Arkiv

Hei. Jeg har i dag fått svar fra en gastroskopi. Fastlegen skriver at de nå har fått svar fra vevsprøvene og at svaret kunne gi mistanke om cøliaki. De skriver at det er ønskelig at jeg tar blodprøver som hun har bestilt hos laben, og at jeg får en time til henne 2 uker etter at prøvene er tatt. Jeg lurer nå på hvor sannsynlig det er at det er cøliaki jeg har? Normalt er det vel en blodprøve som tas - og at man ut fra de svarene sendes til gastroskopi ved mistanke. I denne situasjonen skulle jeg til gastroskopi for kontroll av lukkemuskelproblematikk - og så blir dette fanget opp. Det kan nevnes at jeg har mistet hår i store mengder i 8 år nå, konstant mangel på d-vitamin, jern, kalium og b-12. Har spurt legen utallige ganger om HVORFOR kroppen ikke tar opp disse vitaminene, men bare fått til svar at det ikke er så lett å finne svar på...... Jeg er konstant trøtt og sliten, oppblåst mage, diare og forstoppelse om hverandre, vekttap, og en uttørket hud over hele kroppen.

Marita, 21. mai 2021 11:35

Plagene dine er forenlig med cøliaki, men de må sees i  sammenheng med blodprøvene dine, og hvor store forandringene du hadde i tynntarmen (tynntarmsbiopsien).

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.47

Jeg ble nylig innkalt til gastroskopi, men ble aldri informert om at jeg må begynne å spise gluten igjen i forkant av undersøkelsen. Etter å ha lest litt på nettet spurte jeg den legen og han sa at jeg må ha glutenholdig kost i minst 3-4 uker før undersøkelsen, men har lest blant annet på deres nettsider at det burde være 6 uker før. Innebærer det at jeg risikerer at undersøkelsen ikke oppdager noenting dersom jeg "kun" lever med gluten i 3-4 uker?

Espen, 21. mai 2021 10:01

Det kommer nok på hvor lenge du har spist glutenfritt og hvor dårlig du var, da det tar tid å tilfriske fra en cøliaki i voksen alder. Desto mer gluten, desto bedre og 3-4 uker er bedre enn ingenting, men helst ønsker man at man spiser gluten i minimum 6 uker. Mange responderer raskt, men ikke alle så dette blir det en avggjørelse du må ta, om det å spise gluten i 3-4 uker og riskikere at biopsien blir inkonklusiv, evt så kan du øke mengden gluten i tiden fram til du skal ta biopsi for å kompensere for at du "bare" glutenprovoseres i 3-4 uker. Det å få time til gastroskopi med tynntarmsbiopsi kan være vanskelig så det er ikke sikkert du kan flytte den 2-3 uker frem i tid, men det hadde vært det beste.

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.34

Hei, jeg tok noen blodprøver hos legen litt før nyåret som tydet på at jeg kunne ha cøliaki og har har glutenfri kost siden da. Nå skal jeg inn til gastroskopi for å undersøke nærmere. Jeg må derfor begynne å spise gluten igjen og lurer litt på hvordan dette fungerer. Jeg har allerede etter et par dager merket at jeg sliter med å dra på jobb og komme meg gjennom arbeidsdagen da jeg nærmest konstant har vondt i magen og er slapp, hvordan er mulighetene for sykemelding grunnet dette? Er det noen ting man kan gjøre for å lindre symptomene i mellomtiden?

Thomas, 21. mai 2021 09:46

Poenget med å bli glutenprovosert før man tar tynntarmsbiopsi er å gjøre deg cølikisyk, dessverre. Man må altså bli så syk at biopsien viser det den skal vise ved aktiv cøliaki. Jeg skulle nok tro at "legepåtvunget", glutenfremprovosert cøliaki-sykdom er sykemeldingsgrunn, da du jo er blitt syk, og dette gjøres i forbindelse med en medisinsk diagnostisk prosedyre. Du kan dessverre ikke ta noe for å bli mindre syk, da poenget er at du spiser nok gluten, lenge nok, til at du har forandringer i tynntarmen. Det man av og til ser er at pasienter reduserer på gluteninntaket forutfor tynntarmsbiopsi til en slik grad at man ikke får er konklusivt svar, og da er man nesten like langt for da må man bli glitenprovosert en gang til eller fortsette å spise glutenholdig mat skal man kunne få en sikker diagnose.

Trond S. Halstensen, 26. mai 2021 18.10

Hei! Fikk svar på spørsmål-kontakt lege.her.9. 5.Tusen takk! Men - fikk time 10.5 og ba om utredning. Fastegen ba meg spise full "normal kost" framover og ta blodprøver-ift evt matalllergier - en hel masse. 2.6,og levere avføringsprøver. Samtidig - så ta dette videre derfra. Gjør dette, men forsøker samtidig å notere ned fra starten, da jeg prøvde ut melk/soya/gluten hver for seg, noterte reaksjoner. Deretter mye sammenblanding av både melk gluten soya, mandler nøtter etc - blir slapp, stor mage, i starten smerter, og v første gangs iskrem diaré. Legen sier full normalkost og har ikke bedt meg skille de ulike stoffene. Eller wshout. Blir veldig utmattet også og likeglad, røde utslett på nese. Uansett skriver opp i xcel tabell. Jeg har spist Losec forebyggende i mange år nå, legen sa jeg skulle ta en om kvelden og den vanlige om morgenen, men en halvtime før matt noe jeg aldri har gjort. Jeg har ikke tatt den om kvelden. Spørsmålet er bla. Vil losec motvirke effekten av gluten og dette andre på kroppen og tarmer i tillegg til stabilisering av magesekk? Bør jeg fortsette eller kutte helt Losec for "optimalt resultat? - for tiden ikke veldig " syk" - men bør jeg skille enda mer på stoffene(gluten/melk)) slik at disse resultatene blir tydeligere mht forenkling av videre utredning? Min lege er jo kun almenlege... Mvh Novaskj

Novaskj, 20. mai 2021 22:23

Det er ikke så enkelt å svare på hvordan man bør gå frem. Nå virker det som om legen din først vil ha deg syk, for å se om du faktisk reagerer, for så å ta bort det du mener du reagerer mest på. Men, dersom du har en FODMAP-indusert IBS så er det totalmengden av såkalt ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater du spiser i løpet av en ca. 10 dagers periode som avgjør om tarmen "starter å leve sitt eget liv" - at du får diareplager + +. Disse FODMAP-karbohydratene kan komme fra mange ulike kilder, så da må man forsøke en elimineringsdiett med nesten total FOODMAP-fri kost en 10 dagers tid for å se hva som blir igjen av plager (disse endringene går langsomt, ca 10-14 dagers perioder). En slik elimineringsdiett kan f.eks. være å bare (BARE) spise kyllingfilet og ris morgen, middag og kveld (puh), til plagene opphører. Er plagene der fortsatt etter ca 10 dager på denne veldige begrensende dietten så er det neppe en FODMAP-indusert IBS som er årsaken til plagene, og man bør lete etter andre årsaker.

Slike kostendringer bør foregå i samarbeid med legen din og helst styrt via en klinisk ernæringsfysiolog, dersom du har tilgang til dette. Utfordringen kan være at dersom du blir frisk av denne elimineringsdietten, så skal du tilbake på en FODMAP-redusert diett og du må være klar over at symptomendringer kommer langsomt (ca 10-14-dagers perioder), så dersom du igjen får plager så må man redusere de(n) mest FOODMAP inneholdende matingrediensen du har introdusert i kosten (finnes masse lister på internett over hvilke matvarer som er FODMAP-rike). Hos noen er det en kombinasjon av spesifikk intoleranse/IBS så de klarer å identifisere hvilken matvare de reagerer spesielt på, ofte er det også klassisk FODMAP-rike matvarer som løk, hvitløk, sopp, epler etc. 

Selvsagt kan man også ha klassisk matvareallergier, men gjentatte store kliniske undersøkelser har vist at selv om ca 20-25% av befolkningen mener de reagerer på en spesiell matvareingrediens, så er det kun ca 2-2,5% som faktisk reagerer dersom de spiser den angjeldende matvaren uten å vite det (såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrollert matvareprovokasjonsforsøk). Så "ekte" IgE-mediert matvareallergi er relativt sjeldent hos voksne.

Håper du og legen din finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 21. mai 2021 09.36

Hei, er nydiagnostisert og har påvist jernmangel. Er det andre blodprøver som fastlegen bør sette opp? Hva med kosttilskudd? Anbefales det å benytte det dersom prøvene viser at man mangler konkrete vitaminer/mineraler?

Ane R, 18. mai 2021 20:54

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.17

Hva er feil med meg? For ca ti år siden: 6ukers sammen hengende diaré - magekatarr, ødelagte tarmtotter v gastroskopi, legen sa unngå gluten, melk, nøtter og egg. Hadde unngått melk allerede i ti år. Ofte oppblåst i magen og mye utmattethet. Alltid hoven endetarm v nøtte/frøinntak. Ellers alltid hard mage selv med 8-10 svisker daglig. Nå også. Spurte da hva diagnosen var, men fikk ikke skikkelig svar av spesialisten, som heller ikke orket å gi meg dokumentasjon mht å søke grunnstønad for fordyret kost. Fastlegen tok blodprøver som ikke slo ut den gangen. Var for sliten til å gjøre noe annet enn å eliminere. Fikk et friskere liv, bedre immunforsvar og energien tilbake. Vil gå igang igjen, siden jeg er så sliten av alt..

Novaskj, 9 mai 2021 13:59

Jeg vet ikke hva som er feil med deg, og jeg kan dessverre ikke diagnostisere deg over nettet. Dette er opplagt en oppgave for legen din, så du må nok ta dette opp med fastlegen din.

Trond S. Halstensen, 12. mai 2021 18.55

Jeg venter svar på biopsi etter gastroskopi, jeg har ventet på svaret i 2 mnd, og da jeg ringte sykehuset for å etterlyse var svaret at jeg nok måtte vente noen uker til. Da jeg var på gastroskopi, fikk jeg beskjed om å vente med å gå over på GFD til biopsisvaret forelå, i tilfelle jeg måtte ta en gastroskopi til. Jeg har noen veldig krevende uker foran meg pga eksamenstid, og jeg har derfor egentlig ikke overskudd/kapasitet til å gå og være dårlig i magen og dårlig form denne perioden. Dersom jeg velger å gå glutenfritt de neste to ukene, hvor mye "ødelegger" jeg da for en eventuell ny biopsi, og hvor lenge må jeg da spise gluten igjen for å gjøre opp for dette? På blodprøver hadde jeg deaminert gliadinpeptit IgG på 20 (referanseverdi 0-10) og transglutaminase tTG IgA på 65 (referanseverdi 0-10). Takk for svar :)

Mira, 5. mai 2021 16:49

Det var lang ventetid på et biopsisvar, men sykehusene har vel vært veldig Corona-belastet. Har du såpass høy IgA anti-TG2 (6,5 X over øvre normalområde) så har du cøliaki (til det motsatte er dobbelt bevist). Her må du ta et valg, dersom biopsien ikke viser tydelig nok en klassisk cøliakiforandring (Marsh-3a eller mer), men kun økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget (såkalt Marsh-1 forandringer) så kan det være spesialisten må argumentere ovenfor NAV at du faktisk har cøliaki og må få grunnstønad for fordyrende kosthold (det lille som er igjen), men du bør nok spise glutenfri kost uavhengig av hva NAV sier (og da klager du vedtaket, og gir de deg ikke medhold så ta kontakt igjen så vi kan se om saken din bør inn til trygderetten, ikke gi deg),

Du bør nok spise GFD, særlig dersom du merker at du blir bedre (og det antar jeg du vet du blir siden du nå vil starte opp med GFD). Oftest står tarmforandringene lenge hos voksne med alvorlige tarmforandringer (mnd - år), og mange responderer raskt på glutenholdig kost etter en kort periode med GFD, mange innen 3 uker, de fleste innen 6 uker på glutenholdig kost (2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider pr dag). Så.. ja, men det er du som må ta det valget :-).

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 19.05

Hei, Hvor raskt vil man kunne se resultater på blodprøver etter glutenprovokasjon (tilsvarende ca 3-4 brødskiver om dagen) hos en ettåring? Vi ser ganske tydelige plager hos sønnen vår, og vil helst ikke holde på lenger enn nødvendig. (Vises ikke resultatene, må vi dog uansett vente på gastroskopi) Jeg lurer også på om dere kjenner til andre erfaringer med diagnose så tidlig, og evt ny forskning på diagnose hos spedbarn/ettåringer? Litt historikk til bakgrunnsinfo. Vi har cøliaki i familien (søsteren min og noen grandonkler/tanter), så da sønnen vår ved ca 6 mnd alder begynte forsiktig med innføring av gluten, var vi litt ekstra oppmerksomme. Kom en ganske kraftig reaksjon etter noen få dager med både diare og tydelig misnøye. Vi testet deretter litt av og på, og utelukket alt vi kunne komme på av andre årsaker ved å isolere testing av en og en matvare. Fikk gentest med positiv DQ8 (som er genet søsteren min også har). Og ble enige med barnelege som er god på cøliaki om å avvente videre introduksjon til gluten til ett års alder. Nå har vi testet en forsiktig opptrapping og så gluten tilsvarende 3-4 brødskiver i ca fire uker. De to første ukene var ganske forferdelige. Så roet symptomene seg i ca en uke, og nå har det eskalert igjen med mye sutring og gråt. Alle innspill og informasjonskilder mottas med takk.

Mamma til ettåring, 27. april 2021 19:58

Dette er litt vanskelig fordi halvparten av alle syke, udiagnostiserte cøliakibarn under 2 år ikke har IgA antistoffer mot TG2 i blodet, vi antar de er for små og at all antistoffproduksjon bindes opp lokalt i tarmen, bundet til TG2 i tarmen. Vanligvis så pleier man ikke å glutenprovosere såpass små barn pga risikoen for emaljeskader, selvom det er uvanlig.  Ved negative blodprøver, men positive klinikk så må barnelegen evt. bestemme seg for om man skal gjennomføre gastroscopi med tynntarmsbiopsi (i narkose) for å undersøke om det kan være cøliaki. Jeg synes muligens han reagerte veldig raskt på brødintroduksjonen, så her må man vurdere alle data mhp cøliaki før man tar en avggjørelse om evt tynntarmsbiopsi. Man pleier å angi minimum 6 uker med glutenprovosering før man kan forvente endringer av tarmslimhinnen, og har man symptomer etter ca 6 uker med glutenholdig kost så burde det foreligge forandringer i tarmslimhinnen. Alternativt er at han spiser glutenfritt som dere andre til han er eldre (7-8 års alder) og man da reindtroduserer glutenholdige mat som en glutenprovosering og ser hva som skjer. Ved fornyet symptomer så ville man forventet at nivået av IgA mot TG2 i blodet ville være økt slik at man da kan gjennomføre en mer tradisjonell cøliakidiagnostikk. Men dette må nesten bli opptil legen hans å styre da det er mange hensyn å ta.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 19.11

Hei. Jeg fikk i feb 2021 konstatert at sykdommen cøliaki hadde nådd meg etter blodig diare i noen uker. Begynte straks på glutenfritt, men diaren var der ennå. Etter koloskopi var det slik at jeg også hadde fått ulcerøs kolitt.Hvor vanlig er det å få disse sykdommene så tett? Går på medisiner så den ulcerøse kolitten er litt mindre agressiv, fikk den litt akutt. Mye oppblåst i mage, ikke i god form akkurat.Takk for medlemskap her.

Inger, 27. april 2021 09:14

Først må jeg spørre om hvordan cøliakidiagnosen ble stilt, siden du skriver at du fikk diagnosen etter blodig diare. Cøliaki gir ikke blodig diare, men det gjør ulcerøs kolitt. Men ja, det er ca 9 ganger økt sannsynlighet for å få tykktarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn) hos de som har cøliaki. Likeledes er en annen tykktarmstilstand, lymfocytær kolitt som gir vandige diareer, også vanligere hos de med cøliaki. Man vet ikke hvorfor, men anter det skyldes en generelt økt tendensen til å få autoimmune sykdommer hos de med cøliaki.

Trond S. Halstensen, 28. april 2021 18.47

Sønnen min på 18 år gikk til legen og fikk vite at blodprøvene nå viste at han er frisk igjen av cøliaki, altså så lenge han fortsetter på glutenfritt kosthold selvfølgelig. IgA hadde endelig vært negativ for første gang (3,5 år siden han fikk diagnosen), men IgG var positiv. Legen sa at den alltid vil være positiv fordi han har cøliaki. Stemmer virkelig dette?

Mari, 21. april 2021 18:24

Kroppen har immunologisk hukommelse som er bedre for IgG antistoffene enn for IgA, så man ser ofte at IgG mot deamidert gliadin henger i, og noen blir ikke negative, men det betyr ingenting, han spiser jo ikke gluten (og denne prøven er mer uspesifikk enn IgA mot TG2).

Trond S. Halstensen, 21. april 2021 19.20

Hei! Jeg tok en blodprøve hos legen for rundt en mnd. siden. Den viste høyt utslag på cøliaki (over 100) og jeg har mange symptom, minus vektnedgang. Etter jeg sendte inn spørsmål angående gastroskopi/tynntarmsbiopsi her, så fikk jeg legen til å henvise meg til en gastroenterolog. Jeg har i dag hatt gastroskopi, og skulle få svar innen 2 uker. Jeg har en venninne med cøliaki, og hun fikk beskjed om at hun helt sikkert hadde cøliaki når hun tok gastroskopi. Burde de ha kunne sett det hos meg også? Visste ikke om at de kunne se noe, og trudde jeg bare skulle ta en prøve. Er det isåfall mindre sjanse for at jeg har cøliaki, siden de ikke sa noe om det?

Mai, 19. april 2021 19:10

Mange har fått klare svar på gastroskopien og har så blitt overrasket over at biopsien har vist noe annet, så jeg tror det kommer an på legen som gjennomfører undersøkelsen. Ikke alle vil ta den risikoen det er å påstå noe man strengt tatt bare ser når det er veldig uttalte forandringer. Bare vent på svaret, dersom du har cøliaki, så skal du være glad man fant ut av det, for nå har du muligheten til å bli frisk på GFD. 

Trond S. Halstensen, 21. april 2021 18.41

Hei! Jeg har fått påvist cøliaki etter biopsi (to ganger, faktisk), men har allikevel ikke hatt store utslag på blodprøvene. Hvordan kan dette ha seg? Hva viser de forskjellige tingene?

Inga, 7. april 2021 10:39

Noen er såkalt seronegative cøliakere fordi de autoimmune antistoffene mot transglutaminase-2 (TG2) som man tester på i blodet, de lages i tarmen og der kan de binde seg til TG2 slik at lite slipper ut i blodet. Dette er ikke veldig vanlig, men det forekommer. En glutenfri kost bør gjøre deg vesentlig bedre i løpet av ett år, selvom det kan gå lengre tid å bli helt frisk. Ofte vil man kontrollere at kosten har den tilsiktede effekten med å ta ny biopsi f. eks. etter 2 år på GFD for å bekrefte diagnosen. Det finnes også andre årsaker til en cøliakiliknende slimhinneskade, så alle slike flate biopsier hos seronegative individer er ikke nødvendigvis cøliaki, men cøliaki er det vanligeste. 

Trond S. Halstensen, 07. april 2021 18.47

Hei, Jeg har nylig fått påvist cøliaki på blodprøve. Denne blodprøven viste eit ekstremt høyt utslag på cøliaki, så min lege mener at det kanskje ikke er nødvendig med gastroskopi, når det er så åpenbart at det er cøliaki. Håper at han har rett, for det frister lite å vente med å begynne med glutenfritt. Vet du noe om dette? Synst det er veldig kjipt å skulle gjøre det, når det virker så sikkert.. En annen ting jeg tenker på er dette med cøliaki og vektnedgang. Jeg føler ikke at jeg har merket noe vektnedgang før jeg fikk diagnosen. Muligens har jeg mistet en del muskelmasss, og føler meg litt mer «beinete», men føler definitivt at jeg også har litt mer fett enn før. En ting jeg er litt «bekymret» for er om jeg nå kommer til å gå opp i vekt av å spise glutenfritt? Jeg er i øvre sjiktet av å være normalvektig, og ønsker virkelig ikke å gå opp i vekt..

Maiken, 4. april 2021 20:16

Kun barn <18 år kan få en cøliakidiagnose uten tynntarmsbiopsi, så du må regne med å ta en tynntarmsbiopsi som bekrefter diagnosen. 

Du vet sikkert at du da må fortsette å spise gluten frem til de har tatt biopsien, og diagnosen må være stilt av en spesialist i indremedisin for at NAV skal godta diagnosen.

Trond S. Halstensen, 07. april 2021 17.56

Hei. Jenten min har gått på glutenfritt kosthold ca.4-5uker, etter diagnose cøliaki. Følte kanskje det fort ble litt bedre, men nå er det stadig vondt i magen, sliten, irritabel. Er dette vanlig i helbredningsprosessen? Gir henne jern da hun har manglet dette. Når er det lurt å ta blodprøver for sjekke nivået for det? Klarer kroppen ta opp jern så lenge hun fremdeles er dårlig, men går på glutenfritt?

Elisabeth, 29. mars 2021 12:54

Det tar tid å bli frisk fra en cøliaki, litt avhengig av alder og alvorlighetsgrad, men for barn er de fleste friske innen ett år på GFD. Så her må man smøre seg med tålmodighet. Jerntilskudd kan vel også gi mageplager, litt avhengig av preparat. I tillegg kan nok noe av de glutefrie erstatningsproduktene være uvante og gi mageknip (luftsmerter?). Hun tar nok opp jern ettersom tarmen tilheles, men det tar litt tid før alt er tilbake til normalen.

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 18.56

Hei! Har fått kategorisert funn marsh 1 som spesifikk funn etter skopi. Blodprøver viser følgende: Diagnostikk cøliaki UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA 2 P-Deamidert gliadinpeptid IgG [1 U/mL DNA-HLA-typing cøliaki liste UTFØRT - HLA DQ2 POS - HLA DQ8 NEG - DQB1*02 UTGÅR F-Kalprotektin 211 mg/kg P-ALAT 19 U/l P-Kreatinin 59 µmol/L Nyre-estimert GFR CKD-EPI Krea 112 mL/min/1,7 P-Albumin 42 g/L S-Natrium 140 mmol/L S-Kalium 4.5 mmol/L SR 2 Hva vil dette bety i praksis? Jeg har også lavt nivå av vitamin D, samt mange av symptomene på cøliaki.

KO, 22. mars 2021 13:39

Dersom du spiste nok glutenholdig mat når disse blodprøvene ble tatt (altså minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før blodprøvetakingen),så ser jeg ikke at du har cøliaki da IgA mot TG2 er <7 U/ml (står 2 i arket ditt), Marsh-1 forandringer i tynntarmen er alene såpass uspesifikk at det i seg selv sier lite. Tilsvarende er det å ha "cøliaki-genet": HLA-DQ2.5, også så vanlig (25% av oss har det) at det sier heller ikke så mye. Mange tilstander kan gi Marsh-1 forandringer, cøliaki er bare en av mange årsaker. Dersom du allerede hadde testet ut GFD da blodprøven ble tatt, må du på glutenprovokasjon for å reaktivere en evt. cøliaki og ta nye prøver, siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki som forutsetter at man spiser gluten.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.18

Hei. Har forstått det slik at når man går til fastlegen for å ta test, at man skal være på glutenholdig diett før man tar prøver. I fjor når min prøve ble tatt ( vanlig allergiprøve, inkl gluten) så hadde jeg vært på gluten og melkefri diett siden 2011. Det var ingen spørsmål fra fastlege om diett og mat i forkant, heller ikke info om at jeg ikke skulle ta anthistaminer før blodprøven. Så, testen som ble tatt i fjor ( vanlig allergi prøveskjema) ble utført mens jeg både gikk på glutenfri diett, og tok antihistaminer. Prøvene slo negativt ut på alt, selv der jeg vet jeg har hatt positive før. Etter å tatt opp tema med legen, avviser han at ting er ukorrekt gjort, og at prøvene er 'skråsikre'. Likevell allergerer jeg, både på mat/ drikke/ dermatologisk. I tvil om hva jeg skal gjøre videre nå, tenkte jeg dere kanskje har gode råd. Legen er flink ellers, utenom dette med allergi, dom ikke er hans helt store interessefelt. Hva kan jeg gjøre videre selv? Har hatt gjennomgående dårlig mage nå siden november, og tenkte kanskje det finnes private, eller at regionale/ lokale sykehus går å kontakte. Men hvordan går jeg fram, for å finne noen som kan allergi?

Alette, 17. mars 2021 11:49

Som du sikkert vet ,så kan man kun diagnostisere cøliaki om den er aktiv og det forutsetter glutenspising, så dersom du har spist glutenfritt siden 2011, så ville du evt. vært en frisk diettbehandlet cøliaker (om du hadde hatt cøliaki). Dersom man tok en blodprøve for å undersøke om du hadde IgE mot matvare og luft allergener så er en slik prøve uavhengig av om du spiser antihistaminer, men om du gjennomførte en prikktest på f,eks underarmen så ville vabbelstørrelsen være påvirkbar av evt. antihistaminer. 

Men det er mange årsaker til mageplager, inkludert FODMAP-indusert IBS (tykktarmkatar) som vel er det neste man ville ha undersøkt om du har. 

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.23

Hei! Jeg har cøliaki som sannsynligvis er refraktær. Fikk diagnosen for snart 3 år siden og har aldri blitt bra. Tarmtottene var flate ved gastroskopi i april 2020 og jeg har kronisk diaré (når jeg bruker Immodium 2 mg/dag er det kun én tømming per dag) og utmattelse. Nå har jeg i 5 mnd holdt meg unna havre og laktose, og skal om to uker til ny gastroskopi. Tanken med å kutte havre var at kanskje tarmtottene skulle komme tilbake. Men hvis tarmtottene nå er like mye borte, hva anbefaler du da mtp havre? Jeg syns det er en ytterligere kompliserende faktor å ikke spise havre. Jeg har ikke merket noen endring ved å kutte laktose og havre. Til info har jeg nå gått i 6 uker på strikt lavFODMAP og dette har heller ikke gjort noen endring. Skal til klinisk ernæringsfysiolog i morgen og regner med at jeg da skal kutte lavFODMAP da dette indikerer at jeg ikke har en fodmap-indusert irritabel tarm. Jeg har depresjon - tror du det er mulig at alt dette har sammenheng med psyken min?

Ida ,16. mars 2021 16:46

Man har antagelig undersøkt deg mtp refraktær cøliaki type I/II (?), så du vet om du har en virkelig refraktær cøliaki eller om det bare fremstår som en refraktær fordi den ikke responderer på GFD. Er det det siste man tenker seg, så bør man nok fjerne havren, iallefall for en stund for å sikre seg at du ikke er av de ytterst få som reagerer på havre.  Dette kan være en vanskelig diagnostisk oppgave og selv medisiner kan gi en cøliaki-liknende forandring i tynntarmen (som man da må tenke på som alternativ årsak). Nei, selve depresjonen er nok ikke årsaken til din cøliaki/tarmplager, men cøliaki gjør det ikke lettere å leve med en depresjon.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 19.04

Hei. Skal inn til en gastroskopi for utredelse av cøliaki. Etter mye om og men fikk jeg avbestilt den første avtalen jeg hadde. Skal nå om ca seks uker inn til ny gastroskopi. Jeg ble fortalt at jeg skulle spise et par brødskiver per dag i seks uker. Det jeg lurer på er om jeg kan spise surdeigsbrød laget av spelt? Mtp om jeg får i meg nok gluten mtp gastroskopien?

Anki, 15. mars 2021 14:59

Spelt er så og si like gluteninneholdende som moderne hvete, og vanlig surgjærsbrød klarer ikke å bryte ned så mye av gluten at det får dramatiske følger, men da ville jeg forsøkt å øke mengden brød i tiden før biopsi til minimum 3 brødskiver/dag så man ikke begynner å lure på om du har hatt en for lav effektiv glutendose (dersom forandringene i tynntarmsbiopsiene ikke er konklusive)

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.40

Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.

Hanne, 9. mars 2021 00:04

Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2),  for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 10. mars 2021 18.14

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette?

Silje 18 år , 3. mars 2021 12:52

Nei, og det behøver ikke ha noe med cøliakien din å gjøre. Ta det opp med legen din. Litt avhengig av din alder og situasjon, så er det mange andre forklaringer enn cøliakien som kan gi deg dette, om du spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 19.33