Spør våre eksperter

De ulike typene Floradix jeg fant på nettet inneholdt ikke ekstrakt fra hvetekim, så det er vanskelig for meg å sjekke. Jeg ville tatt kontakt med produsenten/importøren og hørt med dem. Det er det tryggeste. 

Det kan nesten ikke settes en absolutt grense, da det er avhengig av mange faktorer, alt fra barnets almentilstand/plager til sykehusets kapasitet. Dersom du vil finne ut om det kan være cøliaki, så må du øke mengden gluten barnet spiser (desto mer, desto bedre) så den "potensielle" cøliakien kan bli aktiver tog letere diagnostiserbar. Man vil da forvente økende IgA-anti tTG (alias transglutaminase-2/TG2) verdier som igjen gjør det lettere for barneavdelingen å gjennomføre en gastroskopi i narkose (som man må gjøre hos så små barn). Spiser barnet i praksis lav-gluten så vil en eventuell cøliaki være vanskelig/umulig å diagnostisere med sikkerhet. Derfor minimum 2 brødskiver, gjerne mer, i minimum 6 uker før dere kan forvente at cøliakien blir aktiv og diagnostiserbar. 

Smertene under høyre kostalbue (ribben) behøver ikke hatt noe med cøliakien din å gjøre, man oppdaget cøliakien tilfeldig fordi man undersøkte deg for smertene. Slike smerter er typisk for galle(stens)-problemer, men jeg antar legen din har undersøkt deg med tanke på gallesykdom uavhengig av cøliakien som ble oppdaget (?). Gå tilbake til legen din for at hen kan vurdere om du skal til videre undersøkelser pga. smertene dine.

Kløe i munnen kan tyde på at du har utviklet allergi mot havren. For å være på den sikre siden bør du primært spise glutenri havre.

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Begrepet "kan inneholde spor av" er som oftest en juridisk beskyttelsesfrase uten realitet. De vil bare ikke holdes ansvarlig for noe de ikke har kontroll på. Noen bedrifter vet at de kan få glutenforurensning i produksjonen (Freia) og de som har målt har da funnet at det maksimalt er <100ppm som ligger under den grensen man har satt for såkalt lavgluten og egnet til cøliakere.

Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på slike små mengder gluten, og de fleste av produktene med slik merking har ikke noe gluten i seg, så vi har betraktet dette som greit å spise for en cøliaker. Men skal man være 100% sikker så må man nesten holde seg til de produktene som garanterer at de er glutenfrie, selvom om det begrenser hva man da kan spise.

Glutenfritt mel har lite fiber, så muligens gjorde det forstoppelsen verre. Det beste er å velge bort de glutenfrie erstatningsproduktene å heller velge naturlig glutenfrie produkter som har mye fiber, når forstoppelse er et problem.

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man har spist nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv. Minimum 5gr gluten/dg => 2 brødskiver pr dag, i minimum 6 uker, ofte må man spise mer gluten lengere før cøliakien blir aktivitet og diagnostiserbar.

Spiser man i praksis glutenfritt så kan ikke cøliaki diagnostiseres. Men det er mye i hvetemel/brød man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene "Fruktaner" som det er endel av i norskprodusert hvete. Da blir reaksjonen å betrakte som en IBS-reaksjon. Det finnes også andre proteiner i hveten som man kan reagere på, men her er forskningen litt sprikende. Det vanligeste er at hvete/brød forverrer en IBS og behandlingen er som du alt har gjort, en FODMAP-redusert diet som ofte inkluderer en brødfri diet. Om du i tillegg har eller har hatt cøliaki er det umulig å si noe om, siden du opplagt ikke har hatt en aktiv cøliaki når du ble forsøkt diagnostisert da både blodprøver og tynntarmsbiopsi var normale/ikke viste tegn til cøliaki.

Mengden gluten du har konsumert og tiden du har spist ett rundstykke/dg er for lite og for kort til å forvente at en cøliaki reaktiveres/aktiveres. Man kan derfor ikke utelukke at du har en potensiell cøliaki som ville kunne utløses om du spiste nok gluten (min 5-15 gr gluten /dg => minimum 2 brødskiver/dg i minimum 6 uker (OBS minimum, mange må spise mer og lengre før cøliakien er i full aktivitet og lett diagnostiserbar).

Men det er mye annet i brød/hvetemel man kan reagere på enn gluten. Plagene dine og det at du reagerer såpass raskt tyder på at du reagerer på andre bestandeler i hveten, slik som de ikke absorberbare karbohydratene Fruktaner som det er en del av i hveten, og som derved fungerer som FODMAP-karbohydrater som kan forverre/indusere en IBS-reaksjon. IBS-plager er vanlig, og mange IBS pasienter reagerer på hvetmelsbasert brød, men tåler ofte surgjærsbrød særlig om det er laget fra spelt-mel som tenderer å ha mindre Fruktaner i seg enn vanlig, norskprodusert hvete. Når du nå er frikjent for en aktiv cøliaki så kan du se om ikke en brødfri lav-FODMAP diett, får plagene under kontroll. Eventuelt kan du teste ut surgjærsbrød og se om du tåler det bedre.

Du kan trygt drikke disse produktene selv om du har cøliaki.

Å bli undersøkt for mangeltilstander og få en bentetthetsmåling inngår i utredningen av voksendiagnostisert cøliaki de fleste steder. Du burde be om det så du vet om det er lagre som skal etterfylles, og det er greit å vite om du har en redusert bentetthet som du bør tas hensyn til for å unnngå osteoporotiske brudd i eldre alder. Når det er sagt så hadde nesten ingen av de voksendiagnostiserte cøliakerene i Tromsø-VI undersøkelsen redusert bentetthet, så du behøver ikke ha fått redusert bentetthet.

Spørsmål 1: Først og fremst vil jeg råde deg til å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for en gjennomgang av kosten. Hvis ikke vekten bedrer seg bør du oppsøke lege for en kontroll.

Dernest kan jeg komme med følgende råd: bak egne glutenfrie brød og rundstykker og bruk fullkornsmel. Tilsett gjerne mye frø og kjerner som er energirike og mettende. Mange av ferdigproduktene inneholder mye stivelse som gjør deg raskt sulten og gir et svingende blodsukker. Finn en utarbeidet oppskrift og prøv deg fram på egen hånd eller meld deg på et av våre kurs i «Sunnere glutenfri bakst» hvis du bor i nærheten av et. Disse kursene legges ut fortløpende på våre nettsider i januar /februar.

Unngå lettprodukter og bruk helmelk/fløte/seterrømme etc i matlagingen. Velg energirik mat framfor mager mat. Spis nøtter, frø og kjerner som gir mye energi – gjerne til flere av dagens måltider. Bak eller kjøp glutenfrie frøknekkebrød. Lag glutenfrie brødskivevafler med havregryn og havremel, det er både mettende og næringsrikt og greit for alle å spise.

Spørsmål 2: Jeg anbefaler ikke at du gir barna glutenfri brødmat fast. At middagene er glutenfrie er greit og det er heller ikke noe problem at de får glutenfritt innimellom, men den glutenfrie ferdigbaksten er lite næringsrike og mettende, og er ikke anbefalt hvis man ikke har cøliaki. det er også dyrt i lengden. Tips om at du oppretter en glutenholdig sone på kjøkkenet og lar resten være glutenfritt. Etter hvert vil du komme mer inn i mathåndteringen og få gode rutiner. Lykke til!

Nei, du må bare opplyse om det på resturanter, etc.

NCF har slike oversettelseskort for medlemmer på sin nettside. 

Vi vet ikke hvor lenge de voksen-diagnostisere cøliakerene har hatt cøliaki, men svært mange kan fortelle at de har vært plaget siden barneårene. Ikke alle barn med aktiv cøliaki får vekstretardasjon, og hvor plaget man blir er også avhengig av hvor mye brødmat man spiser. Noen barn/ungdom blir middagsrestespisere fordi de ikke "liker" brødmat og da blir de naturligvis mindre cøliakiplaget, enn de som spiser masse brød/pizza/spagetti. Da kan plagene ta seg opp ettersom immunsystemet blir mer aktiv utover i livet, og man endrer kosthold med mere glutenholdig mat. Dine plager passer inn i det vi fant i screening av 1/3 av den voksne befolkningen i Tromsø, 3/4 av alle voksne cøliakerene var udiagnostiserte og det var ikke spesielt mye mageplager.

Desto lengere man har gått med udiagnostisert cøliaki, desto mer tarmpåvirket man har vært, desto høyere er risikoen for annen tarmsykdom som lymfekreft i tarmen (men dette er i utgangspunktet en veldig sjelden sykdom, men den rammer nesten bare cøliakere som har hatt aktiv cøliaki i mange år). 

Husk det tar ganske lang tid å bli frisk av sin cøliaki (noen år) så hold ut og vær nøye med dietten så vil du etterhvert normaliseres og oppleve hvordan det egentlig er å være frisk.

Det er nok et vanskligere spørsmål enn du tror da jeg har litt lite eksakt data. Men dersom du for 11 år siden fikk påvist høye IgA-anti vevstranglutaminase (alias Transglutaminase-2) verdier som ofte kalles cøliakiprøven, og hadde klare symptomer, så hadde du nok cøliaki. Mange cøliakere har også IBS, så at du har hatt kombinasjonen er ikke overraskende. Men du har heller ikke vært strengt glutenfri, så endel av plagene dine kan ha kommet av at du har holdt cøliakien litt aktiv med noe gluteninntak. Cøliakiendringene i tarmen er gluten-dose avhengig, desto mer gluten man spiser, desto raskere aktiveres cøliakien og desto større blir tarmforandringene. I tradisjonell gastroenterologisk diagnostisering av cøliaki så forlanges det at 2 ulike cøliakitester skal være positive (IgA-TG2 og enten IgG-deamidert gliadin eller IgA-anti endomycium test) I tillegg skal man ha forandringer i tarmen som minimum er Marsh 2-eller 3. Marsh-2 forandringer forutsetter at biopsien orienteres korrekt før snitt lages, og det gjør den sjeldent, så i praksis forlanger NAV at det er minimum Marsh 3a forandringer. Marsh-1 forandringer som er økning av de intraepiteliale lymfocyttene i tynntarmen, og som er det første trinnet på en cøliakireaksjon er så uspesifikk og kan ses ved andre tilstander, og kan alene ikke kvalifisere for diagnosen. Slik jeg oppfatter deg har du nå i 3 mnd. blitt glutenprovosert med adekvate doser gluten (minimum 2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider om dagen i minimum 6 uker. Men du er blitt dårlig av dette og lurer på hvordan du skal forholde deg til videre provokasjon, om du har cøliaki eller ikke. Provoseringen gjøres for å gi deg sikker diagnose og derigjennom grunnstønad. 

Det er mange argumenter både for og imot videre glutenprovosering. En sikker cøliakidiagnose vil hjelpe deg til å holde deg borte fra gluten, og du får en bekreftelse på det du har visst lenge. Men siden du blir såpass syk av provoseringen og har fått påvist Marsh-1 forandringer så burde man kunne argumentere med at du, med din sykehistorie og tidligere høye IgA-TG2 verdier har en cøliaki og at videre glutenprovosere gjør deg syk. I tillegg finnes det andre metoder som sannsynliggjør at du har en cøliaki, slik som immunhistokjemisk analyser av tynntarmsbiopsiene, men om det gjøres det ved ditt sykehus, er avhengig av hvor du bor.  Vi har dårlige data på hva ikke-cøliakisk hveteintoleranse egentlig er, men de undersøkelser som er gjort har vist at FODMAP karbohydratene i hveten (Fruktaner) kan forklare endel av det som tidligere ble kalt "ikke-cølikisk glutenintoleranse". I min forståelse av verden så har du nok cøliaki, og skal leve glutenfritt og på lav-FODMAP mat siden du også har IBS.  Men formelt har du ikke blitt diagnostisert med cøliaki, ennå. Da blir det opptil legen din (spesialisten på sykehuset) å sette sammmen dine data/tegn/plager/blodprøver, og så gjøre seg opp en mening om du har cøliaki eller ikke. Om NAV godtar diagnosen til spesialisten er mindre viktig, grunnstønaden er ikke så høy. Dersom man er kamplysten så kan man klage på NAV sine vedtak, så lenge legespesialisten har konkludert med at du har cøliaki, så vil NAV godta det når det går mot en avggjørelse i trygderetten som kun forlanger alminnelig sannsynlighetsovervekt for å godta en diagnose, ikke 100% sikker diagnose som NAV forlanger p.t. 

Det bør ikke være et problem hvis du er veldig nøye og hvis du ikke skal lage pizzaene. Skal du imidlertid holde på med mel og får i deg en del melstøv i løpet av en arbeidsdag, vil jeg ikke anbefale det. Men hvis du ikke skal jobbe i bakeriet, og for eksempel skal stå i kassa langt unna melstøvet, så burde det ikke være noe problem. Det er kanskje lurt å sjekke dette før du evt. sier ja til en slik stilling.

Alle de typene du nevner er glutenfrie. Sider, sprit og vin er stort sett alltid glutenfritt. Øl finnes som både glutenholdig og glutenfri. Vi har hørt at enkelte typer sprit kan være tilsatt smaksforsterkere som kan inneholde gluten, men det er veldig få og det snakk om veldig små mengder. Men der har vi ikke den fulle oversikten. Sjekk Vinmonopolet sine nettsider hvis du er i tvil. Der står det alltid oppgitt.  

Det er vanskelig å lage en «mal» for hva man kan gjøre etter å ha fått i seg gluten, da cøliakere har så ulike reaksjoner og så ulik varighet på plagene. Plagene kan være slapphet og slitenhet, tåkehjerne, oppblåsthet, forstoppelse og/eller diare, depresjon, hodepine og/eller smerter i muskler og ledd.

Men man kan jo forsøke noe av det som er listet opp under, litt avhengig av hvilke plager man har:

• Passe på å få nok hvile/søvn. Ikke stress deg tilbake til hverdagen hvis du ikke absolutt må.
• Få i deg nok drikke, gjerne tynn saft, buljong, urtete eller annet som har litt «næring» i seg. Kan gjerne også forsøke væskeerstatning hvis det er langvarig
• Har man mye og plagsom diare kan man jo forsøke å se om det hjelper med Imodium eller kull. Hør med fastlegen eller på apoteket om hva som funker best
• Spis mat som er lett å fordøye, som for eksempel glutenfri loff, ris, bananer, eggerøre eller potetmos. Om ikke maten er så næringsrik er ikke like viktig i denne sammenheng.

Vi kjenner ikke til om de har glutenfritt øl i Thailand. I Thailand brygger de jo mesteparten av ølet sitt på ris, men tilsetter også malt (fra bygg). Så gluteninnholdet er jo derfor lavere enn i typisk vestlig øl, men så lenge det ikke er testet, så kan man ikke garantere at det er glutenfritt.

Fish sauce fra Santa Maria er glutenfri. Den inneholder kun ansjosekstrakt, salt, sukker og sitronsyre. Oyster sauce inneholder soyasaus, så den kan vi ikke garantere er glutenfri. 

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som kommer langsomt og går langsomt. Her må dere smøre dere med tålmodighet. De fleste barna er friske etter ett år på GFD, men noen må gå to år før de selv synes de er blitt friske, så ikke forvent for store endringer før det har gått minst 6 mnd.