Arkiv

Jeg fikk påvist cøliaki i juli 2019, 41 år gammel, etter mange år med svært lave blodverdier. Da jeg fikk diagnosen hadde jeg IgA tTg på over 128 og P-IgA på 5,5, samt tydelig tarmtottarofi ved gastroskaopi. Ett år senere hadde jeg IgA tTg på 85 og P-IgA på 3,34 og fortsatt tarmtottatrofi. Og i november 2020 IgA tTG på 76 og P-IgA på 2,99. Magen føles bedre enn på lenge. -Fastlege og spesialist har siden diagnosen antatt at at jeg fortsatt kan få i meg gluten da de har forventning om raskere bedring. Jeg er helt sikker på at jeg ikke får i meg gluten. Kan det tenkes at de er for utålmodige? Ernæringsfysiolog har foreslått at jeg bør kutte glutenfri havre, hvetestivelse og "spor av hvete" - men finnes det noe forskning på dette? -Er det vanlig å få opplyst faktisk IgA tTg når denne er over 128? Dette har gjort det litt vanskelig å vurdere evt nedgang underveis, samt hvor fort det går. -Har forstått at IgA tTG er den viktigste verdien å følge med på, men hva indikerer egentlig P-IgA? -Vil forhøyet IgA tTG (over referanseverdi) være årsaken til at tynntarmen ikke leges, eller kan disse prøveresultatene utvikles uavhengig av hverandre?

Ingvild, 5. desember 2020 18:02

De er nok litt utålmodige, men man kan godt forstå mistanken da diettsvikt er den vanligste årsaken til manglende respons på GFD. Desto eldre man er og desto dårligere man var ved diagnosetidspunktet, desto lengere tid tar det å bli klinisk frisk (føler seg frisk) log enda lengere tid tar det å bli slimhinnefrisk, dvs til tynntarmen er normalisert. F. eks. tok det finske cøliakipasienter over 10 år på GFD før 90 % av dem var slimhinnefriske på GFD. Mange vil kunne fortelle deg at det tok mer enn 3 år før de følte at de var blitt bra og vi vet ikke hvor lang tid det tar før slimhinnen er normalisert hos de mest syke pasientene. Dersom du vet at du er glutenfri så antar vi at det stemmer. Det er ingen forskning på at glutenfri havre forsinker tilhelingen, bortsett fra hos de ytters få som også reagerer på ren havre. Inneholder spor av merking er som oftest kun en ansvarsfraskrivelsesmerking uten at det behøver å bety at produktet faktiske inneholder gluten. De som har målt (freia skjokolade) fant at nivåene var på 30-60 ppm som er under grensen for hva cøliakere kan spise (<100ppm), men over det som betraktes som glutenfritt20  (<.20ppm).

Spor av eller lav gluten (<100 ppm) ansees heller ikke å representere noen fare. Immunsystemet har hukomelse og det tar tid å nedregulere en immunrespons. En tTG-verdi på 128 er så langt denne testen går . pIgA er nok kun konsentrasjonen av IgA,   Symptomene er ikke så veldig korrelert med slimhinneskaden, merkelig nok.                            

Trond S. Halstensen, 09. desember 2020 18.21

Hei, jeg er lærer i mat og helse for en elev med cøliaki. Vi tilpasser oppskrifter med glutenfrie produkter og steker/koker maten hver for seg, men lurer på om vi må ha egne bakeboller, sleiver etc. Med andre ord, kan spor av gluten sitte igjen på kjøkkenutstyr som vaskes for hånd eller i oppvaskmaskinen og gjøre eleven syk?

Wenche, 3. desember 2020 14:49

Det er ikke nødvendig med egne redskaper. Så lenge de er helt rene, dvs. uten synlige mel- og deigrester er det greit å bruke de samme. Vask det gjerne i oppvaskmaskin, da blir det som oftest renere – men det er ikke et must. Det vil ikke sitte igjen «spor» som gjør eleven syk.

Det som kan være kjekt å ha er en egen kjøkkenmaskin forbeholdt glutenfritt. Grunnen er at det blir lett deigrester i maskineriet som er vanskelig å få bort. Ellers er det viktig å passe på at det ikke er melrester på overflater, på stekebrett og deig i kluter og oppvaskbørster. Bruk rene kluter og oppvaskbørster og bruk bakepapir på stekebrettene.

Lise Friis Pedersen, 09. desember 2020 18.00

Hei! Jeg lurer på om jeg som cøliaker som ikke hadde tarmtotter ved forrige biopsi kan ta laktasetabletter dersom jeg velger å spise noe med laktose? Vil det ha like bra effekt på meg som om en person med normal tynntarmslimhinne tok det? Og er det mulig å måle ved en sånn laktosebelastningstest om jeg tåler laktose, eller er det kun ved detektivarbeid med kostholdet at dette kan finnes ut? Fins det en annen måte å vite om man tåler melkeprotein, eller er det kun utprøving? Jeg vet at jeg ikke har gentypen som trengs for å ha laktoseintoleranse. På forhånd takk og beklager nok en gang for at det ble en hel masse spørsmål denne uka.

Ida, 1. desember 2020 18:34

Du har nok en sekundær laktasemangel og vil ha manglende evne til å bryte ned og å absorbere laktose. Da vil laktasetabletter virke og det å konsumere laktoseredusert melkeprodukter hjelper. De fleste ville ta det for gitt at du har laktasemangel, og ikke gjøre en laktosebelastning for å finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.43

Hei, jeg fikk påvist cøliaki ved blodprøve i februar (Anti tTg IgA >120, anti DGP IgG 17). Biopsi fra tidlig mars viste Marsh-Oberhuber grad 3B. Jeg tok nye blodprøver i november (Anti tTg IgA 32, anti DGP IgG 2) og var nå til ny biopsi i dag, pga. vedvarende plager (generell fatigue, hode og mage) og problemer med refluks. På dagens gastroskopi ser legen at jeg har helt tydelig synlig cøliaki (vet enda ikke hvilken grad). Han forklarer dette med at jeg fortsatt jevnlig får i meg gluten. Han kunne ikke forstå hvorfor jeg ellers hadde heles så sakte. Jeg takker ja til ny time med privat ernæringsfysiolog, og lover å gjennomgå alt jeg spiser. Vel viten om at jeg er kjempenøye med å sjekke alt jeg spiser (Adams "fri for" matkasse til middag og glutenfri havregryn eller glutenfritt ferdig oppskåret brød i egen brødrister med eget smør, ost og skinke). Sjekker også godteriet jeg spiser, og holder meg alltid til det samme trygge. Kan det være at tarmen heles veldig sakte hos noen hvis man for eksempel har vært plaget med cøliaki lenge (antakelig hele livet)?

Anni, 01. desember 2020 12:30

Ja hos voksendiagnostiserte cøliakipasienter kan tarmen leges veldig langsom og det tar tid å bli helt frisk. Det varierer veldig fra person til person, men detso sykere man er på diagnosetidspunktet og desto eldre man er, desto lengere tid tar det. Forbered deg på 3 års tid før du "glemmer" cøliakiplagene, og selv hos finske pasienter  tar det over 10 år på GFD før 90 % av dem har normal tynntarmsslimhinnen, så ja tilhelingen tar tid.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.34

Prøver; Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Jeg har snakket ned spesialisten og han sier at jeg kommer innenfor cøliaki grensen med hårstrå-margin. Så vi har blitt enig om at jeg skal spise masse gluten i 6 uker for å se om blodprøvene blir forhøyet, og hvis de er det skal han stille diagnosen. På normalt kost hvor jeg ikke legger vekt på å spise masse gluten, men spiser helt normalt er jeg plaget med konstant diaré. Jeg trodde plagene skulle bli verre når jeg nå spiser masse gluten 3 skiver + hver deg. Men har ikke mer vondt i magen enn vanlig og tror jeg har forstoppelse. Gikk fra å bæsje 7 ganger dagen til maks 0-2 og da ofte bare små klumper. Kan dette være ett tegn på at jeg ikke har cøliaki? Magen lager veldig mange høye rumlelyder. Av og til høres det ut som at magen er på utsiden av kroppen. Har spise masse gluten i 2 uker.

Tora, 30. november 2020 16:04

Nei, du har nok cøliaki siden du både har økt IgA anti tTG /TG2, flekkvis tottatrofi og HLA-DQ2.5, (og plager) når du nå øker glutendosen så ville man forventet at du fikk mere plager, men det er veldig dårlig sammenheng mellom cøliakiplager og hvordan tarmen ser ut på biopsi, så det er sannsynligvis mer komplisert. Jeg ville anta at du får økende autoantistoffer, og dersom man tok en fornyet tynntarmsbiopsi så ville jeg forventet mer tydelig Marsh-3 forandringer, men du får se etterhvert som du fortstter å spise masse glutenholdig mat.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 19.18

Hei! Er en kvinne på 27 år som mistenker at jeg har cøliaki. Plagene startet for ca 4-5 år siden med mage diffuse symptomer og jeg har bare blitt verre. Har symptomer som: brystsmerter, hodepine, vondt i ledd og ellers verk i hele kroppen, kvalme, svimmelhet, prikkinger i hender og føtter, Hovne fingre, Tåkesyn, tung pust, vondt i kjeven, smerter i nakke, skuldre, Kraftløshet, tung pust, Hovne lymfeknuter, sykdomsføelse i kroppen, høy puls, luftsmerter, diaré og forstoppelse, skjelvinger, konsentrasjon vansker,stivhet, Listen er ganske lang og jeg begynner å bli ivrig etter å få noen svar.  Jeg har tatt mange prøver og vært innom forskjellig spesialister uten noe svar. Jeg har også vitamin D og folsyre mangel, jeg skal nå ta en blodprøve for cøliaki. Det jeg lurer på siden jeg har så mye symtomer som kan ligne på cøliaki er vis denne blodprøver kommer tilbake negativ burde jeg insisterer på gastroskopi? De har nevnt fibromyalgi, men jeg kan ikke forstå at man kan bli så "syk" av fibromyalgi? Takk for svar

Isha , 27. november 2020 14:22

Cøliaki kan kun diagnostiseres når den er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Har man spist glutenfritt over lengre tid så forsvinner antistoffene i blodet og tarmen tilheles etterhvert (tar litt tid). Dersom du spiser 2 glutenholdige måltider om dagen så vil cøliakien som oftest kunne la seg diagnostisere via blodprøver (og så må de eventuelt ta en biopsi for å berefte diagnosen). Dersom du ikke har de karakteristiske antistoffene (IgA mot TG2), og evt mangler den vevstypen som nesten alle med cøliaki har (HLA-DQ2.5 eller DQ8), så er det neppe cøliaki som er årsaken til plagene dine. Om man trenger å ta en tynntarmsbiopsi for å undersøke om du har cøliaki, selvom du ikke har cøliaki-antistoffer i blodet, er noe legene dine må avgjøre etter en helhetlig vurdering.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.40

Hei. Hvor kan jeg finne nyttig og relevant informasjon om glutenuhell i svangerskap. Lurer også på hvordan redusere sjansen for at barn utvikler cøliaki , mor har cøliaki. mating av spedbarn bør det gis glutenholdig/glutenfritt? er det noe informasjon om man noe man kan gjøre i matveien som gjerne minimere sjansen for at barn utvikler cøliaki?

E, 26. november 2020 14:51

Det er ingen kunnskap om gluten uhell i svangerskapet og om det endrer risikoen for at barnet skal utvikle cøliaki. Når det gjelder gluten i barnematen skal det introduseres etter 4 mnd alder,. Man anbefaler et moderat gluteninnhold i barnematen. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten så desto mer gluten man spiser desto flere får en symptomatisk cøliaki som blir diagnostisert. Uten gluten, ingen cøliaki. Husk at de aller fleste barn av foreldre med cøliaki ikke får cøliaki, selvom det finnes familier hvor mange har det.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.23

Hei Trond, takk for en utrolig hyggelig prat i Tromsø etter NCF sitt foredrag du hadde der i oktober i år. Vi snakket om min tilstand og du kom med noen råd. Jeg har visst om min cøliaki i 2,5 år og gikk fra diaré ca 7 ganger om dagen til nå 1 gang om dagen (men jeg tar 2 mg Loperamid per dag). Det forekommer aldri fast avføring. Tarmtottene mine ble etter 2 år på gfd kategorisert som ingen signifikant bedring fra Marsch 3c (tror det var det, hvertfall total avflating). Hovedproblemet mitt er og har hele tiden vært utmattelse. Det har blitt bedre, men jeg jobber nå 60% og er fortsatt langt ifra "mitt gamle jeg". Jeg har slitt med depresjon i 6 år men anser meg som frisk fra det nå så jeg tror ikke utmattelse kommer av det i særlig grad. Jeg kuttet havre helt etter å ha snakket med deg, og ble bra i magen i ca 5 dager. Så var alt tilbake til det gamle. Du snakket om kylling og ris i en periode for deretter å introdusere mat etterpå. Kan du forklare dette litt nærmere? Jeg har ikke kuttet melk men innser at det er usannsynlig at jeg tåler det da jeg ikke har tarmtotter. Burde jeg kutte både laktose og melkeprotein da eller er det vanligvis nok med laktose? Jeg har vært inne på tanken å spise lavFODMAP men syns det er et forferdelig styr å skulle kutte enda flere matvarer enn gluten, havre og evt melk. Jeg er veldig fortvilt.

Ida, 26. november 2020 08:12

Ja du bør nok ikke drikke melk eller melkeprodukter med latose siden du nok har manglende laktase enzymer i tarmen. Det blir normalt når tarmen din normaliseres. Når GFD ikke bedrer tarmen etter  2-3 år så må man vurdere såkalt refraktær cøliaki, og selvom det vanligeste årsaken til manglende bedring er svikt i den glutenfrie dietten, finnes det også andre åsaker til manglende bedring.

Mine kommentarer om kyllingfilet og ris dreier seg om å undersøke om din diare tilstand kan kyldes en IBS i tillegg, og kylling og ris er FODMAP-fri mat, så spiser man det en 10 dagers tid og blir helt bra så støtter det en FODMAP-indusert IBS som årsak. Men det beste er å gjøre slike kostendringer i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog siden det er utfordrende å finne rett diet. Men dersom du drikker melk, så har du iallfall en mulig årsak til diareen din.

Trond S. Halstensen, 02. desember 2020 18.13

Hei! En av mine sønner som er i begynnelsen av 30 årene har vært i "dårlig form" over tid uten at legen har klart å finne ut hva det kommer av. Siden jeg har cøliaki, har han tatt blodprøve flere ganger for å evt avdekke om det er det han også har, men alle prøvene har vært negative. Han har ikke tatt gentest/cøliaki. Nå har han fått påvist ferritin "helt i nederste grense og nedgang fra tidligere blodprøver", og han har fått beskjed om å ta jerntilskudd. Bør han testes på nytt med tanke på cøliaki? Har et inderlig ønske om at han skal slippe den samme "runddansen" som jeg selv var gjennom før jeg fikk diagnosen. Takk for svar! 

Heidi, 25. november 2020 14:46

Dersom dere skal avsløre en cøliaki så må den være aktiv og da må det spises glutenholdig mat, så mye han orker i minst 6 uker for å se om det fremprovoserer positive blodprøver og mere plager.

Menn har ikke jernmangel uten grunn, som kan være pga ensidig, jernfattig kost, mangel på oppsuging av jern i tarmen slik man ser det ved cøliaki og/eller pga blødninger slik kvinner sliter med pga menstruasjon og eldre menn som blør i magetarmkanalen pga f. eks. kreft. Man bør nok finne årsaken til hans lave jernnivåer og ikke slå seg til ro med at den behandles med jerntilskudd.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.55

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki i 2010 og spiser glutenfritt, laktosefritt og følger low fodmap. Jeg er 64 år. Har aldri blitt symptomfri og var til ny utredning (både koloskopi og gastroskopi) i 2017. Fikk da påvist mikroskopisk kolitt, men Entocort hjalp ikke. Spesialisten mente at jeg også har ibs. Jeg sliter veldig med kvalme, magesmerter, luft og diaré. Det er vanskelig å fungere i jobb. Tenker du at jeg bør utredes enda en gang? Kan det være cøliakien som fortsatt ikke er blitt bra? Jeg slurver aldri med kosten. 

Grete, 25. november 2020 14:09

Da de utredet deg i 2017 burde de ha sett om cøliakien var blitt refraktær og siden de ikke påviste det så må vi anta at cøliakien din har du behandlet. Men det er mange andre årsaker til kvalme, magesmerter og diare og en lav-FODMAP diet er nok fornuftig når du skal behandlet din IBS, men det kan være vanskelig å følge en slik diet hele tiden. En mikroskopisk kolitt gir diare som hovedplage og behandlingen av denne/behandlingssvikt burde gjenspeiles i biopsier fra tykktarmen. Følger de opp denne tilstanden, siden du ikke fikk effekt av behandlingen?

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.51

Hei jeg har tatt en del prøver hos legen. * Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Spesialisten som tok gastroskopien mener jeg kan få nav godkjent cøliaki, men at det er en hårfin grense. Jeg vet ikke om jeg kan klare å innvie ett liv med glutenfri kost hvis ingen er 100% sikker på at jeg har cøliaki. Jeg har i tillegg nettopp tatt fagbrev som kokk og ser for meg at det blir vanskelig å jobbe som det, ikke minst få jobb med cøliaki. Er det 100% sikkert at jeg har cøliaki? Blodprøvene som er tatt ble tatt på ett vanlig kosthold hvor jeg ikke spiste brød hver dag. Jeg vil bare være 100% sikker så jeg klarer å snu om livsstilen. Hva mener du?

Tora 25 år, 24. november 2020 11:49

Du har nok cøliaki, til det motsatte er dobbelt bevist. Det bør ikke medføre noen vanskligheter for deg som kokk, muligens er det en fordel fordi mange vil nå ha glutenfrie alternativer og der kan du jo bli kjempeflink (Arbeidgiver har ingen rett til å få informasjon om evt sykdom og du kan håndtere all slags mat, bare ikke spis den glutenholdige). Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten og denne reaksjonen har du. Hvor skadet tarmslimhinnen er avhengier av mengden gluten man konsumerer. Spiser man lite så har man en delvis behandlet cøliaki, og forandringene i tarmslimhinnen går tilbake og da får man flekkvise forandringer som du har som Marsh-3a som = tottatrofi og diagnostisk for cøliaki (sammen med de andre dataene du har). Søk om grunnstipend fra NAV med legeattest fra spesialisten og påklag avgjørelsen om de skulle protestere. (NAV er litt sære og forsøker hele tiden å spare penger).

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.35

Hei, Jeg har en sønn som nettopp fylte 4 år som fikk påvist cøliaki for 3 mnd siden. Så snart vi gikk over til glutenfri kost så endret avføringen seg betraktelig, den ekstreme lukten forsvant, og han hadde ofte 5-8 bleier til dagen før vi endret kostholdet. Det var et lite lys i tunellen når vi så så klar bedring på 24 timer, men etter noen uker endrer det seg igjen. Vi er nå tilbake til 5-8 bleier til dagen (men lukten er «normal» fortsatt. Vi har fått movicol junior som vi har gitt han i ca 10 dager, har trappet opp fra en halv pose til nå 1.5 pose til dagen, men vi ser lite bedring. Han var bleiefri i 4 mnd før alt gikk dårlig med magen, før vi fikk diagnosen. Han måtte begynne med bleie igjen etter 5-8 uhell til dagen i barnehagen. Det virket som om han nesten ga opp, og det har påvirket han ekstremt, blitt mer usikker på seg selv og det har nå begynt å påvirke ham sosialt, da han ser at alle vennene har sluttet med bleie. Med så mange bleieskift til dagen så blir han helt motløs. Alt som handler om å prøve potte/do har slått seg vrangt, og det hele virker ganske mørkt. Så vi er litt der nå at vi ikke helt vet hva vi skal prøve, og hva provlemet faltisk er. Vi er strikse på glutenfri diett, men han får melkeprodukter og havre. Jeg fikk nettopp med meg at at barn under 18 ikke skal ha havre, selv om den er glutenfri, og leste et sted at de bør unngå laktose den første perioden på glutenfri kost. Det bør nevnes at han hadde melkeproteinallergi som barn, men det så ut som om han vokste det av seg når han var rundt 1 år. Men muligens han fortsatt reagerer på det? Er det slik at vi burde kun gi han laktosefri mat nå en periode? Og kutte havre helt? Eller må vi kutte ut alt av melk mtp historikken? Vi har gitt han mandelmelk til tider - kan vi fortsette å gi ham det? Har fått med meg at en bør unngå soyamelk. Gjelder der alt av soya produkter? Og hvor lang burde perioden være for å se om dette gjør ting bedre? Sist, men ikke minst..hvilke rettighetene har vi mtp barnehage og kosten der? Jeg tror vi må ha dokumentert at han må ha melkefritt og uten havre også - er det noe som en «vanlig» lege har kunnskap om og kan skrive en attest på? Eller er det barnelege? Vi har også vurdert om vi burde ta flere blodprøver for å se om det er andre ting han kanskje reagerer på? Hvilke tester bør vi be om for å få startet på en utredelse på problemet? Han var ikke lav på noen vitaminer når vi tok første blodprøve i sommer (men jeg synes vitamin D nivåer på 60 var ganske lavt mtp at det var midt på sommeren og de er ute hele dagen i barnehagen. Finnes det noen tilskudd som dere tror kan hjelpe dersom det er laktoseintoleranse? Kan han få laktase når han er 4 år og har cøliaki? Det bli litt mange spørsmål her, men er desperat etter hjelp til vår stakkar lille gutt... Hilsen litt fortvilt mamma...

AnneB, 22. november 2020 19:10

Den glutenfrie havren kan man godt gi til cøliakibarn. Movikol er et volumøkende avføringsmiddel som jeg ikke helt forstår han får siden det var hyppige avføringen som var problemet. Mente man det var obstipasjonsdiare? Kumelkintoleranse vokser de fleste av seg og ja, ved aktiv cøliaki har de fleste en forbigående melkesukker-intoleranse som er årsaken til at man mener det bør gå noen mnd på GFD før man reintroduserer melk i kosten. Det tar tid å bli frisk av en cøliaki, og barnehager har rutine på hvordan de skal forholde seg til den glutenfrie kosten, men utover det så må man nok ha legerklæringer for å få tilpasset kost (men det varierer siker tfra barnehage til barnehage). Pottetrening etc er det ikke så farlig med, svært få voksne går med bleie og gutter kan være veldig trege med å slutte med bleier, så ikke fokuser så mye på det i denne fasen. La den glutenfrie kosten få virke, gi ham moderate mengder havre, og bruk avføringsmidler kun dersom han har forstoppelse.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 19.16

Podcasten «åpen journal» med Katharina Flatland og Harald bruker cøliaki som synonym med glutenallergi, og et eksempel på en typisk matallergi. Jeg trodde cøliaki var intoleranse for gluten. Hva er riktig??

Annika, 21. november 2020 23:05

Den folkelige betegnelsen: glutenallergi, er medisinsk-faglig innenfor da allergi er definert som en immunologisk, uønsket reaksjon mot noe utenfor din kropp. Men selvom det er gluten som utløser og driver dette, er den immunologiske reaksjonen som definerer cøliaki rettet mot kroppen selv - slik som ved autoimmune reaksjoner. Cøliaki er derfor ingen klassisk matvareallergi (som medieres av IgE-antistoffer mot matvarene), men en litt sær form for gluten indusert autoimmun reaksjon karakterisert med IgA-antistoff mot vev-transglutaminasen. Intoleranse dekker egentlig alt man ikke tåler, men hvor reaksjoneformen er ukjent eller ikke-immuologisk.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 18.52

Hei. Vi har mye cøliaki i slekten på morsiden, herunder min mamma, bestemor, oldemor og flere i nær slekt på mamma sin side. Jeg og mine søsken har ikke cøliaki. Da jeg ble født ble mamma rådet til å utsette å gi mel i kosten til jeg var over 1 år. Jeg har nå fått mitt eget barn og lurer på om jeg bør gjøre det samme? Min mamma ønsker at jeg skal følge rådet om å ikke innføre gluten i kosten før han er over 1 år. Finnes det forskning som tilsier at det er mindre sannsynlig å utvikle cøliaki hvis du får introdusert gluten i kosten etter 1 år? Jeg delammer og barnet mitt får mme i tillegg. Jeg bruker merket nan hypoallergenic, lurer på om det er gluten i nan? Mvh Tonje Jeg

Tonje, 19. november 2020 11:34

Det er endel forskning på det og konklusjonen nå er at man bør ikke introdusere gluten før 4 mnd alder, men etter dette så spiller det ingen rolle. Det er altså ingen beviselige fordeler av å vente til etter 1 årsalder.

Trond S. Halstensen, 25. november 2020 18.16

Hei. Ettersom det ikke er mer enn noen måneder siden jeg har måttet legge om til glutenfritt, så er jeg veldig usikker på en del. Vet at bygg inneholder gluten, men hva med byggmaltekstrakt? Kan man spise f.eks. sjokolade som inneholder dette?

Mariann, 22. november 2020 11:26

I teorien kan man ikke være sikker på om sluttproduktet, i dette tilfelle sjokoladen, er glutenfri så lenge ikke produsenten oppgir det. I praksis vet vi at det er lite gluten i malt, mest sannsynlig mellom 20 og 500 ppm. Hvis det er lite malt i den aktuelle sjokoladen, som for eksempel Japp, kanskje maks 10 % av totalinnholdet, vil det være mellom 2 og 50 ppm gluten i Japp. Dette gjør at Japp enten er glutenfri (<20 ppm) eller er lav-gluten, som også er trygt for de aller fleste cøliakere (<100 ppm). Men husk at dette bare er et "regnestykke" tatt litt ut av luften for å vise hvor mye det kanskje kan dreie seg om. Vi er som sagt ikke sikre. Men litt vil nok ikke gi noen reaksjon, men jeg ville nok ikke spist mengder. Ta kontakt med produsenten om du er i tvil.

Lise Friis Pedersen, 25. november 2020 18.00

Hei, jeg har en sønn på 3 mnd som jeg fullammer. Da han var ca 2 uker fikk han nyfødtutslett, dette utviklet seg og ble verre og verre. Da han var 4 uker var han full av utslett i hele ansiktet, det var rødt og nuppete og føltes ut som sandpapir. Vi har et barn på 9 år med cøliaki, og i ren desperasjon kuttet jeg ut gluten fra min kost. I løpet av noen dager ble babyen helt fin igjen. Jeg gikk en uke uten gluten for så å spiste gluten igjen, da fikk sønnen min utslett i ansiktet. Dette har jeg prøvd 5 ganger til sammen, med ca 1 ukers opphold mellom hver gang jeg har spist gluten, og sønnen min har alltid fått utslett i ansiktet dagen etter mitt gluteninntak. Nå har jeg vært ca 3 uker uten gluten, og huden hans har vært helt fin. Hva tenker du om dette, kan babyen være sensitiv for gluten eller er dette et tegn på cøliaki? Når burde vi eventuelt teste han for cøliaki?

Marianne, 18. november 2020 18:31

Veldig interessant, og takk for at du forteller oss det. Nei dette er ikke kjent og jeg har ingen forklaring. Jeg antar du har blitt undersøkt og at du ikke har cøliaki. Det er ingen umiddelbar forklaring på fenomenen og i utgangspunktet skulle det være veldig små glutenpeptider som kom over til barnet via brystmelken, og utslettet du beskriver fremstår mer som et allergisk/atopisk utslett som ikke har noen sammenheng med cøliaki. Du får nok bare fortsette på GFD som din datter så slipper du iallfall det problemet.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.25

Hei. Jeg har en sønn på 5 år som har tatt blodprøve (tTG IgA:35) nå nylig. Jeg lurer på hvilken vei jeg kan gå for at han ikke skal måtte ta biopsi. Jeg selv har cøliaki og fikk dette diagnostisert for 10 år siden. Jeg har forstått det slik at man kan teste positivt på blodprøven hvis man har andre autoimmune sykdommer, som for eksempel diabetes, revmatisme, leversykdommer eller skjoldbruskskjertel sykdommer. Hvis han har positiv blodprøve (tTG IgA:35) og vi f.eks tar prøver for å utelukke de ovennevnte autoimmune sykdommene, er det da å anta at han har cøliaki? Og er det da mulig å diagnosere han basert på dette uten biopsi? Hvis vi tester han for EMA eller DGP og HLA og en av disse slår ut positivt, er det da mulig å diagnosere han på bakgrunn av det uten biopsi? Vil en negativ biopsi endre noe på dette? Er det sannsynlig at han ved å feks ha en negativ biopsi likevel har cøliaki, men at denne ikke er kommet så langt f.eks at det vises på biopsien?

Anita, 18. november 2020 17:23

Han har nok cøliaki til det motsatt er dobbelt bevist. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten, desto mer gluten som konsumeres, desto kraftigere blir reaksjon. Normalt ville man søkt ham inn til tynntarmsbiopsi i narkose (da sover han igjennom alt), og det pleier å være en del ventetid og da må man ikke redusere på glutenmengden i koste, men heller tvert i mot, øke mengden med glutenholdig mat frem til biopsien er tatt, det øker snnsynligheten for at det blir tydelig endringer på tynntarmsbiosien. Skal ha få en cøliakidiagnose uten biopsi så må han ha høyere IgA-anti tTG/TG2 nivåer enn 10 ganger øvre normalgrense (som vil si over 70 U/ml) ved 2 anledninger, man skal ha positiv IgA anti-endomycium test (egen blodprøve). I tillegg skal man ha "riktig" vevstype (HLA-DQ2.5 eller DQ8), og god respons på glutenfri kost. De sisste kriteriene kan man lese om her:

https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?key=144516&menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967

Ved "normal" biopsi og forhøyet IgA anti-TG2 så har man såkalt potensiell cøliaki, og da er det mengden gluten i kosten som avgjør om dette utvikler seg til klinisk tarmpåvirket cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.13

Hei! Jeg fikk i meg gluten ved et uhell for første gang på mange år i forrige uke. Jeg ble veldig dårlig med diaré i to døgn og kraftig hodepine. Jeg trener en del og var på første treningsøkt 4 dager etter jeg ble symptomfri. Det ble en tung pulsintervall-økt i sal. Beina var tunge og kondisjonen på bunn. Det var i grunn som forventet, men jeg ble så nysgjerrig på hva det er som egentlig skjer i kroppen som gjør at en føler seg så redusert selv om symptomene ellers er borte. Kondisjon og styrke har jo ikke blitt dårligere, så hva gjør kroppen og pusten så tung? Og hvor lenge bør jeg regne med redusert treningsform?

Sissel, 18. november 2020 15:25

Vanskelig å vite, ingen har vel systematisk undersøkt hva som skjer etter glutenuhell, men vi kan anta at du fikk en betennelsesreaksjon og at kroppen din reagerer på signalsubstanser fra immunsystemt som gjorde at du følte deg syk, som man kan føle rett før et influensa bryter ut. Det pleier å normalisere seg i løpet av en uke. 

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.06

Hei! Jeg lurer på om det er slik at de med cøliaki sliter med opptak av blant annet næringsstoffer og annet fra mat og medesiner som taes opp i tarmen? Det har seg nemlig slik at jeg har gått på p-piller og mini piller, og begge ganger blitt ufrivillig gravid grunnet for lavt innhold av prevansjonen har blitt tatt opp i kroppen og derfor har jeg ikke vært tilstrekkelig beskyttet. Har dere vært borti dette før? Jeg har for øvrig byttet til p stav for å hindre repetisjon av dette. Men legen min har aldri vært borte i denne problemstillingen før. Om det virkelig er slik at de med cøliaki eller andre mage/tarm sykdommer har dårligere effekt av medisiner som tas opp gjennom fordøyelsen, burde vel legene kunne noe om dette?

Nicoline, 18. november 2020 10:40

Ubehaandlet cøliaki (før du fikk vite at du hadde cøliaki eller om du spiser gluten likevel) påvirker evnen til å absorbere bl.a. østrogenene fra p-piller og progesteron fra mini-pillen. Det er godt kjent, og en konsekvens av tarmens reaksjon på gluten. Dersom du ble ufrivillig gravid på prevensjon mens du hadde cøliakiaktivitet så er dette nesten å forvente og en klassisk advarsel vi pleier å snakke om ved ungdomstreff da det alltid er noen som ikke vil spise glutenfritt selvom de vet de har cøliaki.

Legers kunnskapsnivå varierer, en lege kan ikke være spesialist på alt, selvom vi som pasienter skulle ønske de var det.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 19.00

Hei. I dette spørsmål/svaret (https://www.ncf.no/tips-rad/copy-of-nettprat/arkiv/havard_-25.sep-2019-17-38) trekker du frem at det finnes tilleggsundersøkelser man kan gjøre i blodet for å sannsynliggjøre at det er cøliaki hvis man f.eks får positiv blodprøve (tTg Iga)og negativ biopsi. Kunne du fortalt meg hvilke tilleggsundersøkelser dette er, og hva de heter? Tusen takk

Anita, 17. november 2020 22:24

De tilleggsundersøkelsene jeg hadde i tankene er dessverre kun til bruk i forskningen og ennå ikke i rutinemessig bruk. På RH har de vist at antallet T-celler i blodet som reagerer på deamidert gliadin øker kraftig etter en kort (3dg) glutenprovokasjon hos cøliakere og holder seg økt selv etter at de har spist GFD i lang tid. I tillegg kan en såkalt immunhistokjemisk analyse av tynntarmsslimhinnen påvise økt antall såkalte gamma-delta T-celler i overflateepitelcellelaget (intraepiteliale T celler som uttrykker gamma-delta T-celle reseptoren). Cøliakere har sterkt forhøyet antall slike T-celler og om det foreligge IgA-TG2 immunkomplekser i tarmens slimhinne. Men, selv om dette er godt kjent har man ikke villet etablere slike tilleggsdiagnostiske prosedyrer da det koster for mye i forhold til hva helseforetakene mener det er verdt. Derfor gjøres slike undersøkelser stort sett kun i vitenskaplige prosjekter.

Trond S. Halstensen, 18. november 2020 18.50