Spør våre eksperter

The reason for not remove gluten from the diet prior to getting the diagnosis, is that it may be difficult to diagnose your celiac disease if you do not eat (enough) gluten as celiac disease can only be detected when it is active and you have increased levels of IgA auto-antibodies to the autoantigen Transglutaminase-2 (TG2 is an enzyme) and intestinal changes (small intestinal villous atrophy).  These changes disappear on a gluten free diet (although that may take some time).

First, the genetic test is only helpful to minimize your risk for having celiac disease if you do not have the HLA-risk allele, HLA-DQ2.5 or DQ8 that almost everyone with celiac disease have. However, since you have Hashimoto, then you most presumably carry HLA-DQ2.5 as this HLA allele is also a risk allele for Hashimoto. However, it is very common to have it (30-40% carry it). Thus, having this allele does not increase your risk for celiac disease that much.  

If you want to be diagnosed, then you need to reintroduce gluten in the diet. You should eat normal gluten containing food (minimum 2 slices of bread/day) in at least 6 weeks before being retested for increased serum levels of IgA anti-TG2, which is the common serum test used to diagnose celiac disease. 

Non-celiac gluten sensitivity has been ruled out as a cause of wheat hypersensitivity as it is not the gluten that causes the reaction (blind testing), it something else, presumably a combination of non-absorbable carbohydrates (FODMAP-carbohydrates as Fructans in wheat, which then induce an Irritable bowel syndrome (IBS) like reaction) and other proteins in wheat that may drive an unwanted immune reaction (as Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI)).

Ja, hvetefiber er hentet fra hvetens stengel (strå) og gluten finnes bare i kornet. Det er lett å forstå at man kan bli usikker, men vi oppfatter dette som glutenfritt kostfiber.

Hvetedekstrin er hydrolysert hvetestivelse og et fortykningsmiddel som brukes blant annet av matvareindustrien. Den er glutenfri, men ikke hvetefri. Siden glutenholdige kornsorter er en av de 14 allergenene som skal oppgis må den utheves med bold, kursiv eller understreket skrift i ingredienslisten. Hvis din kone ikke har hveteallergi i tillegg til cøliaki kan hun trygt innta dette kosttilskuddet.

Covid-19 kan ha vippet han over slik at han ble undersøkt og så fant de en cøliaki. Det som er viktig er å ikke redusere på glutenmengden frem mot gastroskopien, heller spise mye mer enn det man pleier for å gjøre forandringene i tarmen så tydelig som mulig. Den europeiske barnelegeforeningen anbefaler fra 5-15 gr gluten pr dag, og det er ca 2 gram gluten i en norsk brød-"blings", så det er bare å fokusere på glutenholdig mat i ukene frem mot prøvetakingen (spagetti/pizza/loff/boller et). Ved glutenprovokasjon så har man antydet at man må spise gluten i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakiforandringene blir diagnostiserbar. Siden man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, må man passe på at den er så aktiv som mulig på dagen for tynntarmsbiopsien.

Hun har nok cøliaki og bør spise glutenfritt, litt avhengig av ernæringstilstanden hennes og hvor langt i graviditeten hun har kommet. Jeg antar fastlegen hennes vurderer det dithen at skal man få et NAV-godkjent diagnose, og få tilstanden bekreftet/dokumentert slik at hun kan motta grunnstønad, så må man diagnostisere cøliakien på tradisjonell måte med tynntarmsbiopsi etter at barnet er født, og for ikke å forkludre en cøliakidiagnostikk så har man vurdet at det er bedre å spise normalt til diagnosen kan settes med gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Begynner man på GFD så vil jo cøliakiforandringene gå tilbake og hun vil da måtte ta opp igjen normalkost (med nok gluten) til å reaktivere cøliakien (og det kan ta noen mnd), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Når det er sagt, så er det jo potensielt uheldig å ha ubehandlet cøliaki i et svangerskap, men igjen dette avhengier av hvor aktiv cøliakien er og hvor påvirket hun er av tilstanden rent ernæringsmessig. Men dette er en avggjørelse hun må ta del i og vurdere hva hun mener er best for seg (i samråd med sin fastlege). Dersom hun velger å spise glutenfritt /fattig i resten av svangerskapet så er det forsåvidt bare å reintrodusere gluten etterpå og, når man kan påvise autoantistoffene i blodet ("cøliakiprøven" IgA mot transglutaminase-2) så kan man gå igjennom den diagnostiske prosedyren med gastroskopoi og biopsi (bare husk å spise masse gluten frem mot biopsi-tidspunktet, så forandringene i tarmen blir tydelige nok, så blir det ikke noe tvil rundt diagnosen).

I utgangspunktet vil ikke pusteproblemer være assosiert med cøliaki under forutsetning at du ikke har alvorlig mangler på sporstoffer som jern så du har en alvorlig  jernmangel anemi (lav blodprosent). Pusteproblemer kan være så mangt og, avhengig av din alder så er dette i seg selv et symptom som kan skyldes sykdom/tilstander i både lunger og hjerte (og i blodet). Ta kontakt med fastlegen din og få dette utredet uavhengig av din cøliaki, som du nå sikker er blitt vesentlig bedre fra etter 2 år på GFD.  

First, long standing anemia does not gives you chronic leg cramps and numbness. Sometimes it may be secondary to magnesium deficiency but the data on his connection is not that convincing.  Depending on your age and other medical information, your current problem may not be related to your celiac disease, only (although many adults with long standing, untreated celiac disease use several years on GFD before they return to “normal” health). If your celiac diagnosis was performed “after the book” with intestinal biopsy, and you have almost no clinical improvement after one year on GFD, you should return to your  GP to be examined for other condition that may explain your fatigue and other problems. The celiac disease may have been discovered, "accidentally" during the GP- examination for your original condition and my not explain it all. You may suffer from other conditions as well.

Jeg finner ingen oppskrifter bare med byggmel på nettet, så det er nok ikke vanlig – men du kan jo forsøke. Jeg ville ikke bakt bare med bygg, det blir nok ganske kompakt. Men du kan jo blande bygg og spelt, som de har gjort i disse oppskriftene: https://brodogkorn.no/oppskrift/byggbrod/   https://www.mollerens.no/oppskrifter/byggbrod/ https://www.matoppskrift.no/oppskrift/grovt-byggbroed Husk å bytte ut hvetemelet med speltmel. Lykke til!

Du vet hva som var årsaken, så da kan du trygdt ta paracetamol for de plagene du fikk. Ingen grunn til å være syk uten at det gir deg noen gevinst mhp å bli frisk. 

Du har helt rett, du som har spist GFD i >15 år og ikke lenger har DH-utbrudd har ingen problemer med jodinntak og behøver ikke ta noen ekstra hensyn. Jeg har i et annet innlegg skrevet endel om dette med DH og jodtabletter, og det leggges ut/er lagt ut noe på NCF sin nettside. 

DH er ikke kun en klinisk diagnose, man kan påvise spesielle IgA-nedslag i huden papillespisser i frisk hud ved DH, men det forutsetter hudbiopsi som sendes til spesialundersøkelse (immunhistokjemi). Det kan ha betydning å vite om man har DH fordi man da bør være litt forsiktig med inntak av saltvannsfisk/skalldyr (og melkeprodukter) som ofte innholder en del jod (gir utbrudd). Mhp jodtabletter har jeg i et annet innlegg skrevet en del om det og det kommer ut noe fra NCF som legges på nettsiden. Foreløpig er det ikke aktuelt å ta jodtabletter i Norge, ikke før vi får bruk av atomvåpen på norsk jord. Se annet innlegg så forstår dere. 

Du har vel selv konstantert at plagene hennes neppe skyldes cøliaki alene, da hun bare ble "litt bedre" på GFD. IgG deamidert gliadinpeptider er lite spesifikk mhp cøliaki. Dersom hun mangler de klassiske cøliaki assosierte HLA-variantene, ikke har IgA anti-transglutaminase-2, og ikke responderer særlig på GFD, så bør man lete etter svaret et annet sted. Det er andre årsaker til jernmangel enn cøliaki, og søvnvansker, rastløshet, og uro tilhører oftest andre diagnoser enn cøliaki, selv om udiagnostisert cøliaki også kan gi mistrivsel. Det minste du kan be om, og dette er nok avhengig av hvor dere bor, er å få en henvisning til en barnelege som kunne utredet henne uten å være fokusert på cøliaki.

Øl merket med Crossed Grain-symbolet og/eller teksten GLUTENFRI er glutenfritt selv om det står rug, malt og bygg på ingredienslisten. Glutenfri øl brygget på glutenholdige kornsorter er tilsatt et enzym som bryter ned glutenproteinene i mindre enheter - såkalte peptider. Det lages også øl brygget av naturlig glutenfrie kornsorter, som hirse, ris, sorghum, bokhvete eller mais, men jeg vet ikke om det finnes på det norske markedet.

Med alle de forbehold man må gjøre når ting ikke er garantert glutenfrie, så har noen faktisk testet Mythos og ikke funnet gluten i den flasken de testet (påstår at det da er < 2ppm). Se link her: http://www.lowgluten.org/mythos-gluten-test/

Som du ser av de andre kommentarene så virker det greit nok, men du drikker det på eget ansvar, siden produsenten ikke garanterer at det er glutenfritt.

Alle de rene brennevinene er glutenfrie. Noen likører og andre alkoholholdige drikker som er tilsatt glutenholdige produkter, er ikke glutenfrie, men selv korn-brennevin som vodka er glutenfri.

Du burde muligens få utslettet diagnostisert hos en hudlege, for det kan ha konsekvenser for hvilken diett hun bør følge, da DH-pasientene tåler dårlig sjømat som ofte har mye jod i seg. Når det er sagt så vedlegger jeg utdrag av et skriv jeg nettopp sendte over til NCF som vil legges ut i disse dager:  

"Det er kun pasienter med dermatitis herpetiformis (DH) som har et potensielt problem ved inntak av jod, da dette utløser/forverrer hudutslettet. De som kun har cøliaki behøver ikke ta noen spesielle hensyn. Videre er det kun DH-pasienter som ennå ikke har blitt friske av sin sykdom på glutenfri kost (GFD) som trenger å tenke på dette. Det tar oftest ca 3-5 år på GFD før man blir frisk fra sin DH og kan spise jodholdige produkter som saltvannsfisk/skalldyr etc. uten fare for at dette utløser hudutslettene.

Skjoldbruskkjertelen vår styrer stoffskifte via jod-holdige hormoner som lagres i kjertlene for senere bruk. Vi har lite jod i kosten, så kjertlene tar opp det jodet den kan for å sikre et lager av forhåndslaget jod-holdig tyroksin-hormon.

Når kjernen i en atomreaktor blir ødelagt og radioaktiv materiale slipper ut, er radioaktiv Jod¹³¹ et av de elementene som blir en del av den radioaktive skyen som kan drive over lengere avstander, slik vi så med atomkraftverket i Tsjernobyl. Radioaktiv Jod¹³¹ har kort halveringstid, dvs at radioaktiviteten halveres hver 8-dag og raskt blir borte. Problemet er at skjoldbruskkjertelen kan ta opp det radioaktiv jodet om det ikke er annen jod tilstede som kan konkurere ut den radioaktive jodet (i tillegg til at skjoldbruskkjertlene lett blir mettet med jod og da ikke tar opp radioaktiv jod¹³¹). Det er derfor man anbefaler å spise jod tabletter ved påvist forurensing av radioaktiv Jod¹³¹. Det hjelper altså ikke å spise jod tabletter for sikkerhetsskyld, man må kun spise det når slik forurensing er påvist i nærmiljøet. Hensikten er å blokkere for opptak av det radioaktive jodet, som kan oppkonsentreres i skjoldbruskkjertelen, gi lokal stråling og derved økt risiko for kreft i kjertelen. Siden slik kreftutvikling tar tid, er det primært de under 40-50år som bør tenke på slik profylaktisk bruk av jod tabletter. Det å spise mye jod uten grunn er potensielt farlig da kjertelen kan bli «jod-forgiftet» og ødelagt og dels er det mange med en overaktiv kjertel som kan få laget for mye tyroksin-hormon og få for høyt stoffskifte ved økt jod inntak.

Radioaktiv jod en risikofaktor innenfor en ca 100 km sone rundt den ødelagte reaktoren. Siden halveringstiden er såpass kort vil radioaktiviteten fort bli borte om den radioaktive skyen tar lang tid å nå oss. Det er ikke ved inhalasjon man tar opp jodet. Analyser etter Tsjernobyl ulykken viste at det var via forurenset mat og vann man fikk i seg radioaktivt jod¹³¹. Mye av den radioaktiviteten vi fikk etter Tsjernobyl ulykken bestod primært av den mer langlivede radioaktive isotopen Cesium¹³⁴/¹³⁷ (halveringstid 30 år) som tas opp som om det var kalsium og akkumuleres i benvev og muskulatur.

Den kan være vanskelig å vite eksakt hvilke radioaktive isotoper som befinner seg i en radioaktiv sky på vei mot Norge, men erfaring tilsier at radioaktiv jod¹³¹ ikke representerer den store faren når uhellet skjer så lang unna Norge som Ukraina tross alt er. Skulle man mot formodning havne i en situasjon med påvist radioaktiv jod¹³¹ forurensning så er den beste beskyttelsen å ikke spise ferskfanget mat eller drikke vannet som har tatt imot forurensingen, da det var via mat og drikke de fleste i Ukraina fikk i seg radioaktivt jod¹³¹ etter Tsjernobyl ulykken. Men det var bare de som var i nærheten av ulykkesstedet som ble eksponert for radioaktiv jod¹³¹ da det lett regner ned og går med vannet ut i elver og fortynnes tilslutt i havet. Med en såpass kort halveringstid som 8 dager er radioaktiviteten også raskt borte.

Problemstillingen med bruk av «kald» jod for å unngå opptak av hot-radioaktiv jod¹³¹ hos pasienter med DH er derfor mer en teoretisk diskusjon enn et praktisk problem, enn så lenge. Skulle den ultimate situasjon oppstå, med bruk av kjernefysiske våpen på norsk jord, og man stod i en radioaktiv jod¹³¹ forurensningssituasjon, var ung, med relativt ny-diagnostisert DH, så ville man kunne ta sine jod-tabletter i den korte tiden forurenset jod¹³¹  kunne bli tatt opp, brukt Dapson tabletter mot det jod-utløste DH-anfallet og konsentrert seg om alle de andre problemene som et slikt senario ville gitt."

Velkommen til NCF. Du kan starte med ren, spesialdyrket havre med engang. Vi var litt forsiktig i begynnelsen, men det er nå dokumentert at det går fint mhp cøliakien, men noen reagerer litt på havremengden så ta det litt rolig i begynnelsen. Ved vanlig renhold av brødrister er det ingen fare for kontaminering (man har faktisk testet), så du kan bruke den vanlige brødristeren. 

Dersom den kliniske tilstanden er uendret fra sist han ble testet (for 6 mnd siden) så er det lite sannsynelig at plagene skyleds en påvisbar (på blodprøver) cøliaki, men om han er blitt påvisbart dårligere så skader det ikke å teste ham på nytt. Men man kan bare påvise en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (5-15 gr gluten om dagen som er minimum 2-3 norske brødskiver (blingser) pr. dag) lenge nok (minimum 6 uker) til at en evt. halv/hel-behandlet cøliaki (GFD) skal bli så aktiv at den er diagnostiserbar på blodprøver. Er det ingen tegn til cøliaki på blodprøver, eller tegn til dårlig tarmfunksjon, så burde man muligens se etter andre årsaker. Det er andre tilstander som gir tilsvarende plager, så spørsmålet blir heller om hvorfor/hva er det som er årsaken til disse mage-tarm plagene. Vanligst er irritabel tykktarmssyndrom (IBS, og da gjelder det å spise mat med lite FODMAP-karbohydrater), selv hos unge, og så finnes det en lang rekke mer eller mindre uvanlige årsaker til hans plager, som man må undersøke. I tillegg er det mange "årsaker" til tristhet/følsomhet/nedsatt energi/ som ikke nødvendigvis har noe med fysisk sykdom å gjøre, men det ligger utenfor det jeg skal gi råd om. 

Ved pågående tegn til cøliaki burde man øke glutenmengden i kosten og teste etter en par mnd tid på maks glutenbelastning. 

Det er ikke nødvendig med egen mikrobølgeovn til tilberedelse av glutenfri mat. Det går fint å bruke den samme, bare man  passer på at den glutenholdige maten ikke forurenser den glutenfrie. 

Uten at jeg har alle data så tyder det på at du har en cøliaki med DH, altså begge deler (selv om en leukocytoklastisk vaskulitt ikke er endel av DH bildet). Dapsonreaksjonen er ikke DH spesifikk, og DH pleier ikke respondere så tydelig på predison. Du nevner ikke at blemmene på strekksidene av armer og knær klør (intenst), men mye mulig har du flere tilstander samtidig som gjør det litt vanskelig. Dersom du også har en gastrisk bypass, med en blind-tynntarms loop så kan det komplisere bildet da slike pasienter lettere får bakteriell overvekst i sin blinde tarmloop, med endel tilleggsplager.

Jeg synes du skal ta i mot tilbudet fra Ahus og få tilstanden din utredet hos en gastroenterolog.  Var hudbiopsien fra frisk hud?.  Hudbiopsien beskrives jo som klassisk DH med granulære IgA-nedslag i hudens papillespisser (?), men muligens var de svake nedslag siden det blir anført at det muligens var uspesifikke nedslag.