Spør våre eksperter

Hvordan vet du at du reagerer på ekstremt små mengder gluten (<20ppm?)? Har du noen ganger blitt blind-testet med ren gluten? Gluten kommer oftest sammen med hvetestivelsen og/eller andre komponenter av hveten som man også kan reagere på. Spesialdyrket havre skal i utgangspunktet være glutenfri ved at den ikke inneholder andre kornsorter og males/valses på egne møller, det er dette man kaller glutenfri havre. Det burde være glutenfritt nok. Men noen reagerer på havre, også (på en annen måte enn cøliakireaksjonen) så man kan reagere på annen mat uavhengig av cøliakien uten at denne maten inneholder gluten, f. eks. fordi man er allergisk.

Det varierer mye hvor lenge man må spise gluten før sykdommen reaktiveres og er synlig på biosiene. Desto mer gluten, desto mer reaksjon, og desto raskere kommer reaktiveringen. De fleste vil få tilbake cøliakireaksjonen med 2 glutenholdige måltider  og/eller 2 brødskiver pr dag, i MINIMUM 6 uker, ofte lengre. Prinsippet er at desto mer glutenholdige produkter (spagette/pizza/boller etc) man spiser, desto raskere går det, og desto sykere blir man. Til en viss grad kan man følge sykdomsutviklingen med å se stigene IgA-antistoffer mot autoantigenet Transglutaminase-2, og da burde tarmbiopsien vise typiske cøliakiforandringer. Det er ingen private klinikker som gjør dette bedre enn det offentlige helsevesenet.

Der berører du et aktivt forskningsområde: Hva er det i hveten, som man reagerer på, utennom gluten, og som gir sykdom? Det som før ble kalt ikke-cøliakisk gluten intoleranse/sensitivitet, viste seg ikke å være en reaksjon på gluten, men hva er det en reaksjon på? De eneste godkjente overfølsomhetsformer er klassisk IgE-mediert allergi og gluten-indusert cøliaki. Det er mer i hveten man kan reagere på, både et spesielt protein kalt amylase-trypsin inhibitor (ATI), og karbohydrater man ikke kan absorbere (Fruktaner), som da fungerer som ikke-absorberende FODMAP-karbohydrater og gir IBS-liknende reaksjoner. Men, det er kun IgE mot hvete påvist i blodprøver og/eller cøliaki som er "NAV-godkjente" diagnoser. Det som fortsatt er under forskningsmessig undersøkelser er foreløpig kun det, under forskningsmessig undersøkelser. Det er alltid et spørsmål om hvor langt man skal gå, hvor syk skal man måtte spise seg for å få en cøliaki-diagnose, dersom man har spist glutenfritt i lang tid og blitt bra/bedre. Dette er det nesten bare du selv som kan svare på, diagnostisk må du spise deg cøliakisyk før man kan diagnostisere en cøliaki. De andre tingene man kan reagere på, som ATI, er foreløpig kun på forskningsstadiet, så det er tilstander som ikke er avklart og som ikke lar seg diagnostisere eller gi en NAV godkjent diagnose. Du må selv vurdere hva som er viktigst, helsen eller å få en diagnose. 

Som jeg skrev til ditt forrige innlegg, det er litt uvanlig at såpass sterkt positive blodprøver ikke slår ut på biopsiene, så fortsett med å spise gluten (evnt mye mer, spagetti og brødskiver++ hver dag), ta nye blodprøver (som du alt har gjort), og vurder sammen med legen din om du skal søkes til spesialistvurdering på sykehusets poliklinikk (avhengig av hvor du bor hvor lett det er). Spesialisten (gastroenterologen) kan så vurdere den videre gangen. Det er en fordel å få en konklusiv diagnose, nå lever du jo med tvilen. 

De ansatte i butikken er nok ikke juridisk ansvarlige for sine råd/kunnskaper. Du har et selvstendig ansvar for å lese innholdsfortegnelsen og der står det nå, eksplisitt, at det inneholder gluten /hvete/rug/bygg, og det fant du ut etterhvert. Det meste av råmaten vår er glutenfri "by nature", problemet er ferdigmat som kan inneholde glutenholdige produkter, men dette skal stå på innholdfortegnelsen. De dyre erstatningsproduktene er heller ikke fullverdige erstatningsprodukter mhp næringsinnhold så styr unna om du kan. Men når det er sagt (og selv om det var uheldig at du hadde en glutenkilde i maten din, så har du nok mye bedre kontroll nå) så skal du være klar over at det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki i voksen alder. Selv om de fleste føler seg vesentlig bedre etter ca. 3 mnd på GFD, så er det mange som må spise GFD vesentlig lengre (1-3 år eller mer) før de er "friske".

Du kan bruke fiberhusk fra en annen leverandør, for eksempel Brisk eller Finax. Brisk sin "Psyllium malte frøskall" selges på Rema 1000, Finax sitt produkt "Psyllium" får du tak i hos Allergikost.no, på Meny og i utvalgte Coop-butikker.

Vanlige hudbiopsier evt fra selve lesjonen viser bare varierende grader av betennelse, men en biopsi fra frisk hud som sendes til et laboriatorium (på saltvann) for å bli undersøkt med tanke på "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser", en slik immhunhistokjemisk undersøkelse av huden er, når den er positiv, diagnostisk for dermatitis herpetiformis (DH). Ca 1/3 av alle med DH har ikke samtidig cøliaki (fordi deres antistoffer er rettet mot transglutaminase-3) så da er cøliaki-blodprøven (IgA mot TG2) negativ.

Bentetthet kan måles, men det er nok avhengig av hvor du er i landet, og om man har tilgang til slike instrumenter. D-vitamin er det som er viktig (tran + multivitamin tabletter). Dersom du har spist GFD noen år (?) så burde ikke tynntarmens evne til å ta opp D-vitamin være den begrensende faktoren. Tarmen burde vært "normalisert" nå. Man kan også få "sterkere" D-vitamin tabletter som gjør det lettere å få i seg nok D-vitamin. Ta det opp med legen din. 

Litt merkelig, men ikke uvanlig. Vi vet at forandringene kan være flekkvis i tynntarmen. Derfor anbefales det å ta mange biopsier for øke sannsynligheten for  å treffe på et område med forandringer. Som du ser av mine andtre svar her på nettpraten så anbefaler jeg de som skal til tynntarmsbiopsier å øke mengden gluten i maten så mye de klarer frem til biopsitidspunktet. Du ville nok fått diagnosen potensiell eller subklinisk cøliaki på bakgrunn av prøvesvarene dine (som bør gjentas), men enten så er ikke glutenmengden du spiser nok til å indusere cøliakiforandringer i tarmen, eller det kan ha blitt feil i prøvesvarene. Mangelen på selverkjente symptomer kan vi ikke tillegge vekt for flertallet av voksne med cøliaki må faktisk spise seg friske på GFD før de kan angi hvilke plager som er blitt borte på GFD, for man har vendt seg til livet som "syk" cøliaker og tror at det er slik det skal være.

Anbefaler å spise mye glutenholdig mat, ta nye blodprøver og få tatt ny tynntarmsbiopsi.

Ja, glukosesirup er glutenfritt, selv om det er utvunnet av hvete, på grunn av det som skjer i produksjonsprosessen. Glukosesirup er en blanding av ulike sukkerarter utvunnet av enten hvete, ris eller mais. Glukosesirup er like søtt som sirup, men hemmer krystallisering og gir en kremet og bløt konsistens. Derfor brukes ofte glukosesirup i matvarer som is, bakverk og godteri.

Litt vanskelig å svare på, men dersom du nylig har blitt diagnostisert, så tar det tid, lang tid å roe ned tarmen på GFD, vi snakker minimum 3 mnd, så gradvis bedring 1-3 år før man føler seg "normalisert", så rett etter en diagnose er det meste normalt. Hva annet slikt kan være bør du ta opp med fastlegen din. Fargen og konsistensen på avføringen vår er primært avhengig av hva vi spiser, så det meste er egentlig variasjoner over normal avføring (få har lærebok normal avføring). 

Slike målingsverdier er det litt vanskelig å forholde meg til, da tallene er avhengig av hvilken test man benytter. Fürst laboriatorier benytter en vanlig test hvor 7 U/ml er høyeste verdi de uten cøliaki kan ha. Endomycium er en spesifiseringstest som synliggjør at IgA anti transglutaminase-2 (ELISA) testen (ATG-IgA) ikke var "feil", men den har sine egne tall-verdier. Du er HLA-DQ2.5 +, har forhøyet ATG-IgA, positiv (?) anti-endomycium test og Marsh-1, men ikke påvist det som heter kryptcellehyperplasi, så man fant ikke klare tegn til at din gluten-induserte autoimmunitet (samme mekanisme som ved cøliaki) hadde påført tynntarmen så mye betennelsesreaksjon at du hadde fått påvisbar, såkalt tynntarmstottatrofi (=cøliaki), iallfall ikke på den mengden gluten du spiste da. Reaksjonen på gluten er mengdeavhengig, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir immunreaksjonen og forandringene i tynntarmen. Du har det som noen legespesialister vil kalle potensiell eller subklinisk cøliaki. Muligens bør du nå få et endelig, konklusivt svar, så du kan slutte å lure på om du har eller ikke har cøliaki. Da skal du øke glutenmengden du spiser frem til du har tatt biopsien, desto mer, desto bedre. Spis så mye du kan, morgen, middag kveld av det som inneholder gluten brød, pizza, spagetti, boller, etc. Vær sikker på at når du nå får tatt en tynntarmsbiopsi så skal du har provosert systemet såpass klart at om du ikke har cøliaki så er tynntarmen din normal, men har du egenetlig cøliaki, men har tidligere spist for lite gluten til å få tydelige tynntarmsforandringer, så har du nå gjennomført en såpass klar glutenprovokasjon slik at tynntarmen burde ha reagert med de cøliaki-typiske slimhinneforandringene patologen leter etter, da får du iallfall en konklusjon.

Du har ingen selverkjente plager, men de fleste voksne som får diagnosen, opplever først etter å ha spist glutenfritt ett års tid hvordan det egentlig er å være frisk. Så gled deg, men først etter at du har spist så mye gluten du bare kan, frem til biopsien er tatt.

Du kan selvfølgelig spise på McDonald's en gang i blant. Gi beskjed om at du må ha glutenfritt så ordner de ansatte de. De har glutenfrie burgerbrød og er opplært til å håndtere mat til de med cøliaki.

Forstår problemstillingen, og vi må ta høyde for at hun fikk i seg hvetemel, men ikke nødvendigvis fordi hun hadde hvetemelsdeig på fingrene og bakte bollene ut på et bord med hvetemel. Man må få hvetemelet inn i munnen og svelge det skal det kunne utløse cøliaki-induserte plager. Det er nok veldig lett å putte hvetemelsfingre i munnen, smake på deigen, etc for en 4 åring som er alene om å ha cøliaki i barmehagen. Dere har sikkert spurt og hun har sikkert ristet på hodet/sagt at hun ikke spiste noe av bollene etc. Man må nesten bare sette det på vanlig barneadferdskontoen å håpe det ikke blir mange slike episoder. Prinsippielt synes jeg hun burde ha fått egen deig (mye mulig dere måtte ha gitt henne det, barnehagens erfaring og ressurser er begrenset) slik at hun kunne ha bakt, og ikke minst, spist det etterpå. Men hovedregelen er at så lenge hvetemelet holder seg utenfor tarmkanalen, så gjør det ingenting å håndtere det.

Det er mange år siden at barn ble frarådet (glutenfri) havre, så det må være gammel informasjon du har lest. Du kan trygt gi din datter havre, men pass på at den er glutenfri, for vanlig havre kan være forurenset av glutenholdige kornsorter på åkeren, under innhøstingen eller i mølla. Flott at du har fokus på at hun bør spise sunt og næringsrikt! Havre er jo en viktig bidragsyter til et sunt glutenfritt kosthold, sammen med andre naturlig glutenfrie kornsorter som bokhvete, teff, hirse, quinoa og amarant. Lykke til!

Testen ble utført av klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, som har lang erfaring i å teste næringsinnholdet i produkter. Hun la vekt på brødets innhold av fiber, mettet fett, umettet fett, protein, sukker og salt. Det er det man tester "vanlige" glutenholdige brød utfra. Mengden stivelse og fullkorn ble ikke vurdert, da det ikke er noe krav til å oppgi det på emballasjen og er derfor vanskelig å måle. Personlig synes jeg det er like viktig, om ikke viktigere, men det er vanskelig å måle og sammenlikne i en slik test.

Glutenfrie brød bakes tradisjonelt med mye stivelse for at de skal «likne» mer på vanlige brød i smak og konsistens. De fleste ferdigbrødene bakes på samme måte, derfor anbefaler vi å bake selv. Det er ikke så vanskelig som man tror. Hvis man kjøper en ferdigmiks, for eksempel Møllerens grove glutenfrie rundstykker, som for øvrig har full score på Brødskala’n, er den veldig enkel å tilberede! Lykke til med bakingen :)

Etter 7-8 år på GFD er du nok frisk fra din cøliaki-induserte tarmskade. Du tar nok opp det du skal, og dine cøliakiprøver har da også vært negative de siste gangene. Du spiser nok GFD og "spor av" er ikke nok til å skade tarmen. Det man skal være klar over at mye av det som skrives om problemer med cøliaki, gjelder ubehandlet aktiv cøliaki, ikke behandlet cøliaki på GFD. Det er mange årsaker til at man ikke legger på seg så mye som kurven angir og/eller at symfyse-fundus målet flater ut. Noe kan skyldes din ernæringstilstand, men også mange foster/plasenta-faktor kan spille inn. Om kurven faller for mye vil du nok bli henvist til ultralyd for å undersøke om alt er bra. Den enkeltes forestilling om at man spiser mye/normalt/lite er nokså upålitelig mhp å angi kaloriinntaket. 

Din behandlete cøliaki er ikke det første jeg ville ha tenkt på mhp årsaker til avflatet vekstkurve.

IgE-medierte allergiske reaksjoner har ingen sammenheng med cøliaki, som er en gluten-indusert autoimmun prosess. Du har da IgE-medierte allergiske reaksjoner mot bl.a. hvete, men ikke cøliaki.

Det å stille dermatitis herpetiformis (DH) diagnosen er en oppgave for en hudspesialist. Be om henvisning til en hudlege. Mens du venter på slik time kan du tTa mobilbilder av utslettet du får (de tenderer å bli klort opp og dermed forsvinner de små blemmene som kommer i grupper på strekksiden av armer/ben rompe hodebunn), om du har noen forstørrelsesglass/lesebriller som kan forstørre utslettet er det en fordel (og godt med lys). Det er greit å ha med seg bilder om utslettet ikke er tilstede ved konsultasjon hos hudlegen. Man pleier å bekrefte diagnosen med biopsi fra ikke affisert hud som sendes på saltvann til eget laboratorium som utfører immunhistokjemisk påvisning av granulært IgA nedslag i "hudens papillespisser". Dette er IgA rettet mot hudens transglutaminase-3 (TG3), i kontrast til cøliaki hvor IgA er rettet mot TG2. Ca. 30 % av de med DH har ikke cøliaki, men DH blir også frisk på GFD, men det kan ta noen år før man får full effekt av GFD.

Kost-indusert forstoppelse skyldes oftes mangel på kostfibre (bare loff og kjøtt/fisk), men kan også sees hos de som har forstoppelsesvarianten av irritabel tykktarmskatar (IBS-O). Dette er en fellesbetegnelse på mageplager med hovedsakelig forstoppelseplager uten at man finner en klar årsak til det. Mens diaré-varianten av IBS lettere lar seg behandle med kostomlegging ved å redusere kraftig på mat som inneholder de ikke-absorberbare karbohydratene, er det vanskeligere å behandle forstoppelsesproblemer. Hos barn er det ofte kumelk-drikking som er en del av årsaken, så da fjerens melk fra kosten. Få voksne drikker så mye melk at det er det første man skal tenke på (antas å skyldes melkeproteiner som spaltes ned til morfin-liknende peptider som derigjennom" lammer" tarmebevegelsene, på samme måte som at alle som må ta paralgin-forte får forstoppelse pga kodein innholdet i de tablettene (blir morfin etter å ha passert leveren). Det nye er at man har funnet holdepunkter for at pasienter med IBS-O oftere har neon noen metangass-dannende primitive bakterer (Arker) i tarmen og at metan hemmer signaloverføringen i tarmens muskulatur og det gir derved mindre tarmbevegelse (persialstikk). Men det endrer ikke problemet, hvordan endre kosten slik at det som har forårsaket forstoppelsen blir borte/redusert. Når man blir engstelig for sykdom (kreft) etter at det skjer en endring i f.eks. avføringsmønsteret så er dette ikke helseangst, men en helt naturlig reaksjon på en (helse/funksjons)-endring som kan ha stor betydning. Man skal da gå til lege og bli undersøkt (litt avhengig av alder). Når det da ikke finnes noen (farlig) årsak til plagene etter f.eks en invendig tykktarmsundersøkelse (kolonoskopi) så kan man slå seg til ro med at dette ikke skyldes noen farlig sykdom, men mye mulig en funksjonell forstyrrelse pga endringene i kosten. Dersom man, på tross av gjentatte undersøkelser ikke klarer å slå seg til ro med at det ikke er farlig, så kan dette utvikle seg til det man definerer som helseangst (men da bør det være angst for flere sykdommer). Så blir spørsmålet: hvilke endringer ble gjordt bortsett fra at du startet på en glutenfri kost? Introduserte du mange erstatningsprodukter og "rare" korn-erstatninger i kosten. Det meste av maten vi omgir oss med er naturlig fri for gluten. Det går an å spise glutenfritt uten å ty til erstatningsprodukter (om du har gjordt det). Prøv ut kjøtt/fisk sammen med salater/godt kokte grønne grønsaker (for å bryte ned FODMAP-karbohydrater) med lavt FODMAP innhold (nettet er full av lister), i allfall for en periode for å se om det løser noe av problemet. I tillegg skal man være klar over at tarmen er en redd liten sak, det skal ikke mye uro/angst/dårlig tid før den legger seg helt stille. Man må ha rutiner, god avslappende tid, ikke bli stresset av at det ikke kommer, ta med lesestoff/film på do og se om ikke naturen kommer igang av seg selv. Havregrøt pleier å være "mageregulerende" og gi mye kostfiber, og den vanligeste reaksjonen på havre er ikke forstoppelse (heller tvert i mot), så den er ikke hovedmistenkt. 

Noen får situasjonsbetinget forstoppelse (f.eks. på reiser) som tenderer å bli stående når de kommer hjem, og så stresser de for å få det til og dermed "tørr" ikke tarmen å bevege seg. Det finnes medikamenter som kan øke tarmmotiliteten, men Movikol er å foretrekke og får du det til med å bruke Movikol så behøver du egentlig ikke å stresse.