Spør våre eksperter

Ser du har sendt ulike spørsmål om samme problem. Muligens ble du cøliakidiagnostisert tilfeldig siden de undersøkte deg nøye pga dine sterke smerter, uten at cøliakien var årsaken til smertene. Du får avvente lege-utredningen, men ser de ingenting på CT og ei heller på colonoskopi, så er det neppe noe farlig.

Ikke lett å gi råd, delvis kan det virke som en psykologisk reaksjon på situasjonen (regresjon) og dels kan det være en måte å få litt ekstra omsorg på. Ny pottetrening/alternative oppmerksomhets"øvelser"? Ikke lett å vite hva som fungerer for den enkelte, men det vil bli borte, hen vil nok droppe det og bli "tørr", men det kan ta litt tid å avlære fordelen av å bli skiftet på (sekundærgevinst som det heter). Dersom han fortsatt har løs mage så håper jeg dere har kuttet ut melk (sekundær laktoseintoleranse, tåler ikke melkesukker, men det blir normalt i løpet av en 3-6 mnd på glutenfri kost). 

Sikker cøliakidiagnose hos barn stilles basert på to alternative metoder:

1. På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
2. Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.

Som det fremgår av ditt innlegg så har gutten en NAV-sikker cøliakidiagnose da to uavhengige målinger begge har vist >10x øvre normale grenseverdi for TG2-IgA (og betydlig økt DGP-IgG). Men diagnosen må stilles av barnelege, så her må dere enten mase på sykehuset og få en rask poliklinisk time (saken er klar), eller finne en privatpraktiserende barnelege som kan gå god for diagnosen.  Alternativt så kan man måtte sette barnet på glutenfri kost siden dere alt har tatt de nødvendige prøvene som NAV krever, og guttten er klinisk syk. Dersom man mot formodning skulle måtte ta tynntarmsbiopsi så gjøres dette i en kort narkose så det merker han ingenting av, men det skulle ikke være nødvendig.

Melksjokolade med bringebær og marengs inneholder som du påpeker både hvetestivelse og hydrolisert hveteprotein. For å være helt sikker på at produktet er glutenfritt, kunne Freia benyttet (og spesifisert) glutenfri hvetestivelse. Hvetestivelsen i dette produktet kommer imidlertid langt ned på ingredienslisten, og sluttproduktet vil derfor ikke inneholde gluten i nevneverdig grad. Du kan derfor helt trygt spise denne sjokoladen i begrensede mengder. Når det gjelder hydrolisert hveteprotein, betyr ordet "hydrolisert" at hveteproteinet (bl.a. gluten) er brutt ned til sine minste proteinbestanddeler, altså aminosyrer. Disse er ikke skadelige for tynntarmen, og hydrolisert hveteprotein er derfor også trygt å spise for deg med cøliaki. Konklusjon - Freia melkesjokolade med bringebær og marengs er sannsynligvis helt trygt å spise for deg med cøliaki. 

Osteopat fungerer (kortvarig) på muskelavslapning, men nok ikke på forstoppelse. IBS kan ha obstipasjon som hovedsymptom, men denne IBS-varianten er vanskeligere å behandle med FODMAP-redusert kost. Det er mange som har forstoppelsesproblemer og utover kostendring, movikol og gode do-rutiner, er det ofte lite man får gjordt (men ofte tas melk ut av kosten da den kan virke forstoppende).

Siden tyggetobakk tilhører kategorier tobakksvarer (og ikke matvarer), og det ikke står noe om allergendeklarasjon i "Forskrift om innhold i og merking og utforming av tobakksvarer mv.", er det litt utfordrende å vite om produsentene må forholde seg til det samme regelverket som gjelder for mat. Generelt inneholder ikke ingrediensen "lakris" gluten, heller ikke som smakstilsetning. Lakris stammer nemlig fra roten til lakrisplanten. Årsaken til at mange lakrisprodukter likevel inneholder gluten, er at man benytter hvetemel for å binde lakrisen sammen, og spe ut konsentrasjonen av lakris. På samme måte kan du se at det typisk benyttes rismel/stivelse i glutenfri lakrisprodukter. Jeg vil i hovedsak tro at det ikke skjuler seg gluten under "lakris" i tyggetobakk. Det ville også vært underlig om det er lov, fordi informasjonen i innholdsdeklarasjonen skal være korrekt. Uansett ville den teoretiske mengden gluten i lakristilsetningen i tyggetobakk være forsvinnende liten, og antakelig helt trygg. Om det er trygt å benytte tyggetobakk i seg selv derimot, er en annen side av saken jeg kanskje ville bekymret meg mer for ;) 

Du behøver ikke være redd for glutenkontaminering via kyssing. Dels snakker vi om minimale mengder i munnen, og dels vil spyttsekresjon vaske munnen din ren før du kommer hjem. I tillegg må en cøliaker spise gluten så det kommer ned i tare før det kan endres til å være "farlig". Så bare kyss i vei.

Obstipasjon er en kjent bivirkning av CGRP-hemmere. Mekanismen antas å være hemming av CGRP som er tilstede i tarmen og har motilitetsstimulerende. Melk kan i tillegg hemme tarmbevgelsen. Mest sansynlig er dette en bivirkng av CGRP behandlingen din. Lite å gjøre annet enn å redusere dosen av CGRP-hemmere eller ta noen små pauser.

Vi har gjort mange forsøk på å fremme tanken om screening av barn, men det koster og våre myndigheter har ikke ønsket dette. Vi har gjennomført en screening for cøliaki av ~12000 voksne i Tromsø, og fant at 1,5% hadde cøliaki hvorav 75% var udiagnostiserte. Så det er en del å hente på å screene barna, i allfall dem med kjent genetisk risiko (primært de som er HLA-DQ2.5+), men dette gjøres kun som del av mor-barn prosjektet til Folkehelseinstituttet. Man skal screene barn/foreldre og søsken av en nyoppdaget cøliaker, da det er en viss overhyppighet av cøliaki i slike familier. Det er riktig som du sier, cøliaki-plagene nå er ikke først og fremst mage-tarmplager, men mer diffuse og vanskligere å koble til tradisjonell cøliaki, så legene bør være raskere med å teste barn med diffuse plager. (for om mulig å utelukke cøliaki som årsak til plagene).

Ja glutenbiter (peptider) kommer over i morsmelken (og ut i urinen) så rent prinsippielt kan man initiere en cøliaki mens man ammer, for så å utvikle sykdommen relativt raskt etter at hvetemel er introdusert i kosten. Men vi har lite eksakt data og kunskap om dette.

Det er ikke uvanlig at magen blir mer følsom etterhvert som den tilheler, man ser det gjerne som økt glutenreaksjon ved uhell. Litt avhengig av alder, men er det mulig han får i seg gluten uten at dere vet det? I tillegg kan man reagere på noe av den nye glutenfrie maten. Mest kjent er havrereaksjoner som mange (også ikke cøliakere) får (doseavhengig). Muligens må dere kartlegge når han har vondt i forhold til hva han har spist (dagbok). Da kan det være dere ser hva han reagerer mest på.

Langvarig ubehandlet, aktiv cøliaki kan gi sykdom i en rekke organer inkludert pankreas og i noen materialer har så mange som 30% av de nydiagnostiserte cøliakere tegn på eksokrin pankreassvikt. Men dette normaliserte seg på GFD ettersom cøliaki-sykdommen tilfriskner. Muligens er bruken av pankreas-enzymer bare kortvarig til ting har fått roet seg.

Ingen har god oversikt over hvor mye rug/gluten som er for mye da det er en glidende overgang fra helt frisk til veldig syk som er avhengig av mengden gluten man spiser og kroppens immunreaksjon (som også endres gjennom livet). Det at man ikke kjenner de akutte reaksjonene i magen ved gluten inntak er nokså vanlig, men man antar at aktiveringen av immunsystemet og de andre mer diffuse plagene kommer sterkere og sterkere ettersom man gjentar "uhellene".  Sykdommen er såpass snikende at mange ikke merker at de er i ferd med å bli ordentlig syke (igjen) kanskje fordi man fokuserer for mye på mage-tarm plagene, mens det er mer tretthet, "hjernetåke", leddplager etc som kommer som de sterkeste plagene. Jeg kan ikke annet enn å fraråde spising av rugbrød da det vil aktivere cøliakien og gi pasienten mere plager etterhvert.

Nei det hun har er aftøse sår (munn skold /after). Det er påstått å forekomme hyppigere hos personer med annen autoimmun sykdom, men munn-after er så vanlig at det er vanskelig å få god statestikk på det. Det er ikke cøliaki, men noe annet, veldig vanlig forekommende (og veldig plagsom). Anfallene redusertes ettersom man vokser til.

Dessverre, dersom du har en glutenindusert polyneuropati, så vil de pågående nerve-ødeleggelsene opphøre ettersom du blir frisk fra din aktive cøliaki. Men det som er ødelagt, er ødelagt. Din Hashimoto går uavhengig av din cøliaki, og må håndteres uavhengig. Du blir frisk fra din cøliaki ved å spise glutenfritt, og forverrelsen av eventuelle gluten-induserte cøliaki-assosierte plager (polynevropatien) vil stoppe opp, og endel plager vil kunne gå tilbake.

Ja, særlig en glutenfri cøliaker kan betraktes som alle andre mhp pollenvaksinering.

Dersom det er påvist DH skal du begynne med glutenfri kost, mens Dapson hjelper deg under anfallene vil den glutenfrie kosten gjøre deg frisk (men det tar noen år før anfallene blir borte). Du vet sansynligvis at du ikke skal spise saltvannsfisk eller melkeprodukter (eller jod-holdig salt) før du er blitt frisk på glutenfri kost. Dapso har endel potensielle bivirkninger som legen din skal følge med på at du ikke får, med blodprøver.

Medisinsk er det ikke nødvendig, men problemstillingen er også mors angst. Det skal mer til enn tilfeldige håndsmittesmuler for å holde en cøliaki aktiv. Men mor trenger å bli trygget på dette fra barnets lege. Det er mange påstander der ute.

For en cøliaker vil (store) mengder gluten gi kraftig betennelse i tarmen og hos mange, men ikke alle, mange plager. Dersom det gjentas daglig, i flere uker, så endres tarmen og man klarer ikke å ta til seg næringsstoffer og kan sulte ihjel selvom man spiser. Det er ikke å anbefale, spesielt ikke for en som har en historie med anoreksi, da det kan ta lang tid å bli frisk igjen.

Prinsippielt ja, men jernmangel er et tidlig tegn på dårlig opptak av jern og det er typisk for aktiv cøliaki. Om man faktisk utvikler jernmangel er også avhengig av hvor mye man taper gjennom f.eks. menstruasjon.  Menn har svært sjeldent jernmangel uten at det er en underliggende årsak, som f.eks. cøliaki. Men ikke alle med cøliaki utvikler jernmangel, og skaden i tarmen er avhenig av mengden gluten man spiser og immunreaksjonens intentet (som endres igjennom livet). Derfor ser man cøliaki også hos personer uten jernmangel.