Spør våre eksperter

4-5 timer skal gå greit i følge ekspertene. Stort sett overalt hvor det er beskrevet faren for toksiner i lagret ris og pasta står det romtemperatur. I mattermos holdes jo maten varm, noe som gir mindre grobunn for disse toksinene - og som dermed gjør det tryggere. Tips til alternativ til brødskiver er brødskivevafler. Lag vaffelrøre av egg, syrnet melk, glutenfritt havremel/havregryn (eller annet fullkornsmel), bakepulver og olje/smør og stek vafler som erstatning for brødskiver. Disse er mye mer fristende og blir ikke så fort tørre. Hvis du lager en stor porsjon røre kan du oppbevare den i kjøleskapet i flere dager. Stek de vaflene du trenger, legg på valgfritt pålegg og brett de dobbelt og legg de i matboksen. Veldig populær erstatning for brødskiver!

Hjemmetestene er mer kjent for å ikke være så følsomme som lab-testene, ikke for å gi falsk positive resultater. Var det 2 bånd på testene?

Ja, dette går begge veier, men som oftest oppdages diabetes først, så blir de screenet for cøliaki. Samme med autoimmune stoffskiftesykdommer, de rammer også oftere de med cøliaki. Det å ha en autoimmun sykdom gir en ofte høyere risiko for å få flere autoimmune sykdommer, mest pga. felles genetisk risiko. 

DH utløses av glutenholdig mat, men før man har blitt frisk fra sin DH på glutenfri kost (kan ta 5-7 år) så tåler men heller ikke jodholdig mat, slik som saltvannsfisk (sjømat) og kumelk. Dine utbrudd kan man behandle med Dapson, men dersom du fortsetter å spise glutenfritt vil du bli mer og mer kvitt utbruddene, og da vil du kunne slutte med Dapson, og igjen spise sjømat (og melk).

Nei, man er ikke født med cøliaki. Det er en autoimmun reaksjon på gluten som kun noen få av de som har den genetiske predisposisjonen(HLA-DQ2.5 eller -DQ8)  får. Barn under 2 år er det vanskelig å teste med blodprøver da ca 50 % av de som har en aktiv cøliaki er negative på blodprøver (de er for små, rent fysisk). Man må derfor se etter andre sikre cøliakitegn før man går videre i diagnostiseringen. Man må spise nok gluten, lenge nok til at cøliakien er aktiv for å kunne diagnostisere den. Har man cøliaki, men lever glutenfritt så er man cøliaki-frisk (som alle andre). Det tar tid å aktivere/reaktiver cøliakien, og det tar tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki. De fleste barn av cøliakere får ikke selv cøliaki. Jeg anbefaler at du avventer eventuelle tegn til cøliaki og, avhengig av alder, tester de med blodprøver dersom de spiser nok gluten i det daglige (minimum 2 brødskiver) til at man kan forvente at cøliakien er aktiv.

Når de svarer på om melken inneholder <100 ppm gluten så svarer de bare på melken. De fleste cøliakere kan konsumere dette. Dersom det ikke er merket kan du ikke gå utifra at alt de lager har samme innhold.

Han har cøliaki, men det tar tid å reaktivere den autoimmune reaksjonen på gluten. Samtidig er han 14 år, full av kjønnshormoner som fungerer immundempende (en stund). Så trenger han mer gluten/tid før cøliakien reaktiveres, men den vil reaktiveres og han vil bli dårligere. For å få diagnosen på bakgrunn av blodprøver, så må han ha vært veldig  positiv (>10x øvre normale grense) på 2 ulike tidspunkt og blodprøven er i tillegg undersøkt på gamle måten med anti-endomycium antistoffer.  Kort sagt, han hadde aktiv cøliaki, nå har han kun dietbehandlet cøliaki = frisk, men han vil bli syk igjen om han fortsetter slik han nå har begynt. Den glutenfrie kosten bør/må ikke bli en del av ungdomsopprøret (men det blir den dessverre ofte). Akutt inntak av gluten endrer ingenting på blodprøvene, det tar tid å aktivere cøliakien, og det tar enda lengre tid å bli kvitt reaktiveringen.

Det er ikke noe som heter "usynlig gluten", og så lenge det ikke er synlige spor av gluten på overflater er det trygt. Pass på at det ikke ligger igjen noen melrester/deigrester der eltekroken er festet på kjøkkenmaskinen. 

Du er redd for en reell situasjon, ingen liker å måtte fly på do, og på de offentlige uskjermete doen er det lett å føle flauhet. Men, som du sier, hvor går grensen mellom forsiktighet og altoppslukende "angst". Noen resturanter kan garantere glutenfri mat, noe mat er det høyerer riskiko for at kan inneholde gluten enn andre (f,eks. sauser). Man må lære seg til å leve med den begrensningen cøliaki gir, uten at det blir en for stor "greie". Det viktigeste er å lære seg til å spørre nøye om matinnholdet når man er ute og velge "sikre" menyer, ting man har spist før som går greit. Ettersom årene går vil du spise mindre ute og mer hjemme hvor du har kontroll, så det ordner seg i det lange løp. Men mange som reagerer akutt på gluten har samme redsel som deg, og det er naturlig, det er vondt å få vondt i magen!

Angsten for å reagere kan godt ha tatt litt for mye plass, så du bør trene deg opp til å bli litt modigere, muligens ved å gå ut for å spise og da velge "sikre" matvarer/retter. Men usikkerheten vil alltid være der, så det koker ned til hvordan du skal takle denne angsten? La den bli altoppslukende eller forholde deg til den som når du går over gaten (biler er farlige, men vi må forholde oss til dem). Velg så rene retter som mulig (biff og salat uten saus), gå der det var greit sist, og dersom det skulle gå skeis, tenk at ingen vet hvem du er så bare la det stå til.

Dersom TG2-IgA titeret er over 10 ganger øvre normale område på 2 uavhengige tidspunkter, og man har sendt blodprøven til testing på anti-endomycium antistoffer (gammel teknikk), så kan barnet få diagnosen uten biopsi. Er nivået lavere så må barnet ta tynntarmsbiopsi. Anbefaler da ikke å slutte med gluten, helst gi så mye dere klarer frem til biopsien er tatt, for å lette diagnostiseringen av cøliakien.

Mest sannsynlig er dette produktet greit, spesielt siden de bruker egen mølle til fremstillingen, men så lenge det ikke er testet kan man ikke med 100 % sikkerhet si at det er glutenfritt, og de kan heller ikke benytte Crossed Grain-merket. Synd de ikke tester, for da ville man kunne være helt trygg.

Livet skal leves og man kan ikke gjøre det for komplisert for seg selv. Dels vil par hvor den ene er cøliaker spise glutenfritt begge to, dels så trenger man ikke være hysterisk. Skal man kysse etter et glutenholdig måltid, så puss tennene først så slipper man å tenke på det.

Nei, glutenfri hvetestivelse er glutenfri, men man kan nok reagere på hvetestivelsen pga. dets innhold av FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner.

Mest sannsynlig er dette produktet greit, spesielt siden de bruker egen mølle til fremstillingen, men så lenge det ikke er testet kan man ikke med 100 % sikkerhet si at det er glutenfritt, og de kan heller ikke benytte Crossed Grain-merket. Synd de ikke tester, for da ville man kunne være helt trygg. 

Det har vært mye diskutert om ADHD-(symptomer) kan skyleds reaksjon på gluten. Her beveger man seg raskt inn i et komplisert landskap. Selv om noen (få) med ubehandlet aktiv cøliaki kan ha symptomer som illuderer annen psykisk sykdom, som uspesifikk autisme, psykose, etc så er dette ikke en vanlig årsak til hverken ADHD, autisme, manisk/depresivitet eller Schizofreni. Fordelen er at disse symptomene klinger av på glutenfri kost, så man lettere kan se hva som er cøliaki-assosiert og hva som har en annen årsak.

Softbake inneholder 100 % hydroksypropylmetylcellulose (HPMC), som er en av flere tilsvarende celluloseprodukter som brukes som fortykningsmiddel blant annet i glutenfrie produkter. Mange av melmiksene og andre glutenfrie bakervarer er allerede tilsatt HPMC, og jo mer av dette man tilsetter til stivelsesrike produkter jo mykere og mer «holdbare» (blir ikke så fort tørre) blir de.

Begge disse tilsetningsstoffene, og flere tilsvarende stoffer, er godkjent i bruk av EFSA (de europeiske matmyndighetene) og dermed også de norske matmyndighetene.

De siste årene har imidlertid slike tilsetningsstoffer fått en del negativ oppmerksomhet, da det i musestudier har vist å ha en negativ påvirkning på tarmfloraen. Karboksymetylcellulose (CMC) har fått mest negativ oppmerksomhet og er mest forsket på, men også hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) har i noen studier vist å ha en negativ påvirkning på tarmfloraen. Men det må mange flere og større studier til før man kan konkludere med noe.

Både CMC og HPMC er kjemiske forbindelser, utvunnet av cellulose, og som brukes som emulgator og tykningsmiddel i matvarer, teknologiske produkter og i forskning.

Utgangspunktet er at du må spise hvetemelet for at det er skadelig for deg. Er det mye melstøv så er det selvsagt en teoretisk mulighet for at du inhalerer melstøv som så svelges ned. Da bør du bruke en støvmaske, ala de man får kjøpt på biltema. Mange yrkesgrupper må i perioder bruke beskyttelsesutstyr. Hvor mye det i praksis er snakk om vet hverken du eller jeg så en støvmaske vil være en beskyttelse mot den teoretiske muligheten for at du får i deg hvetemel via melstøv i lufta, og tenker du på det, så er det greit å beskytte seg så slipper man å tenke på det.

Når det gjelder havreprodukter anbefaler vi at man bruker de som er merket glutenfri. Grunnen er at det er vanskelig å si hvor mye forurenset de er. Så for sikkerhets skyld bør du bruke glutenfri havrekli. På nettbutikken allergikost.no selger de dette av merket Vitabella.

Det er vanskelig å si. Det kommer an på gluteninnholdet i byggmalten som er benyttet og hvor mye byggmalt det er i den. Men hvis den er merket glutenholdig så ville jeg ikke tatt sjansen. Du kan jo også ta kontakt med produsenten/importøren for å være helt sikker.

Det beste er at du ikke får i deg glutenholdige produkter, og ikke tro blindt på det personalet på hoteller/resturanter/kafeer sier om at maten er glutenfri, ofte vet de ikke og bare sier noe. Dersom du merker du har vært uheldig, og kan kaste opp, så er det det beste for å redusere mengden gluten du har konsumert. Man må anta at du da blir raskere frisk. Er uhellet først ute så må du nok "ri han av", Reaksjonen er neppe så sterk at det rettferdiggjør større farmakologiske inngripen for å få tarmen til å tømme seg raskt. Da skal du egentlig bare ligge rolig å la tarmen jobbe seg ferdig. Prøv heller å være nøye med ikke å få i deg noe med gluten.