Spør våre eksperter

NCF tilbyr gratis nettkurs for barnehageansatte. Ta kontakt på post@ncf.no for mer informasjon om hvordan dere går fram. Utenom det er det viktig at dere har et godt samarbeid med barnehagen og at dere er flinke til å informere om den glutenfrie maten og faren for kontaminering av gluten. Bli enig med barnehagen om hvordan dere løser det med maten, og det er viktig å være på tilbudssiden - samtidig som dere kjenner deres rettigheter. Det er også viktig at barnet blir ivaretatt på riktig måte og at hun føler seg ivaretatt. Er dere medlemmer er dere velkomne til å ta kontakt og be om en samtale med ernæringsfysiolog eller en av våre erfarne ansatte. Lykke til :-)

Nære familiemedlemmer til en cøliaker (som barn) bør screenes for cøliaki, men de må da spise nok gluten til at man kan forvente å kunne diagnostisere cøliakien. Minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker er hovedregelen, men merk at dette er minimum. Desto mer gluten man klarer å spise, desto tydligere blir en eventuell cøliaki, og desto lettere er det å diagnostisere den. Man får også kjøpt glutenmel som man kan benytte som glutenkilde (10-15 gram pr dag) dersom man reagerer på brødet, eller ikke vil spise så mye brød. Mange som mistenker at de har cøliaki reduserer ofte på mengden gluten de spiser, og da blir blodprøver negativ og biopsiene fra tynntarmen kan bli inkonklusive. Folinsyre (B9) mangel er den klassiske måten å mistenke cøliaki på, så dere bør følge det opp med å fremprovosere så mye cøliakireaksjon som mulig for å få en konklusiv diagnose. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. En gentest er kun av interesse om den viser at datteren din IKKE har de cøliaki-assosierte HLA-variantene vi ser hos cøliakere da 30% av oss har disse genene, så det å ha det, betyr lite.

Man børe teste alle nære fammiliemedlemmer til en nydiagnostisert cøliaker. Og helt riktig, de færreste cøliakere har vondt i magen/mageproblemer (eller de anser det ikke som et problem siden det alltid har vært slik). Om ikke legen vil teste så kan du jo kjøpe en selvtest på apoteket å teste dem selv. Blir det utslag så får de henvende seg til fastlegen sin og gjennomføre vanlig cøliakidiagnostisering med tynntarmsbiopsi.

Prinsippielt må du nesten henvende deg til de forskerne som inngår i de ulike forsøkene og spørre om å få delta. Det vil være en del inklusjonskriterier og eksklusjonskriterier som ikke egner seg for nettpraten.

IgG anti-deamidert gliadin er en mye mindre spesifikk prøve en IgA anti-TG2. Det er ikke så mange undersøkelser der ute, så i utgangspunktet må man nesten bare stole på henne, og anta at dette har en annen, ukjent årsak enn gluteninntak. Plagene henne behøver ikke å ha noe med cøliakien hennes å gjøre, så prøv å tenk utenfor boksen etter andre årsaker enn gluteninntak.

Om noe så er det noen publiserte enkelttilfeller hvor cøliakere med annen autoimmun sykdom har blitt bedre av sine cøliakiplager på Rituximap, men endringene i tarmen bestod. Det hindrer dem ikke i å måtte fortsette på GFD.

Hard mage er også et cøliakisymptom hos noen, så du bør gå helt glutenfri.

Lite, dersom hun spiser glutenholdig mat så har hun neppe cøliaki, og selv om 3.3 i leukocytter er noe lavere enn nedre normalområdet, så sier det i seg selv ikke så mye.

Siden dere behandlet faren din på eget initiativ, hadde han ikke cøliakidiagnosen. Men dersom han nå har blitt satt på glutenholdig kost og blitt dårligere så burde man kunne undersøkt mhp cøliaki via en enkel blodprøve. At man er 94 år er ingen unskyldning for ikke å utrede en person. Alternativt så burde sykehuset høre på dere og ham, og bare sette han på glutenfri kost siden han er bedre av det. De kan ikke samtidig ikke ville utrede en eldre person med misstanke om cøliaki og samtidig tvangsfore ham med glutenholdig produkter, det fremstår som lite gjennomtenkt og nesten det motsatte av omsorg. 

Du må, som de fleste "andre" passe på at du tar ekstra folinsyre før du begynner å prøve å bli gravid. Ellers er det ingenting i veien for  å starte opp, men det forutsetter at du har fylt opp evenetuelle tomme lagre av sporstoffer (særlig jern, men også zink hos cøliakere og jod kan være problematisk) og vitaminer (D-vitamin er det man må tenke på). Vanlige multi-vitamin tabletter gir en sikkerhet i hverdagen på at man får i seg det man trenger.

Det finnes mye glutenfri mat som man kan lagre, og ikke bare hvetekorn. Hermetikk, havre, ris, etc.

Løk/hvitløk er en klassiker når det gjelder FODMAP-rike matvarers evne til å gi IBS (tykktarmskatar på norsk). Mye mulig hadde du begge tilstandene og vil bli bra av cøliakien på GFK, men IBS-problematikken kan godt stå igjen og da er det FODMAP-redusert/fri kost som gjelder (og da er ikke løk/hvitløk en del av hverdagskosten). Beklager, men selv om man kan håpe så er det ikke usansynnelig at du vil ha problemer med FODMAP-rike matvarer som løk (epler/artisjokk....) Står mye om dette på nettet, og du må nesten bare prøve det ut. Men husk det tar ca 10-14 dager på en kostendring før du kan vurdere om det hjelper (endringer i IBS-reaksjoner er langsomme).

Mest sannsynlig er alle krydderblandinger glutenfrie, jeg har aldri sett en med gluten i, men for sikkerhets skyld bør du lese ingredienslisten. Det finnes alltid unntak, feks krydder importert fra utlandet som kan ha "lurt seg unna" vår gjennomgang.

Ja, det kan du, men hvorfor trenger du de? De fleste glutenfrie cøliakere som har problemer med magen/fordøyelsen vil ha en irritabel tykktarmskatar (IBS) i tillegg, og da er det en FODMAP-redusert kost som er første behandlingsvalg. Det står mye om FODMAP-"fri" kost og IBS på nettet.

Det kommer an på type øl. En vanlig pilsner (en klar øl) inneholder ikke mye gluten - kanskje så lite som 20 ppm gluten, mens et mørkt øl og et hveteøl inneholder en del mer (testet av Livsmedelsverket). Om selve retten er glutenfri (<20 ppm gluten) eller ikke kommer an på øltype og mengde øl. Uansett, hvis du ikke fikk en reaksjon får du mest sannsynlig ikke skader i tarmen heller. Husk at man må spise glutenholdig kost i 6-8 uker før man får såpass skader på tarmen at man kan få en diagnose. Nå skal jeg ikke friskmelde øl, for vi anbefaler aldri en med cøliaki å bruke annet enn glutenfritt øl.

Det er selvsagt avhengig av hvor syk tarmen hans var, og hvor raskt han kommer seg på GFD, så det blir en individuell vurdering. Ja, har han sekundær laktose intoleranse, så vil ha få tilbake laktose-toleransen ettersom tarmen tilheler. Vi pleider å anbefale melkefrihet de første 3 mnd. etter diagnosen, og så kan man forsøke med et 1/2 glass melk (som nesten alle tolererer), og så ett helt glass melk.. og så videre. Blir det tombola og gassing med diare, så vet man at man må vente litt til før man kan konsumere den dosen som ga plager. Dette er en annen mageplage enn cøliakien, og har ingenting med cøliaki som sådann å gjøre. Laktoseintoleranse skyldes at melkesukkeret ikke spaltes, men kommer ufordøyd inn i tykktarmen. Her kaster bakterier seg over laktosen og danner gass, og man får i tillegg en osmotisk diare som er plagsom, men helt ufarlig. De fleste barn tåler vanlig melkemengder etter 6 mnd. på GFD.

Tror risikoen er veldig liten, men for sikkerhets skyld kan du vaske ned ovnen når du får den, sette på varmluftsfunksjonen og se om det kommer ut noe melstøv. Mest sannsynlig kommer det ingenting. Kommer det noe, vasker du den bare en gang til, og så skal det være greit.

Dersom du spør de som jobber med disse tingene så er det like før, men det har det vært i >30 år. Det tar lang tid, og mange kontrollerte forsøk før en metode/en pille kommer på markedet. Man må også huske på at vi har en utmerket, helt ufarlig behandling for cøliaki, med svært få bivirkninger: glutenfri kost. Alle andre behandlingsstrategier må derfor måles mot dette. Det som nok kommer først er metoder til å redusere skadeeffekter av utilsiktet glutenuhell på resturant /gluten forurensning etc, altså der hvor det er lite gluten i maten. Metode for å indusere toleranse for gluten, slik som ikke-cøliakere har, er ennå kun på forskningsstadiet, selvom det er pågående forsøk. Det er flere ulike strategier man jobber med, og muligens vil en kombinasjon av disse strategiene kunne vise seg å beskytte cøliakere mot den skadelige effekten av gluten, men enn så lenge er det glutenfri kost som gjelder. 

Se svar på forrige innlegg. IgG mot deamidert gliadin er en mye mer usikker prøve som jeg ikke ville lagt så mye vekt på.

Cøliaki er sluttresultatet av immunologisk reaktivitet ganger mengden gluten man spiser. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr dag/ 2 glutenholdige måltider) lenge nok (minimum 6 uker) før prøvene tas. Noen må spise mer i lengre tid før cøliakien lar seg diagnostisere. Fra Italienske studier vet vi at endel barn har forhøyet tTG-IgA uten at de utvikler cøliaki, såkalt potensiell cøliaki. Men mengden gluten de spiser er/var ukjent, og svenske forskere kunne vise at desto mer gluten barnet spiste, desto flere fikk diagnosen cøliaki. Man må altså spise en viss mengde gluten for at cøliakien lar seg diagnostisere. Forskerteamet på OUS brukte en forskningsteknikk som ikke har latt seg overføre til rutinetesting, så enn så lenge må man bruke de "gamle" diagnostiske teknikkene. Det er ingen holderpunkter for at asiater har andre gen-assosiasjoner til cøliaki enn oss, og det er primært vevstypene (HLA) DQ2.5 og -DQ8 som er koblet til det å kunne ha cøliaki.