Spør våre eksperter

Ja vi kan prøve å skrive om det i "glutenFRI", men det er ikke så mye spennende nytt.

De fleste forsøk på mennesker på ulike "pille-strategier" har hatt begrenset effekt og kan ikke erstatte GFD.

Det er så individuelt og avhengig av hvor syk og hvor gammel du var på diagnosetidspunktet. Desto sykere og eldre, desto lengere tid tar det å få normalisert blodverdiene (og IgG-DGP blir ofte sående forhøyet da immunsystemet har hukommelse).

Men går det trutt og gjevnt nedover så går detr den rette veien. Men for noen tar det opplagt lang tid (over 3 år).

Ja, personer med ubehandlet cøliaki (nydiagnostiserte) vil ofte ha lett forhøyete leververdier, som vil normaliseres på glutenfri diett. 

Ja, sellerirot er både veldig godt, sunt, og helt glutenfritt. Et veldig godt glutenfritt valg av grønnsak rett og slett! 

Noen er (helt uavhengig av cøliakien) allergiske mot selleri, og det er derfor selleri er uthevet/opplyst om i ingredienslistene når det er aktuelt, fordi det er en av de merkepliktige allergenene. 

I utgangspunktet vil jeg tro at en kantine som selger frittstående varer vil regnes som et hvilket som helst annet utsalgssted. Hvis det stemmer, er de ikke pliktige å tilby noe glutenfritt. Dersom kantinen hadde tilbudt alle elever gratis mat hver dag, er saken enn annen. Da har de med cøliaki krav på tilrettelegging, og et glutenfritt tilbud. Jeg er imidlertid usikker på hva som gjelder i akkurat dette tilfellet, fordi utsalgsstedet nettopp befinner seg på skolen - og er særlig usikker dersom elevene ikke har anledning til å forlate skolens lokaler for å handle glutenfritt et annet sted i nærheten. Jeg skal forhøre meg med kollegaene mine og oppdatere svaret mitt her når jeg vet mer sikkert. 

Plager varierer, så det kan være tilfeldig at du ble bedre da du kuttet ut hvete-basert mat. Det er mer i hvete enn gluten som kan gi plager, så når du spiser glutenfritt, så spiser du i praksis et hvete- og rug/bygg-fritt kosthold. Ta det opp med legen din, og forhør deg hvordan dere skal gå frem for å bekrefte/avkrefte cøliakidiagnosen. Det å ha genet for cøliaki sier lite, da de fleste har det (uten å ha cøliaki).

Ordet: "kan" er veldig stort, så selvsagt kan dette være DH, men hans KLL kompliserer det hele da 30-40% av disse pasientene får/har hudutslett à la det du beskriver (små prikker over hele kroppen). Ofte får de også infeksjoner i huden (og det er det vanligste). Men at dere andre har cøliaki burde ha ført til at far hadde blitt screenet for cøliaki, men 1/3 av de med DH har ikke cøliaki i tarmen så vil de heller ikke ha IgA antistoff mot TG2 (men mot TG3, men det måles ikke). Dersom det plager ham fortsatt, så kan du jo lufte tankene dine for legen hans, så kan man gjøre de nødvendige undersøkelsene. Men som sagt, leukemi-relatert utslett er det vanligste.

JA, fortsett med å spise glutenholdig mat fram til du har tatt gastroskopi. Og om noe, spis så mye du orker, slik at biopsisvaret blir entydig.

Vanlig havre kan inneholde inntil 5 % tilblandet annet korn (f.eks. hvete), men hvor mye den valige havren faktisk inneholder, er nok veldig varierede og avhengig av hvor havren er dyrket. Selv om vanlig havre kan være glutenfri så vet vi det ikke, og man kan være uheldig å få temmelig hveteforurenset havre i det man spiser. Freia sjokolade setter "kan inneholde spor av", men de har faktisk målt og funnet ca. 50-80ppm gluten der de fant spor av i sin sjokolade. Jeg kan ikke annet enn å anbefale deg å holde deg unna matvarer med "vanlig" havre, da man ikke vet hvor mye hvete den havren kan inneholde.

Voksendiagnostiserte cøliakere bruker ofte lang tid på å bli friske. Mange må gå 2-3 år på glutenfri diett før de synes de er tilbake i form. Undersøker man tarmen på dem så tar det faktisk >10 år før 90 % av dem er friske i slimhinnen, så det tar mye lengre tid enn man skulle tro å bli frisk fra sin cøliaki.

Det må nesten CanEat svare for selv, men ut ifra vår erfaring her i NCF fremstår CanEat som et trygt hjelpemiddel for å identifisere glutenfri/holdig mat riktig. En bør imidlertid alltid kontrollsjekke ingredienslisten til produktet raskt for å sikre seg at det stemmer. 

Forstår godt at du er forvirret. Buljong er en av matvarene som vi opplever at stadig endrer ingrediensliste. Det er umiddelbart litt vanskelig å vite om vi har bedømt den som glutenfri mens "hydrolysat" av hvete har vært en ingrediens, eller om ingredienslisten er endret i senere tid. Teknisk sett er hydrolysat glutenfritt, fordi glutenproteinene er brutt ned til aminosyrer (de minste bestanddelene til proteinene), som ikke setter i gang noen immunreaksjon i tarmen. I dette tilfellet tenker jeg at produktet mest sannsynlig er glutenfritt (også ut ifra rekkefølgen på ingredienslisten), men at det kan være greit å sjekke med produsenten. Husk at hvete er obligatorisk å merke selv om produktet skulle være glutenfritt, fordi det kan være viktig for hveteallergikere. 

Ja, klassisk beskrevet, men da har du nok fått god nok respons på glutenspisingen di,n og kan be om nye blodprøver etc. Det er fettet i avføringen din som gjør den så klebrig (og du kan forvente å gå ned i vekt når du har det slik).

No, does not make sense. If we consider your CeD as inactive due to long GFD, then there must be another cause for your obstipation. One would, most presumably, consider the possibility that you are suffering from IBS-O, the obstipation variant of the irritable bowel syndrome. Unfortunately, this variant is more difficult to treat and respond poorly on reduction in FODMAP-carbohydrates. There are some more specific diseases that have obstipation has main problem, but these are rare in Norway (like Chagas disease from south America etc). But your long healed coeliac disease is not to be blamed for your obstipation.

Du kan prøve denne: https://ncf.no/glutenfri-mat/oppskrifter/grovt-eltefritt-olivenbrod. 
Bruk gjerne møllerens grove glutenfrie miks i stedet for rundstykkemiksen, tror nemlig sistnevnte er gått ut av produksjon. 

Veldig individuelt, noen får raskt hudutbrudd etter gluteninntak, andre har ikke så tydlig sammenheng mellom gluten inntak og hudutbrudd. Mange med DH har ikke så uttalte tarmplager.

Nei, ikke i samme grad da endringene i huden går mye langsommere. Man skal ta biopsi av lesjonen og av frisk hud. Den friske huden undersøkes ved immunhistokjemi for granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, og det tar lang tid å akumulere slike immunkomplekser (IgA rettet mot hudens transglutaminase TG3) de og de bruker lang tid på å bli borte på GFD.  

Vanskelig spørsmål som er veldig relevant, og vanskelig fordi vi ikke vet hvor mye vanlig havre inneholder av "forurensende" hvete. Vanlig havre kan inneholde inntil 5% annet korn (les hvete), og da blir det for mye gluten i havren, men dette er veldig avhengig av om havren dyrkes i et hveteområde (og derved kan være tilblandet med hvete),eller ikke. Siden vi ikke vet, og maks-grensen er såpass høy, så kan vi ikke annet enn å anbefale cøliakere til å holde seg borte fra det. Problemet er selvsagt den praktiske hverdagen med sultne barn, etc. Men siden vi ikke vet hvor mye den vanlige havren faktisk inneholder av hvetetilblanding (eller bygg/rug) er det umulig å være sikker på om det er verdt risikoen. (Og det kan nok variere veldig mye). Muligens bør vi teste det ut om vi fikk funding (penger) til å teste. Det kan godt gå bra en gang, kanskje flere ganger, men så er man muligens uheldig og så.... 

Det første spørsmålet du stiller er det litt komplisert å svare på. Dersom du tenker på selve klassifiseringen av cøliaki ut ifra grad av tarmskade, er det per def. ulike grader av cøliaki (Marsh 1-4), men dette handler ikke egentlig om "graden av cøliaki", men om hvor langt tarmskaden har kommet. Fra forskning vet vi at toleransen for gluten kan være individuell, men vi vet også at det i praksis er vanskelig å sjekke hvem det gjelder. Selv om toleransen er noe individuell, er det likevel ikke snakk om et stort spenn av hvor mye man tåler. Derfor har man vurdert det til at de aller, aller fleste tåler en grenseverdi på 20 ppm gluten (20 mg/kg matvare), som er lovregulert. En må derfor være like nøye for alle, fordi vi ikke vet hvem som tåler hva. For å komplisere det enda mer, har ikke symptomer noen sammenheng med mengden gluten man inntar. 

Når det gjelder baking/matlaging, er det tilstrekkelig å vaske overflater (benk) og utstyr med varmt vann og såpe, og sørge for at eventuelle rester er borte. Du kan derfor bruke samme benk, men vær nøye med hygienen. 

Det med laktose er individuelt og forutsetter at man har såpass store cøliakiforandringer i tarmen at overflatecellene er så umodne at de ikke uttrykker laktase (enzymet som spalter laktose). Selv de med genetisk laktasemangel i voksen alder (de fleste i verden), tåler ca 1/2 dl melk før de får "bulder og brak" reaksjoner i magen. Dette er ikke en farlig reaksjon, men kan være sosialt ubehagelig. De som diagnostiseres med cøliaki blir (eller ble) anbefalt å holde seg borte fra fersk melk i ca. 3 mnd. og så introdusere det gradvis og se hvordan det gikk. Din sønn har muligens cøliaki som delvis forklaring på sine plager, men tilstanden forblir udiagnostisert da han muligens ikke har spist nok gluten til at hans eventuelle cøliaki har vært diagnostiserbar. Da vil forandringene i tarmen mest sannsynelig heller ikke ha vært uttalte, og da vil heller ikke hans potensielle laktasemangel og laktoseintoleranse heller ikke vært uttalt. Men det er bare å teste det ut. Kumelkallergi er vanlig og vi trenger ikke kumelk i vårt kosthold da vi har tilgang til så mye annet, så det er bare å kutte det ut (kumelkprotein-fri diett) en stund og se om det hjelper (ca. 3 mnd).