Spør våre eksperter

Begrepet «gjærallergi» kjenner jeg lite til. Var det gjennom fastlegen du tok blodprøven? Jeg har forsøkt å Google dette begrepet for å se om det kommer opp noe god informasjon, men jeg fikk veldig få treff og stort sett bare på "usikre" nettsider og i diskusjonsforum. Fant heller ikke noe informasjon hos Norges Astma- og Allergiforbund og veldig lite på Helsebiblioteket. Men det jeg fant var at diagnosen gjærallergi er omstridt, og at noen mener problemet kan være at man ikke tåler finmalt mel i form av brød og bakervarer så godt - og at denne typen mat kan gi oppblåsthet og magesmerter. Grunnen er at tarmbakteriene nærer seg på finmalt mel og stivelse og produserer Co2.

Er derfor usikker på hvor seriøs denne lidelsen er, og hvordan det kan kureres - dvs. om det finnes noe tilskudd man kan ta? Jeg fant kun informasjon om at man må unngå mat og drikke med gjær, slik som alle typer bakervarer med gjær. Man kan spise det som er hevet med bakepulver, natron og surdeig. Man skal også unngå alle typer sopp og muggoster, samt eddik og alkohol.

Jeg vil anbefale at du tar opp dette med din fastlege eller en spesialist på mage-tarm. Kan være det er noe helt annet enn gjær i maten som gir deg plager.

Hele mais blir ikke tygget i stykker, du svelger hele maisskall med masse mais inni seg (selv om man tygger litt på de) og de går rett igjennom. Da forer du bakteriene i tykktarmen med masse mais-mat. Mange lager mye gass av mais, så det virker naturlig at det fungerer som FODMAP-karbohydrat selv om selve mais-karbohydratene ikke har så mye FODMAP-karbohydrater i seg. Så ja, dette kan veldig godt skyldes ufordøyd mais (inne i hvert maiskornskall).

De lave forlatverdiene vil kunne gitt misstanke om reaktivering av cøliakien, men det forutsetter at han faktisk spiser gluten, og det er det vel lite sannsynelig at han gjør så plaget som han er. Dersom vi derfor forutsetter at han er glutenfri og ikke lenger har en aktiv cøliaki, så må plagene hans skyldes noe annet enn den,nå, inaktive cøliakien (på GFD). Barnelegen bør kunne nøste i dette. 

Tinnitus som følge av ubehandlet cøliaki er ikke vanlig om noen gang beskrevet. Mest sannsynelig er dette urelaterte tilstander, så øresuset vil nok ikke forsvinne på glutenfri kost, men du vil bli friskere til å takle dine plager på glutenfri kost. De cøliaki-assosierte tilstandene forsvinner på glutenfri kost om ikke vevet er permanent skadet. Ellers har du mye å takle, så en glutenfri kost håper jeg du klarer å følge for muligens blir noen av dine plager mindre fremtredende på GFD.

Du bør få undersøkt (om du ikke alt har det) at du ikke har spesielle mangler på visse næringsemner, som jern, vitamin D, B12 etc. Det bør du i såfall få ekstra tilskudd av. Selve den ubehandlete cøliakien tar tid for å roe seg ned, noen blir "friske" i løpet av 6 mnd, andre (avhengig av alder ved diagnosen og sykdommens intensitet) må bruke mye lengre tid før de føler at alt er ved det gamle (raskt 3-4 år på GFD). Men man blir frisk på GFD, bare man lærer seg å holde dietten.

Før du fikk diagnosen cøliaki, spiste du glutenholdig mat og hadde ubehandlet aktiv cøliaki. Da var nok tarmen sin evne til å suge opp næringsstoffer svært redusert, og du gikk ned i vekt fordi tarmen ikke tok opp næringen. Når du spiser glutenfritt, tilfriskner tarmen din, du suger opp mer av maten du spiser og du går ikke lenger ned i vekt, men legger på deg. (Kroppen husker også hungersituasjonen så du får ekstra appetitt). Grunnen til at man som cøliaker skal spise glutenfritt er at man da har det tildels mye bedre, er frisk(ere) og unngår andre sykdommer som oftere rammer de med ubehandlet cøliaki (som kreft f.eks.). I tillegg kan du både bli kvalm og få næringsstoffmangler ved å spise gluten fordi tarmens evne til å suge opp mineraler (jern f. eks.) og vitaminer blir dårligere. Dette kan igjen gi tørr hud.  

Så lenge du ikke plages med laktoseintoleranse kan du godt drikke og spise alle typer melkeprodukter. Sliter du derimot med laktoseintoleranse, slik noen med nyoppdaget cøliaki gjør, kan du med fordel redusere litt på de meieriproduktene som inneholder mye laktose, som alle typer (søt)melk, fløte, brunost og prim. Syrnede meieriprodukter og ost tåles godt av de fleste med laktoseintoleranse. Det er ikke farlig å få i seg laktose selv om man reagerer på det, men det kan være ubehagelig. Du kan lese mer om laktoseintoeranse her: ncf.no/resources/brosjyrer/Laktoseintoleranse.pdf 

Det har vært endel vitenskapelig diskusjon rundt emulgatoren Karragenan. Det kan gi en lav-gradig betennelsestilstand i tarmen, eller påvirke tarmbetennelsen negativt, da det stoffet påvirker tarmbakterienen vi har i tarmen. I tillegg kan man også reagere på det. Mange matprodusenter prøver nå å finne erstatningsprodukter for Karragenan, så forhåpenligvis blir det bedre etterhvert. Dette er nok en annen type mat-reaksjon enn det som er cøliaki-reaksjonen, så de henger ikke nødvendigvis sammen (men man kan spekulere på om man er mer følsom for å reagere når man har cøliaki).

Ja det er ikke alltid lett å vite hvor forsiktig man bør være. En tommelfingerregel er at det ikke må være synlige gluten-/melrester på kjøkkenredskapene og i nærheten av der du tilbereder glutenfri mat. Du kan selvfølgelig bruke redskaper, slik som miksmaster, eltemaskin dørslag, kjeler etc, som har vært brukt til glutenholdig mat/deig, men du må sørge for at de er rengjort og fri for synlige glutenrester. Det samme gjelder vaffeljern, toastjern etc. Du kan steke glutenfrie rundstykker samtidig med glutenholdige så lenge de ikke blir forurenset av gluten.

Når det gjelder ingredienser som for eksempel bakepulver, vaniljesukker og kakao kan det være en fordel å oppbevare det separat fra glutenholdig mat, eventuelt ha de i en boks eller en pose slik at man unngår smitte. Eller du kan ha eget som du oppbevarer separat. Men hvis boksene er tette og det ikke er synlige spor av mel/gluten på dem kan du jo bruke de samme som de andre. Vit at det ikke er noe som heter usynlig gluten.

Hvis du føler det er mel overalt på hytta, bør du ta det opp med de andre som bruker den eller som er der sammen med deg – slik at dere sammen kan lage rutiner for oppbevaring av mat som passer for alle. Pass på at dere har nok kluter og oppvaskhåndklær slik at dere kan bytte dem ut hvis det er mistanke om glutenforurensing. Det er viktig at familien får en forståelse av dine utfordringer, og at dere blir enige om gode løsninger.

Veldig mange av disse (sterke) påstandene har ingen vitenskapelig dokumentasjon, noe som betyr at det er bare påstander. Bevisbyrden er hos de som påstår dette. Cøliakere reagerer på gluten i mat de spiser. Cøliakireaksjonen er et komplisert samspill mellom gluten og et enzym vi alle har som heter transglutaminase-2 (TG2). Glutenspising fører til en autoimmun reaksjon hvor det lages antistoffer mot TG2 som påvirker hvordan enzymet fungerer i tarmen (og andre steder ved kraftig reaksjon). I tillegg har cøliakere en spesiell betennelsestilstand i tynntarmsslimhinnen. Det er en dose-respons kurve, desto mer gluten du spiser, desto sterkere blir reaksjonen. De hypotetiske små mengdene gluten de engelske pasientene snakker om, har ingen påvisbar effekt på en cøliaker. Livet skal leves, og gjør man det for komplisert så er det enda flere som ikke bryr seg, og som derved svikter seg selv mhp den glutenfrie dieten.
Vi har gode holdepunkter for at det holder å børste bort synlige smuler fra benkplater, snu skjærefjøler, eventuelt tørke av med fuktet klut. Man trenger ikke egne kjøkkenredskaper, og enkel vask holder. Melstøv i luften spiller liten rolle utennom i bakerier hvor det kan bli mye melstøv, da har man sett bronkial irritasjon hos cøliakere (og hos andre). Det er lov til å bruke hodet, og cøliaki er ikke en allergi slik allergi vanligvis oppfattes (IgE-mediert akutt reaksjon), så de små mengdene allergen allergikere kan reagere på, gjelder ikke for cøliakere.

Som du muligens vet, så vil cøliaki barn under 2 år ofte (ca. 50%) ikke slå ut på blodprøvene, de er rett og slett for små. Så vil andelen av cøliakibarn som har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i serum øke til de fleste cøliakibarn er positive på blodprøver. Men dette er også et dose-spørsmål, desto mer gluten man spiser, desto mer cøliakireaksjon har man, og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden. Barn i cøliakifamilier tenderer til å konsumere mindre glutenholdige produkter, selv om de spiser vanlig brød, da familien ofte velger bort andre glutenkilder som pasta. Særlig ved mage-tarm-plager og mistanke om cøliaki, ser vi at mange barn begynner å få en glutenfattig kost, som da vil kunne føre til delvis helbredelse. Men siden gutten fikk påvist primær laktase mangel (mangler evnen til å spalte melkesukker), så er det jo mulig datteren din også har det problemet, slik at noe av disse plagene kan være pga. melkekonsum (som jeg antar hun har). Uansett så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som krever minimum 2 brødskiver/dag (5 gr gluten) i minimum 6 uker, helst mer, og gjerne mye glutenholdig middagsmat i tillegg, skal man kunne provosere frem en sterk nok cøliakireaksjon til at tilstanden lar seg diagnostisere.

Som du muligens vet så vil cøliaki barn <2 år ofte (ca. 50%) ikke slå ut på blodprøvene da de rett å slett er for små. Så vil andelen av cøliakibarn som har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i serum øke til de fleste cøliakibarn er positive på blodprøver. Men dette er også et dose spørsmål, desto mer gluten man spiser, desto mer cøliakireaksjon har man og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden. Barn i cøliakifamilier tenderer til å konsumere mindre glutenholdige produkter, selvom de spiser vanlig brød, da familien ofte velger bort andre glutenkilder som spagetti. Særlig ved mage-tarm plager og misstanke om cøliaki ser vi at mange barn begynner å få en glutenfattig kost, som da vil kunne føre til delvis helbredelse. Men siden gutten fikk påvist primær laktase manglel (mangler evnen til å spalte melkesukker) så er det jo mulig datteren din også har det problemet slik at noe av disse plagene kan være pga melkekonsum (som jeg antar hun gjør). Uansett så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som krever minimum 2 brødskiver/dag (5 gr gluten) i minimum 6 uker, helst mer, og gjerne mye glutenholdig middagsmat i tillegg, skal man kunne provosere frem en sterk nok cøliakireaksjon til at tilstanden lar seg diagnostisere.

Ja, du spør her om noe som mange har mye meninger om, men som handler om hva vi tror er riktig, og ikke hva vi vet. Cøliakere er enige i at det er viktig at ikke glutenfri mat blir forurenset av glutenholdig mat. Men hvor nøye må man være for å unngå denne forurensing?

Brødrister: Man har alltid trodd at det å bruke samme brødrister vil forurense glutenfritt brød så mye at det vil være problematisk. I en liten amerikansk studie viste forskerne at dette ikke alltid stemmer. 20 glutenfrie brødskiver ble ristet i en «vanlig» brødrister, som også ble benyttet til glutenholdig brød, og 20 ble ristet i en «rulletoaster» (slik som hotellene bruker). Ingen av de glutenfrie brødskivene ristet i en vanlig brødrister ble forurenset (målt mellom 5 og 20 ppm gluten), tre av brødskivene ristet i en rulletoaster ble forurenset, men bare mellom 5,1 og 8,3 ppm gluten (=glutenfri). Nå er jo dette en liten enkeltstudie, så man skal kanskje ikke friskmelde alle glutenfrie brødskiver ristet i alle typer brødristere av den grunn, men det indikerer jo at sjansen for en mulig smitte er veldig liten.

Smulene i en brødrister sitter jo som oftest ikke fast, men ramler ned i bunnen. De få smulene som sitter fast, blir etter hvert så brent at det ikke er gluten igjen – kun kull – før de også ramler ned.

Stekeplate: Det er fullt mulig å bruke samme stekeplate både til glutenfritt og glutenholdig, men man bør passe på at den er ren nok, dvs. at det ikke er synlige glutenrester på den. «Usynlige» glutenrester finnes ikke. Man kan også legge et bakepapir under den glutenfrie maten for å være helt sikker. En pizzaovn bør være fri for glutenrester før man bruker den til glutenfritt – evt. bruke bakepapir.

Så jeg vi si at dere begge har rett på et vis. Man må være nøye, men man trenger ikke være unødvendig nøye. Synlige glutenrester bør fjernes, og som sagt så finnes det ikke noe som heter «usynlige» glutenrester. Og når gluten blir brent blir det til kull, da er det ikke gluten igjen. Men vanskelig å se når det er brent tilstrekkelig kanskje?

Nei, cøliaki ansees ikke som en funksjonshemming i klassisk forstand. Det er en gluten-indusert autoimmun reaksjon som opphører når man slutter å spise gluten (som finnes i hvete, bygg og rug). Cøliaki er derfor mer som en matvareallergi å betrakte (selvom mekanismen for reaksjonen er annerledes).

Forstår din klassiske problemstilling. IgA anti Tg2 5-6 X over øvre normalområde er temmelig (99.99999%) sikker cøliaki, og klinikken passer perfekt. Men her er vi i landskapet for formelle diagnostiske kriterier, hvor man må spise så mye gluten at IgA anti TG2 kommer opp over 10x øvre normale område på 2 uavhengige målinger + at serum sendes til spesialundersøkelse for å bekrefet at det er anti-endomycium antistoffer man har målt. Diagnosen skal settes av barnelege for å få en NAV-godkjent diagnose. Ved lavere IgA anti-TG2 verdier så må diagnosen bekreftes ved biopsi (som tas i narkose), som i praksis må vise avflatet tarmoverflate (tottatrofi). Man kan altså kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, da alle disse tegnene forsvinner, om enn langsomt, på glutenfri kost. Starter man derfor med lav-gluten eller glutenfri diett, så kan forandringene gå såpass raskt tilbake (hos barn) at tarmforandringene tolkes som uspesifikke, og man må tilbake for å ta en biopsi til (mens man da spiser gluten). Mye mulig dette er unødvendig strikt, men slik er de formelle kravene som helsevesenet forholder seg til, og som utløser grunnstønad fra NAV. Vi kan være uenige i disse kravene, men det å "dømme noen til et glutenfritt liv" anses av mange å være såpass alvorlig at man må være dobbelt sikker på at det er en cøliaki som ligger under. Mye mulig du kan pushe på sykehuset med begrunnelse av at han er såpass dårlig at det er helsemessig uforsvarlig at han skal fortsette på en glutenholdig diett, så han må inn til biopsi før. Mulig de kan presse ham inn tidligere, men det er mer komplisert å få tatt biopsi når dette gjøres i narkose (må ha anestesilege tilgjenglig). Men uansett er det verdt et forsøk, evt via fastlegen hans.

Det høres relativt voldsomt ut, at reaksjonen henger igjen etter en mnd. Særlig siden du sier at du har spist strengt glutenfritt i mange år, da pleier ikke reaksjonene å vare så lenge (en uke muligens), men her er det veldig stor individuell variasjon, så det er godt mulig at du fikk en forlenget reaksjon siden du fikk i deg mye gluten. Det er lite vi gjør med disse reaksjonene, de klinger av etterhvert og så må du være klar over hvor ille dette er slik at det ikke skjer igjen.

Vi har ikke noe data som tyder på at fisk som spiser hvete har glutenrester i sin muskulatur. Så dette er nok helt trygt å spise, også for de med cøliaki.

At du tar Nexium er uten betydning for blodprøvene mhp cøliakidiagnostikk.

Blodprøvene dine er normale, du har ikke en HLA-variant som ansees som nødvendig for å kunne få cøliaki (noe ytters få har cøliaki uten en av disse HLA-variantene), Blodprøve tatt etter at hjemmetesten ble positiv viste ikke forhøyete nivåer av IgA anti-TG2 antistoffer. Enten er hjemmetesten falsk positiv (det forkommer) og du har ikke cøliaki, eller hjemmetesten er mindre IgA-selektiv og du har IgG anti-TG2 (som de med IgA mangel og cøliaki har) som slår ut på hjemmetesten. Hvorfor testet du deg for cøliaki i det hele tatt, hva var dine plager? og har disse økt etter at du økte dosen gluten i kosten?

Det forekommer falsk-positive prøver, så derfor trekker man ikke konklusjonen på bakgrunn av en enkelt blodprøve. Utover en positiv hjemmetest er det lite som tyder på at du har en ubehandlet cøliaki, muligens er det en annen årsak til dine plager.

En cøliaker på GFD vil, etter noen år, være frisk fra sin cøliaki. Jeg klarer ikke å forstå at man har anført at cøliaki er en kontraindikasjon mot hyposensibilisering. Det er mulig effekten er annerledes, men jeg finner ikke at cøliaki hindrer en fra å kunne gjennomføre hyposensibilisering ved pollenallergi.