Spør våre eksperter

Mest sannsynlig er dette produktet greit, spesielt siden de bruker egen mølle til fremstillingen, men så lenge det ikke er testet kan man ikke med 100 % sikkerhet si at det er glutenfritt, og de kan heller ikke benytte Crossed Grain-merket. Synd de ikke tester, for da ville man kunne være helt trygg. 

Det har vært mye diskutert om ADHD-(symptomer) kan skyleds reaksjon på gluten. Her beveger man seg raskt inn i et komplisert landskap. Selv om noen (få) med ubehandlet aktiv cøliaki kan ha symptomer som illuderer annen psykisk sykdom, som uspesifikk autisme, psykose, etc så er dette ikke en vanlig årsak til hverken ADHD, autisme, manisk/depresivitet eller Schizofreni. Fordelen er at disse symptomene klinger av på glutenfri kost, så man lettere kan se hva som er cøliaki-assosiert og hva som har en annen årsak.

Softbake inneholder 100 % hydroksypropylmetylcellulose (HPMC), som er en av flere tilsvarende celluloseprodukter som brukes som fortykningsmiddel blant annet i glutenfrie produkter. Mange av melmiksene og andre glutenfrie bakervarer er allerede tilsatt HPMC, og jo mer av dette man tilsetter til stivelsesrike produkter jo mykere og mer «holdbare» (blir ikke så fort tørre) blir de.

Begge disse tilsetningsstoffene, og flere tilsvarende stoffer, er godkjent i bruk av EFSA (de europeiske matmyndighetene) og dermed også de norske matmyndighetene.

De siste årene har imidlertid slike tilsetningsstoffer fått en del negativ oppmerksomhet, da det i musestudier har vist å ha en negativ påvirkning på tarmfloraen. Karboksymetylcellulose (CMC) har fått mest negativ oppmerksomhet og er mest forsket på, men også hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) har i noen studier vist å ha en negativ påvirkning på tarmfloraen. Men det må mange flere og større studier til før man kan konkludere med noe.

Både CMC og HPMC er kjemiske forbindelser, utvunnet av cellulose, og som brukes som emulgator og tykningsmiddel i matvarer, teknologiske produkter og i forskning.

Utgangspunktet er at du må spise hvetemelet for at det er skadelig for deg. Er det mye melstøv så er det selvsagt en teoretisk mulighet for at du inhalerer melstøv som så svelges ned. Da bør du bruke en støvmaske, ala de man får kjøpt på biltema. Mange yrkesgrupper må i perioder bruke beskyttelsesutstyr. Hvor mye det i praksis er snakk om vet hverken du eller jeg så en støvmaske vil være en beskyttelse mot den teoretiske muligheten for at du får i deg hvetemel via melstøv i lufta, og tenker du på det, så er det greit å beskytte seg så slipper man å tenke på det.

Når det gjelder havreprodukter anbefaler vi at man bruker de som er merket glutenfri. Grunnen er at det er vanskelig å si hvor mye forurenset de er. Så for sikkerhets skyld bør du bruke glutenfri havrekli. På nettbutikken allergikost.no selger de dette av merket Vitabella.

Det er vanskelig å si. Det kommer an på gluteninnholdet i byggmalten som er benyttet og hvor mye byggmalt det er i den. Men hvis den er merket glutenholdig så ville jeg ikke tatt sjansen. Du kan jo også ta kontakt med produsenten/importøren for å være helt sikker.

Det beste er at du ikke får i deg glutenholdige produkter, og ikke tro blindt på det personalet på hoteller/resturanter/kafeer sier om at maten er glutenfri, ofte vet de ikke og bare sier noe. Dersom du merker du har vært uheldig, og kan kaste opp, så er det det beste for å redusere mengden gluten du har konsumert. Man må anta at du da blir raskere frisk. Er uhellet først ute så må du nok "ri han av", Reaksjonen er neppe så sterk at det rettferdiggjør større farmakologiske inngripen for å få tarmen til å tømme seg raskt. Da skal du egentlig bare ligge rolig å la tarmen jobbe seg ferdig. Prøv heller å være nøye med ikke å få i deg noe med gluten.

De ulike typene Floradix jeg fant på nettet inneholdt ikke ekstrakt fra hvetekim, så det er vanskelig for meg å sjekke. Jeg ville tatt kontakt med produsenten/importøren og hørt med dem. Det er det tryggeste. 

Det kan nesten ikke settes en absolutt grense, da det er avhengig av mange faktorer, alt fra barnets almentilstand/plager til sykehusets kapasitet. Dersom du vil finne ut om det kan være cøliaki, så må du øke mengden gluten barnet spiser (desto mer, desto bedre) så den "potensielle" cøliakien kan bli aktiver tog letere diagnostiserbar. Man vil da forvente økende IgA-anti tTG (alias transglutaminase-2/TG2) verdier som igjen gjør det lettere for barneavdelingen å gjennomføre en gastroskopi i narkose (som man må gjøre hos så små barn). Spiser barnet i praksis lav-gluten så vil en eventuell cøliaki være vanskelig/umulig å diagnostisere med sikkerhet. Derfor minimum 2 brødskiver, gjerne mer, i minimum 6 uker før dere kan forvente at cøliakien blir aktiv og diagnostiserbar. 

Smertene under høyre kostalbue (ribben) behøver ikke hatt noe med cøliakien din å gjøre, man oppdaget cøliakien tilfeldig fordi man undersøkte deg for smertene. Slike smerter er typisk for galle(stens)-problemer, men jeg antar legen din har undersøkt deg med tanke på gallesykdom uavhengig av cøliakien som ble oppdaget (?). Gå tilbake til legen din for at hen kan vurdere om du skal til videre undersøkelser pga. smertene dine.

Kløe i munnen kan tyde på at du har utviklet allergi mot havren. For å være på den sikre siden bør du primært spise glutenri havre.

Det er bare en måte å finne ut om man har cøliaki, og det er å glutenprovosere seg selv (minimum 2 brødskiver/dg) i minimum 6 uker før man tar en ny blodprøve, og så tar man det derfra. Desto mer gluten man spiser desto lettere aktiveres cøliakien, og desto lettere er den å diagnostisere. Men plagene dine er også forenlig med en IBS, og da er det en FODMAP-redusert brødfri diett som gjelder.

Begrepet "kan inneholde spor av" er som oftest en juridisk beskyttelsesfrase uten realitet. De vil bare ikke holdes ansvarlig for noe de ikke har kontroll på. Noen bedrifter vet at de kan få glutenforurensning i produksjonen (Freia) og de som har målt har da funnet at det maksimalt er <100ppm som ligger under den grensen man har satt for såkalt lavgluten og egnet til cøliakere.

Det er veldig individuelt hvordan man reagerer på slike små mengder gluten, og de fleste av produktene med slik merking har ikke noe gluten i seg, så vi har betraktet dette som greit å spise for en cøliaker. Men skal man være 100% sikker så må man nesten holde seg til de produktene som garanterer at de er glutenfrie, selvom om det begrenser hva man da kan spise.

Glutenfritt mel har lite fiber, så muligens gjorde det forstoppelsen verre. Det beste er å velge bort de glutenfrie erstatningsproduktene å heller velge naturlig glutenfrie produkter som har mye fiber, når forstoppelse er et problem.

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man har spist nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv. Minimum 5gr gluten/dg => 2 brødskiver pr dag, i minimum 6 uker, ofte må man spise mer gluten lengere før cøliakien blir aktivitet og diagnostiserbar.

Spiser man i praksis glutenfritt så kan ikke cøliaki diagnostiseres. Men det er mye i hvetemel/brød man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene "Fruktaner" som det er endel av i norskprodusert hvete. Da blir reaksjonen å betrakte som en IBS-reaksjon. Det finnes også andre proteiner i hveten som man kan reagere på, men her er forskningen litt sprikende. Det vanligeste er at hvete/brød forverrer en IBS og behandlingen er som du alt har gjort, en FODMAP-redusert diet som ofte inkluderer en brødfri diet. Om du i tillegg har eller har hatt cøliaki er det umulig å si noe om, siden du opplagt ikke har hatt en aktiv cøliaki når du ble forsøkt diagnostisert da både blodprøver og tynntarmsbiopsi var normale/ikke viste tegn til cøliaki.

Mengden gluten du har konsumert og tiden du har spist ett rundstykke/dg er for lite og for kort til å forvente at en cøliaki reaktiveres/aktiveres. Man kan derfor ikke utelukke at du har en potensiell cøliaki som ville kunne utløses om du spiste nok gluten (min 5-15 gr gluten /dg => minimum 2 brødskiver/dg i minimum 6 uker (OBS minimum, mange må spise mer og lengre før cøliakien er i full aktivitet og lett diagnostiserbar).

Men det er mye annet i brød/hvetemel man kan reagere på enn gluten. Plagene dine og det at du reagerer såpass raskt tyder på at du reagerer på andre bestandeler i hveten, slik som de ikke absorberbare karbohydratene Fruktaner som det er en del av i hveten, og som derved fungerer som FODMAP-karbohydrater som kan forverre/indusere en IBS-reaksjon. IBS-plager er vanlig, og mange IBS pasienter reagerer på hvetmelsbasert brød, men tåler ofte surgjærsbrød særlig om det er laget fra spelt-mel som tenderer å ha mindre Fruktaner i seg enn vanlig, norskprodusert hvete. Når du nå er frikjent for en aktiv cøliaki så kan du se om ikke en brødfri lav-FODMAP diett, får plagene under kontroll. Eventuelt kan du teste ut surgjærsbrød og se om du tåler det bedre.

Du kan trygt drikke disse produktene selv om du har cøliaki.

Å bli undersøkt for mangeltilstander og få en bentetthetsmåling inngår i utredningen av voksendiagnostisert cøliaki de fleste steder. Du burde be om det så du vet om det er lagre som skal etterfylles, og det er greit å vite om du har en redusert bentetthet som du bør tas hensyn til for å unnngå osteoporotiske brudd i eldre alder. Når det er sagt så hadde nesten ingen av de voksendiagnostiserte cøliakerene i Tromsø-VI undersøkelsen redusert bentetthet, så du behøver ikke ha fått redusert bentetthet.

Spørsmål 1: Først og fremst vil jeg råde deg til å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for en gjennomgang av kosten. Hvis ikke vekten bedrer seg bør du oppsøke lege for en kontroll.

Dernest kan jeg komme med følgende råd: bak egne glutenfrie brød og rundstykker og bruk fullkornsmel. Tilsett gjerne mye frø og kjerner som er energirike og mettende. Mange av ferdigproduktene inneholder mye stivelse som gjør deg raskt sulten og gir et svingende blodsukker. Finn en utarbeidet oppskrift og prøv deg fram på egen hånd eller meld deg på et av våre kurs i «Sunnere glutenfri bakst» hvis du bor i nærheten av et. Disse kursene legges ut fortløpende på våre nettsider i januar /februar.

Unngå lettprodukter og bruk helmelk/fløte/seterrømme etc i matlagingen. Velg energirik mat framfor mager mat. Spis nøtter, frø og kjerner som gir mye energi – gjerne til flere av dagens måltider. Bak eller kjøp glutenfrie frøknekkebrød. Lag glutenfrie brødskivevafler med havregryn og havremel, det er både mettende og næringsrikt og greit for alle å spise.

Spørsmål 2: Jeg anbefaler ikke at du gir barna glutenfri brødmat fast. At middagene er glutenfrie er greit og det er heller ikke noe problem at de får glutenfritt innimellom, men den glutenfrie ferdigbaksten er lite næringsrike og mettende, og er ikke anbefalt hvis man ikke har cøliaki. det er også dyrt i lengden. Tips om at du oppretter en glutenholdig sone på kjøkkenet og lar resten være glutenfritt. Etter hvert vil du komme mer inn i mathåndteringen og få gode rutiner. Lykke til!

Nei, du må bare opplyse om det på resturanter, etc.

NCF har slike oversettelseskort for medlemmer på sin nettside.