Spør våre eksperter

Nei, vi har ingen data som tyder på at det hjelper å utsette eksponeringen for gluten etter 7 måneders alder, for å unngå cøliaki i risikofamilier. Den store TEDDY-studien viste at desto mer gluten barn konsumerer, desto flere får diagnosen cøliaki, men det skyldes nok at desto mer gluten barna konsumerer, desto flere cøliakere får en diagnostiserbar cøliaki. Cøliakiaktiviteten/sykdommen er avhengig av mengden gluten som konsumeres og ens immunreaktivitet (som endres utover i livet). Derfor anbefaler man moderate mengder med gluten i kosten til de minste barna. Hvorvidt dette forsinker en cøliaki-utvikling, eller kun forsinker diagnostiseringen av cøliakien, er det forstatt endel diskusjon om.

Regner med at du har melkeallergi (melkeintoleranse kan misforstås som laktoseintoleranse), og at du dermed må være ganske strikt ift. renhold. Til tross for dette skal det ikke være nødvendig å ha egne panner og gryter til gluten- og melkefritt, det holder at de er godt rengjort. Dette gjelder jo forsåvidt også tallerkener, glass, bestikk og annet. Skyller du oppvasken godt i lunkent vann og vasker i oppvaskmaskin blir den ren. Men, hvis du føler det tryggere med eget sett, er det jo ikke noe i veien for å ha det, men det er ikke noe vi anbefaler – og jeg har heller ikke inntrykk av at det er mange med cøliaki som har det heller.

Nå for tiden er vel de fleste panner og gryter fri for disse farlige PFOA stoffene, spør hos jernvarehandleren eller sjekk hjemmesidene deres for å se om det er oppgitt. Jeg har ikke veldig mye kunnskap om hva som er på markedet av PFOA-frie gryter og panner, men ser at blant andre merket Onyx Cookware har gryter og stekepanner som er fri for PFOA, og som i tillegg er slipp-lett og som ikke skades ved bruk. Det høres jo bra ut, og du kan jo sjekke ut disse.  

Til slutt vil jeg råde deg til å koke risengrynsgrøten med metoden «dynegrøt». Oppskriften står på forpakningen. Da unngår du at det koker over eller brenner seg fast – uavhengig at kjeletype.   

Ja OLP kommer i ulike varianter, fra den symptomløse retikulære formen til de mer uvanlige atrofisk-errosive formene som har sårdannelser og derved er smertefulle. Jeg forstår det slik at du har denne varianten. OLP regnes ikke som så veldig premalign (det forekommer kreftutvikling i OLP, men det er uvanlig). Det foreligger mange ulike behandlingsstrategier for å kunne behandle de smertefulle variantene av OLP, inkludert fotodynamisk terapi, og avansert immunhemmende lokalbehandling, men man må avvente til behandlingene har vist seg effektive og er godkjente. Men OLP har ikke så mye med cøliaki å gjøre, så du bør nok søke kunnskap om OLP andre steder enn her.

En aktiv cøliaki forutsetter at han spiser daglig nok gluten, gjør han det? Det er mange andre årsaker til kvalme/oppkast enn cøliaki, selv i en cøliakifamilie. Det lave ferritin nivået, som gjenspeiler en jern-mangel, er indikativ på cøliaki, men det er kostavhengig, og om han har falt i vekt etc. pga. oppkast, så er det et spørsmål om han får i seg nok, inkludert nok jern, og i diagnostisk sammenheng, får han i seg nok gluten til å gjøre cøliakien diagnostiserbar? Noen cøliakere har mage-katar (gastritt), som da muligens kunne ha gitt kvalme. Men mye vanligere hos barn er gastro-øsofagal refluks (halsbrann) som oftest gir smerter ved spising og matvegring, ikke oppkast. Han har ingen blodprøvesvar som tyder på aktiv cøliaki, selvom hans TG2-IgA er på grensen til å være forhøyet om man benytter Fürst lab sin test-systemer (øvre normale grense er = 7U/ml). Dette må nesten barneavdelingen på sykehuset bare finne ut av, men man kan ha en cøliaki med negative blodprøver, selv om det er uvanlig.

svart på annet sted

Nei, ikke pga. "sykdommen", men mangel på begge disse (folinsyre = vitamin B9) og jern er vanlig ved udiagnostisert cøliaki. Så jeg anbefaler at du ber om en cøliakiutredning, men husk, cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og det forutsetter at du spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver/dg) lenge nok (minimum 6 uker) før prøvene tas.

Fastlegen kan utføre endel av utredningen, særlig dersom cøliakiprøvene var svært høye. NAV og de diagnostiske kriteriene forlanger at det er tatt blodprøver på 2 uavhengige tidspunkter som begge viser så høye verdier. I tillegg skal blodprøven enten sendes til et av sykehusene (f.eks. blodbanken i Oslo) som utfører anti-endomycium testing eller man tar både TG2-IgA og DGP-IgG (IgG mot deamidert gliaidn-peptider) som da evnt begge er forhøyet. Så skal diagnosen stilles av en barnelege. Man trenger ingen tynntarmsbiopsi dersom TG2-IgA antistoffnivåene er over 10 ganger høyere enn den øvre normale grensen (tallet er avhengig av hvilken test man benytter).

Ta det opp med fastlegen, og se om dere ikke kan få fortgang i prosessen.

Først må man teste om han har økt nivå av IgA mot transglutaminase-2 (vevstransglutaminase), den såkalte cøliakitesten. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten (2 brødskiver pr dag som et minimum) og har gjordt et lenge nok (minimum 6 uker). Så tar man det derfra. Fastlegen har muligen allerede gjort disse testene. 

Meg bekjent er det ikke noen fradragsordning på selvangivelsen for glutenfri mat, men ta gjerne kontakt med Skatteetaten og hør med dem. De som har diagnosen cøliaki får jo grunnstønad på hhv. 705 og 1076 kr (3-30 år) per mnd. Dette er ment å dekke merutgifter knyttet til kjøp av glutenfri mat. Noen synes dette beløpet dekker kostnaden, men mange synes det er altfor lite - noe det sikkert er for noen. Glutenfrie brød metter ofte lite og er dyre, og derfor spiser en med cøliaki ofte mer brød enn andre. 40 kr dagen blir 1200 kr per mnd, og det er jo midre enn grunnstønaden.
Nå er det jo ikke sikkert du får til å bake selv, men hvis du hadde gjort det, hadde det ikke bare blitt billigere, men også sunnere. Det er heller ikke så vanskelig som mange tror. Kjøper du en pose med brød/rundstykkemiks, feks fra Møllerens, er det enkelt å tilberede. Jeg tenkte jeg skulle nevne det uansett, selv om det kanskje ikke er noe for deg.

Så flott at du har deltatt på bakekurs og at du var begeistret for både kurset og kursholderne. Det var en hyggelig tilbakemelding å få. Regner med at det var kurset «sunnere glutenfri bakst» du deltok på siden du er opptatt av blodsukker.

Dessverre har vi ikke mulighet til å oppgi glykemisk indeks (GI) på disse oppskriftene foreløpig, da det vil være altfor tidkrevende og kostbart. Det er også omstridt å bruke GI, da det er vanskelig å regne ut det riktige tallet i sammensatte produkter og måltider. Beklager dette, men håper du vil trives med å bake og nyte disse gode og sunne brødene uansett!

Tror nok hun har fått i seg litt glutenmat. Muligens er det et uhell, muligens har noen "lurt" henne, muligens vet hun hvilken risiko hun tok. Det kreves en del gluten for å reaktivere en cøliaki, men det er mye gluten i vanlig brød så det skal muligen ikke så mange synlige smuler til hver dag før en hissig cøliaki holdes litt vedlike. Men mer sannsynlig er nok at det er vanskelig å være 11 år i prepuberteten og alltid måtte være annerledes enn de andre. Hun må lære seg å ta et stolt ansvar, og være kritisk når hun spiser borte og ikke stole blindt på påstander om at maten er glutenfri. Jeg tror ikke håndsmitte fra glutenholdige knekkebrød til glutenfrie knekkebrød er årsaken til denne TG2-IgA titerstigningen eller hennes symptom-forverrelse. Her må det nok litt større mengder til, over litt tid. Muligens merket hun ingenting i begynnelsen, men så kom det etterhvert som cøliakien ble reaktivert.

Ja, det er vanskelig å si om det er brødbakemaskinene eller oppskriftene som er årsaken til at noen ikke mestrer dette. Men det kan jo være mange som får det til også! Jeg synes ikke det er noen god ide å elte i brødbakemaskinen og steke i stekeovn, da er jo hele vitsen borte og da kan du likegodt elte i en kjøkkenmaskin. Vet at noen brødbakemaskiner har en eget glutenfritt stekeprogram og det kan være du finner noen gode glutenfrie brødoppskrifter, feks på nettet, som egner seg til brødbakemaskin - så kan det jo hende det blir bra! På Finn.no har de mange pent brukte brødbakemaskiner til salgs. Det kan jo være en god ide å kjøpe brukt, så kan du i første omgang prøve deg fram med en som ikke er så dyr. 

Først og fremst må jeg informere om at spelt ikke er glutenfritt, det er en hvetesort!

Uansett, hvis du skal spise spelt blandet med bær, bør du kanskje koke det? Da kan du med fordel bløtlegge speltkornene over natten før du blander med vann eller melk og koker det til grøt.

Veldig individuelt hvor raskt hjernetåken letter, men prinsippielt må du smøre deg med tålmodighet. Det tar forbausende lang tid å bli klinisk frisk fra sin voksen-diagnostiserte cøliaki. Fort 2-3 år, selvom mange raskt merker bedring i løpet av en 3-6 mnd. tid. Cøliaki er ingen enkel "allergi", men en autoimmun prosess som kommer langsomt og forsvinner ennå langsommere da immunsystemet har hukommelse. Du vil, forhåpenligvis, langsomt merke bedring i løpet av ca. ett års tid, og så bedres det stadig mer. Bare vær nøye med dietten.

Selv hos barn er det uvanlig å få negative blodprøver etter kun 6 uker på GFD (selvsagt avhengig av hvor aktiv/hvor høyt IgA-TG2 titret var før han begynte med GFD), men man blir selvsagt usikker. Det er mer i brød enn gluten man kan reagere på. Når dere nå går glutenfritt vil en eventuell cøliaki behandles og ikke lenger være diagnostiserbar. Dersom han blir frisk på GFD, så har dere et lite problem ved at han neppe vil starte opp med glutenholdig kost for å fremprovosere/reaktivere en event. cøliaki som derved er diagnostiserbar, noe som er et krav fra NAV for å kunne gi grunnstønad for fordyrende kosthold. Cøliakidiagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki.

Vanskelig å vurdere over nettet. Hennes kvalme behøver ikke være relatert til kostendringen. Har hun fortsoppelse? Det tar litt tid før effekten av kostomleggingen kommer (ca. 3-6 mnd hos barn), men om dette ikke gir seg så burde dere oppsøke legen igjen og undersøke om det er andre årsaker til kvalme/hodepine.

Jeg forstår ikke helt hva som er spørsmålet og hvilken kobling dette har med cøliaki. Har du vist frem eksemet til en hudlege så må vi anta at du er i de beste hender. Fastlegen har behandlet deg som om du har Rosacea (med en variant av antibiotika), mens hudlegen behandler deg med en immundempende, ikke-steroid krem for atopisk eksem. Kan være litt vanskelig for deg å velge mellom disse ulike eksem-tolkningene, men du burde nok kun bruke et av behandlingsregimene, og da er det nærliggende å starte med å følge hudlegens behandling av eksemet som et atopisk eksam, iallfall kan du starte der. Alternativt så henvender du deg til hudlegen og spør hva du skal gjøre.

Ordet "kan" er et veldig stort ord, og selvsagt kan det være en sammenheng, at du reagerer på andre komponenter i hveten enn gluten. Den eneste muligheten til å finne ut av det, er å begynne med glutenfri (brød-fri) kost igjen og se om utslettet forsvinner i løpet av en måneds tid (hud har ofte langsomme reaksjonsfaser). Blir du frisk av GFD, så kan du om mulig starte opp igjen med brød, og blir du igjen plaget så har du iallfall funnet "synderen". Perioralt dermatitt (som er et utslett primært rundt munnen) er imidlertid antatt å skyldes en liten midd (Demodex folliculorum) + bakterier (vistnok på middens føtter!) og som behandles med anti-midd krem og antibiotika tabletter (tetrasycliner) om det er ille. Har du fått slik behandling?. 

Glukosesirup fra hvete oppfattes (er målt å være) som et rent industriprodukt som kun inneholder glukose, og ikke noe proteiner fra hvete. At det var årsaken til din fysiske reaksjon er vanskelig å forstå, rent medisinsk. Man må være åpen for at angsten for hva man spiste gjorde deg søvnløs og ga deg endel plager i etterkant. De som har blind-testet personer som mener de reagerer på enkelt-matvarer har stort sett blitt "skuffet" ved at kun 10% av de som selv mener de reagerer, reagerte på den angjeldende matvaren når de ikke visste hva de spiste. Vi mennesker er veldig flinke til å tolke hendelser inn i et mønster med årsak-virkning, men det er ikke alltid slik vi tror det er. Det var ved dobbelt blindtesting vi, og andre kunne vise at de som mente de hadde ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten, men på noe annet i hveten, slik som de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene (Fruktaner) som derved ga en IBS-liknende reaksjon.  

Alt dreier seg om kost-nytte. Jern, B12, Vitamin D og folinsyre er analyser som er vanlige, mens  zink  og jod kan man sikkert vurdere hvor nødvendig er. Det anbefales uansett å spise kosttilskudd som inneholder disse mineralene (inkludert vitamin D), og da vil man restituere seg ettersom tarmen tilheles på glutenfri kost. Nødvendigheten av analysene er tross alt avhengig av om det ble påvist en mangeltilstand ved diagnosetidspunktet. Ikke alle cøliakere har påvisbare mangler.