Legen til min voksne datter rådet henne til å ikke være tilstede ved julebakst dersom det skulle bakes med vanlig mel. Støvet i luften fra dette melet er skadelig om man har cøliaki . Stemmer dette?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan hun være tilstede ved julebaksten?
Nei, ikke om man ikke spiser det. Tarmen har et eget enzym som omdanner gluten til det som man reagerer på (deamiderer gliadin). Dersom det kun er (litt) melstøv i luften så reagerer man ikke, og er man engstlig så kan man benytte et munnbind som forhindrer støvet i å komme inn i nese/svelg).
Trenger vi å følge ham opp noe mer?
Hei, har en gutt på 6 år som har hatt positive utslag på blodprøver, men normale funn ved tarmbiopsi. Trenger vi å følge opp noe mer, eller kan vi gå ut fra at han ikkje har cøliaki? Legen meinte det kunne være midlertidig forhøya verdiar pga infeksjon? På første prøve i juni hadde han (tTG) IgA 50,9, jernlager 26. På andre prøve i juni hadde han (tTG)IgA 51,3 og IgG 18,7. I august tok han nye prøver som var tilnærma normale: Endomycium negativ IgG 8 (tTg) IgA 11. I oktober hadde han blodprøver som viste litt lave verdiar på jern og folat: P-ferritin 24 P-folat 12. I november tok han gastroskopi, som viste normale funn. Han har spist glutenholdig mat som vanlig heile tida. Kan det være fordel å redusere gluten i maten for å redusere risiko for å utvikle cøliaki?
Noen barn har fluktuerende TG2-antistoffnivåer, og autoantistoffene forsvinner hos de som blir tolerante. Vi vet lite om toleranseutviklingen er avhengig av glutendosen, men uten gluten ikke noe cøliaki. Cøliaki kan kun diagnostiseres på aktiv cøliaki så det var bra han spiste normal mengde med glutenholdig mat frem til det ble tatt biopsi. Dersom fallet i autoantistoffer har kommet mens han har spist normal mengde gluten, så må man anta at han har blitt tolerant, og bør kunne fortsette å spise den mengden gluten han har spist til nå (siden han utviklet toleranse mens han spiste det). Det er en dose-respons sammenheng, både hos de som får TG2-autoantistoffer (uten tarmforandringer) og for de som utvikler cølaiki i barneårene, men samtidig må man ta hensyn til at mengden gluten påvirker hvor diagnostiserbar cøliakien er, desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er den å diagnostisere. Vi vet ikke om mengden gluten påvirker den underliggende autoimune prosessen, eller bare påvirker aktivitetsgraden og derigjennom diagnostiserbarheten.
Hva skjer i tarmen ved glutenuhell?
Hei, Jeg har forstått det slik at når man er nydiagnostisert med cøliaki kan det ta 6 mnd til flere år før tarmtottene er helet, og man kan forvente å bli i bedre form. Jeg lurer på hva som skjer ved et enkelt uhell - vil dette forlenge prosessen/ evt. sette i gang en inflammasjonsprosess som vil ødelegge tarmtottene, eller vil det kun gi utslag i en liten periode før man blir bra igjen?
Det tar nok lengere tid enn 6 mnd før tarmtottene er tilbake. Mange voksendiagnostiserte cøliakere opplever at de må spise glutenfritt i 1-3 år før de føler seg normalt friske igjen. Gluteuhell gir fornyet cøliakisykdoms reaktivering og vil skade tarmtottene + forsinke tilhelingsprosessen. Cøliakisykdommen kommer langsom men forsvinner ennå langsommere, litt avhengig av hvor gammel man er ved diagnosetidspunktet og hvor syk tarmen er.
Opplever fortsatt ubehag i mage
Fikk konstatert intoleranse for 4 uker siden: Prøver å spise glutenfritt, men opplever fortsatt ubehag i mage og oppgulp/emmen smak i munnen. Er det andre produkter jeg bør være forsiktig med? (melkeprodukter og lign). Føler meg veldig slapp og sliten (startet egentlig lenge før jeg fikk diagnosen). Er det en sammenheng? Er det ulike varianter av intoleranse, og hvordan finner man ut av det? Skal til gastroskopi 1. feb, skal jeg evt spise glutenholdig mat i forkant av dette? Hvordan deltar/hører jeg på nettpraten?
Dersom du har fått påvist TG2-autoantistoffer (cøliakitesten), og er satt opp til gastroskopi 1 februar så skal du fortsette å spise glutenholdig mat til du har vær tpå gastroskopien, ellers kan det bli vanskelig å diagnostisere deg siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at du fortsetter å spise normale (eller mer) mengder gluten til du er ferdig med gastroskopien (og biopsiene fra tynntarmen er tatt).
Nettpraten er det du er med på nå, det er en gammel betegnelse og gjelder det vi gjør nå.
Er spiserørsbetennelse vanlig ved cøliaki?
Da har det seg slik at jeg måtte ta en tur innom legen etter litt over 1 år på GFD. Har slitt med smerter i øvre del av magen/under brystbeinene og har hjertebank til tider. Merker det påvirkes av hva jeg spiser også. Har trodd disse symptomene skyldtes cøliaki, men de har blitt verre siste ukene. Legen mener det kan være spiserørsbetennelse så han putta meg på Pantoprazol. Er dette en vanlig sidekomplikasjon for cøliakere? Kan jeg forvente å bli bedre i form med den medisinen? Har merket jeg har hard mage nå, sikkert fordi jeg prøver unngå matvarer som har mye syre (tomat, appelsin, sitron, lime, osv) pluss går på den medisinen.
Spiserørsbetennelse pga magesyre som kommer opp i spiserøret og etser slimhinnen (reflukssykdom) er en vanlig, men plagsom tilstand. I utgangspunktet har dette ingenting med din cøliaki å gjøre. Dersom dette er en ukomplisert refluks-tilfelle så burde du bli bedre/bra. Om plagene vedvarer og du er >50 år bør du nok forberede deg på en gastroskopi for å se hva det kan være, utover en reflukssykdom.
Kan jeg bake med vanlig mel?
Hei! I fare for at dette er et håpløst spørsmål, lurer jeg på følgende: Kan jeg håndtere vanlig mel når jeg baker med alt det innebærer, selvsagt uten å spise det selv? Spør fordi jeg har nyoppdaget cøliaki, uten at jeg hadde noen store plager.
Det er vanligvis ikke noe problem for en med cøliaki å håndtere vanlig mel, såfremt det ikke støver så mye at man får det inn i munnen og nesen. Å få støv på huden er ikke noe problem. Vær obs på at det kan legge seg deig under neglene som man senere kan få inn i munnen. Så hold de kortklipte og rens de godt etter at du har håndtert deig/mel. Husk at selv om du ikke har noen plager kan du bli "syk" av å få i deg gluten.
Kan jeg spise pizza på restauranter?
Hei! Jeg blir ikke klok på dette med pizzarestauranter. Ser det er forskjellige råd der ute på om cøliakere kan spise på steder som steker GF og vanlig pizza i samme ovn (selv om de bruker egen form for GF). Vil det være stor risiko å spise på slike steder? Reagerer ikke på spor, men har skjønt at tarmene gjør det likevel?
Hvis de bruker ferdiglagede pizzabunner som er singelpakket og på aluminiumsbrett skal de gå bra, såfremt det ikke er veldig mye melstøv i ovnen og i lokalet. Men det er individuelt hvor nøye de er, så det er noe du som kunde må ta opp med dem. De aller fleste med cøliaki reagerer ikke på "spor av gluten".
Kan jeg få studerblære selv om jeg har cøliaki?
Hei, Jeg er 41 år, og har hatt cøliakidiagnose i 20 år. Jeg har også spiserørsbrokk og refluks. Selv om jeg har en del løs mage og noe kramper i tarm/mage føler jeg at jeg har cøliakien under kontroll. Jeg har alltid vært streng med kosten og har hatt ytterst få uhell. Blodprøvene mine har vært fine, og jeg har ikke antistoffer. For tre år siden utviklet jeg etter en rekke urinveisinfeksjoner blæresykdommen interstiell cystitt. Jeg er desverre en av de som er hardt angrepet, og det kjennes ut som 10 000 maur kravler rundt i blæren min døgnet rundt. For å få sove må jeg bruke store doser lyrica. Jeg har gått gjennom alt som finnes av mulige behandlinger (legene kan lite om sykdommen, og man må prøve og feile seg gjennom mye for å se om man finner behandling som kan virke). Jeg har ingen livskvalitet, og blæresykdommen har ødelagt hele livet mitt. Jeg har gått fra å være en ressurssterk dame til å isolere meg, ikke kunne jobbe og ikke kunne ta meg av barna. Ic er en kronisk, sannsynligvis autoimmun, sykdom. Jeg er nå derfor enig med urologene at neste steg kan være å fjerne blæren. Det finnes tre måter de kan gjøre dette på; 1. Stomi med pose på magen. 2. Kutte opp fra brystbein til skambein, og fra hofte til hofte, og lage ny blære av tykktarm med tapping på magen. 3. Studerblære der man lager ny blære der den gamle var med 50 cm tynntarm. Dette gir bare et lite arr/lite sårsmerter, og muligheter for å tisse normalt. Mitt spørsmål er; studerblære anbefales ikke til pasienter med tarmsykdom fordi det kan påvirke næringsopptaket da man tar en del av tynntarmen. Urologen min sier jeg ikke kan få studerblære fordi jeg har cøliaki. Studerblære er det som gir mest mulig normalt liv, og jeg kjenner ei som har fått det og er kjempefornøyd. Jeg ønsker meg virkelig denne løsningen foran de andre. Er det virkelig slik at jeg ikke kan bruke tarmen min tror dere? Cøliakien har jo vært under kontroll i 20 år. Mvh Oda
Du har ingen aktiv cøliaki = du er frisk fra cøliaki i tarmen. Du burde kunne vuderes som en frisk person da din tarmfunksjon nok er normal, siden du er en glutenfri cøliaker på det 20-nde året.
Jeg antar du har vært igjennom de ulike behandlingsregimene for tilstanden din, for videre lesing (litt populistisk fagstoff) så kan du se de siste anbefalinger her: https://www.ic-network.com/new-ic-bps-guidelines-released-in-usa/
Merking av produkter
Hei! Datteren vår har cøiaki. Jeg lurer på om datteren vår kun kan spise det som er merket med "kan inneholde" eller om hun også kan spise det som det står "kan inneholde" Blir litt forvirret 😅 hva er forskjellen?
Det er ingen forskjell, det er bare ulik ordlyd. De fleste med cøliaki tåler mat merket "kan inneholde" eller "kan inneholde spor av". Forskning viser at det egentlig ikke er noe forskjell på matvarer med spormerking kontra matvarere uten spormerking. Spormerking blir ofte brukt for sikkerhets skyld og noen ganger for at produsentene skal ha ryggen fri.
Hvor ofte bør man ta blodprøve?
Hei. Min datter har hatt cøliaki i flere år. Jeg lurer på hvor ofte man bør ta en blodprøve for å se om den glutenfrie ernæringen er bra / om kroppen får alle nødvendige næringsstoffer?
Det er mer kompleks enn hva som er medisinsk nødvendig --> optimalt. Etter de 2 første årene, dersom alt går som det skal på GFD, så behøver man ikke kontrollere oftere enn hvert 2 år. Selve cøliakisykdommen klinger av, så lenge man holder seg til GFD, men for å holde GFD-motivasjonen opp kan det være nødvendig at man går til kontroll hos legen. Det meste av det vi spiser er glutenfrii fra naturens side så den glutenfrie kosten er ikke noe mindre sund enn den vanlige fglutenholdige kosten, så lenge man spiser variert.
Kan du hjelpe meg med å overbevise legen om gastroskopi?
Hei. Eg har hatt problem med magen sidan eg var liten. Har farmor, onkel, tante og far med cøliakidiagnose. Eg har samme symptom som dei med løs mage og forstoppelse og magesmerter/diaré/kvalme etter glutenholdige måltider. Har tatt blodprøver hos lege men får negativt resultat. Legen vil kun henvise ved positivt resultat. Kan du hjelpe meg med å overbevise legen om gastroskopi?
Jeg forstår godt frustrasjonen din, og det kan være utfordrene å få fastlagt diagnosen. En av vanskelighetene er at man kun diagnostisere en aktiv cøliaki, selv på biopsier. Cøliakiaktiviteten er avhengig av mengden gluten man spiser (og hvor lenge man har spist gluten). Det er mye annet i brød man kan reagere på, så hvete-brød-reaksjoner er vanligere enn cøliaki. De alle, aller fleste voksne med aktiv cøliaki vil ha IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (IgA-TG2), men det forusetter at man ikke har en IgA mangel (at man genetisk mangler IgA-antistoff klassen eller har delmangler så man har veldig lave IgA-nivåer), men det pleier de å undersøke på, siden IgA-mangel gir økt risiko for cøliaki. Du må nesten spise deg cøliakisyk ved å øke inntaket av gluten, og siden du reagerer på hvete-basert mat så kan du heller kjøpe såkalt "glutenmel" (søk det opp på nettet), det er nesten ren gluten. Mål opp så du vet hvor mye ca 15gr er og start med å spise 15 gram gluten pr dag (Det er et pulver som du kan tilsette i annen mat/grøt etc). Dersom dette tolereres så kan man godt øke dosen, men det burde ikke være nødvendig. Spis dette i >6 uker og ta så en ny blodprøve som også inkluderer jern, folinsyre og blod%. Dersom du fortsatt er negativ, og lager IgA så fortsetter du med å spise så mye gluten du får i deg og tar en ny blodprøve etter nye 6 uker (eller når du blir syk/dårlig av det). Dersom du ikke konverterer (blir positiv på blodprøvene) og heller ikke får problemer med jernopptaket, og muligens heller ikke har mage-tarmproblemer så må du anta at du neppe har cøliaki som årsak til at du ikke tåler brødmat, men muligens en IBS-reaksjon på de ikke absorberende karbohydratene i hvete (Fruktaner).
Hva skal jeg gjøre for at sønnen min skal få en sikker diagnose?
Hei, Jeg håper du kan synse litt om utredning av min 8 år gamle gutt. Jeg (mor) fikk selv påvist cøliaki i 2020, men har trolig hatt dette siden barndommen. Jeg hadde plager over lang tid, uten at jeg ble utredet for cøliaki før 2020. Pga. arvelighet og symptomer som magevondt og forstoppelse, fikk gutten min (da 5 år) tatt blodprøve medio desember 2020. Resultatene var da som følger: «Labsvar B-Hemoglobin:13.5*H (10,7 - 13,4) Ery-MCV:84 B-Leukocytter:6.5 B-Trombocytter:324 P-Vit B12, total (Kobalamin):583 P- Vit. B9 (Folsyre):19.2 P-Ferritin:29*L (34 - 300) P-CRP:[ 1 P-ALAT:17 P-Albumin:48 P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ ([0,5) P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Positiv (16,2)*H ([ 14,9) P-MMA (Metylmalonsyre):[ 0.10» Dette førte til henvisning til spesialist på sykehus. Notat fra spesialist på barneklinikken datert 02.02.23: «Fastlege har tatt blodprøver av gutten som viser en transglutaminase IgA negativ. Riktignok har han en positiv gliadin peptid, men dette er svært uspesifikt. Videre har han en lett jernmangel, men dette har ikke utløst noen anemi. Velger i dag å gjenta transglutaminase, samt å ta endomysiumtest. Trolig har gutten ingen cøliaki og dette formidles også mor i dag. Velger ikke å sette ham på behandling for jernmangel, da jerntilskudd vil gjøre ham mere forstoppet. Gutten er hovedsakelig forstoppet og anbefaler at de nå starter på Movicol. Kan godt bruke voksen Movicol 1⁄2-1 pose daglig. Mor skal regulere dette slik at han får noenlunde normal konsistens på avføring og avføring daglig. Ser ingen grunn til videre oppfølging her på Barneklinikken, men mor og fastlege vil tilskrives ved blodprøveresultatene. Tillegg 16.2.21: Endomycium test som er mer sensitiv ved cøliaki er positiv, diskuterer med kollega og vi blir enige om at gastroskopi i narkose er nødvendig for en endelig avklaring. Han søkes derfor inn til det nå. Legen som gastroskoperer vil da i etterkant avklare videre oppfølging. Anti-transglutaminase2 IgA Negativ ([0,5) [14,9 S-Endomycium antistoff (IgA) Positiv» Notat fra gastroskopi 16.03.2021: «Funn: Grei nedføring av endoskopet. God oversikt. Normale forhold i øsofagus. Intakt cardia. Normal ventrikkelslimhinne med jevne, myke konturer. Upåfallende pylorus. Normale forhold i bulbus og pars descendens duodeni. Ingen fokale forandringer. Tatt biopsier fra duodenum. Vurdering: Normale funn ved gastroskopi, avventer biopsisvar.» Vevsprøve-svar datert 26.04.2021 «Det har kommet svar på prøvene som ble tatt (vevsprøver fra tynntarm). Disse viser en helt normal slimhinne. Det er altså ingen tegn til cøliaki eller annen betennelse i tynntarmen.» Videre ble det ikke noe mer oppfølging. Nå 3 år senere har jeg en 8 år gammel gutt som har mindre mageplager, men som fortsatt kan si ifra at han våkner med vondt i magen, og han kan føle seg svimmel. Gutten trives på skolen og sosialt, slik at magevondt har ikke med mistrivsel å gjøre. Jeg tenkte det var gått såpass lenge siden forrige utredning 2020 at det kunne være naturlig å nå sjekke ham igjen. Fastlege var enig. Blodprøve ble tatt hos fastlege i slutten av november. Denne har jeg ikke fått kopi av labsvar på, men Deamidert gliadinpeptid IgG var steget fra 16,2 til 67, fikk jeg vite av legen på telefon. Jeg vet ikke hva IgA var, men trolig negativ siden fastlege ikke nevnte det. Fastlegen sendte henvisning til spesialist på sykehuset. Samme dag som fastlegen ringer meg, og sender henvisning, får vi avvisning på henvisning fra sykehuset. Uten begrunnelse. Jeg antar at sykehusets avvisning beror på at gastroskopi for 3 år siden var negativ. Og at en økning i IgG ikke er nok utvikling til å gjøre en ny vurdering. Jeg hadde håpet de ville ta ham inn for å ta ny endomysium-test, som sist gang. Evt også sjekke han for genet, hvis ikke det har vært gjort før. Og evt. ny gastroskopi, som kanskje da har forandret seg på nesten 3 år. Hva kan jeg gjøre for å få utredet gutten hos spesialist nå? Leser at jeg har 4 ukers klagetid, og at jeg må snakke med fastlegen hvis jeg lurer på noe. Jeg har booket tid hos fastlegen, men han har begrenset kunnskap og erfaring med cøliaki. Vi kan også be om ny vurdering hos en annen lege, og da velge behandlingssted. Jeg kan i tillegg legge til at gutten er en forsiktig og pliktoppfyllende type som gjør lite ut av seg, og ikke vil være til bry. Det skal mye til for at han klager. Han kan feks gå med en halsbetennelse i flere dager før han sier ifra. Hans far og jeg bor ikke sammen, og det har i perioder vært et konfliktfylt foreldresamarbeid. I 2020/2021 var faren sterk motstander av utredningen av gutten, og faren trodde heller ikke det kunne stemme at jeg hadde cøliaki, siden jeg ikke hadde hatt diagnosen da vi var sammen. På min kant prøvde vi å få i barnet nok gluten i utredningsfasen, men under samvær (som omfattet en hel uke i juleferien og annen hver helg samt en overnatting i uken) ble det spist mye naturlig glutenfri mat tross fastlegens oppfordring direkte til faren. Gutten selv fortalte om maten han spiste. Jeg vet ikke om en slik «sabotering» er nok til å ødelegge for utredningen, ift å gi negativ gastroskopi (mars 2021). Hva syns du jeg skal gjøre videre? Jeg vil gjerne at dersom cøliaki utelukkes at det gjøres på helt sikkert grunnlag. Det kan man etter min mening ikke gjøre uten videre utredning nå. Men jeg er bare en mamma med dårlig magefølelse på dette, som har prøvd å sette seg inn teorien, jeg er jo ingen fagperson. Eller mener du at det er rett å konkludere med at han ikke har cøliaki, basert på 3 år gammel negativ gastroskopi fra han var 5 år?
Takk for lang og detaljert sykehistorie. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at det spises nok glutenholdig mat til at cøliakien er aktiv (nok) til å la seg diagnostisere. Det er riktig at DGP-IgG er uspesifikk, men benyttes da den kan slå ut hos de med total eller partioell IgA mangel. Endomycium-testen ansees for å være mer spesifikk (men ikke mer følsom) enn TG2-IgA. Når det er en negativ TG2-IgA, men en betydelig økning av DGP-IgG så vil man måtte se om det samtidig foreligger en helt eller delvis IgA mangel (det har de helt sikkert sett etter), og når det ikke gjør det så må man støtte seg til den negative TG2-IgA sammen med den negative tynntarmsbiopsien og derved konkludere at det ikke var cøliaki. Diagnosen cøliaki settes på endringer i tarmen som kommer av at cøliakien er aktiv, som igjen forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til å få en aktiv cøliaki. Desto mer gluten desto mer cøliakiaktivitet og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien. Avslaget kommer nok fordi det kun er en økning av DGP-IgG, og TG2-IgA fortsatt er negativ (og det er høye nok verdier for serum IgA så han har ikke IgA-mangel). Sykehuset må også se om de har kapsitet, en gastroskopi hos barn fordrer narkose så det er ofte begrensede ressurser tilgjenglig og da må sykehuset prioritere.
Det å leve i en konfliktsituasjon er vanskelig, for ham og for deg. Når det kun foreligger en positiv DGP-IgG og alt annet er negativt så må man tenke seg om, så ja jeg antar de mente at det ikke var tilkommet noe nye momenter utover økt nivå av DGP-IgG. Dersom det er cøliaki som gir han magesmerter så ville fars kost (naturlig glutenfri) og din egen glutenfrie kost i praksis være en glutenfri kost for ham. Blir da plagene borte så er det muligens hvete-reaksjon (inkludert cøliaki), blir de ikke borte så er det noe annet. Konklusjonen er nok at han har ikke nok cøliakiaktivitet til at en fornyet tynntarmsbiopsi med høy sannsynlighet, ville vist noe annet enn forrige gang. Så enten øke cøliakiaktiviteten med å øke gluteninnholdet i kosten (boller/pizza/loff/eventuelt "glutenmel") i lang nok tid til at en eventuelle cøliaki ble så aktiv at den lot seg diagnostisere. Ta opp strategien med fastlegen som høres ut til å forstå problemstillingen.
Hvordan skal barn med cøliaki følges opp?
Hei. To barn på 6 og 8 år med cøliaki siden 4 års alder. Har noen spørsmål angående oppføging: 1. Skal disse følges opp årlig enten av sykehus eller fastlege? 2. Anbefaler du multivitamin "just in case" pga. cølikai? De er som andre barn, spiser ikke alltid nok frukt og grønt 3. Hvilke blodprøver bør de ta årlig? Takk for svar og for denne tjenesten.
Glutenfrie cøliakibarn er helsemessig like friske som andre barn, men de passes litt på av barnelegene/fastlegen så de ikke skal tvile på om de virkelig har cøliaki når de kommer inn i puberteten. Om man trenger kontroll hvert år (etter den første fasen) når man er blitt frisk fra sin cøliakisykdom, er et spørsmål om helsetjenestekapasitet. Hver annet år pleier å holde og det man da passer på er vekt/lengdevekst/andre sykdommer. Dersom det tas blodprøver anbefaler jeg bruk av bedøvelse-EMLA-krem over den blodåren de pleier å ta blodprøver fra. Alle i Norge bør ta tilskudd av Vitamin D, så i praksis betyr det å ta en multivitamin tablett om dagen som inneholde D-vit i tillegg til jod (som vi nå også ser et problem med). I gamle dager, da jeg vokste opp så var det helt vanlig kotyme å måtte ta tran og Sanasol, hver morgen. Ingen grunn til at våre barn skal "slippe unna" (:-)), selvom de nå har vitaminbjørner som man nesten må gjemme for at de ikke skal spises opp.
Er gastroskopi i narkose en grei metode?
Hei! Jeg skal ta gastroskopi i narkose og må spise gluten i 4-6 uker før denne undersøkelsen. Jeg er redd for at jeg kommer til å bli VELDIG dårlig av gluten og er derfor bekymret for den lange veien til sykehuset med tanke på magen min. Kan jeg få litt informasjon om gastroskopi i narkose er en grei metode eller er vanlig gastroskopi bedre? Jeg lurer også på om det finnes medisiner som kan dempe mine symptomer. Også lurer jeg på hvor mye gluten som skal til for at det viser cøliaki på prøvene? Fordi jeg er redd jeg ikke kan spise gluten i 5-6 uker og heller ikke så mye mengder. Håper å få svar på spørsmålene mine.
Hei, jeg har svart på deler av spørsmålet i ditt andre spørsmål. Det nye nå er om du lurer på om gastroskopi i narkose er bedre enn uten. Det er vel en grunn til at de setter deg opp på gastroskopi i narkose. For din del så merker du ingenting, du sover raskt inn og våkner når det hele er over. Noen synes "slangen" er ekkel/vanskelig, andre svelger den ned uten problemer (man får lokalbedøvelse). Er man engstlig for prosedyren så er det nok best med narkose.
Kan man få stress i kroppen eller blodsukkerfall av glutenfri mat?
Hei! Jeg opplever et høyt stress i en lang tid i etterkant av at jeg har spist glutenfrie ferdigprodukter. Er dette pga. at de produktene inneholder så mye stivelse, eller kan det også være andre ting jeg også reagerer på? Opplever også at jeg får plutselig blodsukkerfall når jeg ikke har spist på en stund etter et måltid med glutenfrie produkter. Har ikke opplevd dette før jeg begynte å spise glutenfrie produkter.
Prinsippielt vanskelig å svare på, da det er avhengig av hva du spiser (og kaffedrikking), om du virkelig har blodsukker fall (har du målt) etc. Dette er ikke kjente problemer med glutenfri kost.
Finnes det glutenfrie brød som ikke er ultraprosseserte?
Finnes det noen ferdigprodukter som f.eks. brød/lignende man kan kjøpe på dagligvarebutikk som ikke er ultraprosesserte? I så fall; hvilke?
De fleste glutenfrie brød er nok ultraprosesserte, men meg bekjent er det ett unntak; Hatting sine grove sandwichbrød (som forøvrig er på tilbud på meny.no akkurat nå). Jeg har ikke funnet flere. Et godt alternativ er Kolonihagen sine glutenfrie brød og rundstykker, som er økologiske og dermed et bedre alternativ, da økologisk mat har strengere regler for hva som kan tilsettes.
Kan tarmen slite med å ta opp næringsstoffer ved ikke cøliakisk glutensensitivitet?
Kan tarmen ha problemer med å ta opp næringsstoffer fra maten, som jern, magnesium, kalsium osv, hvis man kun har glutensensitivitet (altså ikke cøliaki)?
Nei, det har vi ingen holdepunkter for, men dersom man har plager pga. bakteriell overvekst i tynntarmen så kan disse (bakteriene) spise opp endel næringsstoffer som man da får mangeltilstand på.
Hvor lenge må jeg spise glutenholdig brød for at det skal synes på blodprøve?
Jeg mistenker at jeg reagerer på gluten, men det syntes ikke på blodprøven jeg tok i november i fjor da jeg var svært dårlig i magen i flere uker. Jeg spiste stort sett glutenfritt til sommeren og var stort sett bra i magen. Det siste halve året har jeg spist vanlig mat og har nå i november begynt å få løs mage og noe vondt. Jeg spiser sjelden flere brødmåltider om dagen. Min datter har cøliaki. Jeg kvir meg for å spise mye brød av frykt for å få løs mage, men det er vel det jeg må gjøre. Hvor lenge må jeg spise flere brødmåltider pr.dag for at det skal synes på blodprøve?
Hovedregel er minimum 5 gram gluten pr dag = 2 gode norske brød-blingser pr. dag i minimum 6 uker. Desto mer, desto bedre, Om du (også) reagerer på andre deler av hveten enn gluten, så kan du kjøpe "glutenmel" som er nesten rent gluten og ta ca. 10-15 gram gluten (vei det opp de første gangene) som du tilsetter annen mat i minimum 6 uker før du tar ny blodprøve. Mange må spise gluten i lengre tid før cøliakisykdommen kommer tilbake i for fullt.
Kan de røde prikkene være DH?
Hei! Jeg har cøliaki og fikk diagnosen for noen få år siden. Jeg har ofte oppblåst mage og må spise fiberrikt, drikke mye vann og være i bevegelse for at tarmsystemet skal fungere normalt. Jeg merker også at jeg har en del rød små prikker på halsen/under haka. Det er ikke kvise, men små prikker/nupper. Har ikke alltid hatt det. Kan det være et tegn på at jeg reagerer på noe jeg spiser, eller kan det være fra cøliaki/DH-utslett? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt dette?
Jeg kan nok ikke fjerndiagnostisere deg over nettet, men DH er det neppe (og du spiser jo GFD). Det kan godt være mat du reagerer på, men det kan være vanskelig å finne hva man reagerer på siden slike prikker (som ikke kommer og går raskt) bruker noen uker på å komme og noen uker på å bli borte om du har en reaksjon på mat (som ikke er klassisk allergisk). Jeg tror du må ta dette opp med legen din og eventuelt be om henvisning til en hudlege som da vil kunne hjelpe deg.
Trine, 5. desember 2023 22:28
Røde prikker på halsen
ja, og de kan være reaksjon på mye, inkludert mat (som havre).