Arkiv

Hei, Er det trygt for de med cøliaki å bruke bokashikompostering til kjøkkenhagen? Denne er jo basert på et strø av hvetekli innsatt med mikroorganismer. Man kan også benytte væsken som blir et restprodukt til å blande i vann når man vanner grønnsaker og planter.

Frøydis, 24. juni 2021 14:35

Plantene kan ikke ta opp i seg ufordøyd protein, de bygger sine egne proteiner så det skulle ikke bety noe.

Trond S. Halstensen, 30. juni 2021 18.10

Blir linfrø tatt opp i tarmen? Jeg maler hele linfrø til mel for å nyttiggjøre næringsstoffene når jeg bruker det i brødbakst. Virker hele linfrø som fiber? Oppdelt linfrø ble det advart mot for de ble heller ikke løst opp, og kunne være irriterende for tarmslimhinnen. Stemmer dette?

Aasne, 24. juni 2021 13:00

Næringsstoffene i malte linfrø tas opp i tarmen, mens hele linfrø går tvers gjennom og hjelper til på fordøyelsen. Linfrø er rike på fiber, omega-3, flerumettede fettsyrer, vitamin E og B og blant annet mineralene jod, jern, sink, magnesium og kalsium.

Vær obs på at linfrø inneholder cyanogene glukosider som frigjøres til blåsyre (hydrogencyanid; HCN) i magen. Når man spiser hele linfrø, er det bare en liten del av linfrøene som brytes opp - de fleste svelges hele. Derfor er risikoen for å få i seg blåsyre mye mindre enn hvis man spiser malte eller knuste linfrø. Blåsyren reduseres hvis de malte linfrøene varmes opp i minst 20 minutter på minimum 90-100 grader, så noe malte linfrø kan man få seg såframt de er oppvarmet i væske, for eksempel i grøt eller brød.

Jeg har ingen kjennskap til at oppdelte linfrø ikke blir løst opp og dermed er irriterende tarmslimhinnen.

Lise Friis Pedersen, 30. juni 2021 18.00

Hei! Takk for denne muligheten til å stille spørsmål. På restaurant får jeg ofte følgende beskjed: Vi frityrkoker pommes frites i samme frityrkoker som vi frityrsteker annen mat som inneholder gluten. Er det egentlig et problem?

Ingrid, 1.Jun 2021 16:47

Forskning viser at som oftest går det greit - men ikke alltid. I en amerikansk pilotstudie (en liten forstudie) ble pommes frites kokt i frityrolje som var forurenset av gluten. Gluteninnholdet ble testet med to ulike metoder. I den ene testmetoden (Sandwich ELISA) ble det oppdaget gluten i fire av 20 tilfeller (28-80 ppm), i den andre testmetoden (Competetive ELISA) ble det oppdaget gluten i to av 20 tilfeller (29 og 270 ppm). Dette er en liten studie, men likevel relevant. Den viser jo at det kan forekomme glutenforurensing i «uren» frityr, og at det dermed ikke er helt trygt for en med cøliaki. Samtidig er det ikke mye forurensing det er snakk om, i hvert fall ikke i denne studien.

Andre studier viser at de fleste cøliakere har en viss toleransegrense for glutenforurensing, omtrent 30 ppm gluten daglig, men hvis det blir for mye og for ofte vil de reagere.

Jeg tenker at man unntaksvis kan tåle en mindre forurensing som tilsvarer det som studien viste, men at man bør ha som målsetting å unngå det så godt det lar seg gjøre. Man kan ha uflaks!     

Lise Friis Pedersen, 09. juni 2021 18.00

Hei. Jeg fikk cøliaki for fem år siden og har levd glutenfritt siden det. Var plaget i ti år før jeg ble utredet. Er i dag i fin form, men noe overfølsom for melk, løk ol. Har nå en fire måneder gammel datter som jeg fullammer. Vi har så vidt startet med introduksjon av grøt og begynte med spesialgrøt uten melk og gluten. Hun har reagert på at jeg har fått i meg melk når hun ammes, så det har jeg holdt meg unna siden hun var 1 måned. Jeg lurer nå på hvordan bør vi introdusere gluten til babyen? Skal hun eksponeres eller ikke? Når kan vi finne ut om babyen har arvet eventuell mulighet for å få cøliaki? Hvordan tester vi det og hva bør vi gjøre hvis hun har det? På forhånd tusen takk!

Cøliakimamma, 31. mai 2021 19:03

De fleste (>80%) av barna til cøliakere får ikke cøliaki, så det er ikke så "arvelig". Man kan starte meg glutenholdig mat når som helst etter 4 mnd, men i moderate mengder.  Dersom det tilkommer problemer så vet man hva man skal se etter. De fleste barna utvikler ikke cøliaki. Den arvelige faktoren betyr lite for cøliakirisikoen siden 30% av oss har denne markøren, og kun ca 4-12% av de som har denne markøren utvikler cøliaki. Ikke overtest barnet, er det ingen plager så vent til hun er minst 2 år siden blodprøvene er litt unøyaktige før 2 årsalder (det er visst hun ikke har plager). 

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.49

Jeg kan ikke spise gluten, men heller ikke rismel og vanlig ris. Jeg trenger hjelp til å finne brød, samt melblandinger for brød og bakverk som ikke inneholder rismel eller ris. Kan noen hjelpe meg med tips til produkter?

Ida, 26. mai 2021 17:42

Det finnes en del glutenfrie produkter uten rismel, men det er kanskje ikke så lett å finne de når man står i butikken. Bruk gjerne nettet og orienter deg på forhånd. Ingredienslistene til alle typer matvarer finner du på nettet.

En del av de glutenfrie melmiksene inneholder rismel, men det finnes også uten. Mikser med hvetestivelse inneholder sjelden rismel, så de kan du bruke. Produsenter som «Det glutenfrie verksted» og «Naturlig glutenfritt» selger naturlig glutenfritt mel som bokhvete, teff, havre, quinoa, amarant, m.fl. De er jo rene og ublandede og inneholder derfor ikke rismel.

De fleste av brødene og bakervarene til Fria inneholder ikke rismel, fordi de har hvetestivelse som hovedingrediens. Les ingredienslistene for å være helt sikker.

Det er også mange ulike typer frøknekkebrød som ikke inneholder rismel.

Lise Friis Pedersen, 02. juni 2021 18.00

Hei! Jeg fikk min diagnose ifjor høst og har levd glutenfritt siden. Det har funket bra, og jeg har fått tilbake mye av min energi. Men de siste ukene føler jeg at jeg har fått tilbakeslag med mye rumling i magen, slapphet og uforklarlige smerter i venstre side av magen. Eneste jeg spiser som jeg ikke har 100% kontroll på er kebabmiddag. Selvsagt uten pitabrød, men kan kebabfarse være synderen, eller pommes fritesen tilberedt på gatekjøkken? Spiser litt indisk take-away også, kan det være det som er synderen? Eller er det mulig å føle på symptomer før tarmen er helt leget uten å ha fått i seg gluten? Et siste spørsmål går på dette med hvor sensitiv man er, og hvordan «type» cøliaki man har. Er det noen tester man kan ta utover den første blodprøven og gastroskopien? Noe som kan fortelle mer om tilstanden man har og som da kan hjelpe i tilfriskningen? (Leser om noe som heter Marsch3, uten å helt klare å skjønne hva det er).

Kenneth, 30. mai 2021 15:53

Litt avhengig av alder, men det tar tid å bli helt frisk fra en aktiv cøliaki, ofte mange år (på GFD). Men når du får nye mageproblemer så behøver ikke det være pga glutenforurensninger, du kan få andre mageproblemer pga andre mekanismer i tillegg. Slik som IBS (iritabel tykktarmskatar) pga konsum av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Indisk take away kan inneholde gluten så det bør du spørre spesifikt om det. Marsh 3 betyr bare at du har en cøliaki-lesjon i tynntarmen, og den vil heles på GFD.

Trond S. Halstensen, 02. juni 2021 18.37

Hei, er nydiagnostisert og har påvist jernmangel. Er det andre blodprøver som fastlegen bør sette opp? Hva med kosttilskudd? Anbefales det å benytte det dersom prøvene viser at man mangler konkrete vitaminer/mineraler?

Ane R, 18. mai 2021 20:54

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Trond S. Halstensen, 19. mai 2021 18.17

Kan jeg spise sjokolade som inneholder kakaomasse og soyalechitin?

Awsbjørn, 15. mai 2021 10:28

Det kan du. Både kakaomasse og soyalechitin er glutenfritt.

Lise Friis Pedersen, 19. mai 2021 18.00

Hei Jeg har cøliaki og har spist 2 donuts, ble ikke dårlig. Kan det være at jeg ikke har cøliaki? Mine prøver viser; Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9) Kommentar: Cøliakiassosiert antistoff påvises. Funnet kan støtte diagnosen cøliaki. [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og og fokalt grad 3A. Kan det være jeg ikke har cøliaki da jeg ikke ble noe dårlig? At det er noe annet som gir meg mageproblemer?

Skeptiker, 5. mai 2021 16:55

Du har cøliaki. Du bør spise GFD og ikke slurve! Det at du ikke reagerer akutt på glutenholdig mat, er svært vanlig, Du kan derfor få problemer med å motivere deg til å spise GFD (det går jo greit å ta en donut, en kake, et pizzastykke), men over tid påvirker det hele kroppen og siden dette er en autoimmun reaksjon på gluten, så får du like mye en systemsykdom som en tarmsykdom av å spise glutenholdig mat. Plagen kommer ofte snikende og er ukarakteristiske og ikke nødvendigvis preget av tarmplager, men mer av tretthet/slitenhet, ubehag i mageområdet, evt jernmangel, noen kan i ettertid, etter at de har stått på GFD en stund fortelle at de er blitt mer emosjonelt stabile. Dette varierer mye fra person til person, men statestikken sier klart at cøliakere som fortsetter å spise glutenholdig mat, og som derved har aktiv cøliaki, har økt dødlighet. 

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 19.24

Hei! Har hatt cøliaki diagnosen siden jeg var 2 år gammel. Er i dag bortimot 30. Jeg har alltid spist hvetestivelse og har aldri reagert på dette. Har hatt normale blodprøver siden jeg startet opp med glutenfri kost, og har vært frisk som en fisk siden. Har den siste tiden fått litt "tyn" fra andre med cøliaki som mener jeg bør slutte å spise hvetestivelse. Men, jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal gjøre livet mitt vanskeligere enn det allerede er, da jeg jo ikke reagerer på dette. Er det da slik at jeg bør slutte å spise dette til tross for at jeg ikke har noen reaksjoner? Har jo spist dette i nesten 28 år.

Undrende , 3. mai 2021 21:39

Nei, da du kan spise mat som inneholder hvetestivelse som er merket: glutenfrie. De som reagerer på hvetestivelse tror vi faktisk reagerer på andre bestandeler av hveten enn gluten slik som fruktaner (ikke absorberbar karbohydrat ofte kalt FODMAP) eller andre komponenter. 

De fleste cøliakere tåler hvetestivelsen, men noen reagerer og da bør de holde seg unna, men vi antar at dette er en FODMAP reaksjon i samme landskap som irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Trond S. Halstensen, 05. mai 2021 18.23

Hei, Jeg fikk aldri noen klar oppfølging av fastlegen min og lurer på om jeg egentlig har cøliaki. For noen år siden nevnte han jeg hadde fått et utslag på blodprøven min som kunne tyde på cøliaki og at jeg burde ta gastroskopi, men dette ble aldri fulgt opp (og han er ikke lengre fastlegen min). S-Anti Deam glia IgG var 8 . Tilfeldighetene gjorde til at jeg noen måneder senere sluttet å spise gluten (pga lavkarbo) og plutselig hadde jeg ikke lengre hverken oppblåst mage og sterke magesmerter daglig. Jeg har lavt stoffskifte og lest at antimmune sykdommer ofte har en sammenheng og har derfor holdt meg unna gluten siden. De få gangene jeg testet å spise hvete i ettertid har endt med voldsomme magekramper. Spørsmålet mitt er da; er det noe poeng å følge opp dette? Eller burde jeg like greit bare fortsette med glutenfritt kosthold?

Silje, 30. mars 2021 23:27

IgG mot Deamidert gliadin på 8 er knapt over normalgrensen og det er en prøve som alene ofte sees forhøyet hos personer som ikke har cøliaki, så om det var den eneste "tegnet" du har til mulig cøliaki så ville jeg latt det ligge. Vet du om du har vevstypen som alle med cøliaki har? (HLA-DQ 2.5 eller DQ8). Mest sannsynlig så har du hatt en IBS og reagert på fruktaner i hveten som er et FODMAP-karbohydrat. Dersom du vil forfølge det så må du spise nok hvete igjen i minst 6 uker og undersøke om det fremkommer tegn på cøliaki i blodprøvene dine. Desto mer gluten, desto raskere får du en aktiv cøliaki (om du har cøliaki). Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki. Snakk  med legen din om det. 

Trond S. Halstensen, 31. mars 2021 19.23

Heisann. Lurer på om det er slik at noen med cøliaki kan begynne å spise litt gluten igjen senere i livet når de ikke lenger får noen akutte fordøyelsesproblemer som oppkast og diare? Har en venn som også har cøliaki som mener dette fungerer for henne, og kan ikke skjønne hvordan det går an når man har cøliaki? Er det slik at tarmtottene bare ødelegges og betennelsestilstanden i lamina propria bare forekommer hos enkelte med cøliaki? Lurer også på hvilke prøver man kan spørre legen om å ta for å undersøke hvordan det "står til med cøliakien"? Ble diagnostisert for mange, mange år siden. Er svært streng med dietten, men føler meg ofte plaget av fatigue, og lurer på om det kan være noen sammenheng. Tusen takk for svar.

Nysgjerrig, 24. mars 2021 14:44

Vi har ingen data som tyder på at noen helbredes/blir helt friske fra cøliakien sin så de kan begynne å spise glutenholdige produkter uten å reagere. Tvert i mot ser vi at de cøliakere som ikke reagerer akutt og som ikke synes det er så farlig med glutenholdig mat, kan bli veldig syke. Problemet er at de som ikke reagerer akutt, har vanskeligere for å motivere seg for en GFD, og derved lettere opprettholder en betennelsestilstand i tarmen. Plagen ekommer da også snikende og behøver (er som oftest ikke) relatert til mage-tarmplager slik vi har blitt fortalt. Det er mer tretthet (sliten) diffuse plager fra skjelettsysteet/muskler; "brain fog" = ala "ammetåke". Slike diffuse plager venner man seg til uten å forstå at det er relatert til cøliakien. Økning i blodet av IgA mot TG2 er et sent tegn på reaktivert cøliaki, så den kan godt være negativ selvom man har forandringer i tarmen. Det tar tid før en aktiv cøliaki roer seg helt. Det tok >10 år på GFD før 90% av finske voksendiagnostiserte  cøliakipasienter var slimhinne friske. Så endringen kommer og går langsomt. Det beste er å holde seg strengt glutenfri.

Trond S. Halstensen, 24. mars 2021 18.40

Jeg fikk cøliaki for 10 år siden, og jeg er 21 år idag. Fikk også laktose intoleranse for 5-6 år siden. Levd på glutenfritt kosthold i 10 år, men kanskje 1-4 ganger i året koser jeg meg ekstra med enten en Kvikklunsj eller Twix-sjokolade som det er gluten i. Merker ingenting av dette, men i større mengder som jeg heller aldri gjør, kjenner jeg kun kvalme. Det jeg lurer på er om det er skadelig i de små mengdene jeg inntar noen ganger i året? Siden jeg tåler litt mengde med gluten, så bruker vi heller ikke å bytte ut kniv, brødfjøl, brødrister osv hjemme. Er det også noe som kan skade tarmen, selv om jeg ikke merker noe?

Thea, 11. mars 2021 14:35

Ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluteninntak, men det er visstnok ingen forskjell på de som reagerer og de som tilsynelatende ikke reagerer når det kommer til slimhinnereaksjoner. Man kan påvise betennelsesreaksjoner i slimhinnen i lang tid etter at man har startet på GFD, noe som selvsagt reaktiveres hver gang man spiser gluten. Det kan ta >10 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere blir slimhinne-friske på GFD, så dine små utskjeielser har nok konsekvenser og tarmens immunsystem får ikke roet seg, men holdes i beredskap. Det er ikke å anbefale. Du kan dessverre ikke bruke din subjektive opplevelse av akutt glutenreaksjon som mål på hvor mye du reagerer, tarmslimhinnen kan se veldig skaded ut uten at du føler deg direkte syk,mens det for andre er kraftige reaksjoner i dager-uke ved gluteninntak. Dette er veldig individuelt og vi vet ikke helt hva som gir de ulike plagene. Muligens er det andre deler av immunsystemet som er aktivert hos de som reagerer akutt på gluten i forhold til de som ikke er så reaktive.

Så svaret er ja, dette skader tarmen selvom du ikke merker så mye til det.

Trond S. Halstensen, 17. mars 2021 18.13

Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette?

Silje 18 år , 3. mars 2021 12:52

Nei, og det behøver ikke ha noe med cøliakien din å gjøre. Ta det opp med legen din. Litt avhengig av din alder og situasjon, så er det mange andre forklaringer enn cøliakien som kan gi deg dette, om du spiser glutenfritt.

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 19.33

Hei . Jeg fikk påvist cøliaka for 1 år siden og har levd glutenfritt side. Men har hatt mye ubehag siden. Har tatt blodprøver ca hver 6 uke og sett at verdier har økt og kommen på +siden. Men i går tok jeg nye prøver igjen, og i dag fikk jeg vite at de viste lavt stoffskifte. Det har vist normalt ellers. Kan dette ha en sammenheng?

Ann-Tone, 25. februar 2021 22:43

At man nå oppdager at du i tillegg til å ha fått cøliaki har en, mest sannsynlig, pågående autoimmun reaksjon mot skjoldbrusk-kjertelen slik at du får lavt stoffskifte, har ingen direkte sammenheng med cøliakien. Mange med cøliaki har også stoffskifteproblemer, men fra hva vi vet i dag, så skyldes det at har man cøliaki så har man økt tendens til å få annen autoimmun sykdom da disse sykdommene deler endel felles risikogener. Det er ikke cøliakien eller det at du nå spiser glutenfritt som har gitt deg lavt stoffskifte, begge sykdommene deler felles risiko-gener. 

Trond S. Halstensen, 03. mars 2021 18.06

Jeg spiser helt glutenfritt, men på grunn av forhøyede vedier av antistoffer fra blodprøve har jeg tatt en ny gastroskopi. Etter biopsi fikk jeg tilbakemelding om at "tarmen" ikke var frisk og at jeg ikke har respondert som forventet på glutenfri mat. Jeg skal til utredning på immunoligiske avdeling. Har ingen mageproblemer. Har dere noe informasjon, gode råd?

Nina, 23. februar 2021 13:23

Dette er litt avhengig av alder og om du har en skjult kilde til gluten, og hvor lenge du har spist glutenfritt. Voksendiagnostiserte cøliakere bruker lengre tid på å bli friske, hele 10 år på GFD tok det før 90% av finske voksendiagnostiserte cøliakere var helt bra i tarmen. Noen voksendiagnostiserte cøliakere må spise GFD i over 3 år før de blir klinisk friske (føler seg normalisert), så da kan man nok forvente at det tar litt tid. Dersom man heller ikke reagerer akutt på gluteninntak, så kan det være vanskelig å motivere seg for et strengt glutenfritt kosthold. Svenske undersøkelser har antydet at ca 17% ac cøliakerene ikke holder et strengt glutenfritt kosthold, og skjult inntak av gluten er den vanligeste årsaken til såkalt refraktær cøliaki. Du skal sikkert undersøkes for å se om det er en forsinket, men normal tilheling du har eller om det er noe annet som er årsaken til din manglende respons på GFD.

Trond S. Halstensen, 24. februar 2021 19.19

Hei. Sønnen min på 2 år har positiv gentest for cøliaki, som jo betyr at han kan utvikle det. Han har foreløpig negativ cøliakitest på blodprøve. Faren og flere andre slektninger på begge sider i familien har cøliaki. Jeg og barnefar bor ikke lenger sammen, men far gir omtrent helt glutenfritt kosthold til gutten vår når han bor hos han, også glutenfritt brød. Hva tenker du om at han går på glutenfritt kosthold? Er dette greit? Hvor mye gluten bør han få i seg for at cøliaki skal oppdages hvis det utvikles? Han spiser glutenprodukter hos meg (mor).

LS, 17. februar 2021 12:14

Det er ikke noe problem med å spise glutenfritt, størstedelen av jordens befolkning spiser svært lite gluten. Desto mindre gluten i barneårene, desto mindre diagnostisert cøliaki (den store amerikanske TEDDY undersøkelsen), så jeg ville råde deg til ikke å la det bli noe poeng. At han spiser gluten hos deg er også helt greit, da blir totalmengden gluten lav. Om det skulle vise seg at han utviklet cøliaki, så ville mengden gluten i barneårene vært lavt og cøliakiaktiviteten da mest sannsynlig også lav. Husk de fleste nære slektninger til cøliakere (>85%) utvikler ikke cøliaki selvom alle kjenner noen familier hvor svært mange har cøliaki. Cøliaki er en (autoimmune) reaksjon på gluten, uten gluten ikke noe cøliaki.

Trond S. Halstensen

Som et PS til melding jeg sendt i går. Oppdaget i dag Matvaretabellen.no og for nevnte produkt solsikkefrø så har jo selvsagt de helt andre tall, enn de jeg sendte i går - med fiber helt oppe på 10 og karbohydrater nede på 3,6. Jeg synes det er veldig forunderlig og forvirrende. Og hvis det er sånn at produsentene har feil, hvordan kan vi da stole på annen info som at matvarer er glutenfrie. Ser jo mange på Facebookgruppa sier de blir dårlig av glutenfri havre, og mat med hvetestivelse merket glutenfritt - er virkelig produktene glutenfrie? Hvem driver kontroll innenfor område merking av innhold?

Velaug, 12. februar 2021 14:11

Jeg tipset om Matvaretabellen.no i ditt forrige innlegg. Flott at du har oppdaget den på egen hånd. Jeg tenker du kan stole på tallene i Matvaretabellen siden de er oppdaterte, men skjønner godt at det kan virke forvirrende. Det er ikke nødvendigvis slik at produsentene har feil, selv om tallene varierer. Som jeg skrev i ditt forrige innlegg er det mange årsaker til denne variasjonen. Du kan også stole på glutenfri havre og glutenfri hvetestivelse. Produsentene tester de og de er veldig opptatt av at det skal være trygt. Mattilsynet har testet mange glutenfrie produkter og har funnet veldig få og veldig små avvik. Det kan være andre grunner enn gluten som gjør at noen reagerer på (glutenfri) havre og hvetestivelse.

Lise Friis Pedersen, 17. februar 2021 18.00

Me og min datter har begge fått påvist cøliaki. Vi er veldig glade i å lage pastasalater til forskjellige anledninger. Utfordringen er at den glutenfrie pastaen blir hard når den står kald. Dette gjør at retten ikke blir god. Har prøvd forskjellige pastasorter, men samme opplevelse med alle. Noen råd eller tips til en pasta som passer til dette uten å føles for lite kokt?

Anonym, 26. januar 2021 20:45

Ulempen med glutenfri pasta er at den inneholder rismel og maismel og derfor blir den hard og tørr når det står en stund. Durumhvete, som man lager pasta med vanligvis holder seg myk lenge. Jeg har dessverre ingen anbefalinger annet enn at du prøver deg fram med ulike sorter – kanskje noen fungerer litt bedre enn andre.

Lise Friis Pedersen, 03. februar 2021 18.00

Hei, Hvis man har hveteallergi, holder det da å spise glutenfritt eller må det være helt hvetefritt? Hva med bokhvete? Har lest at bokhvete ikke hører til hvete, men er en nøtt. Vil det si at nøtteallergikere bør holde seg borte fra bokhvete?? Sukk. Har en datter med mange ulike allergier (bjørk, gress, burot, hest, hund, katt, peanøtt, mandler, soyabønner) I tillegg til endel kryssreaksjoner på gulrot, sitrus etc. Og nå nylig fikk hun påvist hveteallergi (IgE 3,68) etter lengre tid med magesmerter og eksemutbrudd. Prøver nå å orientere oss om hva som må endres av kosthold og det er jammen meg ganske innfløkt nå i starten.

Trine, 27. januar 2021 15:11

Det kommer an på hvilken del av hveten man reagerer på, så det bør utprøves i samråd med lege. Siden hun har blant annet bjørkepollenallergi kan det hende at det er best for henne å kutte hvete og hvetestivelse (glutenfri) siden det kan kryssreagere.

Bokhvete er ikke hvete, men et frø. Nøtteallergikere må ikke nødvendigvis holde seg unna bokhvete, men det kan jo være at noen er allergiske for bokhvete – men det er ikke vanlig.

Det er ikke lett i begynnelsen med så mye kostholdsendringer, men man kommer inn i det fortere enn man aner!

Lise Friis Pedersen, 03. februar 2021 18.00