Spør våre eksperter

Slike uhell skjer dessverre, og det er svært leit å bli syk både for barnet det gjelder, og foreldrene. Dersom slike uhell skjer ofte, er vår erfaring at det lønner seg å forsøke å løse utfordringene i direkte kommunikasjon med skolen/SFO i første omgang. Barnet har krav på tilrettelegging, og foreldrene har ansvaret for å informere om behovet på en tydelig måte. Bruk gjerne også oss i NCF som ressurs i denne kommunikasjonen. Vi har bl.a. gratis nettkurs for skole/SFO og barnehage, om trygg tilrettelegging av glutenfri mat. Vi kan også bistå med å finne riktig instans for neste steg dersom skolen/SFO ikke får til, og ikke ønsker å lære mer om trygg tilrettelegging. Barnet skal oppleve at det er trygt å spise mat på skole/SFO! 

Jeg antar at du mener Nurofen (flytende mikstur med ibuprofen). Den inneholder "hvetestivelse" som vi må anta er glutenfri hvetestivelse. Miksturen er derved glutenfri.

Det lave stoffskifte blir antakelig håndtert raskt av legen hennes. Ja, alle i nærmeste familie (mor/far/søsken, evt. egne barn) skal screenes for cøliaki. Det er ventetid til gastroskopien, så i mellomtiden bør hun spise normalt, eller til og med mer glutenholdige produkter enn før slik at cøliakien blir så aktiv som mulig før gastroskopien (for å gjøre den så diagnostiserbar som mulig!). Man kan nemlig kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Slike autoimmune sykdommer er til en viss grad arvelige, så man bør sjekke sine nærmeste.

Det er ikke dokumentert at noen cøliakere faktisk reagerer på slike små mengder gluten, ei heller ved hudoverføringer. De med cøliaki reagerer nemlig på forandrede (deamiderte) glutenpeptider, og disse forandringene skjer i tarmslimhinnen. Derfor må gluten spises før det gir en immunreaksjon. Cøliaki (ødelagt tarmslimhinne) er en langsom prosess som krever mye større glutenmengder enn ved allergier. En klassisk IgE-mediert hveteproteinallergi kan derimot gi akutte reaksjoner, og man kan reagere på svært små mengder. Spørsmålet er derfor om reaksjonen er en cøliakireaksjon eller noe annet. 

Maltekstrakt av bygg er en sirup av maltsukker. Siden bygg inneholder gluten, inneholder også maltekstrakt gluten. I teorien vil det imidlertid være stor forskjell på hvor mye gluten det er i sluttproduktet (for eksempel yoghurten), ut ifra hvor ingrediensen "maltekstrakt av bygg" befinner seg på ingredienslisten. I yoghurten du nevner vil det nok ikke være mye gluten igjen fra maltekstraktet, men det vil uansett være flere kilder til gluten i produktet i form av andre ingredienser i müslien (havregryn, rugflak, hveteflak). I andre produkter uten andre kilder til gluten enn "maltekstrakt av bygg" er det lurt å vurdere ingredienslista, samt ta kontakt med produsenten og forhøre seg om gluteninnholdet. Ofte vil innholdet være så lavt at det går fint å spise i små mengder, i blant. Vi anbefaler imidlertid å utvise varsomhet, og skaffe seg god informasjon før man velger å spise slike produkter. I GlutenFRI nr. 2-2023 skrev vi en sak om en pågående forskningsstudie på nettopp bygg og reaksjon på immunforsvaret. Kanskje resultatene fra denne studien (når de kommer) vil bidra til ny kunnskap om toleranse for bygg ved cøliaki. 

Ved cøliaki kan du trygt bruke disse produktene fordi det er gliadinproteinene i hvete du reagerer på, og proteinene må endres for at du skal reagere på dem. Slik endring skjer i tarmen. 

Rent juridisk er kaféen eller bakeriet er i sin fulle rett til å bestemme hva de vil servere selv. Det er imidlertid synd at mange serveringssteder ikke har et glutenfritt alternativ tilgjengelig. En av grunnene er nok at det råder mye usikkerhet om hvordan de kan servere glutenfri mat trygt nok, og at de kanskje ikke har kapasitet eller ressurser til å skaffe spesialmat. Selv om det er kjedelig med et dårlig glutenfritt tilbud, vil ikke dette være diskriminering av folk med funksjonsnedsettelse fordi det handler om tilbudet på serveringssted, og ikke arbeidssted/skole/barnehage/etc. Et tips er å spørre på kaféen eller bakeriet om de har mulighet til å ta inn noe glutenfritt. Dersom de er usikre på grunn av kontamineringsrisiko får man gjerne muligheten til å oppklare eventuelle misforståelser slik at de likevel kan tilby noe ved en senere anledning. Etterspørselen etter glutenfri mat vil også øke dess flere som spør, som kan bidra til et bedre utvalg etter hvert. 

Sandeltre (sandalwood på engelsk) er et tre med sterk duft, som derfor brukes mye i parfyme og hudpleie. Det brukes også som krydder, matfarge og i terapeutiske midler. Mel/pulver av sandeltre er glutenfritt. 

Etter 9 år glutenfri vil vi fleste anta at du har en normalisert tarm som fungerer like fint som hos alle andre, men det forusetter det at man spiser variert (norsk) kost. En legesjekk nå vil være for å kvalitetsikre at du får i deg nok av det du trenger. Man pleier å sjekke noen parametre som vi har utfordringer med her til lands, for eksempel vitamin D. Legen din vet nok hvilke næringsstoffer og vitaminer man bør undersøke, men utgangspunktet nå er at du er frisk fra din cøliaki-sykdom så lenge du er glutenfri.

Hva mener du med 100% glutenfritt øl? Det finnes varianter som er brygget på glutenfrie råstoffer, men disse er nok utkonkurrert av tradisjonelt glutenfritt øl hvor man tilsetter enzymer som bryter ned gluten (og andre proteiner). Man kan etter en slik behandling og filterering ikke påvise gluten (gluten fra bygg) i ølet. Det anses derfor å være glutenfritt. Ingen har kunnet påvise at konsum av slik øl er skadelig for tarmen, men tradisjonelt påpeker man at alt bør konumeres med måte. I USA finnes det mange påstander og regelverk for matmerking, men enkelte av disse er nok ikke like godt kontrollert som i Europa. Jeg tar deres påstander med en klype salt, dersom man ikke har brygget ølet på kun naturlige glutenfrie råstoffer.

Dersom du er HLA-testet og du ikke har HLA DQ2.5, eller HLA-DQ8 (og heller ikke de litt mindre HLA-assosierte variantene HLA-DQ B02* (Bare HLA-DQ beta kjeden som er i 02-familien; og ei heller noen av variantene som har den "riktige" alfa-kjeden (HLA-DQA 0501, men en annen beta.kjede) så er det mye mindre sannsynlig at du har en tradisjonell DH. Du mangler også en diagnose satt på objeltive kriterier. Dersom du var på hudavdelingen på 80-tallet så burde de ha tatt hudbiopsier fra deg (slik at det kan gjøres immunhistokjemi på for å påvise granulære IgA nedslag i hudens "papiler") og da er diagnosen eventuelt dokumentert i journalen din ved Rikshospitalet. 

Kroppen har bedre immunologisk hukommelse på IgG produksjon enn på IgA produksjon. IgG mot deamiderte gliadinpeptider (DGP-IgG) er en mer uspesifikk prøve, den er oftere positiv hos ikke-cøliakere, og ofte er verdiene positive over lang tid. Så lenge du vet at du spiser glutenfritt og TG2-IgA ikke er forhøyet, behøver du ikke bry deg om DGP-IgG.

You will find an updated map of restaurants that offer gluten free food at the bottom of our main page, ncf.no (just click on the "åpne kart" button). From there you can choose which county you prefer and zoom in on relevant areas to find a restaurant. The map is mainly based on information from the members of the Norwegian Celiac Foundation. 

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Vi har ikke testet dette, men teoretisk bør det ikke være noe i veien for at det skal fungere. Den glutenfrie gjærdeigen er jo i hovedsak annerledes fordi den ikke inneholder gluten. Hvorvidt gluten har noen innvirkning på fryst gjærdeig er litt vanskelig å si. I teorien vil gjæren overleve frysing (men gå i dvale), og deigen vil kunne trekke til seg noe mer vann. Det er ikke sikkert at det er negativt for den glutenfrie deigen, snarere tvert imot. En deig som skal brukes til rundstykker eller pizza (hvor det kanskje ikke er så essensielt at deigen hever masse) kan nok fungere greit etter frysing. Det finnes også leverandører av glutenfri mat som selger ustekte fryste boller som fungerer kjempegodt å tine og steke opp selv. spørsmålet er om selve utbakingen blir annerledes når barna skal bake selv. Siden du har god erfaring med fryst glutenholdig gjærdeig må du gjerne prøve med den glutenfrie også, og gjerne gi oss en tilbakemelding på hvordan det fungerte. Vi skal også sørge for å få testet det ut! 

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

NCF har tidligere skrevet en artikkel om utviklerne av Frifor appen. Prinsippet er at man skanner strekkoden på et produkt for å få opp informasjon om innholdet av aktuelle allergener man er interessert i. Appen er betalingsbasert med måneds- eller årsabonnement. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 merkepliktige allergenene, vil appen inneholde informasjon om gluteninnhold i ulike produkter. En annen app som fungerer på omtrent tilsvarende måte er CanEat appen. 

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Det er vanskelig for meg å tolke dette ut i fra ordlyden. Det høres ut som de hadde en litt rufsete biopsi uten klare patologiske (cøliaki) forandringer. Endringene på biosien kan ha skjedd i forbindelse med selve prøvetakingen (mekanisk skade), uten at man kan tillegge denne endringen noen betydning.