Spør våre eksperter

Sandeltre (sandalwood på engelsk) er et tre med sterk duft, som derfor brukes mye i parfyme og hudpleie. Det brukes også som krydder, matfarge og i terapeutiske midler. Mel/pulver av sandeltre er glutenfritt. 

Etter 9 år glutenfri vil vi fleste anta at du har en normalisert tarm som fungerer like fint som hos alle andre, men det forusetter det at man spiser variert (norsk) kost. En legesjekk nå vil være for å kvalitetsikre at du får i deg nok av det du trenger. Man pleier å sjekke noen parametre som vi har utfordringer med her til lands, for eksempel vitamin D. Legen din vet nok hvilke næringsstoffer og vitaminer man bør undersøke, men utgangspunktet nå er at du er frisk fra din cøliaki-sykdom så lenge du er glutenfri.

Hva mener du med 100% glutenfritt øl? Det finnes varianter som er brygget på glutenfrie råstoffer, men disse er nok utkonkurrert av tradisjonelt glutenfritt øl hvor man tilsetter enzymer som bryter ned gluten (og andre proteiner). Man kan etter en slik behandling og filterering ikke påvise gluten (gluten fra bygg) i ølet. Det anses derfor å være glutenfritt. Ingen har kunnet påvise at konsum av slik øl er skadelig for tarmen, men tradisjonelt påpeker man at alt bør konumeres med måte. I USA finnes det mange påstander og regelverk for matmerking, men enkelte av disse er nok ikke like godt kontrollert som i Europa. Jeg tar deres påstander med en klype salt, dersom man ikke har brygget ølet på kun naturlige glutenfrie råstoffer.

Dersom du er HLA-testet og du ikke har HLA DQ2.5, eller HLA-DQ8 (og heller ikke de litt mindre HLA-assosierte variantene HLA-DQ B02* (Bare HLA-DQ beta kjeden som er i 02-familien; og ei heller noen av variantene som har den "riktige" alfa-kjeden (HLA-DQA 0501, men en annen beta.kjede) så er det mye mindre sannsynlig at du har en tradisjonell DH. Du mangler også en diagnose satt på objeltive kriterier. Dersom du var på hudavdelingen på 80-tallet så burde de ha tatt hudbiopsier fra deg (slik at det kan gjøres immunhistokjemi på for å påvise granulære IgA nedslag i hudens "papiler") og da er diagnosen eventuelt dokumentert i journalen din ved Rikshospitalet. 

Kroppen har bedre immunologisk hukommelse på IgG produksjon enn på IgA produksjon. IgG mot deamiderte gliadinpeptider (DGP-IgG) er en mer uspesifikk prøve, den er oftere positiv hos ikke-cøliakere, og ofte er verdiene positive over lang tid. Så lenge du vet at du spiser glutenfritt og TG2-IgA ikke er forhøyet, behøver du ikke bry deg om DGP-IgG.

You will find an updated map of restaurants that offer gluten free food at the bottom of our main page, ncf.no (just click on the "åpne kart" button). From there you can choose which county you prefer and zoom in on relevant areas to find a restaurant. The map is mainly based on information from the members of the Norwegian Celiac Foundation. 

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Vi har ikke testet dette, men teoretisk bør det ikke være noe i veien for at det skal fungere. Den glutenfrie gjærdeigen er jo i hovedsak annerledes fordi den ikke inneholder gluten. Hvorvidt gluten har noen innvirkning på fryst gjærdeig er litt vanskelig å si. I teorien vil gjæren overleve frysing (men gå i dvale), og deigen vil kunne trekke til seg noe mer vann. Det er ikke sikkert at det er negativt for den glutenfrie deigen, snarere tvert imot. En deig som skal brukes til rundstykker eller pizza (hvor det kanskje ikke er så essensielt at deigen hever masse) kan nok fungere greit etter frysing. Det finnes også leverandører av glutenfri mat som selger ustekte fryste boller som fungerer kjempegodt å tine og steke opp selv. spørsmålet er om selve utbakingen blir annerledes når barna skal bake selv. Siden du har god erfaring med fryst glutenholdig gjærdeig må du gjerne prøve med den glutenfrie også, og gjerne gi oss en tilbakemelding på hvordan det fungerte. Vi skal også sørge for å få testet det ut! 

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

NCF har tidligere skrevet en artikkel om utviklerne av Frifor appen. Prinsippet er at man skanner strekkoden på et produkt for å få opp informasjon om innholdet av aktuelle allergener man er interessert i. Appen er betalingsbasert med måneds- eller årsabonnement. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 merkepliktige allergenene, vil appen inneholde informasjon om gluteninnhold i ulike produkter. En annen app som fungerer på omtrent tilsvarende måte er CanEat appen. 

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Det er vanskelig for meg å tolke dette ut i fra ordlyden. Det høres ut som de hadde en litt rufsete biopsi uten klare patologiske (cøliaki) forandringer. Endringene på biosien kan ha skjedd i forbindelse med selve prøvetakingen (mekanisk skade), uten at man kan tillegge denne endringen noen betydning.  

Å forklare at man trenger glutenfri mat på reise kan være en prøvelse. Derfor har NCF utarbeidet skriv om glutenfri mat på mange forskjellige språk, deriblant tyrkisk, for deg som skal ut og reise. Disse oversettelseskortene er tilgjengelige for våre medlemmer, og ligger under "oversettelser" på "min side". De ligger også lett tilgjengelig i vår medlemsapp "GlutenFRI", under hovedkategorien "ordbok" og underkategorien "hjelpekort". Husk at det stort sett alltid er mulig å få tak i mat som er naturlig glutenfri på reise. Mange lokale retter er også glutenfrie. 

Ved cøliaki vil det være godt nok å bruke steamer/oppvaskmaskin så lenge den vasker med såpe. Gluten er nemlig ikke vannløselig, men fjernes effektivt ved bruk av såpe. Bare pass på at synlige rester av størknet glutenholdig mat også er fjernet under vask (slike rester kan sitte godt igjen på serviset fordi steameren vasker på kortere intervaller enn oppvaskmaskiner i hjemmet). Faren for at akkurat dette ene barnet med cøliaki/allergi får servise med glutenrester på er antakelig forsvinnende lav, slik at det i praksis ikke vil utgjøre en reel risiko. Rester i selve steameren vil antakelig heller ikke utgjøre noe fare siden man tømmer maskinen for oppsamlede matrester jevnlig. 

Dette er en kjent problemstilling, og kresne barn finnes både blant de som har cøliaki og de som ikke har cøliaki. Cøliakiske barns kresenhet har et tilleggsmoment av reell angst for glutenreaksjoner, og høy foreldreoppmerksomhet som nok til tider kan fungere som en forsterkningsmekanisme. Jeg er sikker på at du lager og serverer 100% glutenfri mat. Barnets kommentarer, spørsmål, og småspisthet gjør deg nok fortvilet, og da blir det lett mye masing og trassreaksjoner fra barnet. "Less is more", ikke forsøk så sterkt, la barna plukke i maten og være småspiste en stund. Kort sagt: ikke gjør det til en så stor sak. Sultne barn spiser, og de blir sultne når kroppen sier ifra. Noen har testet ut ulike strategier, som her fra en engelskspråklig nettside om problemstillingen hos cøliakibarn hvor de oppfordrer til matlagingssamvær for å øke lysten på matsmaking/spising: https://www.beyondceliac.org/celiac-disease/children/resources-for-parents/articles/cooking-gluten-free-with-the-picky-eater/

Småspiste, kresne cøliakibarn får ofte mye oppmerksomhet rundt "problemet", noe som kan holde problemet ved like (på et ubevist nivå). Man må finne andre måter å gi oppmerksomhet, som å lage maten sammen i en kose-setting som gir tilstrekklig nærhet og oppmerksomhet, ikke gjøre noe nummer av kresenheten, og ikke tilby annen mat (det blir da en variant av å sette grenser uten for mye oppstyr). Men lett er det ikke, og ofte må man temme sin egen bekymring og engstelse mer enn man er klar over fordi barna leser følelsene våre som en åpen bok. Er du bekymret for om barnet får i seg nok (sunn) mat så "leser" barnet det, og dermed kan "balubaen" lett komme igang. Hun holder vekstkurven sin, så hun får i seg nok. Det pleier å gå over etterhvert. Lykke til  :-)

Spelt er en glutenholdig kornsort, og skal derfor ikke spises av de med cøliaki. I senere tid har det kommet forskning som tyder på at en del med ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerer på fruktaner (karbohydrater) i hvete, og ikke gluten (protein). I disse tilfellene tåles gjerne speltprodukter, enten surdeig eller av siktet spelt, bedre enn andre glutenholdige kornsorter. Ved cøliaki vil symptomene på gluteninntak variere sterkt fra person til person, men tynntarmen vil likevel ta skade. Anbefalingen om glutenfri kost gjelder derfor selv om du reagerer ulikt på ulike produkter. 

Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) har tidligere (2013) testet blant annet coronaøl for gluteninnhold, og fant ikke-målbare nivåer av gluten. Siden corona ikke er lisensiert med Crossed Grain blir den imidlertid ikke testet jevnlig (som er et krav for å merke varer som glutenfrie), og det kan dermed være forskjeller på gluteninnholdet mellom ulike batcher. Produsenten selv vil heller ikke garantere for gluteninnholdet. Vi i NCF anbefaler derfor alle med cøliaki å velge sertifisert glutenfritt øl. 

Kunne minne om DH, bortsett fra at det pleier å komme på armer og bens strekksider, slik utsiden av armen er, hodebunnen, men ikke nødvendigvis bak på lårene. Det er også litt avhengig av hvor lenge han har vært glutenfri. Det tar noen år på GFD før man blir frisk fra sin DH, og det kan lett utløses ved "uhell". Det kan la seg diagnostiseres hos hudlegespesialist (dermatololog), og det kan være et poeng da vi har egen behandlig mot DH-anfallene som virker (Dapson).

Hei, 
Cøliakiforeningen er en frivillig organisasjon for de med cøliaki og andre former for glutenintoleranse. Vi driver dessverre ikke butikkutsalg av glutenfri mat. I forrige utgave av medlemsbladet vårt, "GlutenFRI", tipset vi imidlertid om spisesteder og butikker i Oslo med godt utvalg av glutenfri mat, bl.a. Glutenfrihuset (glutenfri kafé og bakeri på Tøyen), Baker Hansen (mye glutenfritt i sortementet), Smak av Italia (italiensk butikk med glutenfritt i sortmentet), Arepa (glutenfri restaurant på Mathallen), og Heim Gastropub (restaurant med tydelig merking av glutenfritt og trygg tilberedning av glutenfri mat). Et lurt tips er å følge restauranter og spesialbutikker som tilbyr glutenfri mat på sosiale medier. Der kan man ofte spørre og få svar direkte på det man lurer på. Håper dette kan være til hjelp.