Arkiv

Smake og spytte ut med cøliaki? Jeg fikk diagnosen cøliaki for 2 år siden og lever strengt glutenfritt og heldigvis føles helt frisk etterhvert. Men jeg jobber med mat og det føles som et handicap å ikke kunne prøvesmake på glutenholdige produkter ved nylanseringer o.l. (ca 3 perioder årlig) – og lurer på om jeg ved de tilfellene kan smake på produkter og spytte ut (som ved vinsmaking), eller om det er sannsynlig at jeg likevel får i meg gluten da? Jeg har ikke tatt sjansen til nå, men er det noe du tror jeg kan prøve meg frem med eller bør jeg avstå fra å teste det? Takknemlig for din mening her.

Trude, 13. januar 2021 10:33

Dette er en vanskelig avveining. På den ene siden så vet vi at gluten som forblir i nærkontakt med slimhinner over en viss tid kan sette opp lokale rekasjoner (gluten klyster i endetarmen gjør det), men slimhinnen i munnen er mye tettere enn slimhinnen  i tarmen. Livet skal leves så normalt som mulig, det er nok begrensninger på det å ha cøliaki til at man skal begrense seg ennå mer. Ingen vet hva som vil skje men teoretisk vil det være avhengig av glutenkonsentrasjonen i det du smaker på, og hvor godt du skyller munnen etter å ha spyttet det ut. Det er bare du som kan ta det valgetet, og risikoen er der for at du både svelger småmengder/ikke skyller godt nok og derved eksponerer deg for litt gluten, og/eller at du får lokale munnhulereaksjoner. Men i utgangspunktet må gluten svelges og komme over i tynntarmen for å kunne fremprovosere/forverre en cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.51

Hei! Har spørsmål ang. min sønn på 2,5 år. Har tatt blodprøve hos lege som var negativ for glutenallergi. Er disse testene 100% sikre? - Han følger vekstkurven sin(er akkurat innenfor), men har alltid vært liten av vekst. Får stadig kommentarer på hvor liten han er for alderen. - Har alltid løs avføring. Ikke diare, men løs. Som regel en gang hver dag. - Har ofte liten matlyst og er veldig kresen. - Er ofte irritabel - Har blå ringer og hovne øyne nesten hele tiden - Moren har cøliaki. Er det noe poeng i å prøve et glutenfritt kosthold? Eller vil blodprøven være så sikker at det kan utelukkes helt? Takk for svar!

Per, 13. januar 2021 08:27

Nei, en negative blodprøver hos et barn på 2,5 år kan ikke utelukke cøliaki. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da trengs det glutenholdig kost, nok gluten til å fremrovosere sykdommen. Dersom du starter med et glutenfritt/fattig kosthold så vil du måtte leve med usikkerheten og hva skal du si til ham når han blir ungdom. En sikker diagnose er det beste. Og da trengs det nok glutenhodlig mat til å fremprovosere nok objektive tegn på cøliaki slik at man kan stille diagnosen. Ca 50% av alle cøliakibarn <2 år har ikke forhøyete "cøliaki-blodprøver" (IgA mot TG2), barna er rett og slett for små og siden antistoffene lages i tarmen og blir bundet opp der kommer det lite ut i blodet hos de små barna. Noe av det første tegnene på cøliaki-indusert dårlig absorbsjon av næringsstoffer er jernmangel, vitaminmangel og manglende vektøkning i henhold til vekst/vekt-kurven (percentilen). Men alle slike cøliakitegn forutsetter at han spiser minimum 2 glutenhodlige måltider pr dag , noe som kan være vanskelig dersom han blir dårlig av det. Ta diskusjonen med legen, alternativet er at man oppfatter dette som gluten-relatert og avventer glutenprovokasjonen og cøliakidiagnostiseringen til 6-7 års alder.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.42

Mars 2015 fikk jeg utskrevet Alendronat Teva 70 mg 12 tbl for benskjørhet. 1 tbl pr uke. Etter kort tid ble jeg plaget med store smerter i muskulatur/skjelett. Etter hvert følte jeg meg invalidisert. Store smerter om nettene, måtte bruke ene hånda for å løfte andre arm og ta armen under knea for å komme meg ut av senga. Vanskelig å gå ut og i trapper. Fikk to pk med Voltaren 50 mg, som hjalp litt der og da men som bare tok seg opp igjen. Prøvde fysioterapibehandling som ikke hjalp. Så leste jeg på ny pakningsvedlegg hvor jeg så at 1 av 10 kunne få sterke smerter av dette preparatet. I etterkant har jeg fått påvist cøliaki i en alder av 67, noe som jeg sannsynligvis har hatt siden 20. Når jeg nå vurderer coronavaksine og ikke vet noe om hva denne inneholder er jeg bekymret for eventuell allergisk reaksjon. Er det grunn for det?

Torill, 12. januar 2021 20:42

Nei, vi har ingen holdepunkter for at cøliakere får oftere allergiske reaksjoner på Covid-19 vaksinen enn andre. Cøliaki er ikke en allergi i klassisk forstand, det er en autoimmun reaksjon på gluten. Dine medikamentbivirkninger fremstår som en vanlig forekommende biologisk reaksjon på preparatet, ikke som en allergisk legemiddelreaksjon. Ta vaksinen når du får tilbudet. Covid-19 sykdommen kan være vesentlig værre en evt. vaksinereaksjon.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.38

Den siste tiden har jeg vært uheldig og fått i meg gluten flere ganger og blitt veldig dårlig. Hvor lenge blir tarmen svekket etter å ha spist gluten. Er det nærliggende sammenheng mellom cøliaki og psoriasis

Jorun, 12. januar 2021 09:06

Hvor syk og hvor skadet tarmen blir av glutenuhell er veldig individuelt og vanskelig å svare eksakt på. Men blir man veldig dårlig...lenge så er det nærliggende å tenke at tarmen er er blitt mer skadet enn om man ikke reagerer i det hele tatt. 

Ja det er en sammenheng mellom cøliaki og psoriasis, men de fleste antar dette skyldes den tendensen til å få autoimmune sykdommer følger det å ha cøliaki. I en oversiktsartikkel i J am Acad Dermatol som ble publisert i 2020, (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31809817/) fant man at det var litt over dobbelt så sansynlig (2.16 (95% confidence interval, 1.74-2.69; 9) for en cøliakere å ha psoriasis og litt under dobbelt så vanlig at en med psoriasisi hadde cøliaki (HR= 1.8 (95% confidence interval, 1.36-2.38). Så grovt regnet er det dobbelt så vanlig for en cøliaker/psoreatiker å ha psoriasis/cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.26

Kan lav blodprosent henge sammen med cøliaki? For jeg har cøliaki, men har for 2. gangen fått lav blodprosent?

Silje, 11. januar 2021 12:26

Dersom du lever glutenfritt, og du ikke har fått diagnosen nå nettopp så er det neppe cøliakien som er din årsak til jernmanglel anemi og lav blodprosent. Selv om lav blodprosent er et veldig vanlig tegn på ubehandlet cøliaki så retter det seg på glutenfri diet. Men dersom du menstruerer så er det den vanligeste årsaken til lave blodprosent hos kvinner som bør behandles med jerntislkudd og/eller inntak av jernholdig mat som blodprodukter, lever eller kjøtt. Det er stor variasjon mhp mengden blod man blør ved menustrasjon så noen taper opptill 8 dl hver mnd, andre kun 1 dl. Det er mye mer krevende å etterfylle jernmengden om man taper mye blod pr menustrasjon.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.17

Hei! Et familiemedlem fikk påvist cøliaki høst 2019 og ble smittet av covid-19 vår 2020. Vedkommende ble svært dårlig av covid, og er fremdeles sykemeldt. Det ble sendt ut info om undersøkelse fra Ncf om cøliaki og covid. Vi meldte interesse, men dette har ikke ledet til videre intervju/utredning. Jeg ser at det skrives om covid-19 og cøliaki, og at man ikke kan si man er mer utsatt med cøliaki. Hvordan kan man si dette når rammedes historier ikke blir hørt?

Bob, 7.januar 2021 23:29

Noen blir veldig syke av Covid-19, uavhengig av om de har cøliaki eller ikke. Det er internasjonale sentra som primært driver denne type forskning, så jeg kan ikke si noe om hvorfor dere ikke har blitt kontaktet ennå etter at dere meldte inn sykehistorien. Det man ser fra internasjonale undersøkelser er at det ikke er noen spesiell økt risiko for alvorlig Covid-19 sykdom blant cøliakere. Alvorlighetesgraden fremstår som uavhengig av cøliaki (og overraskende nok også uavhengig av mengden virus man produserer).

Du må nesten bare purre på dem du har meldt din interesse til og forhøre deg/dere om hva som nå evt skal skje mhp deltagelse i undersøkelse(ne).

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.12

Hei Er det vanlig med treg mage/ forstoppelse når en har cøliaki? Gjelder barn 10 år.

Brit, 7. januar 2021 23:27

Det forekommer, men er ikke det vanligeste symptomet. Det er mange andre årsaker til treg mage, og vanligvis pleier man å begrense inntaket av melk og melkproduktrene som noe av det første man gjør. Andre tegn på cøliaki pleier å være tilstede om man får mage-tarmplager (her forstoppelse) pga cøliakien så det lar seg finne ut av.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.09

Hei, Jeg fullammer min 5mnd gamle datter og har begynt med smaksprøver på fast føde. Hvordan og når anbefales det å introdusere gluten til barnet når jeg selv har cøliaki? Anbefales det å ta blodprøve for HLA type?

Maria, 6. januar 2021 19:01

Alt fra 4 mnd og eldre er greit mht når man skal introdusere gluten. HLA-typing anbefales ikke da de cøliakiassosierte variantene er så vanlige i befolkningen (ca 30% av alle har dette) og kun ca 10% av de med de "riktige" HLA-genene som får cøliaki. I tillegg er det nå såpass vanelig å diagnostisere cøliaki hos barn som ikke bærer disse genene (oftest har de da beslektede HLA-varianter) at man har gått bort fra kravet om "riktig" HLA-variant for å bli diagnostisert med cøliaki. De aller fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det alltid finnes noen familier hvor svært mange har cøliaki, så er det statistisk kun ca. 10-15% av de nære familiemedlemmene (bror/søster, mor/far/datter/sønn) til en cøliaker som selv har cøliaki.

Trond S. Halstensen, 13. januar 2021 18.04

Hei! Jeg har en gutt på 7 år som har løs avføring 3 eller 4 ganger til dagen. Noen dager bare 2, andre dager 5. Men i snitt 3 eller 4. Avføringen er løs. Det har den alltid vært. Jeg tror gutten aldri har "lagt en kabel" i hele sitt liv. Det går utover søvnen, da han ofte må på do etter leggetid og våkner på morgenen fordi han må på do. Ellers er jernverdiene helt fine, blodprøvene er helt vanlige. Gutten vokser vanlig både i høyde og vekt. Han spiser veldig mye mer enn andre, og går også mer på do. Når han ikke har toalett tilgjengelig og må på do blir han veldig urolig i kroppen og frustrert. Han er en veldig lydig og pliktoppfyllende gutt, men akkurat under måltid blir han også veldig urolig i kroppen og må ofte på do. Nå har vi blitt rådet av lege til å kutte ut gluten for å se om han får en bedre mage av det. Jeg er veldig skeptisk til å gi han en intoleranse han ikke har. Han er ikke plaget av magen, annet enn at han trenger å ha do tilgjengelig ofte. Når han går på do er det også mye lyd og eksplosivt. Det jeg lurer på er om det er vits å ikke gi gluten? Er det ikke bedre å utelukke dette ved en biopsi? Og hvis det skulle være gluten som er problemet, er det ikke da sånn at man også får problemer med melk i starten? Slik at det ikke vil hjelpe å bare kutte ut gluten? Jeg er veldig redd for å lage et problem ut av noe som kanskje ikke er et problem også, samtidig som jeg ser at han går litt mange ganger på do. (historikken til gutten er at han alltid har hatt mange bleier og løs avføring fra han var liten av, så det er ikke noe som har forandret seg noe særlig)

Kristin, 6. januar 2021 17:28

De aller fleste 7-åringer som har cøliaki som årsak til mage-tarm plagene har påvisbare og forhøyete nivåer av noen spesielle autoantistoffer i blodet (IgA mot transglutaminase-2 (TG2)), i tillegg til at de oftest har noen spesielle "vevstyper" (HLA-DQ2.5 og/eller DQ-8), så dersom tanken at han har en underliggende cøliaki så burde han vært diagnostisert på vanlig måte. Dersom man tenker at han han skulle hatt en annen reaksjon på hvet enn cøliaki så er i over i irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og eller varianter av matvareallergier. Men det er mulig han bare er slik, med rask tarmtømming og at han må leve med det (selvom det kan behandles symptomatisk). Det at han vokser greit, ikke har jernmangel taler imot cøliaki som årsak til plagene, men man vet aldri før man har undersøkt. De eksplosive tømmingene kan tyde på en variant av IBS og da ble det å redusere på mengden ikke-absorberbare karbohydrater, såkalte FOODMAP karbohydrater, og da må man redusere mengden av dette i kosten (står mye om dette på nettet). Den diagnostiske utredningen må jeg overlate til legen hans, men å slutte med gluten før alle prøver er tatt, er ikke måten å diagnostisere en cøliaki på.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.42

Kan de med cøliaki ta vaksine mot standard Covid-19? Er det forskjell på vaksinene og forskjell på hvilke som kan tas av de med cøliaki?

Reidunn, 5. januar 2021 20:45

Alle bør ta Covid-19 vaksine, og det er ingen forskjel på hvilken man tar. De fleste vil få en god nok beskyttelse med de vaksinene som blir godkjente i Norge, cøliakere inkludert.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.20

Hei! Jeg lurer på om det er mulig å feildiagnostiseres med cøliaki? Etter noen år på glutenfri diett er magen fortsatt i opprør. Det skal sies at vi har flere i familien med cøliaki, og jeg har tatt både blodprøve og gastroskopi. Jeg lurer derfor på om det likevel er mulig for legen å gi meg "feil" diagnose?

Øystein C., 3. januar 2021 16:44

Det er selvsagt teoretisk mulig dersom man ikke oppfyller alle kriteriene for cøliaki, men dersom du har vært positiv mhp blodprøver og biopsien viser klare forandringer så har du nok cøliaki, men du har nok sannsynligvis ikke bare hatt cøliaki, men også veldig mulig en IBS på toppen av din cøliaki. Den glutenfrie dietten behandler kun cøliakien (som ikke nødvendigvis var årsaken til dine mage-tarmlager), men dersom du også har en IBS så må du redusere inntaket av de såkalte ikke absorberbare FODMAP karbohydratene som finnes i endel grønnsaker etc (Står mye om dette på internett). Men før man tar det for gitt at det er en IBS i tillegg, bør du få utredet at du ikke har en variant av refraktær cøliaki siden du ikke har blitt bedre, og vel ble diagnostisert i voksen alder. Så ta en tur til fastlegen din og legg frem problemet så kan dere ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 06. januar 2021 18.10

Hei, Har fått påvist cøliaki for 1 mnd siden, etter å ha blitt henvist til gastroskopi grunnen mageplager det siste året. Diagnose marsch 3b. Tok deretter ATTG (19) og endo (svak positiv) før jeg begynte med glutenfritt kost. Nå ber NAV om at jeg også blir testet for HLA DQ ifm søknad om grunnstønad. Hvorfor det?

Céline , 29. desember 2020 18:47

Dersom overlegen/spesialisten har konkludert med cøliaki så skal NAV rette seg etter det. I de siste diagnostiske kriteriene for barnecøliaki så er HLA-kravet fjernet da såpass mange barn ikke har de klassiske HLA-DQ variantene som er kjent å være assosiert med cøliaki. NAV har et veldig strigent forhold til diagnostiske krav, men vet også at trygderetten har dømt på bakgrunn av "alminnelig sannsynlighetesovervekt) så, om dere vil diskutere med NAV så påpeker dere at HLA-DQ status ikke har noen betydning, men det beste er å bare gi de det de vil ha, en HLA-DQ status: du har sikkert en av de klassiske cøliakiassosierte HLA-variantene siden 35% av oss har det.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.57

Hei :-) Jeg lurer på hvilke symptomer som kan komme frem med ubehandlet cøliaki. Jeg er selv under utredelse (1,1/2 år). Mine symptomer har vert mye løsmage og luft. Andre jeg ikke har tenkt over har vært at jeg føler meg slapp, blir fort sliten, blir plutselig kjempe varm, rart å si men av og til føler jeg ikke hjernen funker. F. eks. når jeg skal lese noe kan alt bare gå i krøll. Er mye mer følsom, og opplever angst. Kan dette være symptomer på cøliaki også? Si såfall ha mer kan være symptomer? Har sjeldent vondt i magen.

Anna, 28. desember 2020 20:12

Ja, det kan det, men for å diagnostisere dette som cøliaki må du bruke så mye glutenholdig mat at det blir synlig på blodprøver og etterhvert også på tynntarmsbiopsi, så du bør ikke teste dette ut selv med å begynne på glutenfri kost selv, da det bare gjør det vanskelig å diagnostisere en evenetuell cøliaki. Ta dette opp med legen din og lag en strategi hvor du spiser masse glutenholdig mat i ca 6 uker før dere tar blodprøver for påvisning av de typiske cøliakiautoantistoffene (IgA mot tTG /TG2)

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.53

Prøvene mine viser; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Har fått beskjed om å spise gluten i noen uker til for å få en høyere blodprøve før vi sender søknad til NAV. Hvor mye må jeg spiser hver dag for at blodprøven skal stige nok, til at jeg slipper å gjøre dette igjen? Og hvor lenge ?

Silje, 28. desember 2020 18:08

NAV er litt for kritiske, dette burde holde og om overlegen (spesialisten)  konkluderer med at dette er en cøliaki, så skal NAV ta diagnosen til etterretning, så dere burde sende søknad på det dere har da dere har både HLA, + IgA anti-TG2 og fokal Marsh-3a = cøliaki.

Derssom du skal spise deg sykere, så spis så mye du kan/orker/klarer i 6 uker (minimum 2 glutenholdige måltider om dagen /2 brødskiver om dagen)og test på nytt. Blir du for syk så ta kontakt med legen din slik at du kan få ny undersøkelse tidligere uten at du slutter på glutenholdig kost. Trist at man må gjøre seg selv sykere bare fordi NAV ikke tar hensym til trygderettens avgjørelser som sier at det skal være alminnelig sannsynlighetesovervekt for en sykdom for å innvilge grunnstønad, ikke en 100% sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.25

Hei! Jeg har en sønn på 13 år som tok gastroskopi for ca. 1,5-2 år siden. Den var negativ i følge legen, men i journalen ser jeg at han er oppført med Marsh 1. Han hadde negative blodprøver også, men ble testet fordi han slet med magen og stadig jernmangel. Nå har han vært veldig slapp i det siste og legen tok ny blodprøve. Der viser det seg at han har mangel på jern, B12, d-vitamin og kritisk lavt nivå på B9. Han har mye hodepine og sliter fortsatt litt med magen. Er det sannsynlig at han kan ha utviklet cøliaki på så kort tid? Jeg kan nevne at han har genet for cøliaki og en storebror med cøliaki. Bør han ta en ny test?

Mari , 26. desember 2020 20:56

Ja, og husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det spises nok gluten. Så skal han testes for cøliaki igjen så la han spise så mye gluten han bare klarer (mye pizza/spagetti/loff etc) i tiden til ny kontroll (minimum noen uker - 6 uker).

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.21

Hei! Jeg får en del atypiske symptomer som muskel- og leddverk, migrene, tungsinn og "hjernetåke" når jeg får i meg spor av gluten. Selv om jeg er svært nøye, er det vanskelig å unngå, siden jeg bor og jobber i et miljø hvor det brukes glutenholdige produkter og jeg er derfor relativt ofte plaget med nevnte symptomer. Sist hadde spørsmål til deg om symptomene, svarte du bl.a. "Det har vist seg at de "farlige" glutenbitene aktiverer immunsystemet med å lage mye betennelsessignaler (bl.a. IL-2) og det er muligens dette du kjenner". Det jeg lurer på nå, er om betennelsesdempende medisin kan ha en effekt på mine plager? Det hadde vært fint å ha noe i bakhånd som hjelper, når det holder på som verst... Jeg bruker ingen andre medisiner.

Cathrine , 26. desember 2020 09:46

Det virker drastisk å benytte "betennelsesdempende medisiner" for å behandle systemiske plager ved gluteninntak hos en som har cøliaki. Dels må man være helt sikker på at det er det som er årsaken og da må man gjennom såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrolert glutenprovokasjon i helst med så små mengder som du oppfatter at du reagerer på. Alle betennelsesdempende medisiner har tildels alvorlige bivirkninger som gjør at de ikke brukes unødig. Så selvom du i prinsippet kan ha rett (kortikosteroider)t, så er dette ikke en god løsning på problemet. Muligens er det ikke sporene av gluten du merker, kanskje er det noe helt annet. Muligens bør du få plagene dine undersøkt/kartlagt/utredet uten at du/man antar at det er spor av gluten som gir deg plagene, slik at man kan utelukke alle andre årsaker til slik periodevise plager.

Trond S. Halstensen, 30. desember 2020 18.05

Hei. Har en sønn på 5 år. Han sliter med magen. Vært veldig mye det siste halvåret og nesten hver dag siste 2 uker. Gikk til lege i august, tok blodprøver. Meste negativt, men litt utslag på melk, egg og hvete. Ikke positivt på cøliaki eller laktose. Tok så blodprøve mtp vitaminer. Her var jern veldig lavt. Under den laveste normalen. Startet med jerntilegg, ca hver 3.dag i 7 uker. Nye prøver viser fortsatt lavt med jern, under minste normalen. Nå har gutten også startet å klage på magevondt hver dag, og sier ofte han føler han må spy, men kommer ikke noe. Avføring kommer fort, men ikke fullt diare. Leser om cøliaki/gluten og mye stemmer her. Han har endret humør, mye sint og giddeløs, ser blek ut og virker som han har veldig vondt i magen. Han er ikke sengeliggende, men jeg ser han har vondt. Kan dette være forårsaket av gluten??

Hege, 23. desember 2020 23:38

Ja, i tillegg til sine mulige matvareallergier så kan han ha en cøliaki, men diagnostiseringen av cøliakien kan være vanskelig når han ikke har økning av IgA mot vevstransglutaminasen (TG2) i blodet. Her må legen hans vurdere om han er såpass syk at det rettferdiggjør en tynntarmsbiopsi for å undersøke om han har cøliaki. Men diagnostiseringen av cøliaki forutsetter atr han spiser minst like mye brødmat/pizza/kaker som før slik at man ikke setter han på glutenfri kost før man har diagnostisert ham.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.44

Har gått snart fire månader på glutenfri kost. Har blitt betre (mindre utmatta, litt betring når det gjeld mage og avføring), men har framleis hyppig avføring og veldig urolig mage. Det følest som eg reagerer på ulike typar mat, men har ikkje gått systematisk til verks. No lurer eg på om eg kan ha IBS, og har litt lyst til å prøva ein låg (eller ingen) FODMAP-diett over eit par veker. Er dette tilrådeleg? Kva kan eg eta. Nokon snakkar om "berre kylling og ris" som det beste for ein slik periode der ein er heilt konsekvent. Men er det tilrådeleg? Er det også andre ting ein i tilfelle kan eta?

Runar, 17. desember 2020 21:26

Som voksendiagnostisert cøliaker så kan det ta tid før sykdommen roer seg, avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var (her snakker vi fort om 3 år), så uroen din kan, men behøver ikke være pga IBS. Dersom du mistenker IBS så kan du teste deg selv på en utelukkelsesdiet som er : "kylling og ris" i 10-14 dager, men dette er ikke en permanent diet, det er en test-diet og ja her snakker vi om å være konskevent, kun kylling og ris, morgen, middsg og kveld. Blir du da helt bra så er det mulig du har en IBS og kan forsiktig reintrodusere mat som er kjent for å inneholde lite FODMAP. Men husk, her skjer endringene langsom så ved enhver endring må du spise samme mat i 10-14 dager før du evaluerer om du tåler det eller ikke. Samme situasjon oppstår når du innfølrer mat du reagerer på, da tar gjerne noen dager før du reagerer, så alle endringer må skje langsomt og du må ikke endre mer enn en ting av gangen. Det beste er selvsagt å gjøre slike endringer i samarbeide med en klinisk ernæringsfysiolog, men de kan det være vanskelig å finne.

Trond S. Halstensen, 23. desember 2020 18.05

Jeg får få til ingen symptomer ved inntak av gluten. Det kan derfor være vanskelig å vite om jeg er nøye nok med forhåndsreglene man bør ta med denne sykdommen. Jeg er f. eks. ganske sikker på at jeg får i meg noen smuler i ny og ne, og jeg presiserer ikke på restaurant at maten må være glutenfri så lenge jeg ser at den ikke inneholder gluten. Spørsmålet er om det er skadelig for meg å få i meg små mengder i ny og ne? Selvom jeg ikke får symptomer skjer kanskje den samme immunresponsen og betennelsesprosessen i tarmen?

Marita, 8. desember 2020 21:48

Det er et mengdespørsmål, desto mer du får i deg, desto sterkere blir immunreaksjonen i tarmen. Det kan være vanskelig å motivere seg for en GFD om man ikke reagerer akutt på gluten. Da er det lett å ta sjansen på at det nok går bra, og kanskje er du nøye nok slik at det går bra for deg. Faren er at det for noen flyter ut og man øker mengden glutenholdig mat til man i praksis ikke tenker mer på det, og spiser tilnærmet normalt. Da vil cøliakien bli reaktivert, og plagene kommer oftest snikende, og man har ikke nødvendigvis så mye mage-tarmplager. Det kan mer være diffuse plager, tretthet, jernmangel, + + . Man behøver derfor ikke sette dette i sammenheng med at cøliakien er reaktivert, og kan bli veldig syk før man forstår hva det er som foregår. Selvom du ikke kjenner noe så vil det foregå en immunrespons hver gang du spiser noe med gluten, og man kjenner ikke innsiden av tarmen, så mange med udiagnostisert cøliaki som tilsynelatende ikke har noen plager, har helt flat tarm ved biopsi.

Trond S. Halstensen, 09. desember 2020 19.41

Hei. Jeg er en kvinne på 52 år som fikk diagnosen cøliaki for snart tre år siden. Hadde Marsh 3b og antitransglutaminase2 IgA › 250 på diagnosetidspunkt (ref. positiv 7-250). Verdiene falt fort etter at jeg begynte på glutenfri diett i mars 2018, og er nå negativ (5,2). Jeg har vært uføretrygdet i snart 25 år, hadde svært dårlig helse da jeg var ung, med både ME og stoffskiftesykdom. Men de senere år har det gått bedre, og jeg er i dag i god fysisk form, på tross av en del helseproblemer. Den gode utviklingen startet lenge før jeg fikk cøliakidiagnosen, men er blitt enda bedre etterpå. Jeg har gått på B12-sprøyter i 20 år, legen mente dengang at jeg hadde pernisiøs anemi. I tillegg har jeg hatt tilbakevendende folatmangel, senest behandlet det året jeg startet på glutenfri diett. Men nå har jeg altså fått folatmangel igjen. Jeg har et balansert kosthold og er sikker på at jeg får nok i kosten. Lager mye mat fra bunnen av, og er derfor også ganske sikker på at jeg ikke får i meg mer enn spor av gluten. Så hvorfor får jeg folatmangel igjen nå? Betyr det at tarmen ikke er leget, på tross av de fine blodverdiene? Eller har cøliakien vendt tilbake igjen? Hvordan bør jeg følges opp nå?

Kristin, 8. desember 2020 18:21

Her må man vurdere forhistorien og nivået av ny forlatmangel, er det i serum eller er det for lite folat i de røde blodcellene? Serumverdiene av forlat svinger og sier mer om hva du spiste den siste uken, mens folatnivået i de røde blodcellene sier noe om gjennomsnitlig opptak av folat de siste månedene. I tillegg er det spørsmål om det har kommet andre tegn på dårlig tarmfunksjon. Derfor er det ikke så enkelt å svare på om du har fått en refraktær cøliaki som utvikler seg uavhengig av glutenmengden i kosten, eller om det har dukket opp ukjente glutenkilder i kosten. Det er mange påstander der ute om hva som er glutenfritt, og er man i tvil så bør man google det for å få ev. glutenfrihet bekreftet (f. eks. spelt er ikke glutenfri, det er en hvetesort full av gluten). Jeg ville tro at legen din vil ta en oppfølging av deg for å undersøke om den lave folatverdien fortsetter å være lav, eller om det var en tilfeldig variasjon som dukket under nedre normalnivå. Forblir den lav så bør man nok vurdere om du skal inn til ny utredning med tanke på ny tynntarmsbiopsi for å undersøke hvordan tilhelingen av tarmen din går. Men dette blir en helhetsvurdering som baserer seg på alle data sett under ett. Det tar tid (flere år) å bli helt frisk fra en så langvarig og alvorlig cøliaki som du mest sannsynlig har hatt helt siden barneårene!

Trond S. Halstensen, 09. desember 2020 19.52