Arkiv

Mann i midten av 30-åra. Fikk cøliaki påvist for 1 år og 9 måneder siden. Nærmer meg 2-års dagen på GFD med andre ord. Opplevde snarlig bedring ved overgangen, og de første månedene var utrolig motiverende da mange av mine plager forsvant. Rundt 1års dagen begynte ting å snu i den negative retningen, hvor jeg stadig våknet om natten av smerter i øvre del av magen og generelle magekramper. Dro til fastlege, og fikk utskrevet pantoprozal(protonpumpehemmer). Var helt siden oppstart på den medisinen usikker på om jeg skulle fortsette, da den hjalp noe mot sviingen, men skapte andre nye problemer jeg aldri tidligere har hatt. Forstoppelse blant annet. Akkurat som fordøyelse systemet mitt bevegde seg kjempe sakte på protonpumpehemmerne. Problemet var at hver gang jeg sluttet med protonpumpehemmern, så fikk jeg såkalt rebound effekt. Derfor endte jeg med på gå på denne medisinen i 5måneder, før jeg gikk av den (med nedtrapping). Jeg tok da gastroskopi, og hadde gode resultater. Cøliaki-skaden viste god compliance på GFD, ingen betydelige funn i spiserøret og man kan med andre ord si at dette virket lovende. Problemet er dog at helt siden jeg sluttet på protonpumpehemmerne, har fordøyelsesystemet mitt ikke blitt det samme igjen. Jeg sliter periodisk med forstoppelse, oppblåsthet, har også en liten følelse av at noe mat er helt nederst i svelget og er ofte sliten/trøtt/ukonsentrert. Har prøvd å bekjempe forstoppelsen med loppefrø, svisker og dadler i moderate mengder (med mye vann gjennom hele dagen). Hadde nylig en telefontime med en ernæringsfysiolog som skulle hjelpe meg. Alt går jo i rasende tempo (30min over telefon), men hun ville jeg skulle begynne på lav foodmap diett. Hvor jeg prøvde spise mest av det som er på det grønne (i Haukeland sykehus sin oversikt). Problemet er at svisker og dadler er høy foodmap. Så når jeg sluttet med de har forstoppelsen kommet tilbake. Noen råd? Jeg vurderer spise et par svisker om dagen allikevel. Vil jeg også måtte leve med disse symptomene resten av livet, eller kan jeg forvente at tarmen min vil fungere bedre i fremtiden? Er utrolig frusterende da jeg er over gjennomsnittet fysisk aktiv, spiser kun ren hjemmelagd mat(som nå er mest lav foodmap) og unngår alkohol.

Trond, 26. juni 2024 12:10

IBS med forstoppelse som hovedproblem er vanskelig å behandle med kostendringer. Du kan kjøpe volumøkende avføringsmidler, og derved unngå svisker, etc. Rutinemessige dobesøk om morgenen (til fast tid), tålmodighet (ikke stress, les en bok) og bløtgjørende avføringsmidler (f.eks. movicol), pleier å hjelpe litt. Men dette har sannsynligvis ikke noe med din cøliaki å gjøre. Spørsmålet er om det er assosiert med noe i din glutenfrie kost, er det der noe nytt du muligens ikke tåler?

Trond S. Halstensen, 26. juni 2024 20.00

Kor vanlig er det med jernmangel og folat ved irritabel tarm? Skyldes ikke usunt kosthold.

Vitaminmangel , 10.Jun 2024 15:09

En ukomplisert IBS skal ikke ha vitamin-, eller jernmangel, så dette bør utredes for seg selv.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.27

Hei. Jeg har IBS, men føler at magen håndterer gluten innimellom greit. Men jeg blir ganske sliten, utmattet og får konsentrasjonsvansker flere dager i etterpå, så spiser glutenfritt så godt det går. Burde jeg be om å ta blodprøve for gluten?

Anonym, 6. juni 2024 12:58

Det skal endel glutenspising til før du får opp antistoffene som man bruker til å sannsynliggjøre cøliaki (IgA mot Transglutaminase-2 også kalt IgA-TG2). Det er mer i hvete enn gluten, også ting man kan reagere på, så mye mulig du ikke har en klassisk cøliaki som årsak til å reagere på hvete. Men det skader ikke å undersøke. Det er enkelt for legen din å ta en blodprøve som undersøkes for IgA-TG2 nivået. Er den negativ så ville du måttet spise endel gluten (minimum 2 brødskiver) i minimum 6 uker før man kan forvente at cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Mye mulig det blir for vanskelig, men start med blodprøver for cøliakidiagnostikk, så tar du det derfra.

Trond S. Halstensen, 12. juni 2024 18.04

Hei! Det står på siden deres: "Hos små barn kan man også i enkelte tilfeller ha en positiv blodprøve, typiske symptomer på cøliaki, men ikke store nok tynntarmsforandringer til at diagnosen kan stilles. Det vil da kunne være aktuelt å stille en foreløpig cøliakidiagnose for så å revurdere diagnosen på nytt ved 6-7 års alder etter glutenprovokasjon". Betyr det at blodprøver kan være positive hos små barn, men at de ikke nødvendigvis utvikler cøliaki? Sønnen min hadde plager og positive igA + gen som 1 åring (tok ikke biopsi). Senere glutenprovokasjoner med påfølgende blodprøver og biopsier har derimot vært negative (senest rundt 8 års alder). De var ekstra påpasselige med biopsiene mtp problemstillingen. Han endte på diagnosene non cøliakisk glutenintoleranse og IBS og lever glutenfritt, gjort siden han var 1 år med unntak av provokasjonsperioder. Jeg klarer ikke legge vekk tanken på om han kanskje spiser glutenfritt unødvendig? Den glutenfrie brød/knekkebrød osv er jo dessverre ofte veldig prosessert og næringsfattig, om han ikke har cøliaki kunne han kanskje testet glutenredusert kost? Hvordan kan vi komme til bunns i dette? Han er nå blitt 13 år. Takk for svar:)

Ine, 27. april 2024 13:45

Ikke-cøliakisk glutenintoleranse er, som du vet, ikke lenger en diagnose da vi og andre har vist at det ikke er gluten i hveten disse reagerer på. Ren glutenprovokasjon ga ingen plager hos disse og man mener at de hovedsaklig reagerer på FODMAP-karbohydratene i hveten (Fruktaner), som en IBS pasient. Italienske forskere fulgte mange barn med blodprøver og så at mange barn (<3 år) med positive blodprøver utviklet ikke cøliaki, men desto eldre barna var (med positive blodprøver) desto større sansynlighet var det for at det var cøliaki. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og for at den skal være aktiv må man spise nok gluten (5-15 gr gluten/dg eller min. 2 brødskiver pr dag) i lang nok tid (minimum 6 uker) for at man kan forvente at cøliakien blir reaktivert og diagnostiserbar. Desto mer gluten, desto mer aktivitet og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien. Siden han ikke fikk reaktivert cøliakien ved glutenprovosering, så provoserte man enten med for lite gluten i for kort periode, eller så har han ikke cøliaki/er han blitt tolerant. Dersom han ikke har cøliaki, så burde man kunne gå over til glutenholdig mat / lav-gluten kost. Siden man er klar over problemstillingen så vet man hva man skal undersøke på dersom han blir plaget/værre på glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.44

Hei! Kan man reagere på gluten i leppestift? Når det er f.eks. TRITICUM VULGARE (WHEAT) og HORDEUM VULGARE (BARLEY) i ingrediensene. Selv om man ikke spiser leppestift, får man det jo i seg fordi det kommer alltid litt i munnen med spyttet og det kan komme på mat, drikkeflaske osv. Jeg er ofte dårlig i magen (som jeg blir av gluten) selv om jeg spiser 100% glutenfritt (hjemmelaget, nøye), spiser low food map og holder meg unna melkeprodukter, og sjekket nå leppestiften jeg bruker, hvor de to ingrediensene står. Men mulig jeg tar feil og at man ikke kan reagere på det?

NN, 26. april 2024 08:21

Mengden gluten i en slik lebestift er så lav og mengden du potensielt kan få i deg er så mikroskopisk at det neppe (les ikke) kan være årsaken til dine plager. Siden du spiser lav-FODMAP så har du nok også IBS-plager og da er det ofte enkelte matvarer som hyppigere enn andre gir plager (utover FODMAP-innholdet).  Du kan enkelt teste det ved å droppe lebestiften en 14 dg tid, og ikke endre noe annet, skriv en liten dagbok, hva spiser du og hvordan oppleves magen (smerter?). IBS-plagene er et resultat av totalmengden med FODMAP-karbohydrater i løpet av siste 14 dg, så selvom du spiser lav-FODMAP, så kan totalmengden bli i høyeste laget (for deg). I tillegg mistenker vi at enkelte matvarer er mer reaktive enn andre, ofte de klassiske "allergene" matvarer som egg, bønner, citrus, (melk-ost), reker/krabbe, fisk (og løk/hvitløk, sopp etc holder du deg jo unna uansett). Matvarer man ofte har allergiske reaksjoner mot, men som nok kan gi en lav-gradig "allergisk" reaksjon uten at man kan påvise IgE-antistoffene mot matvarene i blodet (tyske studier tyder på noe de kaller "alternative allergier" med lokale tarm- slimhinne reaksjoner man kan observere med spesiell "confocal endoskopi"). En måte å få oversikt over hva kroppen din reagerer på er å føre dagbok, hvor du noterer ned hva du spiser og når du har mageplager/vondt. Og så får man la det gå noen mnd før man ser om det er noen sammenheng mellom det du spiser/har spist mye av en stund og plagene dine

Trond S. Halstensen, 01. mai 2024 18.05

Jeg begynte å spise glutenfritt i starten av januar etter å ha fått cøliaki og etter jeg endret kostholdet har magen min blitt verre enn noen gang. Jeg fant ut av det ved en tilfeldighet, så jeg har med andre ord ikke vært spesielt plaget. Har hatt diaré i perioder, men ikke vært så plaget at jeg har oppsøkt lege pga det. Har vært hos fastlege og har kuttet ut laktose i ca en mnd nå, uten noe som helst bedring. Jeg forstår at det kan ta lang tid, men med en betydelig forverring av å spise det som skal gjøre meg frisk, så er det heller ikke så motiverende å holde seg unna gluten. Det plager meg så mye at jeg også er nødt til å takke nei til sosiale ting. Noen tips til hva jeg bør undersøke? Og er dette «normalt»? Kan legge til at jeg har lagt om til ett naturlig glutenfritt kosthold, spiser ikke glutenfrie erstatningsprodukter som feks brød osv. Da lager jeg ting med havregryn(glutenfri så klart), mandelmel, maismel osv.

T, 19. april 2024 19:33

Vanskelig å være sikker, og avhengig av alder kan det være ulike årsaker til plagene. Det er mer enn cøliaki som kan gi slike mageplager selv hos en cøliaker. Så få dette undersøkt hos legen din (inkludert at du muligens har irritabel tykktarmsyndrom (IBS) i tillegg til cøliakien.

Trond S. Halstensen, 24. april 2024 18.15

Hei! Ble utreda for cøliaki for ca 7 år siden. Tok en gastroskopi som var uegna for analyse. Etter dette levde jeg glutenfritt i i 1,5 år før jeg orka tanken på ny gastro. Jeg spiste litt, men muligens ikke nok gluten før neste undersøkelse. I alle fall var denne negativ, ingen aktiv cøliaki. Jeg vet ikke hva antistoffprøver lå på, men har fått beskjed om at jeg har genet for cøliaki. Fått beskjed om sannsynlig ibs. Etter dette har jeg vært av og på med gluten, men spist mindre enn "vanlige folk". Tatt eliminasjonsdiett/ fodmap og funnet ut at gluten iallefall har innvirkning. Nå har jeg i lengre tid (mange mnd) spist normale mengder gluten og har i lengre tid følt meg veldig sliten, trøtt, hjernetåke og konsentrasjonsvansker. Luft og løs mage er symptomer jeg vet hos meg har sammenheng med inntak av mye gluten.Er også plaget med lett angst/ uro. Er gradert sykemeldt pga disse sammesatte tingene Jeg vil igjen kutte gluten helt for å se om det har effekt på allmenntilstand, og bestilte en test (quicktest) for å utelukke cøliaki igjen. Noe jeg selv kom på etter sist legetime. Den slo ut positivt , to streker. Jeg spiser nå enda mer gluten i påvente av legetime og prøver/ forhåpentlig henvising til gastro. Er symptomene mine forenlig med cøliaki og kan jeg stole på hjemmetesten? Det hadde forklart så mye om det er sannsynlig at det er cøliaki. Føler jeg blir mer og mer trøtt og sliten når som jeg spiser veldig mye gluten.

Knut, 5. april 2024 15:22

Hjemmetesten kan du stole på (ta med teststrimlen til legen din),  men du må likevel ta nye blodprøver hos legen. Du må også fortsette med å spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen) til du har tatt ny tynntarmsbiopsi. Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir din cøliaki og desto lettere er det å stille en konklusiv diagnose. Plagene dine er absolutt forenlig med cøliaki, så nå må du gjennomføre den diagnostiske prosedyren korrekt. 

Trond S. Halstensen, 10. april 2024 18.00

Min 13 år gamle sønn har kronisk forstoppelse og går per i dag på movicol (3 doser daglig) Han spiser fiberrik mat og har gode dovaner, men sliter fremdeles med vond mage og følelsen av å ikke få gått ordentlig på do. Vi er under oppfølging på sykehuset, men de sier det ikke finnes noen annen løsning enn å gå på movicol videre. Jeg syns det er frustrerende å måtte ty til legemiddel i uoverskuelig fremtid og ønsker å høre om det finnes noen alternativ behandling vi kan forsøke? Har lest noe om at det kan hjelpe å gå til osteopat? Finnes det noe medisinsk forskning som viser at det kan hjelpe? Er IBS relatert til forstoppelse og kan det være et alternativ å utrede han for dette (selv om det vil være belastende for han da det er tungt nok å ha cøliaki)?

Anonym, 15. mars 2024 11:03

Osteopat fungerer (kortvarig) på muskelavslapning, men nok ikke på forstoppelse. IBS kan ha obstipasjon som hovedsymptom, men denne IBS-varianten er vanskeligere å behandle med FODMAP-redusert kost. Det er mange som har forstoppelsesproblemer og utover kostendring, movikol og gode do-rutiner, er det ofte lite man får gjordt (men ofte tas melk ut av kosten da den kan virke forstoppende).

Trond S. Halstensen, 18. mars 2024 18.04

Barn med cøliaki som strever mye med magen selv med 9 måneder på glutenfri kost. Kvalme, vondt i magen og veldig liten matlyst går igjen. Snakker om en «kvalmeklump»i halsen og litt gulping. Kan dette være cøliakien, eller er det mer sannsynlig at det er noe i tillegg? Har tenkt at symptomene kan minne om refluksplager. Vi er nøye og har streng diett.

Petter, 03. januar 2024 18:05

Vanskelig dette, er det også emosjonell kommunikasjon oppe i dette, eller er det "bare" ordentlig magevondt. IBS kan gi slike plager, og om resten stemmer med IBS så er dette en ufarlig, men plagsom tilstand man kan ha selv om man har cøliaki. Refluks kan også gi mange ulike plager så du burde ta barnet til legen til en utvidet undersøkelse.

Trond S. Halstensen, 03. januar 2024 18.57

Hei. Har en del glutenuhell uten å vite årsaken til uhellene. Barna i huset tror at oppvaskmaskinen fungerer som ein søppeldunk og setter alltid tallerknene sine i maskinen med betydelig mengde middagsrester på. Daglig må sluken i oppvaskmaskin renskes for spagetti, brødskive/skorper og lignende. Spørsmålet er: visst oppvasken blir kjørt med mengder av glutenholdig matrester. Kan glass/bestikk osv i maskinen da inneholde gluten som gjør meg syk? Selv om det tilsynelatende der rent ut? Kan legge til at det alltid er flere ting i oppvasken som inneholder synlige matrester etter den har vasket.

Tone, 06. november 2023 21:24

Interessant problemstilling som jeg tror ingen vet svaret på for det er, som du påpeker, avhengig av hvor "møkkete" man lar oppvasken være. Når det er matrester på tingene etter oppvask så er maskinen for full og eller den vasker ikke godt nok (ting står for trangt). Det å skylle av tallerkner før man setter inn oppvasken må/bør de lære uansett, så det blir en jobb å få til. Teoretisk kunne man tenke seg at de tilsynelatende rene tallerkene har et tynt glutenholdig lag man ikke ser, og som du reagerer på. Men hvordan vet du at det er gluten-reaksjoner. Har du opplevd hvordan du reagerer på spormengder gluten (når du vet du har spist små små mengder gluten)? Er dine reaksjoner nå like? Ofte tolker man reaksjoner som gluten-reaksjoner når man har cøliaki uten at det behøver å være det.
IBS (tykktarmskatarr) kan gi akutte oppblåsninger, gass, smerte, diare etc., uten at det er gluten som gir det (IBS skyldes bakteriell fermentering av FODMAP-karbohydrater). Men for å være på den sikre siden bør nok oppvasken skylles og settes med litt avstand i oppvaskmaskinen så det blir rent.

Trond S. Halstensen, 08. november 2023 19.14

Hei, Har en datter på 16 år som har hatt vondt i magen, ledd, hodet, en del diare, kvalm, lite matlyst og mye trøtt og sliten i 2 år. Legen på sykehuset konkluderte med IBS nesten med en gang, og 6 ukers strikt FODMap diett ble gjennomført, da også med glutenfri kost. Hun følte at noe av kvalmen og hodepinen slapp. Etter 6 uker begynte hun med glutenholdig mat igjen. Hun har holdt seg unna en del annet med høy FODmap som løk, epler, pærer, blomkål, krydder o.l. , men leverpostei har hun ofte hatt i matpakken sin. Har også inntatt lite laktose (blodprøver for laktose og kumelkprotein var neg.). Vi har ikke klart å se noe mønster i hva hun får vondt av/ikke vondt av, for hun har klaget over smerter i magen og kvalme nesten hver dag. Etter mange mnd. kjente hun prikking/stikking i armer og bein, samt kjente seg kraftløs i beina. Hun ble også mer motorisk «klumsete». Det ble først da tatt vitaminstatus som påviste B12-mangel, jernmangel og lett D-vitaminmangel, grenselav kalsium og folat. Fikk tilskudd av B, jern- og D vit. med effekt, og hun fikk igjen kraft i beina. Det ble deretter tatt cøliakiprøver som viste lav IgA og forhøyet IgG (men i «gråsone»). Var så til gastroskopi og overraskende nok var vevsprøver normal. Uansett så begynte hun igjen på glutenfri diett, og nå etter 7 uker er hun mye mindre kvalm, mindre vondt i magen, litt mer energi og mer matlyst. I ettertid har jeg tenkt at de seks ukene med FODmap diett hvor hun spiste glutenfri kost kanskje var det som gjorde at kvalmen og hodepinen slapp noe. I ukene før gastroskopi prøvde jeg å passe på at hun spiste nok gluten, men det var sommerferie hvor hun hadde fri og jeg jobbet. Hun hadde så lite matlyst, og spiste enkelte dager ikke noe brød (jeg har bakt brød med kun speltmel). Nå lurer jeg på om biopsisvar av og til kan være falsk negative? Jeg har ikke turt å spørre legen på sykehuset, for hun sa at hvis biopsi var negativ, så er det ibs og «klar dere selv!» Blir veldig takknemlig for svar.

Borghild, 24. oktober 2023 18:38

Begrepet "falsk negativ biopsi" er delvis avhengig av at tarmforandringene ikke er tydlige nok til at patologen kan konkludere. Det er en gråsone hvor forandringene alene kan være uspesifikke, men sammen med økt nivå av autoautoantistoff (IgA) mot transglutaminase 2 (TG2), riktig HLA etc., så vil selv en lett forandring (økning av intraepiteliale lymfocytter = Marsh-1 forandringer) være diagnostisk for cøliaki, særlig dersom man får en klinisk bedring på GFD. Men rutinen er å fremprovosere såpass store forandringer i tarmen at diagnosen er sikker, og da pleier man å anbefale glutenproviokasjon i minimum 6 uker før ny biopsi.

Trond S. Halstensen, 25. oktober 2023 19.15

Hei, har et spørsmål vedr. soya. Er det mer vanlig for personer med cøliaki enn andre å bli dårlig i magen (løs mage) av soya? Evt. for dem som også har en grad av IBS, er da soya en typisk "værsting"?

Are, 11. oktober 2023 13:15

Hvis du mener soyabønner (soya), så er det ikke mer vanlig for personer med cøliaki å reagere på søyabønner i forhold til de som ikke har cøliaki. Men mange med cøliaki har også IBS (20-40 %), og noen av disse kan reagere på soyabønner. Grunnen er at soyabønner inneholder mye kortkjedede karbohydrater som mange med IBS kan reagere på. Soyabønner er også et allergen, det er ikke veldig vanlig med soyaallergi, men noen kan reagere på det.

Lise Friis Pedersen, 11. oktober 2023 18.00

Hei, jeg har tatt prøver på matintoleranse på en privat klinikk som heter Lab1. Der fikk jeg testresultater som viste at jeg hadde antistoffer i blod og peptider i urin på både glutenprotein og melkeprotein. Legen sa til meg at det ikke var cøliaki, men at jeg måtte leve som om det var det jeg hadde. IgG-blodprøven viste antistoff på gluten på 131 ug/mL. Når jeg var med på introkurs fra Cølikiforeningen så forstod jeg det slik at matoverfølsomhet/sensitivitet ikke vises på kliniske tester, men der har jeg jo store utslag. Jeg lurer på hva regnes som? Og hvorfor det ikke regnes som er cøliaki.

Elise, 09. september 2023 23:01

Forhøyet serumnivåer av IgG antistoff mot gliadin (AGA) har veldig dårlig treffsikkerhet da kun 15-20% av de med slike forhøyete nivåer har cøliaki (lav positiv prediktiv verdi). Derfor brukes ikke denne testen til å diagnostisere cøliaki lenger, istedenfor ser man på antistoffer mot det cøliakere faktisk reagerer på, et modifisert gliadinområde, et såkalt deamidert gliadin (fjernet en amidgruppe (NH2) fra en aminosyre så aminosyren glutamin blir til aminosyren glutamat i gliadin-peptidet (det er dette cøliakere reagerer på). Det er også dårlig samsvar mellom nivåene av IgG mot gliadin (AGA) og annen reaksjon på hvete, så testen brukes ikke i vanlig legepraksis. Det å ha gliadin og melke peptider i urinen er helt vanlig når man spiser gluten og drikker melk/spiser ost.

Det finnes gode tester på cøliaki (IgA mot Transglutaminase-2 (TG2)) som jeg antar har blitt tatt og som ikke var forhøyet? Ved cøliaki har man en autoimmun reaksjon mot gluten som kjennetegnes med antistoffer mot TG2-enzymet. Annen reaksjon på hvete har mange ulike årsaker, inkludert reaksjon på ikke-absorberbare "FODMAP"-karbohydrater i hveten (Fruktaner), tilsvarende det andre med irritabel tykktarmssyndrom har (IBS). Da må man spise lav-FODMAP kost og det blir ofte et brødfritt kosthold (pga. fruktanene).

Trond S. Halstensen

Hei Jeg har akkurat mottatt en tilbakemeling fra legen på antigen vevsprøve som viser at jeg er disponert for cøliaki - HLADQ2, men prøvene som måler aktiv sykdom viser at jeg ikke har aktiv sykdom. Hva betyr dette? Jeg plages av akutt maveknip etterfulgt av rennende avføring, noe som gjør at jeg av og til ikke rekker på do. Jeg har også veldig ofte avføring. Noen dager går jeg på do opp til 7-8 ganger. Etter en sånn runde blir jeg helt utslått og slapp og ligger bare på sofaen fordi jeg ikke orker noe. I tilegg får jeg noen ganger også veldig maveknip, så vondt at jeg må legge meg ned på badegulvet og blir likblek og svetter, men da kan avføringen være fast. Jeg er også plaget med mye luft og oppblåst mave. Noen ganger virker det som jeg kan spise uendelig uten å bli mett. Jeg har siden jeg var liten, ca. 6 år, hatt problemer med maven. Jeg ble tatt med til legen uten at det ble funet noe. Jeg hadde også i barneårne 1 uke med oppkast hver vår uten at noen andre i familien hadde det. Jeg var også plaget med jernmangel i tenårene. I begynnelsen av 20-årene spiste jeg type lavkarbo diett for å gå ned i vekt og fungerte mye bedre, uten at jeg tenke noe over at det kunne ha sammenheng med at jeg ikke spiste hvete, rug osv. Jeg hadde det da mye bedre i mange år frem til begynnelsen av 40-årene. Da ble jeg igjen veldig plaget av maveknip, diare osv. Jeg må innrømme at lavkarbodietten da hadde sklidd ut. Jeg tok da kontakt med lege for sjekke av laktose og cøliaki, og ble sendt på Ullevål for sjekk av tarmtottene via tynntarmsbiopsier, men det var vist greit. Jeg hadde ikke utslag på blodprøver for laktose og cøliaki . Legen diagnostiserte meg da med irritabel tarm. Jeg la da om kostholdet til lavkarbo igjen. Jeg har hatt det fint noen år, men har selfølgelig hatt mavesjauer ukentlig, men mindre enn daglig. Helt til min datter flyttet hjem igjen etter studier for ca 2 år siden, og jeg igjen begynte med normal kost. Nå sliter jeg veldig igjen, og ba derfor legen om en ny blodprøve. Dette er ikke noe liv, og utrolig mange planer går i vasken pga dette. Og så blir jeg så utrolig slapp. Jeg har også opplevd mange nedverdigende episoder da jeg ikke har rukket toalettet. Og jeg skal ikke nevne hvor mange truser jeg har kastet i søpla på fellestoaletter pga. dette. Jeg har også en nevø som har cøliaki, det ble oppdaget da han var 3 år gammel, pluss en onkel som ikke spiser brød eller pasta. Han spiser bare helt rene produkter som ris, grønnsaker, fisk og kjøtt uten at han har fått stilt diagnosen cøliaki. Men han har funnet ut på egenhånd at da fungerer han greit. Han var plaget med maveproblemer og vektnedgang når han spise brødmat og pasta. Hva tror du jeg bør gjøre? Skal jeg bare prøve meg på en glutenfri diett og se om dette hjelper? Og gjør det det blir jeg jo selfølgelig utrolig glad. Men dette koster jo en del ekstra, og i disse tider ønsker jeg ikke mere utgifter. Samt at et glutenfritt kosthold er jo ikke idelt med tanke på vitaminer osv. Eller skal jeg ta løypa en gang til og be om tynntarmsbiopsier? Men hva hvis jeg får samme tilbakemelding om at det virker greit? Er tynntarmsbiopsier den eneste måten å konstatere cøliaki på? Jeg er nå litt rådevill, og har mest lyst til å bare prøve ut glutenfritt kosthold, men det vet jeg jo er krevende og hvis jeg ikke har det, blir det jo det helt feil. Jeg er nå 54 år gammel og orker snart ikke dette mere.
Mvh Matvrak

Matvrak, 29. august 2023 11:48

Det å ha genet betyr i seg selv lite da det er så mange som har det, uten å ha cøliaki. Skal man diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv og det forutsetter at man spiser mer enn 2 brødskiver pr. dag i mer enn 6 uker, til cøliakien er aktiv nok til å la seg diagnostisere. Du har nok (eventuelt også) en irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som typisk gir de plagene du beskriver. Og da må du holde inntaket av ikke-absorberbare karbohydrater nede (såkalt FODMAP-redusert diett), Hvete inneholder mye FODMAP-karbohydratene som fruktaner, så derfor er det mange som reagerer på hvetemel-basert mat med mage-tarmplager. I tillegg er det mye annet som inneholder mye FODMAP-karbohydrater (som sopp, hvitløk, løk etc), og det er totalmengden FODMAP man spiser i løpet av 1-2 uker som påvirker tarmens oppførsel. Skal du få det bedre så må du holde deg til FODMAP-redusert kost ala lav-karbo diett eller lav-FODMAP diett. Men det kreves standhaftighet og det er lett å skli ut, da det tar tid før plagene kommer når man sklir ut og tid før de forsvinner på FODMAP-redusert kost. Noen har både cøliaki og IBS.

Trond S. Halstensen, 30. august 2023 18.52

Hei. Eg kjenner at eg blir dårlig viss eg spiser glutenfritt brød med hvetestivelse og ikkje av glutenfritt brød uten hvetestivelse. Spørsmålet mitt er om kanskje mengden brød med hvetestivelse eg spiser er problemet? Er det mulig at det kan gå fint for meg å spise glutenfrie produkt med hvetestivelse dersom eg ikkje gjør det daglig, bare av og til? Eller har det ingenting å bety? Er fryktelig slitsomt å bekymre seg hele tiden for om eg tåler diverse glutenfrie produkt på markedet. Hadde vært så mye lettere viss glutenfrie produkt ikkje inneholdt hvetestivelse, byggmalt osv.

Usikker, 16. augustug 2023 09:22

Hvetstivelsen er nok glutenfri, men inneholder ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP) som de med IBS reagerer på. Mange cøliakere som reagerer på hvetestivelse har en IBS (i tillegg til sin cøliaki) og må spise en glutenfri diett som også har lite FODMAP-karbohydrater i seg. Se på nettet om kost til de med IBS, og det stemmer at det er mengden som teller, litt går ofte bra, mer eller mye gir IBS-plager.

Trond S. Halstensen, 16. august 2023 19.00

Hei! Flere med cøliaki blir (også) dårlige av både havre og hvetestivelse (glutenfri) fortelles det om, selv lenge etter de har startet med å spise glutenfritt. Kan dette forhindre tilheling av tarmene, eller går dette bare på velvære (mageplager)? Må noen altså også avstå fra glutenfri havre og hvetestivelse for å bli frisk igjen i tarmene, eller går dette kun på mageplager? Ønsker en oppklaring, da dette er litt forvirrende :) Takk!

To, 04. august 2023 19:35

Den glutenfrie hvetestivelsen er glutenfri, men hvetestivelse kan inneholde endel ikke-absorberende karbohydrater (såkalte FODMAP (fruktaner)) som personer med irritabel tykktarmssyndrom (IBS) reagerer på. Havren er det nokså vanlig å reagere på (mengde-avhengig reaksjon). Ingen av disse reaksjonene har noe med cøliakien å gjøre og forsinker ikke tilhelingen av tarmen.

Trond S. Halstensen, 09. august 2023 20.08

Hei! Har cøliaki og lever med glutenfri kost. Blodprøver og gastroskopi er normale, likevel er jeg plaget med problemer fra mage og tarm. Min fastlege mener jeg har IBS, og tror at FODMAP-dietten kan hjelpe. Trenger derfor råd og veiledning om FODMAP-dietten. Hva er lurt å gjøre nå? Hilsen Odd Erling

Odd Erling, 05. juli 2023 10:37

Dessverre er det slik at man ofte blir alene om problemet ved IBS. Dersom du bor i nærheten av et sykehus så kan det være at du kan få time der og få hjelp til å tilpasse en FODMAP-redusert kost. Det står mye om dette p åinternett så du kan starte med å søke opp IBS og FODMAP og så se hvilke matvarer som inneholder mye FODMAP-karbohydrater som du da må unngå.

Trond S. Halstensen, 05. juli 2023 19.26

Hei. Jeg har et cøliaki-gen, men det er ikke aktivt ifølge blodprøve. Jeg har noe symptomer som luft i magen og tenkte å kutte ut gluten. Jeg har spist glutenfritt i 3 uker og spiste litt bulgur som inneholder gluten. Dagen etter var dårlig. Hadde vondt i magen. Er det vanlige symptomer når man kutter ut gluten, eller det kan bety at jeg har aktiv cøliaki?

Aleksandra, 19. juni 2023 12:59

Nei, så lenge du bare har genet (som 30-40% av oss har) og man ikke ser noen andre tegn til cøliaki, så har du mest sannsynlig ikke cøliaki som årsaken til dine mage-plager. Det er mye annet i hvetemel man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene (fruktaner) som klassisk gir mye luft og gassproblemer (som igjen ofte gir magevondt).

Trond S. Halstensen, 21. juni 2023 18.24

Viser til innsendt sak om cøliaki i dag 19. mai. Siden jeg i 5 år har gått på GFD og i svært mange år har hatt laktoseintoleranse spør jeg om IBS også. Oppsummering: 73 år, slitt med fordøyelsessystemet i mange år, GFD med små glipp i 5 år. Undersøkelse (gastro og kolo) i 2018 kunne ikke fastslå cøliaki. Laktosefrie matprodukter i svært mange år med små glipp, refluksoperasjon i 1999 med den belastningen det gir tarmsystemet i form av luft som skal ut. Dobesøk en gang i døgnet, av og til løs men ikke diaré. Farve lysbrun. Tar med at jeg etter tjeneste i flere konfliktområder fikk diagnosen PTSD i 1998 (vet og føler vel at fordøyelsessystemet og psyken kan påvirke hverandre). Søker etter råd for å få en bedre hverdag.

Haavard, 19. mai 2023 10:18

Forstår det reduserer livskvaliteten din, men det er nok ikke så mye annet jeg kan komme med enn den hjelpen du alt har fått, og det jeg skrev i forrige svar.

Trond S. Halstensen, 24. mai 2023 18.28

Hei! Stilte et spørsmål sist uke, men fikk ikke svar på hovedspørsmålet mitt, så prøver igjen: Ved udiagnostisert cøliaki sliter jo tarmen med å ta til seg næringsstoffer, for eksempel jern, magnesium og kalsium, som gjør at man kan ha veldig lave nivåer av dette. Stemmer det at dette kun gjelder ved udiagnostisert cøliaki, og ikke om man har glutensensitivitet eller reagerer på fruktaner i hveten? Altså; hvis man kun har glutenintoleranse etc, og spiser gluten, så vil ikke det ha noe å si for opptak av jern, og andre vitaminer og mineraler?

Anonym, 26. april 2023 21:03

Beklager dersom jeg ikke besvarte hovedspørsmålet ditt, men nei, de funksjonelle tilstandene som IBS pga fruktaner i hveten gir ikke påvisbare endringer i absorbsjonsevnen til tarmen, med ett unntak, bakteriell overvekst i tynntarmen kan føre til endrete absorbsjon av enkelte vitaminer og sporstoffer (kan behandles). Nivået av jern/vitaminer etc forutsetter selvsagt at man får nok i seg og heller ikke taper for mye (f.eks. av blod). Men tarmen sin absorbsjonsevne er helt normal ved disse funksjonelle tarmlidelsene. 

Trond S. Halstensen, 03. mai 2023 18.03