Arkiv

Har vert plaget med magen siden ungdomsårene .Fikk diagnosen irritabeltarm i 2018 .Mine symptom er vekslende mellom løs,grautende fast avføring men kan og gå dager uten avføring, har luft i magen ,reflux plager ,emalje skader på tenner .Perioder med kvalme og oppkast, magesmerter og leddsmerter ,nautisk svimmelhet i perioder. Har i år vert plager med anemi og b 9 mangel, klipsa magesår og holder for tida på med utblokka av innsnevring i magen .Har levd på supper, havre gryn og mosa mat over lenger perioder no etter anbefaling av lege. Vektnedgang siden jul 5-6 kilo. Siden 2018 har jeg levd på fodmap redusert kosthold ,laktosefri melkeprodukt og speltmel .Har ikke tatt cøliakitest som jeg vet om men det være cøliaki?

Nr 1., 23. november 2021 16:36

Selvsagt kan det ligge en cøliaki (evt. i tillegg) under mye av dette. Du burde abselutt bli utredet for mulig cøliaki.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 19.36

Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 20 år siden da jeg var 20 år. Reaksjonen på gluten dersom jeg ved et uhell har fått det i meg, har økt med årene og jeg lurer på om dette er vanlig? Før fikk jeg vondt i magen og måtte på toalettet, mens jeg nå «grisespyr». Andre ganger er det en mildere reaksjon. Er dette gjenkjennbart? Altså at det blir verre reaksjon jo lengre man har spist glutenfritt.

Siri, 23. november 2021 00:03

Det er veldig stor variasjon på hvordan man reagerer akutt på gluteninntak, og det finnes ingen systematiske undersøkelser på hvordan disse akutte reaksjonene endrer seg gjennom livet. Men det vi vet er at immunsystemet endrer seg gjennom livet, og endel av dette har med hormoner å gjøre. I puberteten vil f.eks. cøliakien bli mindre uttalt ("man vokste cøliakien av seg") mest sannsynlig fordi fordi kjønnshormonene virker immunhemmende. Når man da blir eldre, sånn ca 40 år og utover så synker nivået av kjønnshormoner og mange autoimmune sykdommer blir forverret og/eller blir diagnostisert (fremkommer) i og etter slutten av 30-åtrene. Uten at jeg kan si at dette er årsaken til det du opplever, så virker det som en plausibel forklaring på at du nå reagerer kraftigere på glutenuhell. 

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 19.20

Hei! Jeg har nettopp startet utredning for cøliaki. Har fått utslag rundt 100 på blodprøven og plages med diaré, oppblåst mage, magesmerter og utmattelse. I tillegg sliter jeg med tørre øyne og tørr munn, har også nylig hatt "stein" i en spyttkjertel. Kan dette ha sammenheng med cøliaki?

Tørre øyne, 21.november 2021 23:11

Nei, men har du cøliaki så er du automatisk i gruppen av mennesker med økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. Sjøgrens sykdom som gir tørre øyne pga autoimmunt reaksjon mot tårekjertelene. Men dette antar vi er uavhengig av cøliakien. Bare fortsett med å spise gluten til du har tatt tynntarmsbiopsi så får du en sikrere diagnose.

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 18.52

Hei! Har slitt med utmattelse og irritabilitet samt mageplager som tidvis diaré, treig mage, sterke magesmerter og mykje luft ganske lenge. For 6 veker sidan klarte eg ikkje lenger å jobbe, eg var redd eg hadde blitt utbrent. Eg mistenkte ikkje fysisk sjukdom, tenkte mageplagene var relatert til stress. Legen sjukmeldte meg og tok blodprøver, der eg hadde 98,1 på den antistoff-mot-gluten-prøva. Har fått time til gastroskopi 10. desember. No kjennest det som eg må forgifte meg sjølv kvar dag fram til gastroskopien, og eg er så redd for å ikkje få diagnosen fordi eg ikkje har fått nok gluten i meg. Kanskje eg ubevisst et mindre gluten for å sleppe å føle meg så elendig. No er det tre veker igjen til gastroskopien, viss eg virkelig går inn for å få i meg maks med gluten i løpet av den tida, vil det gjere den stakkars tarmen dårlig nok? Og kor sikker er blodprøvesvaret med tanke på diagnostisering?

Kvinne, 38, 21. november 2021 14:31

Spis minimum 2 glutenholdige måltider eller 2 brødskiver pr dag til du har tatt biopsi. Muligens har du en IBS i tillegg og da er det noen som takler surgjærsdeig-brød og spelt brød bedre da de inneholder mindre FODMAP-karbohydratene kalt Fructaner, som nok endel reagerer på. Blodprøven du referer til er det vanskelig for meg å vurdere da det er viktig at betegnelsen som brukes er helt riktig. Vanligvis er det IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2), eller ATG-IgA) som er tettes koblet mot sykdom. Vi benytter en annen test som påviser IgG mot DEAMIDERT gliadin (peptider), som påviser antistoff mot en modifisert variant av gluten/gliadin som cøliakere ofte har høyere IgG antistoffer nivåer mot, særlig hos de som har IgA-mangel kan man oppdage en cøliaki på  bakgrunn av disse IgG-anti deamidert gliadin antistoffene siden disse IgA-manglende pasientene ikke har IgA mot tTG (TG2). Derfor er det litt vanskelig å vite om du mener IgG mot deamidert gliadin, IgA/IgG mot nativ gliadin (som er altfor dårlig til å benyttes i diagnostikken), eller om det er en omskriving av IgA mot tTG/TG2. I tillegg har de ulike sykehusene innført ulike tester så nivåene, som måles i units er ikke standardiserte, men siden du er satt opp til gastroskopi så antar jeg nivået ditt var tydelig forhøyet. Høye nivåer av IgA mot tTG/TG2 er en relativt sikker cøliaki-påvisende blodprøve, IgG mot deamidert gliaidn er mye mer usikker. Som du riktig påpeker er det større fare for å spise lite gluten fram til gastroskopien og således delvis behandle seg selv, som hos noen kan føre til inkonklusive biopsisvar. Derfor bør du spise en minimumsmengde gluten og helst så mye du orker utover minimum. Det er viktig å få en sikker diagnose for da kan du bli frisk på riktig kost. 

Trond S. Halstensen, 24. november 2021 18.18

Hei igjen! Beklager hvis dette er spørsmål du har svart på mange ganger før. Med cøliaki, hvordan bør man forholde seg til pommes fritt på plasser der det friteres andre ting oppi (dvs. nesten overalt). Og hva er greia med soyasaus som ikke har hvetemel tilsatt? Og corn flakes? Tilleggsopplysninger: har hatt diagnosen i 3,5 år, spiser GFD, men ønsker på ingen måte å forholde meg til teoretiske muligheter for glutenkontaminering da jeg syns det er krevende nok å leve med denne diagnosen ved å bare spise "vanlig" GFD. Tarmtottene mine er ikke tilbake etter 3,5 år, men jeg får god oppfølging. Har ikke fått akutte symptomer på små mengder gluten inntatt ved feil, men har kronisk diaré som behandles med Immodium (2 mg/dag), og utmattelse som fører til delvis arbeidsufør (jobber 60 %). Er det sånn at vi som ikke er helt "i orden" etter å ha fått diagnosen burde holde oss ENDA mer strengt kosthold enn andre cøliakere?

Ida , 14. oktober 2021 06:08

Spørsmålene om hva som muligens kan inneholde gluten bør du stille til vår ernæringsfysiolog (Lise) her på nettpraten. Cøliakipasienter som ikke blir bra på GFD kan ha andre årsaker til plagene sine som også må utredes. Men den vanligste årsaken er at man får i seg gluten, muligens uten å vite om det. Her kan en klinisk ernæringsfysiolog kunne hjelpe til med å avklare hva man spiser som muligens faktisk er glutenfritt. Mange trodde tidligere, feilaktig, at speltmel var glutenfritt, og da ble det en del plager hos de cøliakere som brukte dette.

Trond S. Halstensen, 20. oktober 2021 18.13

Hei Mulig et litt hypotetisk spørsmål. Er det sannsynlig at betennelsesgrad i tarmen kan variere, litt sånn «av og på», over mange år, for en udiagnostisert cøliaker? Altså om den kan variere, ut fra hvor mye gluten som spises, selv om man ikke er glutenfri – være positiv ved høyt gluteninntak, for deretter å bli negativ når man spiser litt mindre/annerledes, kanskje gjentatte ganger over mange år? Jeg fikk cøliakidiagnose for ett år siden i alder av 60 år, lever nå strikt glutenfritt. De plagene som forsvant ganske raskt med gfd, har jeg stort sett hatt hele livet. Pga flere i fam med cøliaki, og av og til «mageplager», har det blitt tatt blodprøver med tanke på cøliaki noen ganger underveis i livet. Prøvesvar har bare ligget i grenseland og jeg har derfor ikke blitt sendt til videre utredning. For ca. 5 år siden var jeg til gastroskopi, den var negativ (Marsh grad 1), til tross for positive blodprøver (ikke mye forhøyet da heller). I forkant av gastroskopi i fjor, spiste jeg meg ekstra opp på gluten, ca. 2,5 uke (gluten til alle måltider og mellom) og fikk da Marsh 3a. Jeg greier ut fra min opplevelse siste året, bare å forstå endringer etter begynt med gfd som om jeg har hatt cøliaki i veldig mange år. Hadde flere symptomer fra magen i perioder hvor jeg spiste mer mat som inneholdt rug (det skulle jo være så sunt), men de andre symptomene som nå har blitt borte var uavhengig av inntak av rug. Spiste alltid ganske mye glutenholdig mat.

Velaug , 17. oktober 2021 09:35

Helt riktig tenkt, opplevd og vurdert. Tarmforandringene ved cøliaki = mengden gluten X immunreaktivitet. Begge deler vil variere gjennom livet, Så lenge terskelen for å definere cøliaki sykdom ligger på tarmforandringer som er mer enn Marsh-1, selvom man har autoantistoffer i blodet (IgA-TG2) så får disse pasientene beskjed om at de ikke har cøliaki, ennå. Men, som du også merket, man kan ha endel plager selv ved såpass moderate forandringer men erkjenner det ikke før man har spist glutenfritt en stund. Du gjorde det jeg anbefaler folk som skal til tynntarmsbiopsi for å undersøke om de har cøliaki, du spiste så mye gluten du kunne for å øke sannsynligheten for at man finner de klassiske cøliakiforandringene på tynntarmsbiopsiene, så der gjorde du det helt riktig.

Trond S. Halstensen, 20. oktober 2021 18.46

Hei. Jeg er ofte hos legen om de plagene, men jeg føler jeg ikke kommer noe ordentlig vei. Jeg har svelget slangen tre ganger i løpet av de ti siste årene, men det ender der. Plagene har forverret seg det siste året med oftere og mer smerter i magen, oppblåst og oftere og lengre forstoppelse, lite energi og ofte sliten. I dag lever jeg både gluten - og laktosefritt, det har jeg gjort siden nyttår, føler det ikke helt hjelper mot smerten. Håper du han gi meg noe svar og råd. Mvh Karoline

Karoline, 12. oktober 2021

Slik jeg oppfatter spørsmålet ditt så har du blitt grundig undersøkt med tanke på cøliaki (og andre mage-tarm sykdommer), uten at de har kunnet konkludere. Det du beskriver er sammenfallende med hvordan pasienter som har en irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som da ikke tåler mat som er rik på ikke-absorberende karbohydrate som kalles FODMAP. Det er mye informasjon der ute på FODMAP redusert kost, men det kan være vanskelig å følge slik diett og har du muligheten så er det best å ha hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog i en slikt kostomlegging. Ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.46

Jeg har inntrykk av at mange med cøliaki opplever at problemer med fordøyelsen, som for eksempel magesmerter, går over kort tid etter at de legger om til GFD. I mitt tilfelle økte magesmerter og halsbrann etter jeg la om til GFD, men etter et halvt år begynte de gradvis å avta i styrke. Det er i underkant av ett år siden jeg startet med GFD, og først nå kan det gå flere dager mellom jeg opplever smerter, og smertene er da mye svakere enn tidligere. Hvorfor kan det i enkelte tilfeller ta lengre tid å bli fri fra smertene, mens i andre tilfeller blir smertene borte innen dager, endog timer? Jeg opplevde forresten at smertene ble sterkt redusert ved inntak av gresk yoghurt, surkål og tran, ikke nødvendigvis i kombinasjon! Jeg lurer på om det er påvist en gunstig effekt mot betennelsestilstand i tarmen fra disse matvarene? Gresk yoghurt fører imidlertid til at enkelte problemer blusser opp, som for eksempel eksem, oppblåthet, tungpustethet, akne og nattesvetting, og har derfor bestemt meg for å holde tilbake på produkter med laktose enn så lenge. Jeg lurer også på om intoleranse mot gluten kan føre til irrasjonelle tankemønstre? Mye av grunnen til at jeg til slutt så meg nødt til å prøve GFD var at mange dagligdagse gjøremål ble utfordrende, spesielt situasjoner som jeg opplevde som "fastlåste", som å stå i kø, kjøre over bruer, kjøre i tunneler, og frisørtime. Kroppen spente seg, det ble vanskelig å puste, samt å tenke klart. Jeg skjønte ikke hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde, da jeg i utgangspunktet er relativt avslappet. Da dette hadde pågått i 15 år, og magesmertene til slutt kom i full styrke tenkte jeg at det kunne være en ide å prøve GFD. Jeg merket da at jeg fikk mer kontroll over tankene, og har til og med opplevd at jeg har blitt mer utadvendt, søker mer øyekontakt, og har lyst til å snakke med både ukjente og kjente personer. Høres dette kjent ut, eller er det kun et tilfelle av langvarig placeboeffekt?

Vipe, 11. oktober 2021 17:53

Det er ikke klart fra spørsmålet ditt om du faktisk er blitt diagnostisert med cøliaki på den ordinære måten eller om du til slutt så deg nødt til å teste ut en glutenfrikost og, til din forbauselse oppdaget at det hjalp på mer enn magesmertene. Sure oppstøt (halsbrann) har mange andre årsaker enn "glutenintoleranse", som bør utredes først (og som man kan få behandling for). Tankekluss eller "brain fog" à la ammetåke, er det endel cøliakere som rapporterer om mens de spiste gluten, og først når de ble glutenfrie så oppdager de at dette er borte. Det samme gjelder at de emosjonelle strømninger, den emosjonelle ustabiliteten, generalisert angst/engstelse cøliakere kan oppleve mens de spiser normal glutenholdig kost, og som man har trodd var en del av ens personlighet, klinger av på glutenfri kost. Men det har vært vanskelig å skaffe gode vitenskaplige data på dette, og på langt nær alle cøliakere opplever dette. Jeg antar at du egentlig ikke vet om du har cøliaki eller ikke, så dette kan være en slik ekstraintestinal reaksjon på gluten, men det blir spekulasjoner så lenge du ikke har en formell diagnose. Ja, dette høres kjent ut og er sammenfallende med hva enkelte cøliakere rapporterer. Noen cøliakere blir så emosjonelt dårlige at de blir psykotiske, og først på glutenfri kost klarner de opp. Selvom dette er en svært uvanlig, så illustrerer den hvilke tilleggsreaksjoner ubehandlede cøliakere kan ha.

Trond S. Halstensen, 13. oktober 2021 18.35

Hei, jeg har slitt med vondt i magen i flere år, og hatt lite energi og vært egentlig helt på bånn. I romjula fikk jeg corona, men var egentlig ikke så syk av dette. Utover vinteren ble ting verre og verre. Jeg fikk et svimmelhetsanfall i januar og ble innlagt på sykehus med full nevrologisk sjekk som viste ingenting. Konklusjonen ble at det kanskje var ettervirkninger av corona. Jeg har også i alle år slitt med konsentrasjon og sosiale sammenhenger. Nå utredes jeg endelig, og det heller mot en ADHD- diagnose. Fastlegen sendte meg omsider til gastroskopi i begynnelsen av mai. Gikk til indremedisin i Sarpsborg, Andresen. Konklusjonen var at jeg hadde endringer i tarmslimhinnen, noe som mest sannsynlig betydde at jeg hadde cøliaki. Etter to måneder kom han frem til at det var overveiende sannsynlig. Jeg gikk dermed over til glutenfri kost i juli. Var på det strikt i over to måneder. Plagene mine ble noe bedre, men fortsatt noe magesmerter og dårlig kraft i all muskulatur. Andresen sendte inn søknaden til NAV for grunnstønad til spesialkost, men jeg fikk avslag. Grunnen var at jeg hadde Marsh-grad 1, eller bare en blodprøve som slo ut. NAV-legen mente da at jeg skulle spise vanlig glutenholdig kost i to måneder, og inn til ny gastroskopi i slutten av november. Da ringte jeg til Andresen og spurte om dette var riktig. Han sa da at NAV har siste ordet i slike saker. Dermed har jeg spist vanlig mat siden 14.09 og jeg føler meg matforgifta. Jeg har det helt forferdelig i kroppen min. For cøliakien slår jo ikke bare ut på magen, men jeg er også utmattet, smerter i alle muskler og ledd og har eksem. Alt dette blir jo bare verre og verre. Det jeg lurer på er hvor viktig er det å få den diagnosen hvis jeg ikke ønsker støtte fra NAV. Å utsette meg selv for smerte i så lang tid bare for 1000 kr i måneden, det er ikke verdt det. Men det jeg lurer på hvor viktig er den ellers. Som at den står i kjernejournalen min, eller når jeg skal ut å reise. Må jeg virkelig ta gastroskopi en gang til? Siden jeg har blitt så syk, kan det slå ut på begge blodprøvene og det er nok? Det å ta en gastroskopi er traumatiserende, og jeg vil gjøre alt for å slippe unna det. Håper du kan gi meg noen svar og råd. Mvh Ada

Ada, 06. oktober 2021 10:49

Det er spesilisten (indremedisineren) som har det siste ordet. Dersom han har kommet frem til at du har cøliaki på bakgrunn av  forhøyete IgA-anti transglutaminase-2 og intestinal Marsh-grad 1 forandringer så har du cøliakisk autoimmunitet. Men da vil nok tilstanden raskt forverre seg så er du blitt syk av glutenholdige kosten kan du få tatt nye blodprøver og er de stigende så få ny tynntarmsbiopsi. Få indremedisineren til å dokumentere/beskrive at du er blitt verre på glutenholdig kost. Sier NAV igjen nei etter at indermedisineren (helst en gastroenterolog) går god for diagnosen, så anker du, og ber om å få alle sakspapirene fra NAV i forbindelse med at du forbereder sak for trygderetten (da pleier de å gi seg). Har en spesialist konkludert med cøliaki, så skal NAV godta dette, det sier deres egne instruksjoner. Diskusjonen går på asymptomatiske individer med potensiell cøliaki, dvs. forhøyet IgA-anti-TG2 og kun Marsh-grad 1 i tynntarmen, er det nok tynntarmsendringer til å rettferdiggjøre glutenfri kost? Vel, blir du dårlig av glutenholdig kost i tillegg så skal du spise GFD og da må/skal NAV bøye seg. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 19.39

Jeg har hatt ganske kraftige reaksjoner ved flere tilfeller når jeg for eksempel spiser ute, eller ved middager hos andre. Jeg har så vidt jeg vet aldri spist mat med gluten i, eller hatt "glutenuhell". Selv om maten i seg selv er glutenfri, så lurer jeg på om jeg kan reagere på maten fordi det er laget på et kjøkken hvor mat med gluten tilberedes, eller om det for eksempel brukes samme redskaper. Reaksjonen jeg har er at jeg ganske fort etterpå får kraftig magesmerter, og MÅ på do. Dette kan vare i noen timer. Magen er i ulage i flere uker etterpå. Jeg lurer på om dette kan være en reaksjon grunnet cøliaki, eller om det kan være noe annet? Jeg kan ofte ha magetrøbbel uten at jeg vet hvorfor, og ofte flere uker i strekk, noe jeg mistenker er fordi jeg har fått i meg gluten uten at jeg vet om det, da perioder med dårlig mage ofte starter med at jeg blir skikkelig dårlig som jeg beskrev over. Takk for svar!

Pernille, 02. oktober 2021 16:46

Det er veldig vanskelig å svare eksplisitt på ditt problem, til det vet jeg for lite. Men jeg skal svare deg generelt, og det er at en velregulert cøliaker på GFD tåler stor tsett "spor av", men en cøliaker kan utmerket også ha irritabel tykktarmssyndrom (ofte kalt IBS), og da kan man få urge etter måltider og må på do for å tømme seg. Ofte kan det være enkelte matvarer som man reagerer på, som f.eks. hvitløk, andre ganger er det klassiske FODMAP-rike matvarer dvs. matvarer som inneholder mye ikke-absorberbare karbohydrater (løk, eple, hvitløk...), og da må man redusere inntaket av slike FODMAP-rike matvarer, og holde fast lav-FODMAP diett (i tillegg til den glutenfrie dietten) i minimum 10-14 dager før man opplever at disse plagene blir svakere/borte. Legen din kan finne ut om du har IBS og evt. henvise deg til klinisk ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med dietten, om det er er dette som er årsaken til plagene dine. Jeg har ingen tro på at du reagerer på maten fordi den er laget i samme lokaler som man også har laget glutenhodlig mat. 

Trond S. Halstensen, 06. oktober 2021 18.49

Hei, min sønn fikk diagnosen cøliaki for et halvt år siden og har hatt glutenfritt kosthold siden da. Han er nå fylt 4 år. Han lever også laktosefritt, pga at han ikke ble kvitt smertene. Han har fortsatt smerter etter 3 mnd laktosefritt. Kan det være at han fortsatt har smerter pga cøliaki? Jeg trodde det skulle ta maks et halvt år å bli kvitt magesmertene siden han er en liten gutt - at de som opplever at det tar lenger tid er voksne som har levd med cøliaki udiagnostisert lenge? Et annet spørsmål dreier seg om grovmotoriske utfordringer. Han er den «treigeste» blant 4-åringene i barnehagen, og de har nå sluttet å ha hinderløype fordi de så at min sønn alltid kom sist og var redd for at dette skulle bli dumt for ham. Han var også sent ute grovmotorisk da han startet i barnehagen som 2-åring. De ansatte gjorde oss oppmerksomme på dette, men da han var 3 år sa de at vi ikke skulle tenke mer på det fordi han var innenfor normalvariasjon. Barnehagen han går i nå lurer på om han er sent utviklet (løper litt «stacatto», løper senere enn de andre, er litt mer klossete) pga cøliaki-diagnosen. Kan dette ha en sammenheng? Han har ingen problemer finmotorisk og ligger foran alle 4-åringene i barnehagen språklig (og egentlig kognitivt generelt, han fremstår mer moden). Tusen takk for at du ser på spørsmålet mitt!

Solveig, 23. september 2021 16:05

Det er vanskelig å si om hans grovmotorisk utvikling har sammenheng med cøliakien. Men om det var tilfelle, så vil denne delen gradvis bedre seg på glutenfri kost. Selv om vi kjenner til at noen få ubehandlete cøliakere (sjeldent og hovedsakelig voksne, men beskrevet hos barn) kan få en påvirkning/ødeleggelse av lillehjernen som kan gi grovmotoriske plager (cerebellar ataxia), så vil dette gradvis opphøre på glutenfri kost. Dersom dere lurer på om dette er årsaken, så bør han henvises til en barneneurolog som kan vurdere dette. Det tar tid å bli kvitt betennelsen i tarmen, de fleste barna er klinisk friske (har ingen symptomer) innen ett år, men for noen tar det lengre tide (2 år). Foreløpig ville jeg sett det an, og forventet at det bedrer seg på hans nåværende glutenfrie diet. Om han fortsatt er plaget etter 1-1,5 år så burde han bli undersøkt av barnelegen mtp forsinket tilheling av tarmen, evt. at man ser etter andre årsaker til magesmertene, som f.eks. andre matvarereaksjoner. 

Trond S. Halstensen, 29. september 2021 18.05

Hei! Jeg har spørsmål knyttet til Koronavaksinen. Jeg fikk påvist cøliaki i november 2019, etter at kroppen sa stopp, og blodprøver viste høye verdier av gluten-antistoffer (transglutaminanse målt til 250). Jeg har siden gått på et strengt glutenfritt kosthold, pluss lav FODMAP. Jeg har også gjennomført endoskopi og gastroskopi, og har fått bekreftet at tarmtottene er helt "utslitt". På siste blodprøve, i april 2021, viste blodprøvene transglutaminanse = 36,9, altså en vesentlig forbedring, men fortsatt et stykke over normalområdet, 14,9. Jeg sliter med utmattelse, er ikke i jobb, og har mer enn nok med å mestre dagligdagse oppgaver knyttet til barn, hus osv. Jeg har også fått påvist benskjørhet. I starten av forløpet var jeg sengeliggende, men har nå et noe bedre funksjonsnivå. Pga min dårlige allmenntilstand, har jeg vært avventende med å ta vaksinen. Jeg er redd for å bli veldig dårlig i ettertid, basert på erfaring med legemidler jeg har vært borti i senere tid. Jeg tok en enkel tablett av Terbinafin Orifarm 250mg, ifm. en soppkur jeg skulle starte på, og lå deretter dårlig i en uke, som følge av at jeg tok denne ene tabletten. Jeg stoppet med en gang, i samråd med lege hos Volvat. Dette har gjort meg bekymret for å ta i bruk nye legemidler nå, ref. Koronavaksinen. I dag opplever jeg til daglig symptomer som trykk i hodet, øresus og dotter i ørene med nedsatt hørsel på venstre øret, utmattelse og mental "tåketilstand". Alle disse symptomene forverres ved fysisk anstrengelse, feks husarbeid. Min fastlege utviser lite kunnskap på dette feltet, og gir meg ingen videre råd for hvordan jeg skal forholde meg til disse plagene, utover glutenfritt kosthold. Jeg har liten tillitt til hans vurderinger, og står nå veldig fast i min situasjon. Spørsmål til deg: - Bør jeg avvente med å ta vaksinen, eller er dette å regne som helt trygt i min situasjon? - Kan jeg ta ytterligere grep for å bedre min helse? Jeg er normalvektig og har ingen andre underliggende sykdommer. - Kan jeg ha utviklet ME (evt Fatigue) som følge av cøliakien? Hvordan bør jeg gå frem for en eventuell utredning med påfølgende diagnostisering i så tilfelle? Legen min utviser lite kunnskap på dette området også. På forhånd takk for svar. Med vennlig hilsen Marit

Marit, 08. september 2021 09:56

Det ser ikke ut til at cøliakipasienter har noe mer bivirkning av vaksinen enn normalt. Vaksinens bivirkning er ingenting mot de potensielle problemene en coronasykdom kan gi, så jeg ville tatt vaksinen om jeg var i ditt sted (særlig nå som smitten sprer seg igjen).

Det tar tid å bli frisk på GFD, fort 1-3 år (eller lengre). Selv om du virker spesielt plaget så virker det som om dietten langsomt friskner deg til så du er på rett vei. ME er en veldig vanskelig diagnose som nok rommer mange ulike årsaker, og derved ulike behandlinger. Foreløpig bør du anta at dette skyldes cøliakien, og at du vil bli frisk etter hvert.

Trond S. Halstensen, 08. september 2021 19.31

Jeg fant nettopp ut at jeg skulle hatt diagnosen cøliaki 18 år tidligere enn jeg fikk den. Jeg fikk den for 1,5 år siden og har spist glutenfritt siden og opplevd bedring på både mage og kropp ellers. Men nå de siste par ukene har jeg slitt med ekstrem utmattelse. Dette er svært ulikt meg da jeg er vant til å ha et høyt energinivå og «mange baller i luften». Nå er jeg nærmest desperat etter å finne ut hva denne utmattelsen kan komme av, jeg anser selvinnsikten min god nok til å ikke høre på folk som mener det kan være utbrenthet. Jeg har i tillegg vondt i magen og er mye kvalm. Kan det være symptomer på noe som har oppstått fordi jeg har gått så lenge udiagnostisert? I såfall hva? Har tatt blodprøver for vitaminmangel, stoffskifte mm, men disse var fine. Jeg ønsker nå å utredes mer, men hvilke retninger bør jeg undersøke?

Cecilie, 28. august 2021 20:02

Dersom du lever glutenfritt så må vi anta at det ikke er cøliakien din som er årsaken. Tretthet/utmattelse er et veldig uspesikt symptom som legen din kan finne ut av / utrede da det er mange årsaker til en slik tilstand, alt fra helt annen sykdom som f.eks. cytomegalovirus reaktivering, via refraktær cøliaki til depresjoner og, som noen har foreslått, utbrenthet (som egentlig bare sier det samme, man er utmattet). Gå til legen din og beskriv dine plager og ta det derfra, Gå utifra at dette i utgangspunktet ikke har noe direkte med din behandlede cøliaki å gjøre.

Trond S. Halstensen, 01. september 2021 19.29

Jeg har ei jente på 14 år som har mye plager. Hun hatt vondt i magen siden hun var liten, og går på to poser Movicol om dagen. Ble sjekket med gastroskopi når hun var 7 år, hadde ikke cøliaki da. Nå de siste årene har hun utviklet angst og depresjon, og har nesten konstant vondt i hodet. Magen har blitt verre. Hun slår ikke ut på blodprøver på cøliaki, men har genet. Jeg fikk alvorlig spiseforstyrrelse, angst, depresjon og hodepine som voksen. Hadde aldri vondt i magen eller fordøyelsesproblemer, men mat føltes farlig. Fikk cøliakidiagnose etter 10 år med plager, ble helt frisk, kom tilbake i full jobb og sluttet på medisiner mot angst og depresjon. Det er snart 4 år siden nå, og livet har endret seg veldig. Jeg blir derfor redd for at barnet mitt har uoppdaget cøliaki siden vi har mange av de samme symptomene (angst, depresjon og hodepine). Samtidig skjønner jeg at dette kan ha helt andre årsaker. Kan jeg insistere på gastroskopi for henne? Jeg vet legen er skeptisk. Samtidig er det samme lege som undersøkte meg i 10 år uten å sjekke meg for cøliaki. Jeg kjenner på at det er en belastning både for helsevesen og ungdommen å ta en stor unødvendig undersøkelse. Samtidig ville det ha vært fryktelig om hun skulle gå like lenge som jeg gjorde med uoppdaget cøliaki - og spesielt nå i en fase med utdanning og ungdomstid.

Ida, 26. august 2021 10:53

Hvor mye gluteholdig mat spiser hun, egentlig? Siden du har cøliaki så er det muligens ikke så mye glutenholdig mat som konsumeres (?). Grunnen til at jeg tar det opp er at man må konsumere nok gluten til å være cøliakisyk for at man kan stille diagnosen. Dersom man spiser min 2-3 glutenholdige brødskiver og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag, og har gjordt det i minimum 6 uker (helst mer og helst lengre) så vil de fleste cøliakere ha utviklet så stor autoantistoffproduksjon i tarmen til at nok kommer over i blodbanen til at man kan påvise de karakteristiske IgA antistoffene mot Transglutaminase-2 (ATA-IgA). Dette er en enkel blodtest som man kan starte med, men det forutsetter at man har spist nok gluten. Er denne positiv, er det ren rutine å få diagnostisk utredning med eller uten biopsi. Biopsi hos cøliakere som i praksis spiser glutenfritt eller lavgluten viser ofte svake forandringer slik at man ikke kan konkludere. Jeg forstår at du føler behov for at datteren din blir tatt på alvor, men cøliaki på lavdose gluten med ikke-klassiske symptomer kan være vanskelig å diagnostisere. 

Trond S. Halstensen, 01. september 2021 18.10

Hei. Jeg har cøliaki. Har ikke vært så flink til å spise glutenfritt, så tynntarmen er nok betent. Sliter litt med sure oppstøt og halsbrann, er det cøliakien som gjør at jeg har halsbrann og sure oppstøt?

Linda, 25. august 2021 17:21

Vanskelig å være sikker på det. Du kan godt ha dårlig lukkemekanisme mellom magesekk og spiserør uavhengig av din cøliaki, men det hjelper vel ikke på magesekken at du spiser gluten da veldig mange cøliakere også har tegn på betennelse i magesekken (lymfocytær gastritt), som tildels blir borte på GFD.

Vi kan bare anbefale deg å holde deg borte fra glutenholdig mat, det er ikke bra for deg. Mange sykdommer kan dukke opp ettersom man blir eldre når man ikke tar hensyn til sin cøliaki, men det vet du.

Fint at du er ærlig mhp at du "slurver" med dietten. Vi vet at noen cøliakere ikke klarer å spise GFD, og da er det greit å få vite det dersom blodprøver og tarmen ikke normaliseres, for da har man en naturlig forklaring på det, så slipper man å starte store undersøkelser pga det som da blir oppfattet som refraktær cøliaki, men som egentlig kun er en ubehandlet cøliaki.

Trond S. Halstensen, 25. august 2021 19.03

Hei, Jeg fikk diagnostisert cøliaki grad marsh 3b i slutten av juni. Etter hva jeg kan huske har jeg hatt problem med magen i 4 år. Har gått glipp av mye i ungdomstiden, både sosialt og skole. Nå har jeg ikke fullverdig vitnemål, og kan ikke studere. Ønsker å jobbe og ta fag på egenhånd, men magen ødelegger fortsatt livet mitt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er alltid oppblåst, forstoppet og verkende. Ledd og muskler gjør vondt, og jeg føler meg dum fordi jeg har sånn hjernetåke. Hele livet handler nesten om magen og hva jeg kan gjøre for å holde den i sjakk, men til ingen nytte. Hva kan jeg gjøre? Er det bedre at jeg i en periode bare ikke spiser så mye? Ser umulig for meg at det kan være verre å få i meg lite næring over en periode, enn å ha det slik jeg har det nå. Føler livet går forbi meg.

Trine, 24. august 2021 09:58

Du må jammen ha hatt det slitsomt og vært mye syk. Men så fint at de fant ut av det og at du nå får muligheten til å bli frisk, selv om det nok tar litt tid. Jeg håper du har fåt tilbud om hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog, at man har undersøkt og evt etterfylt evt. vitamin/sporstoff-mangler som cøliakien kan ha gitt deg. Dersom du sliter en del med gassproduksjon så kan du med fordel lese litt om FODMAP og IBS, og at det kan lønne seg å redusere inntaket av mat som inneholder mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Cøliakidelen vil bli bedre, men det tar ofte ett år (eller lengre) på glutenfri kost, før du blir frisk. Noen cøliakere har også en IBS i tillegg, så da blir det en dobbelt matforsiktighet, både glutenfritt og redusert FODMAP-mat. Og du vet sikkert at melkesukkeret fungerer som en ikke-absorberbar karbohydrat for mange cøliakere. Først når tarmen tilfriskner får man tilbake evnen til å spalte melkesukkeret. Det tar alt fra 3-9 mnd på GFD før de fleste cøliakere tåler melk. Jeg synes du trenger hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog til å se på kosten din og finne fram til mat du tolererer, så plaget som du er. Snakk med legen din om sykehuset har slik ekspertise tilgjengelig.

Trond S. Halstensen, 25. august 2021 18.52

Hei! Jeg fikk symptomer for cøliaki i august i fjor, men startet ikke å spise glutenfritt før sent februar i år, da jeg fikk påvist cøliaki. Nå har jeg bare blitt verre og verre, og har konstant diaré og innimellom oppkast. Er slike symptomer vanlige med tanke på at det har gått så lang tid?

Kristian, 9. august 2021 23:35

Nei, cøliakiplagene skal/pleier å bedre seg relativt raskt (3-6 mnd) på GFD, så muligens har du en annen årsak til diaréen. Jeg antar at du er klar over at alle med ubehandlet cøliaki er intolerante for melkesukker, og at det må gå en viss tid på GFD før tarmens evne til å spalte melkesukker tar seg opp igjen. Dersom du drikker en del melk så kan det være forklaringen på diaréen. Det finnes også andre cøliaki-assosierte sjeldne tilstander som kan gi mye (vanntynn) diaré (som f. eks. lymfocytær kolitt), men sannsynligheten er avhengig av alderen din.Ta det opp med legen din og ta det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.09

Min datter på 10 år med cøliaki har det siste året hatt en del kviser og uren hud. Mest på nesen, men nå ser jeg også at hun har fått litt på kinnene. Jeg synes det virker tidlig, og det er ellers ingen tegn til at puberteten er i anmarsj. Ved siste kontroll hos barnelege var blodprøvene helt fine, og høyde og vekt var ganske på gjennomsnittet. Kan det være cøliakien eller det glutenfrie kostholdet som slår ut på huden? Har du eventuelt noen gode råd?

B, 9. august 2021 17:34

Puberteten hos jenter starter et sted mellom 8 og 13 år, så 10 år og en begynnende pubertet er helt normalt. Dersom det er økt talkproduksjon og tilstoppet utførselgang som gir betennelsesreaksjon (= kviser), så er det normal androgen (pubertal) påvirkning av hudens talgproduksjon. Slike plager pleier å være arvelige/familiære så muligens vet dere om andre i familien som hadde tilsvarende problemer i såpass tidlig alder. Det finnes god behandling for dette så ta det opp med legen hennes.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 13.03

Hei til dere, Jeg har fått diagnosen IBS, NCGS og K52.2, allergisk og diettbetinget gastroenteritt og kolitt (med mulig hveteallergi). Gjennomførte bl.a. dobbelt blind matvareprovokasjon hos lege Martin Sørensen og Jon Ragnar Florholmen, ved UNN. Hadde stått på glutenfri diett på egenhånd i mange år før provokasjonen. Provokasjonen medførte blant annet sterke hudsymptomer/utslett, kløende blemmer + magesmerter, ubehag, oppblåsthet og forstyrret avføringsmønster med diaré. I den anledning lurer jeg på følgende; - Har forsøkt gluten ved få anledninger i sommer, igjen kommer symptomene som nevnt ovenfor, likeså pustebesvær, som for meg er nytt. Kan det være at jeg har en cøliaki, fremfor de tilstander jeg har blitt vurdert med? - Burde jeg sjekke dette nærmere, eller må jeg anse den dietten jeg har stått på i dag som riktig? (lavFODMAP-diett og glutenfritt) - Glutenholdige varer frister følgelig stort, særlig søte bakster, hva kan jeg gjøre for å kunne innta disse på sikt, eller er dietten å anse som varig? - Er usikker, men kan jeg søke grunnstønad fra Folketrygden for mine ekstrautgifter? (som er vesentlig høye, rundt kr. 3000 ekstra i mnd., mtp, IBS-diett og glutenfri kost) Håper dere kan gi meg noen svar, særlig hva angår nye symptomer i form av pustebesvær ved inntak av gluten nylig...) Med ønske om en fin sommer :)

Kristian, 1. august 2021 07:51

Jeg vil anta at du er undersøkt mtp cøliaki, men at man ikke har kunnet konkludere da du har spist glutenfritt i lang tid før glutenprovokasjnen. Det tar tid å utvikle en cøliaki, så reaksjonen du fikk ved glutenprovokasjonen kom vel relativt raskt (?) og kunne vel vært relatert til din (påviste?) hveteallergi. Blemmene du fikk ble de undersøkt av hudlege/hudbiopsi med tanke på diagnostisering av Dermatitis Herpetiformis (DH)? Dersom legene (spesilister i gastrointestinale sykdommer/allergologisk spesialkompetanse) har diagnostisert en hveteallergi så kan du søke om grunnstønad (men det er mye mindre enn 3000/mnd nå). Pustebesvær bør kunne dokumenteres, og er en kjent reaksjon ved IgE-mediert allergi mot omega-gliadin-5, men da gjerne som anstrengelsesutløst astma etter inntak av hvete. Men dette kan man diagnostisere, så ta det opp med legen din.

Trond S. Halstensen, 12. august 2021 12.34

Hei. Har nylig fått diagnosen cøliaki og har spist glutenfritt i snart en måned. Jeg sliter med kramper/sammentrekninger i øvre delen av magen. Har det konstant, det er ikke vondt men ubehagelig. Sliter med å få pustet ordentlig under fysisk aktivitet pga krampene. Kan dette skyldes cøliaki? Vil symptomene opphøre ved langvarig glutenfritt kosthold? På forhånd takk!

Kristian, 21. juli 2021 13:25

De cøliakirelaterte plagene vil opphøre på glutenfri kost.

Trond S. Halstensen, 11. august 2021 19.02