Hei. Hva er status på denne studien, når ser man for seg at pillen er klar for markedet? https://ncf.no/forskning/siste-innen-forskning/en-coliakipille-som-virker-et-fantastisk-gjennombrudd-
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Hvordan går det med pillen mot cøliaki?
Beklager, forskere kan ha behov for positiv PR, og kan bli litt for ivrige, men det er ingen holdepunkter for at dette vil kunne erstatte glutenfri kost for cøliakere. Om noe, så vil det kunne brukes for å ungå utilsiktet forurensing. Det gjenstår veldig mye forskning før man kan konkludere om det kan erstatter GFD, og alle tester de ulike behandlingsprinsippene på lav-gluten inntak. Man må ha mye større undersøkelser hvor pasientene blir fulgt over mye lengre tid, før man kan begynne å konkludere. Men det er jo interessant at det forskes på slike løsninger siden vi har en helt bivirkningsfri behandling (GFD), så en dag kan det være de finner frem til et medikament eller en kombinasjon av medikamenter som faktisk gjør hverdagen for cøliakere lettere.
Blir man sykere av omgangssyke når man har cøliaki?
Kan personer med cøliaki være utsatt for kraftigere forløp ved omgangssyken? Vi er en familie på fire som siste fem årene har hatt omgangssyken minst en gang i året. Sist nå i helgen som var. Ungene og mannen min kastet opp, hadde litt vondt i magen 6-7 timer, men greide å spise og drikke etter 6-10 timer. Friske dagen etterpå. De har ikke cøliaki, men jeg har hatt det siden 2016. Jeg blir alltid veldig dårlig. Feber i to døgn (39), muskelsmerter, diaré, oppkast over 6 timer og helt ute av stand til å spise mat på nesten 3 døgn. Greier drikke litt væske etter verste oppkastperioden har gitt seg. Uggen og kvalm. Tanken slo meg om kanskje cøliaki kan føre til at man får kraftigere forløp? Er det forsket noe på dette?
Det er ikke forsket på dette da omgangssyke kommer akutt og alle har ulike forløp. Selv cøliakere som blir utsatt for gluten reagerer veldig ulikt. Tarmen din kan ha en høyere betennelsesberedskap som gjør at annen infeksjon gir kraftigere reaksjon, men det er ingen systematisk forskning på dette.
Hvordan jeg skal få til et grovt og næringsrikt glutenfritt brød?
Hei! Jeg har prøvd å finne et sunt, grovt glutenfritt brød, men har dessverre ikke lykkes og tenker at jeg må begynne å bake det selv. Jeg er bekymret for at jeg på grunn av cøliakien ikke spiser nok fullkorn og spiser mer usunt enn det jeg gjorde før jeg fikk diagnosen. Tidligere orienterte jeg etter brødskalaen, men nå som jeg har bytta til glutenfritt er jeg rådvill. I den forbindelse lurer jeg på om dere har noen tips til hvordan jeg skal få til et grovt og næringsrikt brød. Hvilke meltyper er lurt å bruke og hvilke bør man holde seg unna? Hvor mye diverse frø kan jeg tilsette uten at brødet da inneholder for mye fett? Hvordan skal jeg erstatte proteinet fra gluten? Mvh Ivana
Jeg kan anbefale Hatting sine grove glutenfrie produkter. Spesielt «grovt sandwichbrød» er supergrovt og har fire fylte kakestykker på Brødskala’n. Kolonihagen sine glutenfrie produkter, to typer rundstykker og to typer brød, er også sunne og grove. De selges på Rema 1000.
Flott om du har lyst til å bake selv. Da kan jeg i så tilfelle anbefale Det glutenfrie verksted sine to grove mikser «Monicas rundstykker» og «Monicas superbrød». Møllerens har også minst en grov og sunn melmiks. De har også oppskrifter tilpasset miksene sine. De finner du her: https://www.mollerens.no/oppskrifter/glutenfri
Det er flott å tilsette nøtter og frø til deigen, men som du sier det kan bli et veldig fett produkt, selv om det er sunt fett. Jeg tenker at 1 dl frø til et glutenfritt brød er helt innafor. For å øke proteininnholdet ytterligere kan du bake med fullkornsmel – ikke stivelse - og/eller kikertmel, eller gram-mel som det også heter.
Ellers vil jeg anbefale deg å delta på et av våre bakekurs der vi baker kun grovt og naturlig glutenfritt, nemlig «Sunnere glutenfri bakst». Dette kurset settes opp flere stedet i landet utover våren. Informasjon om tid og sted for våre bakekurs finner du på ncf.no/kurs
Kan ubehandlet cøliaki være årsak til candida i underlivet?
Hei. 3 spørsmål: - Hva er den høyeste måleenheten på blodprøver ved cøliaki? Min IgA var [120, og IgG [302. jeg har lest MYE om cøliaki etter satt diagnose, og finner ingen som har skrevet om høyere enn [120 IgA. Kan det ikke måles høyere? - Kan ubehandlet cøliaki være årsak/medvirkende årsak til candida i skjeden/underlivet? Jeg finner ingen info om dette, men spurte gynekologen som sa at det kan være det. - Ved cøliaki marsh 3BC, hvor mye tas opp av næringsstoffer? Både i mat og vitamintilskudd (tabletter). Er det bedre å ta flytende vitamintilskudd? Tar kroppen til seg mer av det?
De ulike testene har ulike tall, men den vanligste stopper på 128 U/ml (Phada som Fürst og mange andre benytter). Er det 120 så er dette tett på toppen av det som er målbart. Dersom det er over øvre måleområde så betegnes det: >128U/ml. Det er mer enn nok og sier klart fra at man har cøliaki. Det er dårlig sammenheng mellom TG2-IgA nivået og hvor skadet tarmen er. Man tar bare vevsprøve (biopsi) fra den første delen av tynntarmen og vi må anta at hvor langt nedover i tynntarmen skaden er, avgjør hvor store konsekvenser cøliakien har for næringsopptaket. Siden jern tas opp i første del av tynntarmen er jernmangel en av de følsomme cøliaki-assosierte sporstoffmangler (men det er mange andre grunner til å få jernmangel, særlig om man menstruerer. Tilbakevendende vaginal candidas er nokså vanlig og har mange ulike medvirkende årsaker, alt fra forhøyet blodsukker (som ved diabetes), etter menopausen pga. manglende østrogen (som stimulerer slimhinnen = mer motstandsdyktig) og som en konskevens av seksuell aktivitet. Noen sliter veldig med dette, og må ha systemisk behandling (= tabletter) eller ta anti-sopp vagitorier (Canesten) før de får klinisk infeksjon for å unngå soppinfeksjonen. Dette har i utgangspunktet ingenting med cøliaki som sådan å gjøre. Marsh sier noe om hvor skadet tarmen er, men ikke hvor langt nedover i tarmen forandringen går. Hvor mye dette påvirker næringsopptaket er derfor avhengig av hvor langt nedover i tarmen forandringene går. Vanlige vitamintabletter løses raskt opp og vil bli vannløslige i tarmen så det holder med det. Hadde du mangeltilstand da du ble diagnostisert?
Hvor ofte bør vi teste barna for cøliaki?
Hei! Jeg har selv hatt cøliaki hele livet, mitt eldste barn fikk diagnosen 2021, de to andre hadde normale verdier den gangen. De to yngste har diffuse symptomer, så jeg lurer på hvor ofte bør man ta en utvidet blodprøve hos legen for å sjekke/utelukke cøliaki?
Litt avhengig av alderen på barna og hvilke plager de har (og andre tegn til cøliaki som veksthemming, vektnedgang etc), men har de småplager og man har tatt blodprøver som var negative (og de er >4 år så blodtesten er pålitelig) OG de spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag, helst mer). Man kan kun dignsostisere en aktiv cøliaki og da må det spises gluten. I en cøliakifamilie er det tradisjonelt lite glutenholdig mat (utover brødskiver), så de kan spise så lite gluten at det ikke slår ut på blodprøver, men nok til at de er litt påvirket. Men dette er vanskelig, vondt i magen fungerer nok bra hos eldre, vondt i hode fungerer mindre bra, så det kan være utfordrende å sortere ut hva som er hva. Går man for ofte for å teste så blir dette en "greie" og en del av samspillet i familien. Hvert annet år er på kanten for mye om tilstanden er stabil og siste prøve var negativ. Sannsynligheten for at neste prøve er positiv er liten om det ikke har tilkommet noen endringer. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som har en dose-respons sammenheng: desto mer gluten, desto mer cøliakiaktivitet og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden.
Hva tenker du om rollen TG2-IgG spiller i diagnostisering av cøliaki?
Forskning på diagnostisering Hei, jeg kom over denne masteroppgaven nå, og har bare lest sammendraget. Hva tenker du om dette? Selv har jeg et barn som har høye IgG-verdier, men ikke IgA. (Skrev til deg forrige uke, og fikk svar.) The Role of TG2-IgG in the Diagnosis of Celiac Disease Dyrli, Ole Thomas https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3064345 Sammendrag Bakgrunn: Cøliaki er en immunmediert sykdom i tynntarmen, som utløses av gluten i kosten. Dagens kliniske retningslinjer anbefaler at man tester for nivået av totalt immunoglobulin type A (IgA), samt spesifikk transglutaminase 2 (TG2) -IgA antistoffer i screeningen for cøliaki. Bare når alvorlig IgA mangel er funnet, er IgG-basert testing anbefalt. I en pilotstudie for validering av et kombinert screening-assay for TG2-IgA/IgG, fant vi cøliakipasienter som primært responderte med TG2-IgG antistoffer og ikke TG2-IgA, selv ved IgA suffisiens. Disse vil risikere å aldri bli diagnostisert med dagens retningslinjer. Mål: Målet med denne studien var å undersøke tilleggsgevinsten av å teste for TG2-IgG ved siden av TG2-IgA, i den innledende screeningen for cøliaki i den generelle befolkningen. Metode: Denne studien baserer seg på den fjerde helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4), en populasjonsbasert kohortstudie med rundt 56000 voksne deltagere fra gamle Nord-Trøndelag fylke. Serumprøver ble analysert med vårt kombinerte TG2-IgA/IgG assay, og de seropositive deltagerne ble tilbudt bekreftende undersøkelser med endoskopiske biopsier fra tolvfingertarmen. Cøliaki ble diagnostisert ved funn av atrofi av tarmtotter (Marsh grad ≥ 3a), dersom alternative årsaker var utelukket. Prevalensen av TG2-IgG responderende deltagere med cøliaki og den positive predikative verdien (PPV) for TG2-IgG hos TG2-IgA negative ble beregnet. Resultater: Serum fra 55651 deltagere ble analysert, og 1107 (2 %) ble funnet å være seropositive. Histologisk undersøkelse av de seropositive avslørte cøliaki hos 403 (67,9 %) av de undersøkte deltagerne (n = 688). Primær TG2-IgG respons ble funnet hos 75 deltagere (12,6 %), hvorav fire (1 %) fikk cøliaki bekreftet. Ingen av deltagerne med primær TG2-IgG respons, som fikk bekreftet cøliaki, hadde IgA mangel. PPV-en for TG2-IgG for cøliaki hos TG2-IgA negative individer ble beregnet til å være 5,3% (95 % konfidensintervall: 3,5-7,1). Konklusjon: Vi har funnet av en liten gruppe individer med cøliaki som risikerer ikke å bli diagnostisert om man følger dagens kliniske retningslinjer, grunnet primær TG2-IgG respons i fravær av IgA-mangel. Vi fant likevel at TG2-IgG var for upresis til selektivt å identifisere disse individene i innledende screening i den generelle voksne befolkningen.
Som du ser av sammendraget så var det bare 4 av de 75 som kun var TG2-IgG positive, som fikk sin cøliaki bekreftet ved biopsi. Det er derfor så uspesifikt at det ikke kan benyttes til å diagnostisere cøliaki på det alene. Man er nesten nødt til å se etter andre tegn på cøliaki dersom man kun er DPG-IgG-positiv, og TG2-IgA-negativ. TG2-IgG brukes mindre så den er nok en mer manuell test (mer personellkrevende), men det viktigste er at den gir lite holdepunkter for cøliaki da den positive prediktive verdi er kun 5-6%. Det som oftest måles samtidig med TG2-IgA er IgG mot deamidert gliadin (DGP-IgG). Vi vet at DGP-IgG er veldig uspesifikk, og mange ikke-cøliakere er positive (når TG2-IgA er negativ). Derfor benyttes den testen kun dersom man har helt eller delvis IgA mangel. I tillegg må du gastroskopere 75 slike ensidige TG2-IgG positive men TG2-IgA negative personer for å finne 4 cøliakere, så alene er dette en en dårlig test. Men sammen med andre tegn på cøliaki som familiebelastning, fall i vekt/vekstkurven, plager + + , så ville man kunne vurdere det anderledes.
Kan jeg spise Non Stop?
Hei, jeg har lagt merke til at Non stop har endret farge. Jeg hørte også at noen sa at Non stop ikke lenger var glutenfritt. På pakningen står det bla. "kan inneholde hvete", altså ikke slik det vanligvis står "kan inneholde spor av hvete". Vet dere om Non stop nå ikke lenger er glutenfritt?
Non Stop produseres av Freia som i mange år har merket sine produkter med "kan inneholde hvete". Det betyr det samme som "kan inneholde spor av hvete". Begge disse merkingene er trygge for de aller fleste med cøliaki. Om de har endret farge har nok ingen ting med spormerkingen å gjøre. Alle fargestoffer (e-stoffer) er glutenfrie.
Har dere faktaark eller brosjyrer jeg kan gi til kollegaene mine, sånn at de kan bake glutenfritt til meg?
På jobb har vi på rundgang ansvar for å lage varmlunsj hver fredag (Og av og til ellers bakes det forskjellige godsaker). Da blir ofte vi med cøliaki uten - dette grunnet dårlig viten om hva cøliaki er og hvilke varer som inneholder gluten, samt hva som finnes av erstatningsprodukter. Har dere et infoskriv vi kunne benyttet på jobb som en veileder for de andre ansatte? Hadde vært kjekt å bli inkludert i det sosiale. Håper på positivt svar.
Sjekk ut faktaarkene og brosjyrene våre. Et faktaark som kan være aktuelt er "Cøliaki og glutenfri mathåndtering". Du finner den her: https://ncf.no/coliaki/brosjyrer-og-faktaark/coliaki-og-glutenfri-mathandtering En brosjyre som kan være verdt å se på er: "Tips til glutenfri matlaging" Du finner den her: https://ncf.no/coliaki/brosjyrer-og-faktaark/tips-til-glutenfri-matlaging
Lykke til :)
Er tikka masala laget på restaurant glutenfritt?
Er tikka masala laget på restaurant glutenfritt?
Ja, alle indiske curryer er meg bekjent glutenfrie. Men for sikkerhets skyld bør du spørre betjeningen.
Ville refluksen vært synlig på gastroskopien?
Sønn tok gastroskopi i februar og fikk påvist cøliaki. En stund har han klaget over svie i halsen på morgenen og mye kvalme. Fastlegen mente det ville vært synlig på gastroskopien dersom det var refluks. Stemmer det?
Ja, de ville nok ha sett det om han var plaget med dette da han tok gastroskopien. Man ser det på vei ned om nedre del av spiserøret er preget av magesyreetsing (rødt og betent). Men har han blirr verre og fått plager først nå så er det ikke sikkert det var noe å se i februar.
Hvor skadelig er det å få i seg forurenset mat iblant?
Hei. Hvor skadelig er det å få i seg forurenset mat iblant? Jeg har ikke tenkt å være uforsiktig, men merker cøliakien begrenser veldig det sosiale, da jeg heller velger å bli hjemme hvis jeg ikke kan spise ute med andre, eller lage mat på andres kjøkken. Er det mindre skadelig med forurensing hvis man er flink til hverdags? Eller er det mer svart hvitt slik at et uhell ødelegger alt godt arbeid som er gjort? Hvor lang tid tar det før tarmen er bra igjen etter uhell?
Livet skal leves, med den tilstanden man har. Derfor må man leve glutenfritt så langt som det går. Men man har ikke hyperakutt allergi, Du kan lage mat på andres kjøkken, bare fjerne synlige smuler med fuktet klut, bruk ny skjærefjel etc. På resturant må du si i fra at du har cøliaki og vær litt skeptisk dersom de/kelner sier at "all vår spagetti er glutenfri" for da vet de ikke hva de sier. Men prøv å lev et normalt liv. Beviste uhell er dumt da mengden gluten kan bli høy. Utilsiktet "spor av" forurensninger som i sauser noen påstod var glutenfrie, ødelegger ikke all tilhelingsarbeid, men er selvsagt en reaktivering av cøliaki-betennelsen. Hvor lenge og hvor skadelig det er er selvsagt glutendoseavhengig (og avhengig av vertens reaksjonsmønster/følsomhet). Man bør unngå å bli overforsiktig så livet ikke leves, og unngå å ikke bry seg om å spise GFD (mange uehell) for da kan også livet bli "ulevelig" med kraftig reaktivert cøliakisykdom.
Bør jeg ikke spise glutenfritt også?
Hei, jeg har mageproblemer som ligner magesyresymptomer, i tillegg mister jeg følelsen på fingrene og i foten min noen ganger. Blodprøve viser at jeg har cøliaki. Legen anbefaler å spise laktosefri mat, men hva med gluten?! Jeg har lest overalt at grunnen til at man får sykdommen er at tarmene ikke tåler gluten. Det er rart at min lege ikke har anbefalt glutenfri mat. Hva anbefaler dere?! Om det finnes noe medisin som behandler den øydelagde tarmen?! Hilsen Ayten
Det er litt vanskelig å vite hva legen din har målt og funnet ut og hvorfor hen har kalt det cøliaki. Du har rett, laktosefri melk alene er ikke en behandlig for cøliaki. Men du må diagnostiseres hos en legespesialist så du må be om en henvisning fra legen din til en til mage-tarm doktor (gastroenterolog på sykehus) for cøliaki-diagnostisk vurdering som inkluderer gastroskopi og tynntarmsbiopsi.
Kan hun være tilstede ved julebaksten?
Legen til min voksne datter rådet henne til å ikke være tilstede ved julebakst dersom det skulle bakes med vanlig mel. Støvet i luften fra dette melet er skadelig om man har cøliaki . Stemmer dette?
Nei, ikke om man ikke spiser det. Tarmen har et eget enzym som omdanner gluten til det som man reagerer på (deamiderer gliadin). Dersom det kun er (litt) melstøv i luften så reagerer man ikke, og er man engstlig så kan man benytte et munnbind som forhindrer støvet i å komme inn i nese/svelg).
Trenger vi å følge ham opp noe mer?
Hei, har en gutt på 6 år som har hatt positive utslag på blodprøver, men normale funn ved tarmbiopsi. Trenger vi å følge opp noe mer, eller kan vi gå ut fra at han ikkje har cøliaki? Legen meinte det kunne være midlertidig forhøya verdiar pga infeksjon? På første prøve i juni hadde han (tTG) IgA 50,9, jernlager 26. På andre prøve i juni hadde han (tTG)IgA 51,3 og IgG 18,7. I august tok han nye prøver som var tilnærma normale: Endomycium negativ IgG 8 (tTg) IgA 11. I oktober hadde han blodprøver som viste litt lave verdiar på jern og folat: P-ferritin 24 P-folat 12. I november tok han gastroskopi, som viste normale funn. Han har spist glutenholdig mat som vanlig heile tida. Kan det være fordel å redusere gluten i maten for å redusere risiko for å utvikle cøliaki?
Noen barn har fluktuerende TG2-antistoffnivåer, og autoantistoffene forsvinner hos de som blir tolerante. Vi vet lite om toleranseutviklingen er avhengig av glutendosen, men uten gluten ikke noe cøliaki. Cøliaki kan kun diagnostiseres på aktiv cøliaki så det var bra han spiste normal mengde med glutenholdig mat frem til det ble tatt biopsi. Dersom fallet i autoantistoffer har kommet mens han har spist normal mengde gluten, så må man anta at han har blitt tolerant, og bør kunne fortsette å spise den mengden gluten han har spist til nå (siden han utviklet toleranse mens han spiste det). Det er en dose-respons sammenheng, både hos de som får TG2-autoantistoffer (uten tarmforandringer) og for de som utvikler cølaiki i barneårene, men samtidig må man ta hensyn til at mengden gluten påvirker hvor diagnostiserbar cøliakien er, desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien og desto lettere er den å diagnostisere. Vi vet ikke om mengden gluten påvirker den underliggende autoimune prosessen, eller bare påvirker aktivitetsgraden og derigjennom diagnostiserbarheten.
Hva skjer i tarmen ved glutenuhell?
Hei, Jeg har forstått det slik at når man er nydiagnostisert med cøliaki kan det ta 6 mnd til flere år før tarmtottene er helet, og man kan forvente å bli i bedre form. Jeg lurer på hva som skjer ved et enkelt uhell - vil dette forlenge prosessen/ evt. sette i gang en inflammasjonsprosess som vil ødelegge tarmtottene, eller vil det kun gi utslag i en liten periode før man blir bra igjen?
Det tar nok lengere tid enn 6 mnd før tarmtottene er tilbake. Mange voksendiagnostiserte cøliakere opplever at de må spise glutenfritt i 1-3 år før de føler seg normalt friske igjen. Gluteuhell gir fornyet cøliakisykdoms reaktivering og vil skade tarmtottene + forsinke tilhelingsprosessen. Cøliakisykdommen kommer langsom men forsvinner ennå langsommere, litt avhengig av hvor gammel man er ved diagnosetidspunktet og hvor syk tarmen er.
Opplever fortsatt ubehag i mage
Fikk konstatert intoleranse for 4 uker siden: Prøver å spise glutenfritt, men opplever fortsatt ubehag i mage og oppgulp/emmen smak i munnen. Er det andre produkter jeg bør være forsiktig med? (melkeprodukter og lign). Føler meg veldig slapp og sliten (startet egentlig lenge før jeg fikk diagnosen). Er det en sammenheng? Er det ulike varianter av intoleranse, og hvordan finner man ut av det? Skal til gastroskopi 1. feb, skal jeg evt spise glutenholdig mat i forkant av dette? Hvordan deltar/hører jeg på nettpraten?
Dersom du har fått påvist TG2-autoantistoffer (cøliakitesten), og er satt opp til gastroskopi 1 februar så skal du fortsette å spise glutenholdig mat til du har vær tpå gastroskopien, ellers kan det bli vanskelig å diagnostisere deg siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at du fortsetter å spise normale (eller mer) mengder gluten til du er ferdig med gastroskopien (og biopsiene fra tynntarmen er tatt).
Nettpraten er det du er med på nå, det er en gammel betegnelse og gjelder det vi gjør nå.
Er spiserørsbetennelse vanlig ved cøliaki?
Da har det seg slik at jeg måtte ta en tur innom legen etter litt over 1 år på GFD. Har slitt med smerter i øvre del av magen/under brystbeinene og har hjertebank til tider. Merker det påvirkes av hva jeg spiser også. Har trodd disse symptomene skyldtes cøliaki, men de har blitt verre siste ukene. Legen mener det kan være spiserørsbetennelse så han putta meg på Pantoprazol. Er dette en vanlig sidekomplikasjon for cøliakere? Kan jeg forvente å bli bedre i form med den medisinen? Har merket jeg har hard mage nå, sikkert fordi jeg prøver unngå matvarer som har mye syre (tomat, appelsin, sitron, lime, osv) pluss går på den medisinen.
Spiserørsbetennelse pga magesyre som kommer opp i spiserøret og etser slimhinnen (reflukssykdom) er en vanlig, men plagsom tilstand. I utgangspunktet har dette ingenting med din cøliaki å gjøre. Dersom dette er en ukomplisert refluks-tilfelle så burde du bli bedre/bra. Om plagene vedvarer og du er >50 år bør du nok forberede deg på en gastroskopi for å se hva det kan være, utover en reflukssykdom.
Kan jeg bake med vanlig mel?
Hei! I fare for at dette er et håpløst spørsmål, lurer jeg på følgende: Kan jeg håndtere vanlig mel når jeg baker med alt det innebærer, selvsagt uten å spise det selv? Spør fordi jeg har nyoppdaget cøliaki, uten at jeg hadde noen store plager.
Det er vanligvis ikke noe problem for en med cøliaki å håndtere vanlig mel, såfremt det ikke støver så mye at man får det inn i munnen og nesen. Å få støv på huden er ikke noe problem. Vær obs på at det kan legge seg deig under neglene som man senere kan få inn i munnen. Så hold de kortklipte og rens de godt etter at du har håndtert deig/mel. Husk at selv om du ikke har noen plager kan du bli "syk" av å få i deg gluten.
Kan jeg spise pizza på restauranter?
Hei! Jeg blir ikke klok på dette med pizzarestauranter. Ser det er forskjellige råd der ute på om cøliakere kan spise på steder som steker GF og vanlig pizza i samme ovn (selv om de bruker egen form for GF). Vil det være stor risiko å spise på slike steder? Reagerer ikke på spor, men har skjønt at tarmene gjør det likevel?
Hvis de bruker ferdiglagede pizzabunner som er singelpakket og på aluminiumsbrett skal de gå bra, såfremt det ikke er veldig mye melstøv i ovnen og i lokalet. Men det er individuelt hvor nøye de er, så det er noe du som kunde må ta opp med dem. De aller fleste med cøliaki reagerer ikke på "spor av gluten".
Kan jeg få studerblære selv om jeg har cøliaki?
Hei, Jeg er 41 år, og har hatt cøliakidiagnose i 20 år. Jeg har også spiserørsbrokk og refluks. Selv om jeg har en del løs mage og noe kramper i tarm/mage føler jeg at jeg har cøliakien under kontroll. Jeg har alltid vært streng med kosten og har hatt ytterst få uhell. Blodprøvene mine har vært fine, og jeg har ikke antistoffer. For tre år siden utviklet jeg etter en rekke urinveisinfeksjoner blæresykdommen interstiell cystitt. Jeg er desverre en av de som er hardt angrepet, og det kjennes ut som 10 000 maur kravler rundt i blæren min døgnet rundt. For å få sove må jeg bruke store doser lyrica. Jeg har gått gjennom alt som finnes av mulige behandlinger (legene kan lite om sykdommen, og man må prøve og feile seg gjennom mye for å se om man finner behandling som kan virke). Jeg har ingen livskvalitet, og blæresykdommen har ødelagt hele livet mitt. Jeg har gått fra å være en ressurssterk dame til å isolere meg, ikke kunne jobbe og ikke kunne ta meg av barna. Ic er en kronisk, sannsynligvis autoimmun, sykdom. Jeg er nå derfor enig med urologene at neste steg kan være å fjerne blæren. Det finnes tre måter de kan gjøre dette på; 1. Stomi med pose på magen. 2. Kutte opp fra brystbein til skambein, og fra hofte til hofte, og lage ny blære av tykktarm med tapping på magen. 3. Studerblære der man lager ny blære der den gamle var med 50 cm tynntarm. Dette gir bare et lite arr/lite sårsmerter, og muligheter for å tisse normalt. Mitt spørsmål er; studerblære anbefales ikke til pasienter med tarmsykdom fordi det kan påvirke næringsopptaket da man tar en del av tynntarmen. Urologen min sier jeg ikke kan få studerblære fordi jeg har cøliaki. Studerblære er det som gir mest mulig normalt liv, og jeg kjenner ei som har fått det og er kjempefornøyd. Jeg ønsker meg virkelig denne løsningen foran de andre. Er det virkelig slik at jeg ikke kan bruke tarmen min tror dere? Cøliakien har jo vært under kontroll i 20 år. Mvh Oda
Du har ingen aktiv cøliaki = du er frisk fra cøliaki i tarmen. Du burde kunne vuderes som en frisk person da din tarmfunksjon nok er normal, siden du er en glutenfri cøliaker på det 20-nde året.
Jeg antar du har vært igjennom de ulike behandlingsregimene for tilstanden din, for videre lesing (litt populistisk fagstoff) så kan du se de siste anbefalinger her: https://www.ic-network.com/new-ic-bps-guidelines-released-in-usa/