Hei. Vi har en datter som er hardt rammet av cøliaki. Det går heldigvis lenge mellom hvert uhell - men når det først skjer, smeller det noe enormt. Det er spesielt to ting vi ikke klarer hjelpe/lindre. Det ene er magesmertene/kvalme. Det andre er hvordan hun endrer seg totalt kognitivt og personlighetsmessig. 1: finnes det noe smertestillende utenom Paracet/Ibux på resept som kan hjelpe litt på smertene? Og vil kvalmestillende kunne hjelpe på kvalmen? 2: har lest at gluten kan påvirke cøliakikere kognitivt. Er det normalt at provokasjon med gluten kan gjøre barn svært agitert, utagerende og deprimerte? Etter 3-4 dager er hun fortsatt dårlig, men seg selv igjen… På forhånd takk for svar.
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Er det normalt at provokasjon med gluten kan gjøre barn svært agitert, utagerende og deprimerte?



Vi vet ikke helt hvilke deler av immunsystemet det er som deltar i disse akutte reaksjonene. Vi vet noe, som at det er en kraftig økning av signalsubstanser som gir endel plager (særlig interleukin-2), vi vet også at basale deler av betennelsessystemet er aktivert ved akutt glutenprovosering (komplementsystemet subepitelialt), og sikkert andre deler vi ikke har hatt anledning til å undersøke, men vi vet ikke hvilke reaksjoner som er koblet til hvilke plager pasientene har. Det er av naturlige årsaker, vanskelig å forske på slike reaksjoner. Ibux/Paracetamol hindrer produksjonen av noen enkle, men viktige betennelsesmediatorer som er involvert i feber og smerter (Prostaglandin E2). Disse faktorene behøver ikke ha noen viktig funksjon ved akutte glutenreaksjoner ved cøliaki. De følelsesmessige reaksjonene er kjent, helt til akutte psykotiske episoder, men det er så få som har dette, så det er lite forskningsbasert kunnskap om fenomenet. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men vi observerer at noen forteller om slike hendelser.
Går verdiene for sakte ned?


Hei! Datteren vår (7 år) fikk cøliaki for ca. et år siden. Da hadde hun S-Anti-tTG IgA >120. Siden det har den sakte gått ned, 29 ca. et halvt år etter og 14 i oktober og 12 i desember. Vi er veldig nøye med hygiene og tror ikke hun får i seg noe gluten. Hun har hatt 2 "uhell" i barnehage og sfo, sist for ca. 2 måneder siden. Vi har gått gjennom hygiene og slikt med sfo og vi har inntrykk av at de gjør alt riktig. Barnelegen syns verdiene går ned for sakte, og tror hun får i seg gluten et sted. Fastlegen er fornøyd så lenge den fortsatt går ned. Hva tror dere? Takk for hjelpen!

Vi kan aldri utelukke skjult gluteninntak, bevist eller ubevist. Det er mange fristelser der ute og mange press-situasjoner. Men det viktigeste er at autoantistofftiteret går nedover, jevn og trutt. Immunsystemet har hukommelse og var hun veldig dårlig, så tar det lengre tid å bli kvitt denne produksjonen. Jeg ville tatt det helt med ro, så lenge verdiene faller. Dersom verdien begynner å stige igjen får man ta en liten samtale med henne. Men husk, det er vanskelig å stå imot "venninners" godsaker og press. Det viktigste er at hun får ansvar for sin egen diett, slik at hun mestrer "stormene" i puberteten. Vi ser nok av og til at noen gjør dietten til en opposjonell frigjøringsgreie, og da tar det noen år før de vender tilbake til en glutenfri hverdag, men de tar til fornuft.
Er det vanlig å reagere psykisk på å få diagnosen cøliaki?


Dette føles litt teit, og jeg vet ikke hvilken kategori det passer under medisinsk/ernæring, men: Jeg ble diagnostisert som voksen, 2 år siden. Kom i kjølvannet av en annen og mer krevende diagnose, gjennom kontrollprøver i forbindelse med den andre sykdommen, og disse viste veldig lav folat. Fastlegen undret seg og kom på å tenke på cøliaki, og når han fikk spurt litt rundt var det helt åpenbart at jeg hadde det. Bra lege! Jeg er veldig glad for å vite det, for jeg var helt åpenbart cøliakisyk. Men dette kom jo fram midt oppi annen sykdom, og jeg rakk aldri å «fordøye» nyheten, men har vært 100 % glutenfri og det er uten tvil bra for meg. Men nå først (når annen sykdom har stabilisert seg og jeg har «vent meg til» den) så får jeg en psykisk reaksjon på cøliakien. Jeg skjønner først nå at dette er «ekte», at jeg må forholde meg til det resten av livet, at du må forholde deg til at andre personer skal mene både det ene og det andre om maten og helsa di, og at det innebærer mye mtp kosten og er en ganske kjip diagnose å ha. Jeg føler meg helt teit som blir sur på diagnosen. Jeg er en voksen person med «livet på stell», jeg er selv helsepersonell, det finnes egentlig ikke synd i meg og jeg burde virkelig klare å forholde meg voksent til dette. Er det vanlig å reagere psykisk på en sånn diagnose, eller er det på tide at jeg begynner å bekymre meg for om jeg er helt i vater? Noen tips til å klare å «godta» at sånn er det?

Det å få en kronisk "sykdom" er alltid vanskelig, og for mange blir det en klassisk reise i krisehåndtering. Først sjokk, sinne og tristhet hvor fornektelse inngår, dernest forhandling med sjebnen, så langsom erkjennelse og til slutt reorientering. Mange med cøliaki, som ikke reagerer akutt på gluteninntak, har vanskelig med å forstå at de faktisk har cøliaki, og "er det så farlig da". Det finnes mange værre sykdommer enn cøliaki, sykdommer man ikke kan spise seg frisk fra. Det er det som er fordelen med cøliaki, man blir helt frisk, bare man spiser glutenfritt.
Ja, mange har en mening om cøliaki, de fleste tror de kan, men vet egentlig ingenting. Det må du nesten bare bære over med. Det er du som må ta vare på din helse, og da må du bare holde deg til en glutenfri kost og la andre "surre rundt" med sine påstander. Be om dokumentasjon på påstandene (hvor var det publisert, hvem sa det etc).
Din andre sykdom har nok tatt oppmerksomheten fra din cøliaki og muligens er du lei mer sykdom, så du klarer ikke ta innover deg at du også har cøliaki. Men det er sannsynligvis det minste problemet ditt, det meste av det vi spiser er glutenfritt fra naturens side, så hold deg glutenfri og bli frisk (men jada, det tar tid å bli helt frisk).
Når kommer cøliakipillen?


Når kommer cøliakipillen?

Godt spørsmål, umulig å spå, men cøliakipillen har vel vært annonsert i snart 30 år, og fortsatt har man kunn oppløftende dyreforsøk og ett menneskeforsøk (men flere kommer) på noen av sykdomsmekanismene man forsøker å manipulere, men som alltid i forskningen skal ting vises utover enhver tvil at det faktisk virker og det skal ikke være uventete bivirkninger. Dette skal også måtte veies opp mot det faktum at man har en fullgod, bivirkningsfri behandling i den glutenfrie kosten.
Skal jeg tippe, så ville jeg anta at det dukker opp cøliakipiller beregenet på uhelle først, i løpet av 5-10 år (utover de kosttilskuddene som inneholder glutennedbrytende enzymer som er på markede i dag).
Hvordan undersøke om kasein kan være grunnen til mageplagene?


Hei! Jeg har en sønn på 8 år med cøliaki. Han er fortsatt mye plaget med magen etter 3 år på glutenfri kost. Jeg har lest at gluten og kasein ligner hverandre i struktur, og at det kan være man reagerer på begge deler. Stemmer dette? Hvordan kan man eventuelt undersøke om kasein kan være opphav til mageplagene han nå har? Eller bør man tenke i retning IBS?

Det å ha andre matvarereaksjoner er vanlig, også for cøliakere. Kumelkprotein intoleranse er vanlig og da pleier barnelegene være raske på å kutte ut kumelk/ost i håp om at noen av plagene blir borte. Barn har ofte matvareallergi, og det er noen veldig vanlige matvarer som står for de fleste reaksjonene, som kumelk, egg, erter, bønner, og noen kryddere som selleri. Du bør få dette utredet hos legen, og se på det som en selvstendig reaksjon som ikke har noe med cøliakien å gjøre. Noen IgE-medierte reaksjoner kan man påvise i blodprøver/prikk-tester, andre må man se på reaksjonen ved å ta bort en matvare og reintrodusere den. Dersom plagene er best forenlig med IBS, så må man forsøke å redusere på matvarer som inneholder mye av de ikke-absorberbare karbohydratene, kalt FODMAP-karbohydrater. Men det å ta bort matvarer og legge til, bør gjøres i samråd med legen hans og aller helst i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, dersom det er tilgjengelig der dere bor.
Er det gluten i akevitt?


Hei. Jeg lurer på om akevitt inneholder gluten. Har nylig kjøpt en gammel Opland, og Vinmonopolets kundeservice sa at denne typen ikke skal inneholde gluten. De rådet meg uansett til å spørre dere.

Akevitt er glutenfri, og det samme gjelder annen destillert brennevin. Så den kan du trygt drikke!
Hvordan går jeg fram for å søke om refusjon?


Jeg lurer på om det er økonomisk stønad på emaljeskader, nå sprekker tenna og har måtte trekke. Cøliaki er påvist i voksen alder for to år siden, er nå 48 år. Tannlegen sier det er emaljeskader som har vært der fra barndommen, men kjenner ikke til sammenheng med cøliaki. Hvordan går jeg fram for å søke om refusjon?

Det er tannlegen din som må dokumentere emaljeskadens alvorlighetsgrad. For Helfo er årsaken til skaden ikke viktig, bare at det kan dokumenteres en utviklingsforstyrrelse. Det beste er om du kunne fått dokumentasjon på at skaden har vært der fra barneårene fra skoletannlegen du hadde i sin tid. Dersom du forventer å få tilskudd til omkostningene så må du være klar over at Helfo må forhåndsgodkjenne at du vil få støtte for å utbedre skaden. Det betyr at du ikke kan starte behandlingen og forvente at HELFO betaler, du må sende inn dokumentasjon og så avvente HELFO sin avgjørelse. Dette skal gå igjennom tannlegen din.
Bør jeg bytte jobb?


Hei kjære eksperter! Jeg er nylig diagnotisert med cøliaki (1. september 2022) og jobber i barnehage. Har siden jeg startet på glutenfri diett hatt noen fåtall uhell. Den ene gangen spiste jeg fire brødskiver med vanlig kneipbrød. Var slått ut i flere dager og måtte ta fri fra jobb. Uansett, spørsmålet mitt nå er smuler (og melrester). Jeg jobber tett på små barn som har smuler overalt. Og jeg føler noen ganger at oppgaven med å holde alle smuler unna kan være vanskelig... Akkurat nå kom jeg hjem fra jobb og følte jeg hadde fått i meg en smule. Fordi jeg ble plutselig ganske uggen i magen på slutten av dagen. Som fortsatt sitter i. Er samtidig nesten helt umulig å si om det er det, eller at jeg bare reagerer på noe annet. Magen er jo langt ifra "frisk" siden det er ganske nylig jeg startet opp på GFD. Føler kanskje jeg burde vurdere å bytte jobb hvis jeg føler dette ikke går lenger? Jeg er helt sår på hendene fordi jeg vasker så ofte, og det er rester av mel og smuler på hver eneste overflate i barnehagen. Jeg har heller ikke lyst å være han som må dytte bort barna når de kommer og vil lese en bok på fanget. Er kjempeusikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har jo så lyst at magen skal bli frisk, samtidig føler jeg det nesten er umulig å ikke ha noen uhell her og der (uten at jeg kan garantere for at det er hva mageplagene skyldes da, så kjennes det veldig sånn ut)

Dette illustrerer godt forsjellen på det optimale og det praktisk gjennomførbare. Du må få i deg smulene via munnen og svelge de, skal du kunne reagere. Brødsmuler som sådann er ufarlige så lenge du ikke svelger de. Det er en del cøliakere som jobber i barnehager og som takler dette greit. Man behøver kun å vaske hendene sine før en selv skal spise. Samtidig er det mange virus som sirkulerer i barnehagen, og du vil lett få ulike sykdommer som ikke har noe med din cøliaki å gjøre. Det kan derfor bli en utfordring å tolke ulike mageubehag. Det er jo heller ikke bare bare det å skifte jobb, særlig om det ikke er strengt tatt nødvendig. Se det an, hold "din munn ren", ikke vær redd smulene som sådann og se hva som skjer etter hvert som du tilfriskner (men hold deg lang unna normal kneip/brød, det er å be om trøbbel).
Sterk reaksjon på gluten – redd for uhell


Hei! Har under hele oppveksten slitt mye med vondt i magen. Tok masse tester for alt av allergier, men ingenting slo ut. Jeg fortsatte å leve som normalt, men mot slutten av videregående gikk det ikke lengre. Jeg hadde skikkelig luftsmerter i magen hver kveld og kunne ikke lengre sove borte fordi jeg ble så oppblåst. Dro etter hvert til legen og fikk beskjed om å forsøke å eliminere ulike matvaregruppen én etter én for å finne ut av hva det kunne være, men fikk ingen videre beskjed. Testet ut litt forskjellig, men når jeg sluttet med gluten var jeg ikke i tvil om at jeg hadde funnet årsaken. Har hatt røde små nupper på overarmene hele livet og disse forsvant etter bare en uke, det gjorde også de verste gassdannelsene. Jeg fortsatte av den grunn med et glutenfritt kosthold (i tro om at jeg kanskje bare hadde glutenintoleranse), men merket etter hvert som året gikk at jeg begynte å få sterkere reaksjon hver gang jeg med et uhell fikk det i meg. Begynte kun med prikker på overarmene, men utviklet seg etterhvert til rødt, varmt og flekkete utslett i ansiktet og nedover overkroppen, i tillegg til de røde nuppene, men de fikk jeg nå også over hele beina. Det hele toppet seg da jeg opplevde en skikkelig allergisk reaksjon. Merket først at halsen begynte å klø, og oppdaget like etterpå at tunga, leppene og halsen begynte å hovne. Fikk raskt ned allergipiller og fikk stoppet den verste reaksjonen, men deler av ansiktet ble smålig hovent, øynene klødde og fikk masse utslett på kroppen. En ukes tid senere hadde jeg enda skikkelig magesmerter, var oppblåst og i allment dårlig form. Forsto at dette måtte være litt for sterke reaksjoner for kun en intoleranse, så dro tilbake til legen. Viste bilder og forklarte hva jeg opplevde og han sa at jeg uten tvil har cøliaki eller en sterk allergi mot en av glutensortene, men at noe mer kunne han ikke gjøre. Syntes selv dette vare veldig rart, men som helt ny i gamet i en alder av 20 år visste jeg ikke bedre. Fikk skrevet ut allergitabletter, men utenom dette ble det ikke gjort noe mer. Han mente det var umulig for meg å kunne gjennomføre noen tester siden jeg aldri ville klart å spise gluten i 6 uker før testene og at i og med at jeg har spist glutenfritt så lenge vil jeg ikke kunne få noen utslag på noen tester. Går i dag rundt og er livredd for å få i meg gluten. For hver gang blir reaksjonene sterkere, og jeg venter på den gangen det blir så ille at ambulanse må tilkalles, først da vil jeg kunne få bla. epipen. Har heller ingen papirer på hans «diagnose» på meg, så har i grunn ingen bevis på noen ting. Syntes dette er skikkelig ubehagelig da jeg hele tiden går rundt engstelig for å få det i meg uten at jeg er i nærheten av noen som kan hjelpe. Er det noe jeg kan gjøre, eller noen tester jeg kan ta?

Det du beskriver er typisk for allergisk (IgE-mediert reaksjon), og ikke cøliaki. Ta kontakt med din nåværende fastlege, start med å se om man kan påvise IgE mot komponenter i hvete, inkludert gliadin-omega-5. Dersom fastlegen din er litt usikker på dette så be om henvisning til allergolog/indremedisiner, men hva som er tilgjengelig er avhengig av hvor du bor. Du kan absolutt diagnostiseres, og behøver ikke spise gluten fordi det er ikke cøliaki man skal diagnostisere, men en allergisk akuttreaksjon.
Kan jeg søke om å få større stønad?


Jeg har cøliaki (påvist 2018), og fikk stønad for spesialdiett (sats 1). Nå i 2021 fikk jeg diagnosen DH (etter hudbiopsi). Kan jeg søke om å få større stønad? Bruker Dapson, men av og til får jeg utslett uansett. Det er vanskelig å være på glutenfri diett og i tillegg ikke spise jodholdig mat.

Nei, DH- og cøliakipasientene får begge samme sats, og en glutenfri diett vil, til slutt, gjøre deg frisk også fra din DH (og da kan du spise jod-holdig mat). Men det etar tid. I snitt tar det 5 år på strikt glutenfri diett før DH'en blir symptomfri.
Kan det være sammenheng mellom rosacea og cøliaki / DH?


Hei. Jeg har rosacea og lurer på om det kan kobles opp mot cøliaki og dermatitis herpetiformis? Fikk ikke utslag på blodprøver eller koloskopi for 2 år siden. Kan også nevne at jeg har mye mageplager i form av diaré (2-6) ganger for dag. Legen mener det kan kobles opp mot IBS. Har 2 barn med cøliaki.

Rosacea er en immunologisk reaksjon på en vanlig hudparasitt + dens bakterier og kan behandles. Det er ingen kjent sammenheng med cøliaki. Dersom du har så mange løse avføringer pr dag, og ingen tegn til cøliaki, så er nok IBS-D en en nokså sannsynelig mulighet, og da vet du nok hva du må gjøre. De fleste nære familiemedlemmene til cøliakere får ikke selv cøliaki, selvom det er en overhyppighet av cøliaki i blandt nære familiemedlemmer til en cøliaker.
Burde man ikke bli bedre, og ikke verre?


Endring: Forventet å merke mer opplagthet etter omlegging til glutenfritt. Det er nå 3,5 måneder siden jeg la om, og i den tiden har jeg strevet mye (om ikke mer) med lav energi og lav konsentrasjon. Virker merkelig. Burde man ikke bli bedre, og ikke verre? (Ingen slurv med glutenfri diett!) Vekt: Hvordan har jeg klart å legge på meg en god del de siste årene, når kroppen da pga. cøliaki har tatt opp mindre energi og jeg har vært utmattet og energiløs? Virker også merkelig. Burde man ikke gått ned i vekt? Eller hatt mer energi i så fall?

Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, særlig om den er funnet i voksen alder. Du kan i utgangspunktet forvente at det kan ta opptil en 3 års-tid på GFD før du blir frisk fra din cøliaki. Du ble muligens undersøkt fordi du var så slapp og trøtt og så fant de en cøliaki, men det betyr ikke at cøliakien var alene om å gi deg tretthet og slapphet. Cøliakere har en overhyppighet av andre autoimmune sykdommer slik som stoffskiftesykdommer. Jeg antar at man har undersøkt deg for lavt stoffskifte og ikke funnet noe. At noen legger på seg og samtidig har cøliaki kan virke som en motsetning, men det er avhengig av hva slags mat man spiser. Dersom man roer ned en cøliaki-induserte mageuro med f. eks. en 1/2 kg. smågodt så vil man nok legge på seg siden tarmen ikke er så ødelagt.
Blir du ikke bedre av din slapphet (og du vet du ikke har noen mangeltilstander (jern?) så må du tilbake til legen å be hen fortsette å utrede deg for om mulig finne den andre medvirkende årsak(er) til din slapphet.
Vil jeg reagere på kornstøvet?


Hei. Jeg har fått påvist cøliaki, og har en landbrukseiendom der jeg dyrker blant annet bygg. Hvordan er det med støv fra bygg og cøliaki? Bruker støvmaske når det støver mye, men noe støv får man i seg (setter seg i arbeidsklær etc.)

I utgangspunktet må du svelge kornproduktene for at de skal kunne gi deg cøliakiplager. Du reagerer ikke på kornstøvet i seg selv (men støvmaske er lurt). Det gjelder å ha litt renhold og skifte klær, vaske seg på hendene før du spiser så ikke "støvskyen rundt deg" faller ned i maten.
Legen vil revurdere cøliakidiagnosen til datteren min


Hei. Dattera mi, 12 år, fikk cøliakidiganose i 2017. Årlig oppfølging hos barnelege på sjukhuset. Fikk i år følgende beskjed: På bakrunn av at hun hadde beskjeden forhøyet antivevstransglutaminase (17 og 31) i starten og tynntarmforandring MARS type 1 vil han ønske å revurdere hennes cøliaki. Hun får nå "tilbud" om å starte med med ikke-glutenfri mat, og i løpet av 6 uker ta en ny blodprøve. Hvis denne er forhøyet kan man gå tilbake til glutenfritt. Evnt ta ny biopsi av tynntarm. Hva mener du om dette? Jeg har aldri hørt at en sånn diagnose har blitt revurdert?

Mulig legen har måttet forholder seg til NAV sine retningslinjer. Har dere fått grunnstønad? Det er biopsien som "kun" viste Marsh-1 som er "problemet", da NAV forlanger minimum Marsh-2. Endringene i tynntarmen er flekkvis og dynamisk så egentlig burde ikke Marsh-1 forandringer utelukke en cøliakidiagnose, selvom en isolert Marsh-1 forandring kan forekomme ved andre tilstander er det noe annet når det er koblet til forhøyet TG2-IgA som til og med er tatt på 2 uavhengige tidspunkter. I tillegg har det vært klinisk respons på GFD som tilsammen burde være nok for cøliakidiagnosen. Det er mulig hun i sin tid fikk diagnosen og grunnstønaden under forutsetning at man skulle revurdere diagnosen i 12-år alder. Det er uvanlig at cøliakidiagnosen blir endret, men det hender man vil sikre seg at den er riktig, og da reintroduserer man gluten (ofte lengre enn 6 uker) til pasienten blir cøliakisyk igjen. Jeg er enig med dere i at dette virker unødvendig, men jeg tror det skyldes NAV sine stivbente regler.
Er surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?


Hei. Min datter fikk cøliakidiagnose denne uken. Er 22 år, student og vegetarianer. Nå skal hun på utveksling til Afrika i 3 måneder rett etter nyttår. Det er derfor ikke mulig å rekke kurs/undervisning før hun drar. Det er lite tilgjengelig glutenfrie produkter, hun skal bo sammen med andre studenter, og de skal lage maten sammen. Har lest meg opp en del og ser at det er vanlig å anbefale også laktosefri kost i 3-12 måneder. Er dette nødvendig? Som vegetarianer er ost og surmelksptodukter/yoghurt osv en viktig proteinkilde ved siden av bønner/linser/erter og et enkelt alternativ til frokost. I tillegg ser jeg at noen også anbefaler å unngå glutenfri havregryn/mel i denne perioden. Så da forsvinner en annen enkel muligheten for frokost. Hun er overveldet, ikke spesielt god på kjøkkenet, og lurer på hvordan hun skal klare å gjennomføre dette ... Er ost, surmelksprodukt og glutenfri havregryn en mulighet?

Høres utfordrende ut. Men hun må netsen bare prøve det ut. Den mageromlingen-diareen en laktoseholdig diett eventuelt ville gitt er ufarlig, men plagsom (gjæring i tykktarm, har ingenting med cøliakien å gjøre). De fleste tåler litt laktose (1 dl) og syrnede melkeprodukter. Havren kan hun starte med en gang. I Afrika (Sør-Afrika?) må hun finne glutenfrie alternativer (ting som ikke inneholder hvete, bygg eller rug), og det kan, men behøver ikke være en stor utfording, litt avhengig av hva de andre i kollektivet spiser/kan godta å spise. Det er mange gode glutenfrie og proteinrike ingredienser som kan erstatte kornprodukter slik som quiona, kikerter, etc.
Var tarmen hennes alvorlig skadet?


Hei. Min datter på 5 år har nylig fått diagnosen cøliaki. Hun hadde ikke skyhøye blodverdier, men biopsi viste likevel grad marsh 3b. Har jeg forstått det riktig at tarmen da er alvorlig skadet? Betyr det at hun må ha hatt cøliaki lenge, kanskje flere år? Kan det også settes i sammenheng med sterk og langvarig kolikk som liten (0-8 mnd), etterfulgt av mye uro på kveldstid? Bør barnet ha ny biopsi etter en tid ettersom hun hadde marsh 3b? Vil hun nå helt sikkert få nye tenner med emaljeskader?

Nei, hun vil ikke "helt sikker få emaljeskader". Kun et mindretall av barn med aktiv cøliaki under tanndannelsen får emaljeskader på tennene. Kolikk er veldig vanlig, mye vanligere enn cøliaki, så mest sannsynelig hadde hun kolikk av andre årsaker enn at hun var i ferd med å utvikle cøliaki. Graden av tarmforandring hos de minste sier lite, utover at hun har cøliaki. Vanligvis følger de henne med blodprøver og klinisk respons på glutenfri kost. Det pleier ikke være nødvendig med en ny biopsi om alt går greit.
Hvor vanlig er det at forstoppelse er et symptom på cøliaki?


Hei, jeg har lest at forstoppelse kan være et symptom på cøliaki; hvor vanlig er dette? Det gjelder en som er mellom 60-70 år.

Det forekommer som symptom på cøliaki, og det snakkes om fordi mange har en formening om at cøliakere skal ha diaré. Forstoppelse er mye vanligere enn forstoppelse pga. cøliaki. En nytilkommet forstoppelse hos en eldre persom må undersøkes av lege før man forsøker seg på egenhånd med f. eks. glutenfri kost.
Er de offisielle rådene med tanke på tilsetningsstoffer tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki?


Hei. Det har vært mye fokus på tilsetningsstoffer i matvarer den siste tiden, feks. karboksymetylcellulose (e466), hydroksypropylmetylcellulose (e464), og karragenan (e407). Det virker som flere og flere personer i ernæringsfeltet mener at disse stoffene med stor sannsynlighet kan skade tarmen, ved å medvirke til betennelse. Offisielle helsemyndigheter anser dem som trygge. Men i høst ble karragenan fjernet fra Tine skolemelk pga. press fra forbrukere, og for de som spiser "normalkost" er det kanskje enkelt å bare styre unna. Men hva med cøliakere? Så og si alle glutenfrie melprodukter (melblandinger, knekkebrød, kjeks og frosne bakevarer) inneholder ett eller (oftest) flere av disse stoffene. Sannsynligvis får cøliakere i seg vesentlig større mengder slike e-stoffer pr. dag sammenliknet med normalpopulasjonen (fortykningsmidler etterlikner jo gluten i bakverk). Aller størst er kanskje konsumet hos barn (som ikke er så flinke til å spise salat i matpakken), mtp. mengde pr. kilo kroppsvekt. Mitt spørsmål er derfor: Er de offisielle rådene tilpasset cøliakere, og da spesifikt barn med cøliaki? Vil dere som vår organisasjon anbefale oss foreldre å minimere forbruket av disse stoffene? Hvis ikke; hvorfor ikke? På forhånd tusen takk for svar! Vennlig hilsen Mor til en 7-åring

I nettpraten er det kun mulig å gi deg et overfladisk svar, da problemkomplekset er stort og dataene sprikende. Vi må forholde oss til myndighetenes faglige anbefalinger og grenser, men vi følger med. Cøliakere på GFD vil, ettersom tiden går, være tilnærmet som alle andre mhp tarmen. Fagrådet i NCF har diskutert problemstillingen, og vi var vel mest skeptisk til karragenan ut fra de dyreforsøken som er publisert, men hvilke (skadelige) effekter dette faktisk har på mennesker er langtfra klarlagt. Alle som spise ferdigprosessert mat får i seg en del av disse fortykningsmidlene, det være seg "vanlige" barn, cøliakibarn eller voksne. Grensen for skadelig effekt er som hovedregel satt så langt unna daglig inntak at om man bare spiser slike produkter så var man likevel langt unna de doser som eventuelt har vist helseskadlig effekt. Problemet er ofte at man kan spekulere i om det gir en påvirkning som er uheldig, men skal man endre på bruken av slike ingredienser i matindustrien så må man kunne påvise en sammenheng mellom bruken og helseskade, og det har man ikke kunnet påvise. Det er derfor ingen egne råd for cøliakibarn (på GFD) i forhold til andre ikke-cøliakere.
Har jeg fått en begynnende cøliaki samtidig som Hashimotos?


Hei! Jeg er en 35 år gammel kvinne som har et års sykehistorie med nyoppståtte magesmerter på høyre side av magen, over navlen, samt forstoppelse, kraftig oppblåsthet og halsbrann med verking i epigastriet. Jeg fikk tre måneder før symptomene startet en Hashimotos tyreoiditt, som debuterte akutt med en kraftig tyreotoksikose. Før dette har jeg aldri vært plaget med magen, eller hatt noen sykdommer forøvrig. Jeg ble henvist direkte til gastroskopi med spørsmål om reflukssykdom som årsak til magesmertene, og i januar i år tok jeg biopsier, som viste en uspesifikk betennelse i magesekken. Det ble grunnet nylig debut av Hashimotos også tatt tynntarmsbiopsi, som i januar var normale. Jeg fikk PPI, men selv etter flere måneders behandling (fastende inntatt, 30-60 minutter før frokost), økte kun symptomene på utover høsten. Det tilkom lymfocytose på blodprøvene mine, ellers ingen funn på lever / galle / pankreas eller lignende. Jeg ble henvist til ny gastroskopi, grunnet terapisvikt. I går fikk jeg resultatene, som nå viser vedvarende, uspesifikk betennelse i magesekk (antrum og gastroøsofagal overgang), samt tilkommet det patologen beskriver som funn forenelig med mulig begynnende cøliaki i tynntarmsbiopsien. Jeg har nå økt intraepital lymfocyttinfiltrasjon i tynntarm, men per nå ingen totteatrofi. Øsofagus er uten betennelse. Anbefalingen er at jeg følges klinisk og biokjemisk, og jeg skal derfor først nå ta anti-transglutaminase. Det er bemerket at totteatrofi kan tilkomme ved videre gluteneksposisjon over måneder til år, eller at det er behov for flere biopsier fra tynntarm. Foreløpig råd er kun å fortsette med PPI, samt følges som overnevnt, eventuelt med en ny henvisning til en tredje runde biopsier. Jeg lurer nå naturligvis veldig på om det er en gradvis debut av cøliaki jeg det siste året har merket, som har kommet sammen med Hashimotos. Jeg har lest noen tidligere spørsmål på nettsiden, og der ser jeg at det svares at svært mange med cøliaki uspesifikk betennelse i magesekken. Kan cøliaki være forklaringen? Det er ikke påvist andre årsaker til betennelsen i magesekk, jeg har som nevnt tidligere aldri hatt refluksplager, H. pylori er negativ, jeg bruker ingen medikamenter som kan irritere magesekken, røyker ikke, drikker ikke alkohol og er ikke overvektig - har heller i løpet av det siste året gått gradvis nedover i vekt, fra normalvektig, uten å forsøke på vektreduksjon. Samtidig merker jeg magesmertene og symptomene daglig. Med sykehistorien, symptomene og funnene som har tilkommet på siste biopsier, er det trolig at dette er cøliaki, eller er det tilnærmet alltid totteatrofi fra start, og dermed nå egentlig uspesifikke funn? Jeg lurer selvsagt på å starte glutenfri diett for å se klinisk respons på det, men da vil jo eventuelle forandringer eventuelt reverseres, og diagnosen kan ikke stilles sikkert. Bør jeg derfor fortsette med glutenholdig kost? Avslutningsvis, vet du om økte lymfocytter i blodprøvene, som tilkom da magesmertene eskalerte, kan være et uttrykk for den samme lymfocyttinfiltrasjonen som sees i tynntarm? Tusen takk på forhånd, jeg ble sittende igjen med flere spørsmål enn svar etter biopsisvaret, og ønsker gjerne råd fra erfarne på området.

Tynntarmens lymfocytose er ved cøliaki primært lokalisert til epitelet (økning av intraepiteliale lymfocytter) og er første tarmreaksjon man ser ved cøliaki. Det er en gluten-dose avhengig økende reaksjon på gluten som går fra økende lymfocytter i overflateepitelet (Marsh-grad 1) til gradvis mer og mer "tynntarmstottatrofi" Marsh-3c (helt flat tarm). Som du påpeker, så vil du få en tilheling på glutenfri kost om denne økte lymfocytosen i tynntarmen skyldes cøliaki. Men en slik økt mengde intraepiteliale lymfocytter er et ukarakteristisk fenomen som har mange andre årsaker enn cøliaki. Derfor ønsker man å se tottatrofi og en forhøyet TG2-IgA titer i blodet (cøliakiprøven) før man stiller cøliakidiagnosen. Cøliaki gir oftest ingen økning av lymfocytter i perifert blod (i blodprøven). Du har en mer komplisert sykehistorie og dine smerter er ikke det vanligeste en udiagnostisert cøliaker har, så spørsmålet er om det er en annen grunn til dine magesmerter enn en mulig cøliaki. Du skal nå gjennom normal cøliakiutredning og det forutsetter at du fortsetter (eller øker) å spise glutenholdig mat så de kan avklare om du har cøliaki eller ikke. Det burde la seg avklare relativt raskt.
Når dere sier at de fleste tåler "spor av hvete", mener dere da symptomer eller at tarmen kan reagere?


Hei. Jeg fikk akkurat påvist cøliaki grad 3c. Har ikke hatt noen symptomer. Har et spørsmål når det gjelder merkingen «kan inneholde spor av hvete». Jeg leser at de fleste med cøliaki kan spise dette, men noen kan reagere på det. Mener dere da reagere med symptomer eller at tarmen kan reagere? Siden tarmen min var såpass skadet lurer jeg på om jeg derfor må også unngå «kan inneholde spor av..», eller om det kun er hvis man får fysiske plager av det.

Begrepet er mer et juridisk beskyttelsesbegrep enn en reell situasjon. De som har målt på produkter som faktisk kan inneholde spor av gluten pga. produksjonsprosessen, målte maksimalt 50-100 ppm gluten (Freia og skjokolade), men som oftest er det ingenting. Produsenten vil bare ikke garantere for at prodkutet er uten gluten selv om det ikke er tilsatt noen glutenholdige ingredienser. Siden det gjelder mange produkter, så har vi sagt at for de fleste går dette bra, men er man spesielt følsom eller, som for deg at du er i den første tilhelingsfasen, så bør man holde seg til produkter som er merket glutenfritt eller som er glutenfrie fra naturens side.