Hei! Jeg tok en test hos fastlegen sent i høst, basert på at vår datter litt ut av det blå fikk cøliaki-diagnose, og vi andre i familien derfor ble anbefalt å sjekkes. Jeg hadde positiv HLA-DQ2, IGA på 17 og IGG 10 (Fürst laboratorier med referanse 7). Det er jo ikke spesielt høyt, men da fikk vi litt los på å finne ut av om det kunne være dette som har gitt meg en del andre rare plager, som f.eks periodiske leddplager, så jeg gjennomgikk eget kosthold og så raskt at det er ikke veldig mye gluten jeg naturlig får i meg, spesielt etter at vi har startet med glutenfrie familiemiddager. Så da, etter å ha lest meg opp her, bestilte jeg glutenmel og satte i gang en glutenprovokasjon, spiser massevis av brød og knekkebrød, og gluten til alle måltider. Det funka for å si det sånn. Jeg har vondt overalt, og magen min har stoppet helt opp. Nå er det sånn at det er 30 ukers ventetid på gastroskopi på Ullevål, og jeg har forsøkt å søke andre sykehus uten å få det innvilget. Jeg kan altså enten gå rundt sånn her i +/- 30 uker eller prøve å få dette gjort privat selv om det koster en arm og et bein. Fastlegen min prøver å hjelpe meg, men jeg opplever at jeg kan mer om cøliaki nå enn han - så det går ikke på vilje, han er bare litt lost. Så mine spm er derfor: 1. Tør jeg å ta sjansen på å gjøre dette privat? Kan jeg komme i en situasjon der jeg må gjøre dette på nytt i det offentlige av en eller annen grunn, f.eks at det skal aksepteres av NAV eller andre instanser? 2. Har du noen erfaring med at de ikke har samme kompetanse på dette på private sykehus, som f.eks Volvat og at det bør være en grunn til å vente? 3. Hvis jeg «hopper av» nå, går over på glutenfritt og så prøver ny glutenprovokasjon ca 2. mnd før jeg skal inn, vet du om sjansen er større for at jeg blir dårligere enn jeg er nå? Og vil effekten bli den samme, altså at jeg klarer å ha aktiv cøliaki i løpet av den tiden? 3. Hva slags legemidler kan jeg be fastlegen skrive ut til meg for at ikke magen skal være så vond, oppblåst og forstoppet? Mvh Linn
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Lang ventetid på gastroskopi, hva bør jeg gjøre?
Først ville jeg undersøkt om serum TG2-IgA verdien (den du sikkert kaller IgA) har økt på glutenprovoseringen din (og hvor lenge har du spist glutenholdig mat nå?). Er den klart høyere enn den var i utgangspunktet (som også er forhøyet) så purr på sykehuset og få legen til å beskrive forværringen din. Private aktører henter mange av legene sine fra sykehuset så de er som oftest like kompetente som de som jobber på sykehusets poliklinikk, men det koster nok endel mer.
Er det risikabelt å kjøpe frø og belgfrukter fra dagligvarebutikk når jeg har cøliaki?
Hei! Er det noen risiko ved å kjøpe vanlige frø og belgfrukter (hermetiske eller tørre) fra dagligvarebutikk når jeg har cøliaki? Kan de være forurenset slik at dette også må være sertifisert?
Vanlige frø og belgfrukter i dagligvarebutikk går under kategorien naturlig glutenfri mat. Matvarer i denne kategorien trenger ikke å merkes glutenfritt, fordi produktet (eller oppskriften på produktet) i utgangspunktet ikke inneholder noen glutenholdige ingredienser. Samtidig er det åpnet opp for å merke enkelte produkter av frø/belgfrukter som glutenfrie (eksempelvis kikertmel), fordi man har sett i forskning eller stikkprøver at disse typisk kan bli kontaminert under produksjon. Du vil også se på en del innpakninger at det står "kan inneholde spor av gluten" (eller "hvete"). Slike matvarer anser vi som trygge å bruke for de med cøliaki. Det hypotetiske svaret på spørsmålet ditt blir derfor at ja, slike produkter kan være kontaminerte. Men - i utgangspunktet skal du som forbruker kunne stole på at de ikke er det. Når kontaminering på et nivå som ikke er trygt for en med cøliaki oppdages, vil også merkingen på produktet måtte endres, fordi informasjonen på produktet skal stemme. Eventuelle spor av gluten vil også reduseres ved å skylle tørrvaren i vann før bruk, som mange gjør med belgfrukter før koking. Konklusjon: spis gjerne frø og belgfrukter, det er både sunt og godt og veldig lurt å inkludere i et godt glutenfritt kosthold!
Bør vi kutte melkeprotein fra kostholdet?
Hei, vi har en 3-åring med cøliaki, og er i tvil hvordan vi skal forholde oss til den nylig publiserte forskningen på emaljeskader til barn med cøliaki. Vi lurer på om cøliakiforeningen har en meningen om hvordan vi som foreldre bør forholde oss til den nye forskningen? Er fordelene større enn ulempene ved å kutte melkeprotein? (Trivsel, matglede, vitamin-mineral mangel etc) (Skoletannlegetjeneste, fastlege eller barnelegen vår har ikke kunnskap.)
Vi og forfattere av denne studien er av den meningen at dette gjelder forskningsresultater som angår ubehandlete, udiagnostiserte syke cølikere, som jo ikke vet at de har cøliaki. De som vet de har cøliaki, tilfriskner på GFD, er melkefrie til de har fått tilbake laktase (som spalter melkesukker), og at det ikke er holdepunkter for at melkedrikking på GFD fører til emaljeskader. Vi har jobbet med dette og en tannlege tok doktorgraden på emaljeskader hos cøliakibarn hos oss. Vi undersøkte om antistoffer hos cøliakibarn reagert mot et av de viktigeste proteinene i emaljedannelsen, Amelogenin, siden gluten og Amelogenin er såpass like at anti-gluten antistoffene kryssreagerer med Amelogenin i områder som er viktig for emaljedannelsen. Vi undersøkte ikke antistoff mot kappa-kasein (kumelkprotein) hos disse cøliakibarna. Det er fortsatt mye forskning som gjenstår før vi kan konkludere.
Bør han testes på nytt med blodprøve?
Har et barn på 10 år som er mye oppblåst, har vondt i magen og som til tider er løs i magen. Har testet han for cøliaki et par ganger hos fastlege med negativt resultat, sist for rundt 6 mnd siden. Han hadde i sommer utslag på avføringsprøve/f-kalprotektin, men normal ved retesting 2 mnd etter. Tok i dag en hjemmetest hvor det vises en svak strek. Fikk dessverre litt lite blod med i prøven. Men det er vel slik at strek er strek på hjemmetest, dvs. positivt test? Jeg har cøliaki, hadde marsh grad 3b men knapt utslag på blodprøve. Bør han nå testes på nytt med blodprøve hos fastlege? Og hva hvis den er negativ der igjen?
To streker er positiv test, en strek er kontrollstreken som alltid er der. Det at han var calprotektin positiv kan tyde på at det er noe annet i gjære, men det skader ikke å teste ham for IgA-TG2, bare påse at han spiser (masse) glutenholdige produkter før man retester da cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, og desto mer gluten man spiser desto sterkere blir cøliakireaksjonen og detso lettere er den å diagnostisere.
Fortsatt mye magevondt etter lang tid på glutenfritt kosthold
Barn med cøliaki som strever mye med magen selv med 9 måneder på glutenfri kost. Kvalme, vondt i magen og veldig liten matlyst går igjen. Snakker om en «kvalmeklump»i halsen og litt gulping. Kan dette være cøliakien, eller er det mer sannsynlig at det er noe i tillegg? Har tenkt at symptomene kan minne om refluksplager. Vi er nøye og har streng diett.
Vanskelig dette, er det også emosjonell kommunikasjon oppe i dette, eller er det "bare" ordentlig magevondt. IBS kan gi slike plager, og om resten stemmer med IBS så er dette en ufarlig, men plagsom tilstand man kan ha selv om man har cøliaki. Refluks kan også gi mange ulike plager så du burde ta barnet til legen til en utvidet undersøkelse.
Bør søsken sjekkes for cøliaki?
Har to barn, det ene har fått cøliaki. Ikke noe som skulle tilsi at det andre barnet har cøliaki, men lurer på om man bør ta en blodprøve for å sjekke? Selv ble jeg gradvis dårligere og dårligere av cøliakien, og det tok mange år før jeg fant det ut, så vil unngå det for egne barn. Symptomene kan jo være ganske diffuse og forskjellige også.
Vi anbefaler å screene alle førstegradsslektninger til en nydiagnostisert cøliaker for cøliaki, så det burde også gjelde dere. Den friske søskenet og pappa bør screenes for cøliaki.
Har hun gått lenge med cøliaki uten at vi har visst om det?
Datter på 6 fikk nylig diagnosen cøliaki med Marshgrad 3a/b. Kan det si noe om hun har gått lenge med cøliaki uten at vi har visst om det? Jern var vel det eneste som ble sjekket på blodprøver, disse verdiene var visst innenfor normalen. Antar man da at kroppen også har klart å ta opp vitaminer osv? Lurer også på hvor lenge det tar før tarmen heles helt når det gjelder barn? På forhånd takk for svar:)
Umulig å si noen om hvor lenge hun har vært syk, det blir bare spekulasjoner. Men de fleste barn som utvikler cøliaki gjør det i løpet av 3-6 år (de begynner å spise mer, og da mer gluten så cøliakien blir mer aktiv og lettere å diagnostisere).
Barn tilfriskner raskere enn voksne, i løpet av det første året.
Ville det vært gunstig å prøve en antiinflammatorisk diett?
Hei! Jeg er nylig utredet, og er i en fase hvor jeg periodevis er svært utmattet og dårlig. Jeg forstår at symptomene mine kan vedvare lenge, så spørsmålene mine omhandler nydiagsnoseperioden. Jeg har to ulike spørsmål: 1. er det vanlig at man kun får perioder med ekstrem utmattelse? Selv om man ikke har fått i seg noe gluten? Da er det også ømme lymfer, verk i hele kroppen, generell sykdomsfølelse uten å ha feber. Jeg er generelt mer utmattet daglig - noe som fører til at jeg er sykmeldt. Likevel har jeg noen dager/uker hvor jeg føler meg helt bra, før det plutselig blir helt bånn i bøtta igjen. 2. Da jeg opplever det som en betennelsestilstand i kroppen med ømme lymfer, følelse av mer vann i kroppen og rundt øyne; vil det være gunstig å i tillegg til glutenfri diett forsøke ut dietter som evt. antiinflammatorisk diett? Eller antihistamindiett? (Har hørt en del podcaster om dette)
Mens glutenfri diett ved cøliaki er veldokumentert, er de fleste andre dietter spekulative med kun "personlige erfaringer" som påstand på at det virker, og det er nok ikke bra nok i en vitenskaplig verden. Bare pass på at du har nok jern og vitaminer etc. (og at det ikke er andre sykdommer du sliter med, alt behøver ikke skyldes cøliakien, du kan godt ha andre (inkludert autoimmune) tilstander i tillegg).
Hvor mange friske cøliakere blir symptomfrie fra fatigue?
Hei! Jeg lurer på om dere har noen tall på hvor mange av de med cøliaki som blir symptomfrie fra utmattelse/fatigue på glutenfri diett? Jeg har selv spist glutenfritt i 3 mnd nå, og har forstått at det kan ta opp til flere år før man blir frisk. Likevel er jeg livredd for at det ikke skal bli bedre, da dette går utover evne til å jobbe, og ikke minst reduserer livskvaliteten min enormt. Jeg har også sett flere artikler og podcaster hvor jeg har fått inntrykk av at fatigue kan vare mye lenger, eller er vanskelig å bli helt kvitt. Vet dere noe om dette? Evt. er det noe forskning som er gjort på dette?
Nei, det er ikke noen systematiske undersøkelser om hvor lenge fatiguen sitter i, men som du sa, det kan ta noen år. Bare pass på at du har nok jern/vitaminer etc. så ikke det er en tilleggsfaktor som gjør deg unødvendig fatigue.
Tilleggsopplysning til spørsmål "Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt?"
Dette relaterer til tidligere spørsmål sendt inn tidligere i dag, og vi håper denne tilleggsopplysningen kan tas med i betrakningen til forrige innsendte spørsmål. Det viser seg også at gutten vår på snart 14 har "Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse".
Ja, det er viktig informasjon, siden mye av plagene derfor skyldes hans primære laktoseintoleranse (og ikke en sekundær). Men det forklarer ikke hans forhøyete nivå av IgA-TG2, og den tyder på en cøliaki som kan bli mer diagnostiserbar ved å øke gluteninntaket.
Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt?
Hei, Vi søker en second opinion angående vår snart 14 år gamle sønn som har hatt langvarige mageproblemer. Vi har nylig mottatt blodprøveresultater som indikerer en mulig cøliaki (positiv P-Transglutaminase (tTG) IgA på 51,1 U/mL mot en referanseverdi på [ 14,9 og en positiv P-Deamidert gliadinpeptid IgG, samt HLA-DQ8 positivitet). Til tross for disse resultatene, anbefalte vår fastlege en periode på seks uker med glutenfri og laktosefri diett, etterfulgt av en reintroduksjon av gluten for å se om dette gir symptomer. Vi er bekymret for at dette strider mot rådene vi har lest om ikke å kutte ut gluten før en diagnose er bekreftet gjennom biopsi. Vi har en mistanke om at det er laktoseintoleransen som gir de mest akutte og alvorlige mageproblemene, spesielt etter inntak av meieriprodukter. Disse episodene inkluderer magevondt (knip) og lange perioder på toalettet og kommer gjerne 4-8 timer etter en større inntak av melk (selv om vi ikke kan utelukke at det er noe annet). Basert på dette har vi valgt å ikke kutte gluten i øyeblikket, men fra i dag valgt å redusere laktose fra kostholdet for å se om dette gir symptomlindring. Våre spørsmål er som følger: 1. Gitt blodprøveresultatene og mistanken om laktoseintoleranse, hva er det beste fremgangsmåten for å utrede hans tilstand? 2. Bør vi unngå en glutenfri diett før en endelig diagnose er stilt gjennom tarmbiopsi, tross fastlegens anbefaling? 3. Hvordan kan vi best håndtere og utrede mistanken om laktoseintoleranse parallelt med utredning av cøliaki? Han var borte fra skolen siste 2 uker før jul pga mageproblem, så vi opplever det som akutt at vi får kontroll på hans problem slik at han kan gå på skolen. 4. Er det mulig at laktoseintoleranse alene kan forklare hans symptomer, eller er cøliaki fortsatt en sterk mulighet? Takk for hjelpen.
Det dere beskriver er forenlig med en cøliaki som har gitt sekundær laktose intoleranse (tarmtottene er skadet så enzymet: Laktase som bryter ned laktosen i melken mangler). De akutte plagene kan derfor være hans sekundære laktoseintoleransen, men den unnerliggende tilstanden er nok en cøliaki. Dere kan kutte ut melkeprodukter, men fortsette eller til og med øke gluteninntaket. Så skal han henvises fra fastlegen til nærmeste barneavdeling for å vurdere om man skal ta en biopsi av tarmen. Dersom han spiser masse glutenholdige produkter kan det være at han ikke trenger biopsi siden cøliakireaksjonen er sterkere desto mer gluten man spiser, og blir serum IgA-TG2 verdiene > 10x øvre normalgrense så slipper han å ta biopsi. En NAV-godkjent diagnose kan bare stilles av en legespesialist (barnelege), og man kan kun stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (>6 uker).
Konstant prikking og stikking i føtter og armer etter uhell
Hei! Eg har fått i meg den største mengda gluten eg har ete sidan før eg fekk diagnosen (13 år sidan). Kvelden etter uhellet har eg hatt konstant prikking/stikking i føtta og i armane (frå albue til fingertupp). Kva kjem dette av? Og burde eg gå til lege?
Vanskelig for meg å diagnostisere deg over nettet. Dersom dette kom etter glutenuhellet og det er relatert til dette så må vi anta at det vil forsvinne om enn langsomt. Men det vet vi ikke før man har utelukket andre årsaker til symetrisk perifer nerveirritasjon i både armer og ben. Du bør derfor gå til legen å bli undersøkt.
Sliter med mye diaré
Hei! Jeg er en kvinne på 36 år, som fikk cøliakidiagnose i 2007 (16 år siden). Har fra dag én spist/levd glutenfritt og hatt veldig få uhell i løpet av disse årene. Men over til spørsmålet. Jeg sliter i ganske hyppige perioder med mye diaré. Det holder som regel på konstant i 2-4 måneder før det er en liten pause med normal avføring før det begynner igjen. Slik har det vært i alle disse årene. Det kan være akutt diaré, men også magesmerter som igjen fører til toalettbesøk med diaré. Dette skjer daglig/annen hver dag, og jeg må som regel fly 1-4 ganger på toalettet i løpet av kvelden. Jeg opplever også jevnlig blodig avføring. Usikker på om dette kommer av hyppig diaré, eller feks hemoroide som følge av diaré. Jeg spiser variert kost med kjøtt, grønnsaker, fisk, frukt osv. Jeg begynner å bli lei, og jeg blir sliten av å ha så mye diaré. Kroppen kjennes helt tom for energi etter hver runde. Har dere noen tanker om årsak, eventuelt noe jeg bør endre på som kan føre til bedring? Takk for svar!
Du må gå til legen din og få tykktarmen din undersøkt. Det er mye som kan gi diaré enn cøliaki slik som andre tilstander i tykktarmen som krever egen undersøkelser for å diagnostiseres. Dette har nok ingenting med din behandlete cøliaki å gjøre.
Hvordan reagerer en cøliaker på en halvliter vanlig Schous pils?
Hvordan hadde en cøliaker reagert på å drikke én halvliter med vanlig Schous pils?
De med cøliaki reagerer ulikt på ulike mengder gluten, så det er ikke alle som reagerer på vanlig øl. Øl av typen pilsner inneholder lite gluten fordi den er brygget av bygg og fordi den er "renset" fordi den skal være klar av utseende - ikke grumsete. Dette klaringsmiddelet fjerner en del av porteinene (gluten) i ølet. Derfor er det ikke sikkert at alle med cøliaki reagerer på én halvliter pils. Likevel er ikke vanlig øl trygt nok for en med cøliaki, da mengden gluten kan variere fra sort til sort og fra batch til batch. vanlig øl blir heller ikke testet jevnlig, så man kan ikke stole på at den er trygg nok. Hvis pils inneholder feks 20 ppm gluten, så vil det hvis man drikker flere enn en (og det gjør man jo ofte), så får man i seg for mye gluten. Derfor anbefaler NCF at de med cøliaki drikker glutenfri øl.
Kraftige symptomer ved uhell
Jeg får ganske kraftige symptomer med oppkast og diaré hvis jeg får i meg gluten ved uhell. Ser at reaksjonen kan bli verre jo friskere man blir, kan det også gå andre veien?
Som oftest går det den veien du beskriver at reaksjonen på "glutenuhell" blir kraftigere ettersom man tilfriskner på GFD.
Er forstoppelse et vanlig symptom på cøliaki?
Vet symptomene på cøliaki er individuelt, men er forstoppelse vanlig? Jeg har testet positivt på HLA-DQ8 og HLA-DQ2, men negativt på antistoffer. Også tatt gastroskopi, ingen funn. Dette var i 2020. Spiser i perioder glutenfritt grunnet IBS. Ble forstoppet i to uker og måtte igjennom alt av avføringsmidler nå nylig uten særlig effekt. Spist glutenfritt i noen uker og tarmen er nå mye bedre. Spiste litt gluten i går (i saus) og nå er jeg forstoppet igjen. Kjenner noen med cøliaki og de opplever mageknip og diaré ved inntak av gluten, jeg reagerer motsatt. Forstoppelse og ekstremt oppblåst. Henger som regel mye på IBS knaggen, men nå har tarmen blitt bedre på glutenfri kost.
Det er mye FODMAP-karbohydrater i hveten (Fruktaner) og dette gir IBS-plager hos de som er følsomme. Tidligere kalte vi dette ikke-cøliakisk glutensensitivitet, men undersøkelser vist at dette ikke var en reaksjon på gluten, men på fruktaner i hveten som ga IBS. Skal du finne ut om du reagerer på gluten eller på fruktanene så kan du forsøke å blande inn "Glutenmel" i annen hvetefri mat. Glutenmel (helsekost/internett) er nesten ren gluten, så da får man ikke i seg hvete-fruktaner og dersom man egentlig har en IBS så vil man ikke reagere på samme måte som når man spiser hvetemels-produkter.
Kan man ha cøliaki selv om ikke IgA og IgG gir utslag over grenseverdi?
Kan man ha cøliaki selv om ikke IgA og IgG gir utslag over grenseverdi? Jeg har nesten alle symptomer på cøliaki. Spiste veldig strengt glutenfritt i flere måneder pga. veldige mageproblemer. Flere andre plager forsvant også. Tok blodprøver da som viste at jeg hadde begge gen for cøliaki og selvfølgelig ikke noe utslag på IgA og IgG. Spiser så vanlig kost i 6 uker. Har tatt ny prøve som viser 0,6 på IgA og IgG. Kan jeg likevel ha cøliaki? Kan det være at jeg ikke har spist nok gluten i perioden eller for kort periode? Jeg skal ta en gastroskopi om noen uker. Eller er det mest trolig at det er intoleranse?
Du forstår sikkert at jeg ikke kkan diagnostisere deg over nettet, men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da trenger man å spise gluten, desto mer desto bedre, lenge nok, så lenger enn 6 uker er et minimum. Det er mye i brødet man kan reagere på utover gluten i hveten, så om man muligens reagerer på andre deler av hveten enn gluten, så kan man kjøpe nesten ren gluten som "glutenmel" (helsekostforetning eller på nettet) og bruke ca 10-20 gram av dette pr dag, da bør en eventuell cøliakireaksjon bli tydelig iallfall på biopsi. Noen har ikke økte autoantistoff i blodet (IgA-TG2), men har typiske cøliakiforandringer i tynntarmen, så såkalt sero-negativ cøliaki finnes.
Er det gluten i glukosesirup?
Hei. Jeg har spist en god del sjokolademandler fra amundsen. Så etterpå at det står hvete uthevet i parentes etter glukosesirup. Ser det står på nettsiden deres at glukosesirup inneholder hvete, men ikke gluten. Hva vil dette si? Har jeg ikke fått i meg gluten likevel da?
Mest sannsynelig har man benyttet glukosesirup fra hvetestivelsen, og da kan de ikke garantere at hvetstivelsen var helt fri for gluten, men mengden må ha vært ubetydelig da mye, men ikke all hvetestivelse som produseres er enten helt glutenfri eller inneholder små mengder gluten. Når man så lager glukosesirup av hvetstivelen er dette industrielt frestilt så mengden av annet enn glukose blir veldig lav (men ingen vil garantere for at det er glutenfritt, det koster for mye i forhold til hovedkundene deres). Jeg vil anta at eventuelle spormengder du muligens har fått i deg ville ha vært minimale, så det ville jeg ikke tenkt så mye mer på.
Er det normalt å få forstoppelse når man spiser gluten?
Hei. Jeg har spist gluten i over en uke og regaerte kraftig med diaré etter to dager på gluten og etter dette så har hatt mer forstoppelse. Er det normalt å ha forstoppelse når man spiser gluten også?
Dersom du vet du har cøliaki, så er det vel ikke så lurt å spise gluten. Og ja mange med cøliaki har forstoppelse (på glutenholdig mat, før de fikk diagnosen), så både diare og forstoppelse er vanlig.
Hvem får sterkest reaksjoner på glutenuhell?
Er det mulig å si noe om hvem som har sterkest reaksjoner på glutenuhell? Har det f.eks. noe å si i hvilken alder du fikk diagnosen, hvor skadet tarmen var da man oppdaget det, alder generelt eller annet? Og kan følsomheten endre seg?
Det er ingen kjent sammenheng mellom tarmskade, diagnosetidspunkt, eller pasientalder og hvor sterk reaksjonen er på glutenuhell. Følsomheten kan endre seg, typisk er at man egentlig ikke reagerte så sterkt rett etter diagnosetidspunktet til å begynne å reagere sterkere etterhvert som man tilfriskner på GFD.