Arkiv

Hei. Hvor kan jeg kjøpe testen som sjekker om jeg har cøliaki. Har ved to anledninger hatt folatmangel på et veldig lavt nivå, og tenker det er lurt å sjekke.

Marie, 30. oktober 2024 18:33

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) en cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den kan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.18

Jeg er bestemor med cøliaki til en jente som er gen-testet for cøliaki og er negativ. Men hun er utrolig sliten, slik jeg har vært. Selv har jeg bare et gen og ikke to. Kan man har cøliaki, men ikke et gen for det?

Martha M, 27. oktober 2024 13:49

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, vil de fleste, (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv få/ha cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostisert. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor mistanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.07

Hei. Jeg fikk cøliaki påvist feb 2018 i en alder av 48 år. Var svært syk, kjempetynn og antistoff over 250. Kom ikke under 250 før etter nesten et år. Hadde helt flat tarm, marsh 3C. Nå etter 6,5 år har eg endelig fått positiv tilbakemelding om at det har forbedret seg til 3A. Antistoffene er nå, etter lang kamp, nede på tyvetallet. Jeg lurer på hvor forringet mitt næringsopptak er med 3A i forhold til 3C? Kan nevne at jeg etter 6 år har lagt på meg fantastiske 20kg.

Voksendiagnostisert, 30. oktober 2024 15:53

Det at du har lagt på deg 20 kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: Det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Trond S. Halstensen, 30. oktober 2024 19.00

Hei, Min sønn 8 år fikk påvist hveteallergi for 4 uker siden på blodprøve og har i den forbindelse mange spørsmål. Har ikke lenger vondt i magen eller kvalme slik han hadde i 4 uker før diagnosen og vi startet med glutenfri kost. Har fått tid til spesialist i uke 1 2025. Vil det være mulig å påvise cøliaki på gastroskopi i uke 1 om han allerede spiser glutenfritt? Skades tarmtottene på samme vis som ved cøliaki, ved hveteallergi? Jeg synes vurderingen om jeg skal utsette han for gastroskopi er vanskelig og finner lite beslutningsstøtte/ informasjon om fallgruver ved å ha en udiagnostisert cøliaki når han allerede nå spiser glutenfritt, med unntak av at vi ikke får støtte fra NAV uten gastroskopi. Hva er behovet for gastroskopi / sannsynligheten for at han kan ha cøliaki og ikke "bare" hveteallergi? Han er liten av vekst, men er ellers fornøyd, aktiv og frisk Om hans vekst er påvirket av hans allergi, er glutenfri kost løsningen eller er det andre behandlinger som anbefales? Har hans vekst betydning for sannsynligheten for at det kan være cøliaki? Takk- setter stor pris på svar! Mvh Marit

Marit, 22. oktober 2024 05:20

Dersom det er påvist en hveteallergi er dette noe annet enn cøliaki, selv om begge må ha hvetefri kost (og begge skal ha støtte fra NAV). Et glutenfritt kosthold for en cøliaker inkluderer også en kost uten bygg og rug, mens en med ekte hveteallergi oftest kan spise mat med bygg og rug (litt avhengig av hvilke proteiner i hveten man er allergisk mot). Det er ofte cøliaki blir (feilaktig) kalt hveteallergi, så det er litt viktig at man vet hva det er vi snakker om. Dersom det er mistanke om cøliaki så er det en egen diagnostisk prosedyre som ofte inkluderer tynntarmsbiopsi (mens man spiser glutenholdig mat).

Trond S. Halstensen, 23. oktober 2024 20.00

Hei. Barnet vårt på 5 år spiser mye glutenfritt pga mor og storesøster har cøliaki. (Tante og mormor har også cøliaki). Blodprøve anti-vevstransglutaminase IgA er under 1 og Anti-Deamidert-gliadinpeptid IgG er 10. Kan hun ha cøliaki? Kan blodprøveresultatene være slik pga at hun spiser for lite gluten? Storesøster sin cøliaki ble oppdaget på gastroskopi da hennes blodprøveresultater var bare litt forhøyet mtp cøliaki. Burde det vært tatt gastroskopi på lillesøster også?

GMA, 16. oktober 2024 17:32

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.46

Barnet har normale blodprøver, men jernmangel og lav vekst. Far har cøliaki og hadde forsinket vekst ut fra røntgen av hånd.

Bestemor , 14. oktober 2024 11:46

Usikker på hva du spør om. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver) i lang nok tid (minimum 6 ukerer) til at cøliakien blir reaktivert eller aktiv nok til å la seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 18.22

Hei, Jeg har tre autoimmune sykdommer. Deriblant ulcerøs kolitt. Har hatt et lengre tilbakefall og blir ikke bedre av medisiner. Siste jeg prøvde nå var biologisk medisin (sprøyter) hvor jeg måtte slutte fordi det ikke hadde effekt, og blodprøver viste at jeg ikke tok opp medisinen, selv med økt dose. Har tidligere tatt blodprøver for å teste cøliaki grunnet mageplagene mine (magesmerter, diare, oppblåsthet, har også jernmangel). Prøvene viste at jeg ikke har gentypen hvor man er disponert for cøliaki. Har likevel både fetter, kusine og tante som har cøliaki. I tillegg til at man har høyere sjanse for å få autoimmune sykdommer når man først har en. Så mine spørsmål er: Kan ubehandlet cøliaki i kombinasjon med aktiv UC være en årsak til at man ikke tar opp medisiner i kroppen? Hvor stor er sjansen for at jeg kan få cøliaki når jeg har UC og flere andre autoimmune sykdommer i tillegg? Hvordan kan jeg evt. gå fram for å få svar på dette? På forhånd takk for svar :)

Kamilla, 15. oktober 2024 20:05

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.39

Jeg vet det er lite sannsynlig at man har cøliaki når blodprøver er negative og man ikke ser noe feil på gastroskopi, men kan man likevel ha cøliaki? Burde man ta biopsi for å være 100% sikker?

Camilla, 15. oktober 2024 07:22

Ordet "kan" er veldig stort, så man kan selvsagt ha cøliaki, men det er ikke vanlig. Dersom man har spist nok gluten lenge nok til at den eventuelle cøliakien burda ha blitt såpass aktiv at den var diagnostiserbar, så burde blodprøver være forhøyet og tarmen burde ha vært endret. Men om man kan se forandringene i scopet, er ikke helt så enkelt, så man burde alltid ta biopsi for å være på den sikre siden og ha dokumentasjon på tilstanden (frisk eller cøliaki). 

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.08

Hvordan få legen til å gjennomføre utredning på barn med mistanke om cøliaki? Opplever ikke å bli møtt, spesielt ikke etter at blodprøvene ikke viste veldig høye verdier. Har du noen tips?

Mari, 15. oktober 2024 17:23

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.

Trond S. Halstensen, 16. oktober 2024 19.00

Hei. Min søster har cøliaki. Jeg testet meg i vår med blodprøver og var HLA positiv, men de andre blodprøvene var ift til cøliaki normale og trengte derfor ikke ta gastroskopi. Tilleggsinfo: Jeg har over flere år vært plaget av jernmangel (tar tilskudd) og slapphet. Jeg lurer på om siden jeg er HLA positiv og symptomer på slapphet/mangler til tider, bør man teste seg for cøliaki blodprøver også en gang ved en senere anledning? Har jeg risiko for å utvikle cøliaki senere?

Solveig, 1. oktober 2024 20:18

I utgangspunktet har du litt høyere risiko for å ha/utvikle cøliaki, men den er ikke superhøy. Ca 10-15% av søsken til en cøliaker får/har også cøliaki. Det vil si at >85% av søsken til en cøliaker får IKKE cøliaki. Men man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at den blir så aktiv at den lar seg diagnistisere. 5-15 gr gluten pr dag = minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien har bltt så aktiv at den er diagnostiserbar. Så pøs på med glutenholdige produkter og retest deg igjen etter minimum 6 uker.

Trond S. Halstensen, 02. oktober 2024 18.30

Hei igjen! Ref svaret ditt på hvordan man kan få positive blodprøver. Du skriver: spise så mye gluten du bare kan - er det da samme dag som man tar blodprøver (altså kun 1 dag) eller må man spise gluten over tid for å få positive blodprøver?

Hanne, 18. september 2024 19:35

Beklager litt sent svar, var i Bodø i dag fra 1800 og holdt foredrag om cøliaki. Du må spise ekstra mye gluten i minimum 6 uker før du tar blodprøver på nytt for at cøliakien skal være ordentlig diagnostiserbar.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 22.36

Hei! Hovedspørsmålet mitt er om det er vits i å utrede meg for cøliaki, men bakgrunnen er litt lenger. Jeg har en sønn som for 7 år siden fikk påvist cøliaki, og alle andre i familien ble også testet, og fikk sjekket gener. Alle har genet for cøliaki, inkludert meg, men ingen av oss andre har slått ut på blodprøver. Jeg har bedt om at dette testes hver gang jeg uansett tar blodprøver, altså omtrent en gang i året, og sist gang var for en 8-10 måneder siden. Negativt resultat, greie nivåer med jern, men som alltid lavt på B12, B9 og folat. Innimellom alt dette har jeg hatt mye utfordringer helsemessig, vært utbrent flere ganger, er under utredning for fibromyalgi, tidlig periomenopause o.l., og økende plager med magen og mistanke om IBS. Nå har jeg hatt fire uker på fodmap-dietten, skikkelig strengt, og er i fasen med å prøve ut ulike matvarekategorier. I går prøvde jeg gluten, og ble skikkelig dårlig i magen. Mye luft, litt smerter, kvalme o.l., og stod opp i dag med svie i magen og diaré, samt hodepine og mer vondt i leddene enn på lenge. Er det mest sannsynlig at det er snakk om glutenintoleranse, ev. reaksjon på fruktaner, eller bør jeg likevel tenke cøliaki?

Kvinne i 40-årene, 18. september 2024 10:02

Dersom du spiste vanlig kost med glutenholdige produkter i perioden du testet deg årlig, med negativt resultat, så er dette neppe cøliaki. Du kan godt reagere på brødmat uten at det er cøliaki (det å ha "cøliakigenet" betyr lite da de fleste av oss har det). Mye mulig du må holde deg unna hvete- (og korn) basert kost, som jo heller ikke inngår i en lav-fodmap IBS-kost. Dersom du vil teste det ut så vet du at da må du spise gluten, enten som "rent" gluten (glutenmel) eller som glutenholdige produkter (mye nok og lenge nok) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki. Men er det verdt  å spise seg så syk som din reaksjon tydet på mhp. på dine andre utfordringer? Du vil jo bli frisk fra din eventuelle cøliaki da en tradisjonell lav-foodmap IBS-diet som er fri for hvete-(korn) holdige produkter (pga. fruktanene) uansett. 

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 19.08

Hei, Jeg har fått marsh grad 1, og kun en blodprøve positiv. Spesialisten mener jeg har cøliaki, men Nav nekter meg stønad. Hvor lenge bør jeg provosere med å spise gluten for å få positive svar på blodprøver? Har forstått det er 6 uker for å øke marsh graden, men håper det er kortere til blodprøvene gir utslag (sliter med invalidiserende utmattelse, som jeg tror kan ha opphav i cøliakien).

Hanne, 17. september 2024 10:09

Begge blodprøvene (IgA-TG2 og IgG-DGP) må være positiv ved Marsh-1, så NAV vil måtte forlange nye cøliaki-blodprøver, og da må du spise så mye gluten du klarer for å bli så cøliakisyk du bare kan, for å bli blodprøvepositiv på flere av de testene NAV nevner. Siden du alt har en påvist Marsh-1 så holder det muligens med en ny blodprøve som viser økende titre av begge blodprøvene på glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 18. september 2024 18.48

Hei. Jeg har i ca. 1 år hatt gastrorelaterte smerter i øvre del av magen. Symptomer som hjertebank og brenning i øvre del av magen. Gastroskopi uten biopsi var fin. Har heller ikke funnet andre årsaker. Jeg har før jeg fikk disse symptomene tatt IgA som var på 0,7 og IgG på 2,6. Etter å ha hatt disse smertene på og av i lang tid har jeg nå prøvd å spise glutenfritt og føler meg mye bedre. Det er en del cøliaki i familien og jeg har genet som er disponert for det. For å ta nye blodprøver er jeg klar over at jeg må spise gluten i minst 2 uker for å få et korrekt svar. Spørsmålet mitt er da om man fremdeles har lave verdier på blodprøvene, men merker at symptomene forsvinner ved å kutte ut gluten, er det slik at man i mange tilfeller blir henvist til gastroskopi med tynntarmsbiopsi for å utelukke/bekrefte cøliaki. Hvis tynntarmsbiopsiene er fine, vil man da tenke at man har glutenintoleranse, eller er det andre tester for glutenintoleranse?

Geir, 10. september 2024 09:21

Plager varierer, så det kan være tilfeldig at du ble bedre da du kuttet ut hvete-basert mat. Det er mer i hvete enn gluten som kan gi plager, så når du spiser glutenfritt, så spiser du i praksis et hvete- og rug/bygg-fritt kosthold. Ta det opp med legen din, og forhør deg hvordan dere skal gå frem for å bekrefte/avkrefte cøliakidiagnosen. Det å ha genet for cøliaki sier lite, da de fleste har det (uten å ha cøliaki).

Trond S. Halstensen, 11. september 2024 18.11

Hei! Jeg ble ringt opp av fastlegen med resultater fra blodprøver og konklusjonen er at det er sterk mistanke om cøliaki. Jeg burde spurt mer spørsmål til han, men man får alltid et par spørsmål i etterkant av en samtale. Skal jeg vente med å kutte ut gluten til jeg har tatt gastroskopi? Tusen takk på forhånd for svar!

Kanelbollen, 5. september 2024 10:11

JA, fortsett med å spise glutenholdig mat fram til du har tatt gastroskopi. Og om noe, spis så mye du orker, slik at biopsisvaret blir entydig.

Trond S. Halstensen, 11. september 2024 18.01

Hei! Jeg måtte begynne å spise gluten igjen før testing. Etter at jeg gjorde det så sitter avføringen fast i toalettet (er ekstremt klebrig). Vanskelig å bli ren bakentil, vanskelig å skylle ned og har måtte kaste et par dobørster. Er det vanlig ved cøliaki?

43, 2. september 2024 11:44

Ja, klassisk beskrevet, men da har du nok fått god nok respons på glutenspisingen di,n og kan be om nye blodprøver etc. Det er fettet i avføringen din som gjør den så klebrig (og du kan forvente å gå ned i vekt når du har det slik).

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.52

Man må vente med å kutte gluten til det er tatt tynntarmsbiopsi, men gjelder det samme ved planlagt hudbiopsi for dermatitis herpetiformis?

Br, 30. august 2024 13:01

Nei, ikke i samme grad da endringene i huden går mye langsommere. Man skal ta biopsi av lesjonen og av frisk hud. Den friske huden undersøkes ved immunhistokjemi for granulære IgA nedslag i hudens papillespisser, og det tar lang tid å akumulere slike immunkomplekser (IgA rettet mot hudens transglutaminase TG3) de og de bruker lang tid på å bli borte på GFD.  

Trond S. Halstensen, 04. september 2024 18.18

Har nylig funnet ut at jeg har cøliaki i en alder av 30år. Blodprøvesvar første blodprøve: Transglutaminase (tTG) IgA: 21.9 Ved 2. blodprøve, ca. 6 uker etter, er tTG av en eller annen grunn sunket, til tross for glutenholdig kost. Blodprøvesvar: P-Transglutaminase (tTG) IgA:4 P-Deamidert gliadinpeptid IgG:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - - HLA DQ8:Positiv* - DQB1*02:UTGÅR Svar fra gastroskopi: Resultat: DIAGNOSE: A-B. Duodenumslimhinne med økt antall intraepiteliale lymfocytter, fokal kryptehyperplasi med redusert tottehøyde. Bilde forenlig med cøliaki, Marsh grad 3A. C. Slimhinne fra øsofago-cardiale overgang med lette refluxforandringer. Ingen intestinal metaplasi. Ingen eosinofili. Spesialist omtalte dette som «tidlig cøliaki». Jeg har fått beskjed fra spesialist at jeg ikke fyller kravene til å få innvilget grunnstønaden fra NAV, og fått beskjed om å fortsette med glutenholdig mat i 6-12 mnd, deretter kontrollere transglutaminase hos fastlege og ta ny gastroskopi. Er det virkelig slik at man må skade tarmen ytterligere enn en Marsh grad 3a for å få støtte? Og er ikke 6-12 mnd veldig lenge? Ville det ikke holdt med f.eks 6-8 uker med mye gluten? Har tenkt på å kjøpe glutenmel å supplere med, da mitt opprinnelige kosthold inneholder lite glutenholdig mat. Kan man spise kun glutenmel blandet i f.eks havregrøt, yoghurt og smoothie eller må man i tillegg spise boller/brød/pizza osv? Om man må spise glutenholdig mat i tillegg til glutenmel, er det da tilstrekkelig med knekkebrød og grovbrød, eller må det være brød/boller/pizza? På forhånd tusen takk for svar!

Krav om grunnstønad, 28. august 2024 00:30

Ja, det fremstår som litt tullete at man må "ødelegge tarmen ytterligere" for å kunne stille diagnosen, dersom legespesialisten er i tvil siden du tilsynelaten ble bedre når du forsøkte å bli sykere. Men du har en tynntarmbiopsi som sier Marsh 3a og forhøyet IgA-TG2, men ikke forhøyet IgG-DGP. Da har du i henhold til NAV en cøliaki: 

Fra rundskrivet til NAV endret januar 24 (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00):

"Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat." Så i henhold til NAV har du en sikker cøliakidiagnose. Ta det opp med legespesialisten din.

Trond S. Halstensen, 28. august 2024 18.54

Hei, En person i nær familie får beskjed fra Helse Bergen om at referanseverdi for anti-tTG IgA) er [14,9 og at barn på 4 år dermed må ta biopsi for å få stadfestet cøliaki, ettersom blodprøvene hans ikke er over 150 (105 og 80). Men fra andre instanser leser jeg at denne referanseverdien er [7. Er disse referanseverdiene forskjellig fra distrikt til distrikt i Norge, og mener du at det er nødvendig for denne gutten å måtte ta biopsi? Han har i tillegg positiv endomysiumtest. Tusen takk for all god hjelp du gir her!

Tonje, 19. august 2024 16:24

Ja, referanseverdiene er avhengig av hvilket system de bruker. Fürst laboriatorier har et Phadia-system med 7 U/ml som øvre normalverdi, og da blir 10X = 70. Men om systemet de bruker på Haukland har 14,9 som øvre normalverdi, da er det >150 som er mer enn 10x. Men det er lov å bruke sunn fornuft, og dersom barnet på 3 år er dårlig, så ville jeg ha mast på systemet for å korte ventetiden ned. Ellers se annet svar til annet familiemedlem om samme barn.

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.37

Barnet på 3 år har fått blodprøvesvar på 108 og 75. De mener han må ha 150 på begge prøvene for å slippe gastroskopi. Vi ser tydelig atferdsendringer og mye magesmerter hver dag. Er det virkelig nødvendig med gastroskopi da slik som Haukeland sier? Det er 10 uker ventetid.

Maria , 18. august 2024 18:08

Tallene er avhengig av hva som er øvre normalgrense. Reglene er at man slipper gastroskopi om antistoffnivået er over 10x øvre normalgrense. Dersom de sier det skal over 150, så er vel øvre normalgrense i Bergen 15 (?)). Spesialisten kan ta et selvstendig valg og sette diagnosen ved gjentatte blodprøver + andre tegn til cøliaki (jernmangel etc), men da vil NAV at man reprovoseres ved 7-8 års alder for å få diagnosen bekreftet. Legene på Haukland er også bundet av disse reglene. Når det gjelder ventetiden: Push på køen og påpek hvor dårlig barnet er. Ikke reduser glutenmengden, men evntuelt gi mer glutenholdig mat og ta nye blodprøver så antistoffnivået (TG2-IgA) muligens kommer opp over 150 (tåpelig at det skal være slik, men sånn er reglene p.t.)

Trond S. Halstensen, 21. august 2024 18.29