Spør våre eksperter

Dette går den riktige veien, ser fint ut. Nivået TG2-IgA faller langsomt, dels har IgA en lang halveringstid, og dels har immunsystemet hukommelse. Så dette klarer dere fint.

Barn bør intoduseres for fast føde mellom 3/4 og 6 mnd. Dette inkluderer også glutenholdig mat som grøt og brød. Lurt å begynne med små mengder i begynnelsen for så å øke gradvis. Det er ingen mat som forebygger cøliaki, men forskning viser at det er ingen fordel å utsette introduksjonen av glutenholdig mat.  

Å ha noen laster er helt innafor, bare det ikke tar helt overhånd :-) For mye av noe er aldri bra! Både pepsi og melkesjokolade er glutenfritt. Freia melkesjokolade kan inneholde "spor av" gluten, men dette tåles godt av de aller fleste med cøliaki. Det er bare å kose seg videre, men innen rimelighetens grenser selvsagt.

Skal i utgangspunktet ikke bety noe, om du da ikke spiser de. :-)

Hovedregelen er at autoimmune sykdommer/tilstander, som cøliaki, dempes under en graviditet pga hormonnivået. Det er mange andre potensielle årsaker til akutt diare, selv for en cøliaker. Det behøver ikke bety at du har spist glutenholdig mat (om du da ikke vet at du kan ha fått i deg noe, spist på resturant etc). I utgangspunktet kan du betrakte dette som et engangstilfelle, og ikke tegn på at cøliakien din er blitt "forverret".

Du kan godt ha felles takke til dere begge bare du passer på at den er ren for synlige glutenrester/-smuler før du bruker den til glutenfritt. Du kan tørke over den på vanlig vis. Glutenrester er synlige, så det vil ikke være noe problem med noen skjulte rester.

HLADQ2.5/8+ jente i en familie med mange cøliakere har høyere sannsynlighet for å ha/utvikle cøliaki. Men for å kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv, og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) til aktivere (reaktivere) cøliakien. Jeg antar at hun ikke har fått påvist autoantistoffer (IgA) mot Transglutaminase-2 (cøliaki-testen), men denne forutsetter at hun spiser nok gluten. I familier med cøliaki vil en med magevondt ofte redusere mengden glutenholdige produkter, noe som vanskeliggjør diagnostiseringen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og detso mer gluten man spiser, desto høyere aktivitet har cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Men det er mange andre årsaker til magevondt, selv om tretthet, økt søvnbehov kan, men behøver ikke være, cøliakiassosiert. Er det andre tegn til cøliaki som jernmangel etc.?

Jeg antar at med "glutenallergi" menes cøliaki, så da skal han spise så mye glutenholdig mat frem til biopsitidspunktet som han bare klarer. Et minimum er 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige (pizza, spagetti) måltider pr dag. Dersom han klarer å spise mer, er det en fordel siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, og desto mer gluten man spiser, desto mer aktiv blir cøliakien. Dere må ikke redusere på mengden gluten da undersøkelsen da kan bli inkonklusiv, og så må han igjennom det hele engang til, etter ekstra glutenprovosering.

Det er barnehagens/skolens ansvar, men hvordan de løser dette i praksis er nok litt ulikt.

Se informasjonssiden på NCF.no:  https://ncf.no/helsepersonell/lover-og-rettigheter/foreldre-til-barn-med-coliaki

Immunsystemet har hukommelse, så noen beholder et vist økt nivå av TG2-IgA. Men samtidig vet vi at det kan være vanskelig å holde en glutenfri diett, det er for mange fristelser der ute. Din datters alder blir dermed et moment, dels vet vi at det deles endel "ulovlige" glutenholdige godsaker i barnehagen, og dels kommer pubertetens "trass-alder" tidligere enn man ofte erkjenner (11-12 års alder for jenter), og da kan det være vanskelig å hele tiden være glutenfri i sosiale settinger, særlig dersom man ikke selv reagerer akutt på små mengder gluten. Som foreldre må man tenke tanken, og vi vet jo at de neppe vil fortelle om sine "gluten uhell" dersom de mistenker at det blir bråk. Mye mulig det kun er en liten forsinkelse på nedgangen, men dersom TG2-IgA øker så bør man nok ta det opp med barnet (avhengig av alder). 

Oftest er plagene volumiøse bløte avføringer og luftproblematikk. Noen utvikler allergisk reaksjoner som kommer direkte etter inntak av havre. Slutter man å spise havre og plagene blir borte, men kommer tilbake når man begynner å spise havre igjen, så er det sterke indikasjoner på at det er havre man reagerer på.

Hjemmetestene måler primært TG2-IgA. Når man tester for cøliaki så vil de oftest også teste for IgA-mangel og er det tegn til det så tester de for TG2-IgG. Men IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG) ville da plukket opp en ubehandlet cøliaki hos en med IgA-mangel, da denne ville vært klart forhøyet. Barnet er 1,5 år og har hatt multiple infeksjoner som ville kunne forklart en Fe-mangel, men Fe-mangel er også et av de mest sensitive endringene som skjer ved cøliaki, men altså ikke spesifikk da det er mange årsaker til jern-mangel. Serumnivået av autoantistoffer (TG2-IgA) korrelerer med mengden gluten som konsumeres. Mange cøliakibarn < 2år har lave til negative TG2-IgA titre i blodet (lages i tarm, liten tarm, lite kommer ut i sirkulasjonen). Men da må man se etter andre tegn til cøliaki og noen av disse har barnet som jern-mangel, og manglende vektøkning. Men, som du også påpeker, dette kan ha andre årsaker og både trombocytosen, jern-mangelen kan sees på som sekundært til infeksjon(ene). Cøliaki gir ingen CRP-økning eller generelle klassiske infeksjonsendringer i blodet (tromb/ferritin) i seg selv. Her blir det en totalvurdering som da legen/pediateren får ta om man skal utrede cøliakisporet videre eller se det an.

Man må spise relativt mye glutenholdige produkter, lenge nok for å kunne få et konklusivt svar på tynntarmsbiopsien. Barnelegene (og da antar vi at dette gjelder oss voksne også) angir 5-15 gr gluten pr dag, og det er ca. 2 gr gluten i en norsk "blings". Skal man glutenprovosere seg selv i 6 uker før en gastroskopi, så bør man gjøre det ordentlig, ellers kan undersøkelsen vær inkonklusiv (=forgjeves). Problemet er at i hveten finnes de klassiske FODMAP-karbohydratene: fructaner, som er mistenkt å være årsaken til at ikke-cøliakere kan reagere på hvete (og tror de reagerer på gluten i hveten). Derfor er en IBS-kost ofte hvete (spelt) fri. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser nok gluten, og lenge nok dersom man har spist glutenfritt. Når du nå først har fått time til tynntarmsbiopsi, så bør du gjøre det verdt det ved å spise så mye hvetebasert mat du kan. Spelt skal vistnok ha mindre fructaner i seg, men er like glutenholdig, så muligens vil du tåle spelt-baserte produkter bedre enn vanlig hvete. Jeg kan ikke svare på hvorfor legen ikke inkluderte undersøkelser for cøliaki-spesifikke autoantistoffer da du var der for 6 mnd siden. Noen har både cøliaki og IBS, og da må de spise et glutenfritt lav-FODMAP kosthold.

Testene er gode, men samtidig er barn <2 år små. Autoantistoffene mot det cøliaki-spesifikke enzymet Transglutaminase-2 produseres hovedsaklig i tarmen og hos de minste kommer det lite ut i sirkulasjonen slik at mange cøliakibarn under 2 år ikke har positive blodprøver (De er da tynntarmbiopsert pga. andre tegn til cøliaki, som manglende vektøkning, manglende vekst, jernmangel ++). Takvise nattlige magesmerter blir oftest assosiert med kolikk, og har som oftest andre forklaringer enn cøliaki. Når blodprøvene er negative for cøliaki-spesifikke autoantistoff mot Transglutaminase-2, så vil man måtte lete etter andre årsaker til plagene, eller se etter andre symptomer på cøliaki før man enten foretar en tynntarmsbiopsi i narkose, eller tester ut glutenfri kost. Setter du barnet på glutenfri kost (hvetefri kost), og det blir bedre, så får dere ett problem mhp cøliaki-diagnostiseringen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, som forutsetter at man spiser (nok) gluten lenge nok, så da må barnet glutenprovoseres (gjøres som oftest da i 6-8 års alder). Det er i tillegg andre ting i hveten enn gluten man kan reagere på, og det er andre reaksjonsformer enn cøliaki, som nok burde utredes. Uansett anbefaler jeg dere å gjøre kostendringer i samarbeid med barnets lege/barnelege.

 Det at du har vevstypene (antigene) HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8 betyr i utgangspunktet ingenting, svært mange har det. Men i denne settingen, med mangel på en del næringsemner, så betyr det at du har de nødvendige vevstypene til å kunne ha cøliaki (men det betyr ikke at du har cøliaki, da 30% av oss har slike cøliaki-assosierte HLA-gener). Men slik jeg forstår spørsmålet ditt så har du ingen antistoffer mot autoantigenet Transglutaminase-2 (TG2), så du har ingen tegn på cøliaki i dine blodprøver. At du har B12 mangel og noen andre forandringer i blodprøvene dine, kan ha mange andre årsaker, og det antar jeg din fastlege holder på med å finne ut av (om hen ikke har funnet ut av det allerede).

Svarer deg under det andre spørsmålet ditt.

Kurset har fått nytt navn "Kom i gang med en glutenfri livsstil", og det er foreløpig satt opp to kurs: 31.08. og 29.09 på kurssiden vår.

Fastlegen vet muligens ikke helt hva han skal se etter. Du har nok hatt udiagnostisert aktiv cøliaki i mange år, muligens siden barneårene. Ofte tar det da lang tid (3-5år) på glutenfri kost før man tilfriskner helt. Legen må undersøke om du har noen mangeltilstander av sporstoffer og vitaminer, og så evt gi deg ekstra tilskudd (ofte har man jernmangel som ikke alltid kommer seg på kost alene). Videre må du følges opp så man ser du klarer å spise glutenfritt og at sykdommens aktivitete reduseres og tarmen bedres. Dersom du var avmagret og/eller fysisk preget av din cøliaki så skal du også vaksineres mot lungebetennelsesbakterien pneumokokker (pneumovax) da du lettere kan få alvorlig pneumokokk-sykdom (egentlig skal alle over 65 år vaksineres). Når legen ser at alt går den riktige veien, at du har fått fylt opp lagrene for sporstoffer og vitaminer, og antistoff-nivået av IgA mot TG2 faller slik det skal, så vil man nøye seg med kontroll etter ca 2 år, og så litt avhengig av hvordan det går, kontrollere deg regelmessig ved behov. Mange som er friske av sin cøliaki, går ikke til legekontroll for cøliakien, siden de ikke lenger har sykdommen cøliaki (spiser glutenfritt), de har bare diagnosen cøliaki, og vil kun bli cøliakisyke igjen om de spiste glutenholdig mat. 

Synlige smuler av glutenholdig brød/deig/røre må unngås. Tørk av/børst bort/snu skjærefjøla/ vask av vaffeljernet (ta bor tsynlig rørerester) og stek en glutenfri vaffel som en ikke-cøliaker spiser, før man steker opp vaflene til cøliakerene. Selv om du ikke merker at du får i deg litt gluten så vil immunsystemet ditt holdes i beredskap og du vil ha små "drypp" som holder cøliakien litt aktiv, og da kan reaksjonen bli sterkere med årene. Best å forsøke å unngå det. Man blir skadet i tarmen ved glutentilførsel selvom man ikke merker så mye subjektive plager. 

Voksen som spiser nok glutenholdig mat (minimum 2-3 brødskiver pr dag, desto mer desto bedre) vil som oftest ha påvisbare antistoffer mot Transglutaminase-2 (TG2). De aller fleste har IgA-antistoffer mot TG2, men de som har IgA-antistoff mangel (ca 4-7% av oss her i norden) har IgG antistoffer mot TG2. Man pleier å undersøke om pasientene har (nok) IgA i blodet, og ehar de IgA mangel så pleier man å undersøke på IgG-anti-TG2. Med så lave nivåer av IgA mot TG2 så har du neppe en aktiv cøliaki (les har ikke), under forutsetning at du spiser nok gluten.

B12-  og folinsyre-mangel har mange andre årsaker enn cøliaki, inkludert lave verdier i den kosten.