"Økt verdi av anti-deamidert gliadin alene kan vurderes som en uspesifikk reaksjon ved negativ anti-tTG og normalt nivå av total IgA"; jeg forstår ikke helt hva som menes med denne kommentaren på blodprøven. Kan det forklares på en lettere måte?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
![](/resources/personer/Trond3_300x320.jpg/square)
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
![](/resources/personer/Therese.jpg/square)
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Hva betyr prøvesvarene?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Som du så av mitt forrige svar, så er jeg helt enig i kommentaren. Les den som at du neppe (=ikke) har cøliaki. Men det forutsetter at du faktisk spiser glutenholdig mat, og at du ikke har en IgA mangel (men det har du neppe).
Viser prøvesvarene cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
S-Anti-tTG IgA 1 S-Anti-Deam glia IgG 14; er dette normale prøvesvar eller er det mulig at dette er cøliaki?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Dersom du ikke har en IgA-mangel, og spiser godt med glutenholdige produkter så er dette neppe cøliaki da S-deam IgG (DGP-IgG) er lett forhøyet, men denne prøven er mye mer uspesifikk enn TG2-IgA, som jo var lav (normal).
Hvorfor blir jeg ikke kvitt symptomene?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Sliter fortsatt med de samme problemene etter jeg fikk diagnosen cøliaki. Det har i tillegg blitt en god del verre. Jeg får ekstremt oppblåst mage etter måltid, og jeg sliter med en veldig utmattelse, hele tiden. Dette går utover studiene mine, og den psykiske helsen min. Jeg blir sliten av det meste, og konsentrasjonen min går over veldig raskt. Jeg har prøvd det aller meste, alt fra lavFODMAP, og holdt meg unna gjær og laktosefritt, men ingenting av dette funker. Har hørt litt om at cøliakere kan reagere på glutenfri hvetestivelse, så begynner å lure på om det kan være noe her? Jeg er desperat, og legene finner ikke helt ut hva det er for noe. Kan dere plis hjelpe meg hvis dere har noen tanker...
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Oppblåstheten oppfattes som en bakteriell-indusert gass dannelse => IBS (noe må jo bakteriene lage gassen av, så det er den maten du ikke selv klarer å fordøye =>FODMAP karbohydrater (om du da ikke har bakteriell overvekst i tynntarmen)). Hvetestivelse inneholder, som hveten, FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som gir plager hos endel cøliakere og hos ikke-cøliakere som har IBS. Du må nesten være din egen detektiv og skrive dagbok om hva du spiser og hvilke konsekvenser det har. Dersom du trenger å finne ut at det har med kosten å gjøre så kan du prøve en FODMAP-fri kost (krever litt disiplin) og spise Ris og kyllingfilet til hvert måltid i 7-10 dager. Som oftest stopper gassproduksjonen opp etter noen dager og du blir bra i magen og da vet du at dette høyst sannsynlig er en IBS-liknende reaksjon på FODMAP karbohydrater, inkludert på de fruktanene som er i hveten. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater som betyr noe og reaksjonene kommer og går langsomt, ca 7 dager.
Kan man be om narkose for å få han undersøkt?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg har 3 gutter i alderen 3-12 år. Eldste fikk påvist cøliaki som 6-åring og 3-åringen fikk nettopp påvist cøliaki samt egg-, melk- og kattallergi. Han fikk jeg testet fordi han hadde mye utslett så vi mistenkte kattallergi, men det ble utslag på 2500 på cøliakiprøven (samme som storebror). 12-åringen er den som har så og si alle symptomene, men han nekter å la seg undersøke. Kan man be om narkose for å få han undersøkt? Kan nevnes at mormor og oldemor, samt onkel på farsiden også har cøliaki.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Tror muligens det er en liten skrivefeil i alderen på guttene siden du har 3 gutter fra 3-12 år og at eldstemann (må være 12-åringen) fikk diagnisen som 6 åring. Så den som mangler diagnosen må være den mellomste (ikke 12-åringen), men det betyr ikke så mye. Dersom du er overbevist om at han kan ha cøliaki og han er redd for smerten ved blodprøve, så finnes det, som du sikkert vet, lokalbedøvelse (Emla krem) som gjør ethvert stikk smertefritt. Dernest kan man kjøpe en cøliaki-selvtest på apoteket og det eneste som da kreves er ett stikk i fingeren (men det gjør selvsagt vondt om ikke fingeren har vær tsmurt inn med EMLA-krem). Og så kan du følge bruksanvisningen for hvordan man finner ut om han har IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2-IgA). Som du sikker vet så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at han spiser (nok) gluten til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar. Dersom han er redd for at han har cøliaki og at han dermed ikke lenger kan spise kaker/brød/++ (glutenholdig mat) så får man nesten overtale ham til å la seg diagnostisere da det å vite ikke endrer virkligheten (her betyr alderen hans endel, om man kan forhandle/overtale ham om nødvendigheten av å finne ut av det). Ved behov for tynntarmsbiopsi så legges alle barn i narkose, men for en blodprøve så pleier det å holde med bedøvelseskrem (eller bedøvelses "pad"), da blir det helt smertefritt å ta blodprøve.
Vil blodtesten være pålitelig?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, jeg lurer på, hvis man har spist glutenfritt i ca. 1 uke, deretter begynt å spise gluten igjen i ca. 2 uker før en blodtest. Vil det være nok for å få en noenlunde pålitelig svar fra en blindtest? Jeg er en mann på 31 år som har slitt med magen en del år nå, med gradvis økende problemer med både smerter, humør, energi,hyppig avføring osv og leddsmerter. Jeg begynte å mistenke at det kunne være en form for cøliaki jeg har. Så jeg har prøvd meg på glutenfri kost i litt over en uke. Nå føler jeg meg plutselig utrolig mye bedre, selv på så kort tid. Jeg har derfor bestilt meg en time hos fastlegen for å ta en blodprøve om ca 2 uker, og har nå nettopp startet å spise som normalt igjen. Takker for svar.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Du får bare spise så mye gluten du kan og ta blodprøvene. En uke på GFD pleier ikke gjøre så mye på nivået av autoantisofer (IgA mot tTG) da cøliakireaksjonen kommer langsomt og går langsomt.
Finnes det noen jeg kan kontakte om tannhelse og skyhøye regninger?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Finnes det noen jeg kan kontakte om tannhelse og skyhøye regninger?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
NAV/HELFO angir at reparasjoner av tannemaljedefekter hos voksne (>18 år), uansett årsak (inkludert cølkiakiassosierte) må forhåndsgodkjennes skal det offentlige dekke utgiftene. Har man alt behandlet defektene er det viktig at det foreligger god dokumentasjon på alvorlighetsgraden og hvorfor det måtte gjøres noe med, men hovedregel er at det må forhåndgodkjennes, før man starter behandlingen.
Hvor mye gluten bør man få i seg når man er under utredning?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hvor mye gluten bør man få i seg når man er under utredning?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Barnelegeforeningen angir 5-15 gram gluten pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er ca 2 gr gluten i en norsk brødblings, så minimum 2 brødskiver/dg. Desto mer gluten man spiser, desto høyerer blir sannsynligheten for at cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere.
Er det glutenfri hvetestivelse?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, jeg har kjøpt noen glutenfrie tjukklefser (Klæbu bakeri. Godt og glutenfritt), og under ingredienser står det hvetestivelse. Er det da glutenfri hvetestivelse eller kan jeg ikke spise dette?
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Da "vanlig" hvetestivelse kan inneholde mer enn 20 ppm gluten bruker glutenfrie produsenter kun glutenfri hvetestivelse i produktene sine. Glutenfri hvetestivelse inneholder maks 20 ppm gluten, mens vanlig hvetestivelse er ikke alltid glutenfri. Så, hvis du tåler hvetestivelse kan du trygt spise glutenfrie produkter som inneholder hvetestivelse.
Hva er muligheten for å utvikle cøliaki om man ikke har riktig vevstype?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Lurer på muligheten for å utvikle cøliaki om man ikke har vevstypen. Er det svært lite sannsynlig? Lurer også på om det er gitt at barn av foreldre der begge har vevstypen også får den samme typen? Takk for svar!
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Dersom man ikke har noen av de cøliaki-assosierte vevstypene eller deler av disse, så er det i praksis ikke cøliaki man bør tenke på som årsak til sine plager. HLA-typing har stor negativ prediktiv verdi, altså det å ikke ha de cøliaki-assosierte HLA-DQ tyopene vil i praksis utelukke cøliaki som årsak. Man får ett sett HLA-gener fra mor og ett sett fra far. Dersom mor og far er f.eks. har HLA-DQ2.5 på det ene kromosomet sitt, men ikke på det andre (altså er heterozygote), så vil 75 % av barna arve enten ett HLA-DQ2.5 gen (50% blir heterozygote) eller to HLA-DQ2.5 gener (25% er homozygot). Men det å ha denne HLA-assosierte vevstypen (som 80-90% av cøliakerene har) sier lite om risikoen for å kunne få/ha cøliaki siden 25-30% av oss har denne vevstypen. Det å ha denne vevstypen har altså lav positiv prediktiv verdi (liten risiko for sykdom).
Kan plagene være relatert til DH?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Lurer på om jeg kan få litt veiledning/råd om hvordan snakke med lege om min bekymring om jeg har dermatitis herpetiformis. Har vært sykmeldt i snart 2 år etter jeg var involvert i en ganske alvorlig ulykke ca. like lenge siden. Har tatt en stund å komme til meg selv igjen, og få riktig hjelp. Med tanke på at psyken ikke har vært så bra etter ulykken (er på bedringens vei nå, og «meg selv» igjen), syntes jeg det er litt vanskelig å bestille meg en «vanlig» legetime igjen, uten at jeg ikke blir tatt på alvor. Har i mange år slitt med utslett i ansikt, rompe og armer (siden barndommen). I 2018 fikk jeg for første gang purpura/masse «innvending» blødninger/prikker over hele kroppen. Fikk det igjen i 2022. Men ikke tenkt noe mer over det, siden jeg har slitt med eksem hele livet. Etter ulykken og immunforsvaret mitt ikke var på topp, fikk jeg mer og mer hevelse og brennende utslett. Plutselig begynte områder av huden å reagere hver gang jeg var i sola, og noen områder hovna opp og ble smertefulle. På samme tidspunkt fikk jeg hyppigere og hyppigere stomatitt i munn/tunge. Og til tider «brennende» tunge, så jeg ikke har klart prate eller spise mat. Har også hatt hevelse i tannkjøtt. Sliter veldig med å gå på do, skiftende avføring og følelse av at det er noe som blokkerer endetarmen. Dette har vært veldig opp og ned de siste 2 årene. De siste ukene har jeg følt at leddene i fingrene har vært «stive». Mer behagelig å knytte hånda hardt sammen stort sett hele tiden.. Har hele tiden tenkt alt har sammenheng med ulykken, og psyken min.. men merket i det siste at alt «blusser» opp og forstopper seg når jeg spiser brød etc. Vet ikke om alt har en sammenheng med D.H.. men tenkte å høre om litt råd, anbefalinger og evt. fremgangsmåte, før jeg bestiller time hos legen, og han tror «det bare er i hodet mitt». Har ikke utslett akkurat for øyeblikket, men veldig ubehag i buk/mage, og helt forstoppelse. Er det mulig å teste for cølaki/gluten uten å ha blusset opp eksem? Har bilder og meldinger med legen hver gang jeg har hatt eksem og vondt i buken. Også tatt bilder av alle sår i munn. Så er dokumentert helt tilbake til 2018. Hva anbefaler du meg å gjøre? Hilsen bekymret jente, 30 år.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Jeg kan ikke besvare eller hjelpe deg med alt det du tar opp, og må konsentrere meg om det som er cøliaki-relatert. En hudlege bør kunne stille en DH-diagnose, og det finnes teknikker for å fremprovosere utslettet. I tillegg vil en hudbiopsi av frisk hud (f.eks. innsiden av armen) som sendes (ikke på formalin) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA nedslag i hudens "papillespisser" (gjøres på patologiske laboriatorier) kunne stille diagnosen, og da er det glutenfri kost (GFD) som gjelder, selv om det tar tid å bli frisk (år på GFD). De andre problemene dine kan ha mange ulike årsaker som bør utredes for seg. Slike utslett sitter ikke i hodet ditt, men i huden din, og har en reell årsak.
Negativt prøvesvar – hva gjør vi nå?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg er noe frustrert og håper noen av dere kan hjelpe. Vår sønn (4 år) har vært på utredning for cøliaki med blodprøver først, og gastroskopi for fire uker siden. Rett etter gastroundersøkelsen sa legen "dette er nok helt sikkert cøliaki". Vi omstilte oss og begynte med glutenfritt kosthold. Sønnen vår har blitt bedre i magen, men i dag ringte legen og sa at vevsprøvene IKKE gav noen indikasjoner på at det var cøliaki. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Legen sa videre at han kunne gå tilbake til gluten i kostholdet, og hvis han fikk symptomer (magesmerte som vår sønn har hatt) kunne vi om en 6 mnd ta ny blodprøve og ev ny gastroundersøkelse. Har noen opplevd det samme og har noen råd til hva vi kan gjøre? Legen sa det var vanskelig å gi konkrete råd om hva annet det kunne være (av eventuelle intoleranse eller allergier).
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Et klassisk problem, men man kommer ikke unna fornyet glutenprovosering skal man få stilt en diagnose via de rutinemetoder som brukes i dag. Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver (5gr gluten) pr dag) i lang nok tid (minimum 6 uker) før man kan forvente at cøliakien blir såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Desto mer gluten, desto mer cøliakiaktivitet, så man må virkelig spise så mye glutenholdig mat man kan i tiden man glutenprovoseres. Man kan da ta blodprøver mens man spsier gluten å se om IgA-autoantistoffnivået (mot tTG alias TG2) øker. og øker det til over 10x høyere nivå enn det øvre normalområdet, og man måler dette på 2 ulike tidspunkter (og måler IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG) så slipper man å ta ny biopsi (det er noen andre forutsetninger også). Det er ille at du må gjøre barnet cøliakisykt (igjen) for å kunne gjøre barnet frisk på glutenfri kost, men slik er reglene. Man kan kun stille diagnosen på en så aktiv cøliaki at endringene i tynntarmen er omtvistelig med økt kryptcelle-vekst og tynntarmstott atrofi, ofte angitt som Marsh-grad 3. Gjør en slik glutenprovokasjon i samspill med legen hans slik at man kan ta blodprøver mens han glutenprovoseres og ellers følge han opp. Det er viktig å være klar over dose-respons reaksjonen, slik at desto mer gluten man spiser desto raskere blir cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar.
Er det noe annet vi burde se etter for å se om cøliaki kan være årsaken?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei Vi fikk tvillinger i mars i fjor og de er nå 13 mnd. Den ene tvillingen har så lenge vi kan huske hatt hard mage. Når jeg sier hard mage, så mener jeg at den virker veldig oppblåst. Barnet har altid hatt god appetitt. Spiser godt og mye. Tvillingene er veldig forskjellige, da han som har hard mage har altid sovet noe lenger og er mer sliten før leggetid, men han er også den som er mest aktiv, så vi har alltid trodd det var det som gjorde at han var mer sliten/trøtt. Nå om dagen var det et familiemedlem som la merke til magen hans og nevnte cøliaki, så det fikk oss til å tenke litt, men jeg blir veldig usikker når jeg leser om symptomer. Han er veldig aktiv, god matlyst, aldri hatt forstoppelse, normal avføring og vi kan ikke si vi merker han har vondt i magen (det virker ikke slik). Det eneste vi kan si er at han sover mer enn den andre tvillingen og har mer oppblåst mage. Er det noe annet vi burde se etter for å se om cøliaki kan være årsaken?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
En oppblåst mage er nok ikke diagnostisk for cøliaki selv om klassisk cøliakiske barn kan være avmagret med oppblåste mager. Dersom aktiv cøliaki ikke har klassiske symptomer som diare og avmagring, vil det ofte være diffuse plager som misstrivsel, og mer subtile tegn til dårlig tarmfunksjon som f. eks. jernmangel (med eller uten anemi) og/eller forstoppelse. Men slik jeg forstår det så er tvillingene friske, med unntak av fortsoppelsesproblemer hos den ene, og det er, som du vet, veldig vanlig hos små barn og en hyppig årsak til at man må begrense kumelk inntaket, men dette kan barnets lege ordne opp i. En oppblåst mage gir alene ingen misstanke om cøliaki, det må mer til før man får misstanke om det.
Er det usannsynlig at det er cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Barn på 5 år med jernmangelanemi og folatmangel, og med et eldre søsken med cøliaki. Blodprøver i fjor sommer viste ikke tegn til cøliaki, og barnet har heller ikke vevstypene HLA-DQ2.5, DQ8, DQ2.2 eller DQ7.5. Betyr det da at det ikke kan være cøliaki? Etter jerntilskudd har ikke barnet lenger anemi, men fortsatt for lav ferritin og kreatinin (denne har blitt lavere siden i fjor), og ALAT er nå forhøyet. Synes dette virker forenelig med at ting ikke blir tatt opp i tarmen som det skal, og at cøliaki kunne være sannsynlig - bør det undersøkes videre for cøliaki eller betyr mangel på disse vevstypene at det ikke er noen vits? Barnet har snart ny legetime for oppfølging, men ønsker svar fra ekspert på cøliaki ang dette med evt oppfølging av det og disse vevstypene. Takker for svar.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Cøliaki uten noen av risiko- (DQ2.5/DQ8) eller "de nødvendige del-" HLA-genene (DQ2.2 eller DQ7.5) er ekstremt sjeldent, om det i det hele tatt er dokumentert (det er mange andre årsaker til "flat tarm" så ved manglende autoantistoff (tTG-IgA) og manglende cøliaki-assosierte HLA gener så er ikke klassisk cøliaki særlig sannsynlig). En 5 åring med lavt kreatinin, som har falt tyder på lite muskelmasse (kreatinin stammer fra muskelmassen og konsetrasjonen er proposjonal med mengden muskler man har). Muligens spiser barnet lite og har tegn på dårlig ernæringsstatus pga lavt matinntak og ikke nødvendigvis pga dårlig tarmfunksjon. Det er mange årsaker til at barn "pirker i maten". Muligens burde man utforske/utrede andre potensielle årsaker til mangeltilstandene. Skal man diagnostisere cøliaki så forutsetter det også at det spises nok gluten til at cøliakien er aktiv og diagnostiserbar.
Hva slags støtte kan jeg søke om?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, jeg er 88 år gammel og fikk cøliaki i voksen alder. Jeg er usikker på om jeg får noe støtte fra NAV eller andre steder (tror jeg fikk det tidligere) - hvordan kan jeg finne ut av det? Hva slags støtte kan jeg søke om? Mvh Kari
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Dersom diagnosen er stilt riktig, med vevsprøve fra tynntarmen, kan du søke NAV om grunnstønad på samme måte som andre med cøliaki. Diagnosen må være stilt av en legespesialist, men din fastlege kan lage legeerklæringen som inkluderer hvordan diagnosen er stilt,som skal følge din søknad til NAV om grunnstønad.
Kan cøliakere spise sennep og ketchup?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Det nærmer seg 17. mai. Kan cøliakere spise sennep og ketchup? Det er ingen informasjon på de varene om at de er glutenfrie. Det er nødvendig for alle, og barn vil gjerne delta i pølsefesten 17. mai.
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Oss bekjent er all ketchup glutenfri. Av sennep så er det bare Heinz sine som kan inneholde gluten fordi de har byggmalteddik som en ingrediens. NCF testet ren byggmalteddik i fjor og fant ikke gluten i den typen vi testet, men man kan jo aldri si med 100 % sikkerhet at absolutt all byggmalteddik på markedet er glutenfri. I tillegg har Heinz sin sennep byggmalteddik som en av de siste ingrediensene, så sjansen for at det skal være noe gluten i sluttproduktet er minimal.
Grunnen til at ketchup og sennep ikke merkes GLUTENFRITT eller har symbolet Crossed Grain på forsiden av emballasjen er at det er regler for at produkter som vanligvis er glutenfrie ikke kan merkes på denne måten. I tillegg så ønsker ikke produsentene å "skremme bort" alle de som ikke trenger å spise glutenfritt. hvis man er i tvil om et produkt er glutenfritt eller ikke så bør man sjekke ingredienslisten. der er blant annet glutenholdige ingredienser uthevet.
Kan jenta vår spise smågodt og kuleis?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Har en datter på 7 som har hatt cøliaki i snart 1,5 år. Vi har vært veldig nøye, men hun hadde likevel forhøyede verdier for noen mnd siden. Er medlem av Facebook-grupper, og der er det så mange som sier de gir barna sine smågodt fra butikken (vi har ikke turt det med tanke på kontaminering). Vi har heller ikke turt å gi kuleis fra kafeer osv., med tanke på mulig kontaminering. Vet ikke om datteren min reagerer med symptomer vi ser for dette, da vi aldri har testet. Men uansett tenker jeg mest på tarmen og verdiene. Om det vil slå ut på dette evt.? Er det ok å gi kuleis (tenker på iskjea som kanskje er borti kjeksen fra tidligere), hva med smågodt? Har lest en liten undersøkelse bare om smågodt men syns den er for liten til at man kan konkludere med noe...
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Livet skal leves, og barn må få kuleis fra boden på lik linje med de andre så lenge du ser at det ikke er noe synlige kjekssmuler som ligger i isboksen (og det gjør det vel aldri). Samme med smågodt, overføringspotensialet er såpass lite og mengden potensielt overført ubetydelig så det betyr ingenting. Dersom hennes tTG-IgA titer synker jevnt og trutt så går dette den rette veien. Det er større farer der ute enn potensielle smule-overføringsforurensninger, og blir det for strengt så ser vi avogtil at barna frigjør seg fra både mor/far og den glutenfrie kosten under puberteten, ne som potensielt er mye "farligere". Gjør så godt dere kan, og tenk litt på barnets emosjonelle utvikling. Får et av barna kuleis så må alle kunne få etc. Da går det som oftest bra.
Kan vi være sikre på at det ikke er cøliaki som gjør at hun tar opp vitamin D dårlig?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei Jente på 10 år med fortsatt lave d-vit (43) etter å ha stått på høy dose med D-vit siden oktober (hadde S-Vitamin D på 40 i oktober, altså minimal økning). Hun har hatt tretthetsbrudd i legg, uten å ha vært i unormalt mye aktivitet for alder. Har litt høyt S-vitamin B12 (S-Vitamin B12 på 1147). Undervektig (26,8 kg og 140,8 cm høy) Negative blodprøver mtp cøliaki. Kan vi da være sikre på at det ikke er cøliaki som gjør at hun tar opp d-vitamin dårligere?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Sikker kan man aldri være før man har sett på tynntarmsbiopsien, men er det sannsynlig? Det er mange andre årsaker til malabsorbsjon av fettløslige vitaminer (som D-vitamin), og noe jenter er bare tynne og småspiste og om det ikke er noe annet feil med tarmens absorbsjon (jernmamangel er noe av det første man ser ved cøliaki) så ville lett etter årsaken andre steder.
Bør gluten introduseres i små mengder hos babyer?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, både jeg og datteren min har cøliaki. Hun har nå en baby på snart 4 mnd, og har lest at babyer da bør introduseres for små mengder av mulige allergener, for å unngå å utvikle allergi. Gjelder det samme med cøliaki ? Hvilke mengde mat er det snakk om i begge tilfeller? Mvh Elisabeth
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
I anbefalingene står det ofte at man skal begynne forsiktig med hvetegrøt fra 4 mnd alder. Dersom man gir mye gluten i starten så antar man at man letter får cøliaki, eller mer korrekt at cøliakien blir diagnostiserbar. Uten gluten ikke noe cøliaki, desto mer gluten i kosten desto flere får diagnosen cøliaki, og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at det konsumeres nok gluten. Svenskene har mer gluten i sin barnegrøtanbefalinger og har flere diagnostiserte barn, enn f.eks. danskene. Spiser barnet ikke hvete på 6mnd-1 år så endrer det ikke på antallet som får cøliaki senere i barneårene. Vi har ikke noe eksakte data, men vi antar at å introdusere gluten forsiktig muliggjøre en toleranseutvikling, men det kan like gjerne være at vi bare får flere med lavgradig cøliaki (ofte kalt potensiell cøliaki pga mengden gluten i kosten) som ikke er diagnostiserbar. Italienske forskere kunne påvise at mange barn får de cøliakiassosierte autoantistoffene (primært IgA mot vevsTransglutaminsen (alias TG2)) tidlig, men at ikke alle av disse fikk cøliakidiagnosen senere, så det kan virke som om det foregår en viss form av aktiv immunologisk toleranse hos barna. Hva som er moderate mengder gluten/hvetgrøt er et usikkert begrep, men om man tar utgangspunkt i norske anbefalingene og halverte hvetemelsgrøtmengden så burde man være innenfor begrepet "moderate mengder". Etter ca 1-års alder burde man kunne gå over til fri kost (uten at vi har noe data på hva som er "riktig"). Finnene mener at svenskene finner sine cøliakere tidligere siden de tradisjonelt har benyttet mer hvetemelsgrøt i barnekosten enn det finnene har, men at det gjevner seg ut ettersom tiden går. Med en stor andel udiagnostiserte cøliakere i befolkningen (75% av voksne i Tromsø var udiagnostiserte) er det ikke nødvendigvis antallet med diagnosen som er avgjørende, men at man finner de som har cøliaki slik at de kan bli friske på glutenfri kost.
Sliter mye med huden – hva bør vi gjøre?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei Jeg har to unge voksne, som begge har hatt cøliaki siden de var 5 og 8 år gamle. Den ene har hveteallergi i tillegg (jeg har også hveteallergi, men jeg reagerer ikke på produktene.) Da de kom i tenårene fikk de veldig uren hud, og etterhvert kvisearr. De er nå 20 og 25 år. Begge sliter fortsatt mye med huden sin. De har brukt hudpleieprodukter i flere år. Vi har prøvd litt forskjellig fra samme merke. Jeg har ikke tenkt på at det de tilfører gjennom huden også kan gi reaksjoner. Siden jeg selger dette merket selv, har jeg stolt på at det er bra, og har dessverre ikke tenkt at det kan inneholde noe de reagerer på. Tok kontakt med dem, og fikk en lang liste over de ingrediensene som er i noen av produktene deres. Har prøvd å google noen av de på nettet, men jeg blir ikke klokere av det. Begge vi som har hveteallergi er veldig sensitive for hårprodukter, og kan ikke bruke noe med hveteprotein til håret. Svar på mailen jeg sendte: «Forskning har vist at lokal påføring av gluten ikke forårsaker noen cøliakirelatert hudreaksjon i normale tilfeller, bortsett fra når det påføres områder rundt munnen. Hudpleieprodukter og kosmetikk bør derfor ikke være noe problem å bruke. Men noen allergikere vil kanskje likevel unngå produkter som inneholder gluten. Det er best å konsultere en lege om hva som er trygt å bruke og hva som ikke er det. Følgende ingredienser (INCI-navn) er avledet fra hvete, rug, bygg eller havre: Acai-ekstrakt Avena Sativa kjerneekstrakt Havremel Dextran Gliadin Hydrolysert hveteprotein Hydrolysert hveteprotein Hydroksypropylpolysiloksan Hydrolysert hveteprotein PG-Propyl Silanetriol Hydroksypropyl cyklodekstrin Maltodekstrin Saccharomyces Cerevisiae-ekstrakt Kornkornsfrøekstrakt Hydrolysert gjærekstrakt FAEX EKSTRAKT» Ungdommene har vært flere ganger hos fastlegen sin. Den ene har da fått antibiotikakur og den andre Baciron, uten at det har hjulpet noe særlig. Har prøvd å få henvisning til hudlege, noe fastlegen ikke mener er nødvendig. Dette er et veldig stort problem for dem. Hva anbefaler du oss å gjøre?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Hveteinneholdene kremer er ikke et problem for cøliakere, men det kan være et problem for hveteallergikere som reagerer på svært små mengder med hvetprotein. Behandling av akne (kviser) er nesten rutine og inkluderer flere medikamentgrupper enn antibiotika og det resptfrie Baciron (som inneholder benzoylperoksid som lager frie oksygenradikaler på huden). Behandlingstrinnene følger tilstandens alvorlighetsgrad, desto mer alvorlig tilstand er, desto "sterkere" medikamentell behandling som da inkluderer A-vitaminsyre (retenoider) kremer og/eller tabletter. Legen og pasienten kan nok ha ulike oppfatninger av hva som er et alvorlig akneproblem. Det er ingen andre enn den legen som ser pasienten som kan gi en behandling, men avogtil trenger man en second opinion dels fordi man er usikker på den legen man ha,r eller man trenger det for å falle til ro. Hvor lett det er å få en slik annen vurdering er avhengig av hvor man bor i landet, da det kan være langt mellom legene og langt til hudlegene/poliklinikk på sykehusene. Prinsippielt bør de med akneproblemer unngå hudkremer (sminke) da disse tetter hudporene og lettere lager talgobstruksjon som igjen induserer betennelse og kviser. Det finnes A-vitaminholdige kosemtiske kremer som muligens vil kunne hjelpe litt, men de er ikke av allverdens styrke.
Det er de reseptbelagte A-vitaminsyre kremene som vil kunne avhjelpe akneproblemene, men da må dere få kontakt med lege som mener problemet er såpass alvorlig at det rettferdiggjør slik behandling.
Hva vet vi om ledd- og muskelplager hos nydiagnotiserte voksne?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hva vet vi om ledd- og muskelplager hos nydiagnotiserte voksne? Hva kan hjelpe for å lindre smertene. og hvordan skille det fra andre tilstander/diagnoser?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Cøliaki-gluten-indusert ledd og muskelplager klinger av på glutenfri kost, men det tar en stund før man blir frisk fra sin cøliaki, avhengig av alder og aktivitet ved diagnosetidspunktet (1-3 år om man er voksen ved diagnosetidspunktet). Vanlige betennelsedempende medikamenter (IBUX/paracetamol etc) burde være nok for å dempe plagene. Dersom det ikke bedres på GFD så må man be om fornyet diagnostisk utredning siden man som cøliaker har økt risiko for å få andre autoimmune tilstand, og noen av disse gir muskelsmerter som hovedplage.