Arkiv

Tar Find out celiac test.Tok gastropati i oktober 2021 og det vart bestemt under undersøkelse at han ville ta cølaki biopsi ut i fra symptoma eg hadde. Åt da glutenholdig mat. Har kun tatt blodprøve mars 2022 men har ete glutenholdig kost i varierende mengde til eg tok blodprøve, men hadde en time hos lege i mellom biopsi og blodprøve at eg måtte øke i mengde med gluten, men synes det var vansklig å ete mer en eg gjorde, men har redusert i perioder på grunn av kvalme og svimmelhet i desember og januar mindre mengde.

Hjemmetest , 18. mai 2022 19:40

FindOut tester for IgA-anti-TG2 og den må da være falsk positiv med de blodprøvesvarene du har fått. Da er det ikke IgA anti-TG2 antistoffet som tester oppdager men noe annet. Det er svært lite sannsynlig at du har cøliaki med de blodprøvene du har, også tatt i betraktning at du ikke har noen av de cøliaki-assosierte vevstypene. Men det er mer enn gluten i brød/hvetemel man kan reagere på, så du må nesten teste ut hva du tolererer og så finne fram til din FODMAP-diet.

Trond S. Halstensen, 18. mai 2022 19.57

cøliaki-blodprøver: 1)Cølaki-antistoff:Transglutaminase(tTG)IgA:Negativ(0,5) 2)Vevstypeundersøking:DNA-HLA-typing cøliaki,HLA DQ2/DQ8 :Negativ.Pasienten har ingen av vevstypene HLA-DQ5,DQ8,DQ2,2 eller DQ7,5. Blodprøve P-IgA referanseområde 0,80-4,00 svar 1,34. Har eg da tatt blodprøve IgA mor transglutaminase-2 som du nevnte sist uke. Har vist bilde tatt av cøliaki heimtestene til fastlege som var positive han synes det var rart at flere viste positiv ut i fra blodprøvene som nevnt ovenfor. Tynntarmbiopsi viste forandring forenlig med cøliaki men blodprøvene viste ingen av vevstypene HLA-DQ 2.5,DQ8,DQ2.2 eller DQ7.5.Cølaki er lite sannsynlig(ut i fra blodprøver sa fastlege). Blir derfor avslutta av fastlege. Har IBS og følger kostplan med FODMAP -fattigkost. Mitt spørsmål er da har eg tatt blodprøve IgA mors transglutaminase-2. Er i tvil om eg skal for sette å spise/ provosere med glutenholdig kost .Har tatt en hjemmetest i dag og den er også positiv. Eller kan eg nå se vekk i fra cøliaki ? Takk for tidligere svar og hjelp .

Tilleggs spørsmål på heimetest, 18. mai 2022 15:33

Det er enkeltpasienter som har en cøliaki uten å ha disse klassiske cøliaki-vevstypene. Jeg lurer på om hjemmetesten (hvilken er det du har benyttet?)  også påviser IgG anti-TG2, noe som er vanlig å påvise dersom man har IgA-mangel, noe du ikke har. Men det er riktig som fastlegen påpeker, at med de blodprøvene har du neppe klassisk cøliaki, men du spiste muligens glutenfritt når prøvene ble tatt? Dersom du gjorde det (mange FODMAP-dietter utelukker brød) så kan man ikke tillegge ditt lave nivå av IgA anti-TG2 for da har du behandlet evt cøliaki med GFD (men da skulle hjemmetesten ha vært negativ). Du har fått påvist forandringer i tynntarmen forenlig med cøliaki, hvordan var blodprøvene da? Når dette er sagt så er det mange årsaker til en slik tarmforandring (tottatrofi), selvom cøliaki er det vanligeste. 

Trond S. Halstensen, 18. mai 2022 18.22

Hei. Jeg har en sønn (23) som har nylig fått påvist både diabetes type 1 og cøliaki. Det gikk greit med han i et par uker, men nå er det ikke bra for han. Det startet for 6 uker siden med vondt i magen umiddelbart etter å ha spist, og det blir bare verre og er konstant, men verst etter matinntak. Han/vi er veldig påpasselige med at det er glutenfritt. Etterhvert har det kommet nye symptomer, vekttap, lite matlyst, søvnproblemer (3-4 t pr natt) skjelving på hendene. Han har tatt 2 gastroskopier, CT undersøkelse, vært flere ganger på legevakta, samtaler og undersøkelse på sykehus, men finner ingenting galt. Kan og nevne at vi har mistenkt høyt stoffskifte, verdiene var første gang på 17 og nå er de oppe i 23,7. Altså rett under grensen for forhøyede verdier. Spørsmålet er, er det noen det går an å konsultere, gjerne private, for å få hjelp, eller er det noe dere kan si ut i fra disse opplysningene? Nå går tiden for han bare med venting og det er vondt å se på. Han er 100 % sykemeldt. Takknemlig for svar, med hilsen Pappa

Torbjørn, 11. mai 2022 15:20

Det var mye for ham på en gang. Diabetes type 1 (Insulinavhengig) kompliserer både hvordan det er å leve glutenfritt med cøliaki, og er vanskligere å håndtere dersom han har varierende (nå økende) stoffskifte. I tillegg har vi det som heter honeymoon i diabetesbehandlingen at ha nblir mye mer insulinfølsom etter en kort stund med insulin, siden hans egenproduksjon tar seg opp og hjelper til med å holde blodsukkeret konstant. Men, som dere sikker vet, det varer ikke så lenge kun noen mnd, så muligesn er sjelvingene følinger pga økt insulinfølsomhet. Mulig er han også i ferd med å få økt stoffskifte (Harshimoto tyroiditt), men jeg antar legene hans håndterer dette (og det er flere blodprøver å forholde seg til enn Tyroxin T4/T3 konsentrasjonene).

Cøliakien blir lett underordnet alt det andre, og en glutenfri kost blir ikke den store utfordringen, bare han forstå at han må holde seg helt glutenfri. Med såpass grundig undersøkelser og såpass mye som skjer samtidig, så håper jeg legene tar ansvar og følger ham opp. Han har vel fått en diabetslege/team som lærer ham hvordan han skal styre insulin/blodglukose målingene (insulinpumpe, egen kontinuerlig måling etc), og at de følger opp et begynnende høyt stoffskifte, som kan begynne å variere dersom det er en Harshimoto (gjør det litt mer utfordrende å stabilisere blodsukkeret). 

Jeg kan dessverre ikke anbefale noen enkeltleger, og ikke vet jeg hvor dere holder til i Norge.

Trond S. Halstensen, 11. mai 2022 19.08

Hei, min mann fikk påvist cøliaki rundt 2 års-alderen. Han var veldig sterkt preget av vekttap, vekstap og var veldig var for gluten. Vi fikk et barn i 2021, men pga at vi ikke har en fastlege (vi har kun vikar frem til 2023) så har vi hatt h*n på glutenfri kost siden h*n var 6 mnd. Mitt spørsmål er derfor om det er veldig dumt å ha h*n på glutenfri kost når h*n ikke har fått påvist cøliaki? Burde vi utrede h*n for cøliaki nå? Jeg lurer på om vi skulle startet med gluten i kosten hans nå, men burde vi ta kontakt med lege først ? Jeg har ikke cøliaki.

Blablahei, 11. mai 2022 10:05

Det er ikke noe problem å fortsette med glutenfri kost, kan være lettere logistikk i hjemmet. Men, på et eller annet tidspunkt vil hen lure på hvorfor hen ikke kan spise det samme som alle andre. Dersom dere tenker å endre kosten så ville jeg foreslått at dere tok kopntakt med legen (helst en som kunne fungert som fastlege) og foralte hva dere planlegger. Da er det fint om legen da tar en del blodprøver for å ha noe å sammenlikne med. Så, i samråd med legen, får hen normal glutenholdig kost og så avventer man situasjonen. Blir det en diffus reaksjon må man ta kontakt med lege igjen og undersøke om det kan påvises tegn til cøliaki eller ikke. Fremkommer det en cøliaki så ville denne ha kommet frem senere uansett, skjer det ingenting så kan hen fortsette på glutenholdig kost med jevenlig kontroll hos legen (ta IgA mot TG2).

Trond S. Halstensen, 11. mai 2022 19.01

Har en sønn på 9 år som hele sitt liv har hatt store plager med magen. Forstoppelse så de så pent kaller det. Innlagt hvert eneste år i 2-3 uker der de må tømme hele tarmen for det står avføring hele veien opp til ribbeina. (Selv om han daglig står på movikol og er på toalettet. Når han var 6 mnd mistenkte de hirschsprung og han ble henvist til biopsi til Trondheim. Prøven var negativ og siden da har de slått seg fast ved at han har forstoppelse som mange barn sliter med. Han står daglig på movikol morgen og kveld, og vi varierer i doseringer. Nå er han oppe på 6 voksenpakker i døgnet. Dette har han stått på FAST i 9 år i tillegg utallige tømminger og andre medisiner. De har tatt rønken med kontrast de har tatt blodprøver flere ganger å rønken av magen som har vist store forstoppelser. Har etterspurt gastroskopi flere ganger å sagt om min mistanke. Får ikke gjennom at de tar gastroskopi sålenge blodprøvene på cøliaki er negativ. Ble tatt vevsprøve (HLA DQ8) 2017 og 2022 begge postive. Får fremdeles ingen gjennomslag på å ta koloskopi, heller ikke god nok oppfølging. Ble sagt ved siste utskrivelse 01.04 at det var viktig med oppfølging på tlf etter 2 uker. Gått 5 uker har ringt opp til flere ganger å etterspurt hører ingenting. Skole bhg sfo har tidligere klaget på at guttungen er sliten blek å dårlig. Klager på magesmerter kan kaste opp pga magen. D-vitamin mangel hadde han også. Var liten i vekst store deler av årene men har vokst bra nå i både vekt å høyde. Jeg er mildt sagt ekstremt fortvilt. Kommer ingen vei å barnet blir ikke bedre. Blir bare innlagt igjen å igjen å samme prosedyre blir gjort om og om igjen.

Lindis, 06. mai 2022 14:03

Det er ikke så uvanlig at sykehusene kvier seg for å ta tynntarsbiopsi mhp cøliaki hos barn som, på glutenholdig kost, ikke har forhøyete IgA (IgG hos de med IgA-mangel) antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2). Det er en litt større prosedyre, må gjøres i narkose, og de har vel erafaring med at det ytterst sjeldent er cøliaki hos så store barn som ikke har positiv blodprøve. Men jeg forstår fortvilelsen og det kan være lett å starte med glutenfri kost for å se om det hjelper. Problemet da er at man må ha en aktiv cøliaki for å kunne få en cøliakidiagnose, for på GFD forsvinner de fleste objektive tegnene på cøliaki. HLA-DQ8 er en egeneskap man enten har eller ikke har, så den trengs man kun testes for en gang. Vitamin-D mangel er veldig vanlig så det kan det ikke legges avgjørende vekt på. Og ikke minst forstoppelse er vanlig hos barn, selvom det høres ut som om han har mye mere plager en nvanlig. Jeg antar man har fjernet kumelk produkter fra kosten hans for mange reagerer på kumelkproteiner med forstoppelse. Det blir opptil legene p åsykehuset og vurdere om cøliaki er en sannsynelig diagnose som kan forsvare bruken av diagnostisk gastroduodenaloskopi med biopsi, i narkose. Hvorfor misstenker du cøliaki, er det noe annet enn forstoppelsen som må ha vært tilstede siden spebarnsalder siden de misstenkte Hirschsprung. Er det noe mer enn forstoppelsen?

Trond S. Halstensen, 11. mai 2022 18.43

Hei! Vår datter på 9 år strever ennå med hyppige og og iblant store magesmerter etter at hun fikk diagnosen for halvannet år siden. Det første halvåret etter diagnosen hadde hun mye vondt, sannsynligvis fordi tarmen trengte tid på å bli frisk og vant til glutenfri diett, men det andre halvåret gikk veldig bra. Det siste halvåret har det imidlertid gradvis blitt verre igjen, noe som blant annet har ført til høyt skolefravær. (Smertene startet etter koronainfeksjon, uten at vi vet om det har noe med saken å gjøre). Alle blodprøvene hennes er helt fine, og hun har ikke fått påvist laktoseintoleranse (og drikker uansett laktosefri melk). Vi har funnet ut at deler av problemene skyldes forstoppelse, som hun nå får medisin mot. Det har gjort situasjonen noe bedre, men fortsatt er hun altså mye plaget. Har du noen råd? Er det spesielle matvarer/ingredienser vi bør prøve å unngå, eller andre ting vi bør gjøre?

Bekymret pappa, 4. mai 2022 12:37

Obstipasjon hos barn kan være problematisk, noe er tarmfunksjon, noe er vaner, stress, ikke tid, glemmer å gå på do etc. I tillegg infiserer Corona tarmen, og man kan skille ut virus via tarmen i lengre tid enn i luftveiene. Jeg har ikke sett noen vitenskapelig oversikt over etterplager av tarminfeksjon med corona, men man kan jo spekulere om det har hatt betydning. Det er viktig å motvirke forstoppelsen, og så kan det ha kommet inn et element av IBS og da er det FODMAP-redusert mat som gjelder (se på nettet). Men ofte trengs det hjelp fra klinisk ernæringsfysiolog til å sette sammen en slik diett, og det er ikke så enkelt for 9-10 åringene å skulle følge en slik (litt kjedelig) diett, men det er verdt å prøve. IBS med forstoppelse er vanskeligere å behandle enn IBS med diaré, dessverre.

Trond S. Halstensen, 04. mai 2022 18.30

Jeg fikk diagnosen cøliaki for 3 mnd siden, er veldig utmattet og har ingen energi. følger diett. Er det bare å ta tiden til hjelp eller er det noe jeg kan gjøre?

Matgrete, 27. april 2022 11:19

Du bør få undersøkt (om du ikke alt har det) at du ikke har spesielle mangler på visse næringsemner, som jern, vitamin D, B12 etc. Det bør du i såfall få ekstra tilskudd av. Selve den ubehandlete cøliakien tar tid for å roe seg ned, noen blir "friske" i løpet av 6 mnd, andre (avhengig av alder ved diagnosen og sykdommens intensitet) må bruke mye lengre tid før de føler at alt er ved det gamle (raskt 3-4 år på GFD). Men man blir frisk på GFD, bare man lærer seg å holde dietten.

Trond S. Halstensen, 27. april 2022 18.38

Hei. Jeg har funnet ut at når jeg spiser mat med tilsetningsstoffet Karragenan, som er E-407, så føler jeg meg like syk på samme måte som før jeg fikk cølliaki. Har du hørt om det før? Tenkte det er noe andre kan tenke på som ikke føler de blir friske på diett. Det er jo i så mange matvarer. Jeg ble mye bedre når jeg kuttet det helt ut.

Heidi, 20. april 2022 11:25

Det har vært endel vitenskapelig diskusjon rundt emulgatoren Karragenan. Det kan gi en lav-gradig betennelsestilstand i tarmen, eller påvirke tarmbetennelsen negativt, da det stoffet påvirker tarmbakterienen vi har i tarmen. I tillegg kan man også reagere på det. Mange matprodusenter prøver nå å finne erstatningsprodukter for Karragenan, så forhåpenligvis blir det bedre etterhvert. Dette er nok en annen type mat-reaksjon enn det som er cøliaki-reaksjonen, så de henger ikke nødvendigvis sammen (men man kan spekulere på om man er mer følsom for å reagere når man har cøliaki).

Trond S. Halstensen, 20. april 2022 18.46

Hei! Gutten vår på 6 år fikk påvist cøliaki sommeren 2021 - vi var helt sikker på at han reagerte på melk (gentest viste positiv for laktoseintoleranse også), men vi har ikke kuttet ut melk pdd. Etter vi fant ut av det har jeg vært veldig sikker på at lillesøster som blir 3 år i juni har det samme. Vi har nylig vært hos barnelege på sykehuset for blodprøve, og fikk tlf dagen etter at blodprøvene var fine så det var ikke behov for videre blodprøve - men vi kunne levere inn en avføringsprøve. Storebror hadde atopisk eksem, løs, slimete avføring, magevondt, urolig/konsentrasjonsproblemer, neglene nærmest «lagvis» og knekte lett - absolutt alle «problemene» forsvant etter kort tid på glutenfri kost. Så har vi nå lillesøster med nesten alle de samme tingene - neglene, atopisk eksem, sier selv «vondt i magen», hyppig - både fast og løs avføring (mellom 3-5 ganger daglig) stor mage (lege kommenterte også dette). Barnelegen virket nærmest overrasket selv over at blodprøven ikke viste tegn til dette. Jeg ble så satt ut av resultatet da jeg har vært helt sikker at jeg ikke fikk stilt spørsmål. Er hun for liten nå til at det kan slå ut, og burde vi teste igjen om et par år? Med alle de tegnene, kan den ligge latent uten å vise det på blodprøvene?

Mamma til 2, 10. april 2022 23:38

Som du muligens vet så vil cøliaki barn <2 år ofte (ca. 50%) ikke slå ut på blodprøvene da de rett å slett er for små. Så vil andelen av cøliakibarn som har forhøyete IgA anti-TG2 verdier i serum øke til de fleste cøliakibarn er positive på blodprøver. Men dette er også et dose spørsmål, desto mer gluten man spiser, desto mer cøliakireaksjon har man og desto lettere er det å diagnostisere tilstanden. Barn i cøliakifamilier tenderer til å konsumere mindre glutenholdige produkter, selvom de spiser vanlig brød, da familien ofte velger bort andre glutenkilder som spagetti. Særlig ved mage-tarm plager og misstanke om cøliaki ser vi at mange barn begynner å få en glutenfattig kost, som da vil kunne føre til delvis helbredelse. Men siden gutten fikk påvist primær laktase manglel (mangler evnen til å spalte melkesukker) så er det jo mulig datteren din også har det problemet slik at noe av disse plagene kan være pga melkekonsum (som jeg antar hun gjør). Uansett så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki som krever minimum 2 brødskiver/dag (5 gr gluten) i minimum 6 uker, helst mer, og gjerne mye glutenholdig middagsmat i tillegg, skal man kunne provosere frem en sterk nok cøliakireaksjon til at tilstanden lar seg diagnostisere.

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.45

Hei er det en funksjonshemming at barnet har cøliaki? Hvor står det eventuelt?

Mette, 8. april 2022 14:14

Nei, cøliaki ansees ikke som en funksjonshemming i klassisk forstand. Det er en gluten-indusert autoimmun reaksjon som opphører når man slutter å spise gluten (som finnes i hvete, bygg og rug). Cøliaki er derfor mer som en matvareallergi å betrakte (selvom mekanismen for reaksjonen er annerledes).

Trond S. Halstensen, 13. april 2022 18.22

Hei. Jeg og en kollega med cøliaki er uenige. Håper å få oppklart denne uenigheten en gang for alle. Han er ikke så nøye med brødrister og pizzaovner som også blir brukt til glutenholdige produkter. Han mener at alt gluten vil bli ihjelbrent. Jeg mener at dette ikke er riktig og er veldig nøye på å ha egen brødrister og stekeplate i ovn. Hvem av oss har rett?

Aina, 8. april 2022 17:08

Ja, du spør her om noe som mange har mye meninger om, men som handler om hva vi tror er riktig, og ikke hva vi vet. Cøliakere er enige i at det er viktig at ikke glutenfri mat blir forurenset av glutenholdig mat. Men hvor nøye må man være for å unngå denne forurensing?

Brødrister: Man har alltid trodd at det å bruke samme brødrister vil forurense glutenfritt brød så mye at det vil være problematisk. I en liten amerikansk studie viste forskerne at dette ikke alltid stemmer. 20 glutenfrie brødskiver ble ristet i en «vanlig» brødrister, som også ble benyttet til glutenholdig brød, og 20 ble ristet i en «rulletoaster» (slik som hotellene bruker). Ingen av de glutenfrie brødskivene ristet i en vanlig brødrister ble forurenset (målt mellom 5 og 20 ppm gluten), tre av brødskivene ristet i en rulletoaster ble forurenset, men bare mellom 5,1 og 8,3 ppm gluten (=glutenfri). Nå er jo dette en liten enkeltstudie, så man skal kanskje ikke friskmelde alle glutenfrie brødskiver ristet i alle typer brødristere av den grunn, men det indikerer jo at sjansen for en mulig smitte er veldig liten.

Smulene i en brødrister sitter jo som oftest ikke fast, men ramler ned i bunnen. De få smulene som sitter fast, blir etter hvert så brent at det ikke er gluten igjen – kun kull – før de også ramler ned.

Stekeplate: Det er fullt mulig å bruke samme stekeplate både til glutenfritt og glutenholdig, men man bør passe på at den er ren nok, dvs. at det ikke er synlige glutenrester på den. «Usynlige» glutenrester finnes ikke. Man kan også legge et bakepapir under den glutenfrie maten for å være helt sikker. En pizzaovn bør være fri for glutenrester før man bruker den til glutenfritt – evt. bruke bakepapir.

Så jeg vi si at dere begge har rett på et vis. Man må være nøye, men man trenger ikke være unødvendig nøye. Synlige glutenrester bør fjernes, og som sagt så finnes det ikke noe som heter «usynlige» glutenrester. Og når gluten blir brent blir det til kull, da er det ikke gluten igjen. Men vanskelig å se når det er brent tilstrekkelig kanskje?

Lise Friis Pedersen, 13. april 2022 18.00

Bør ein slutte med Nexium tabletter i forkant av cøliakiblodprøve og gastropi, eller er det uten betydning for resultatet?

Nexium., 5. april 2022 06:31

At du tar Nexium er uten betydning for blodprøvene mhp cøliakidiagnostikk.

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.55

Fikk diagnosen cøliaki i voksen alder. Følger streng glutenfri kost, men fortsatt problemer med oppblåst, vond mage. Slit også mye med halsbrann, der syrenøytraliserende ikke hjelper. Flere som har samme problem? Kan det være den glutenfrie kosten som forårsaker dette?

Kari-Anne, 3. april 2022 17:45

Litt avhengig av hvor lenge du har spist GFD, men har det gått noen år så kan vi gå utfra at cøliakien er behandlet og ikke representerer et pågående problem (så lenge du spiser GFD). Du kan godt ha flere tilstander, så din halsbrann bør du få utredet hos legen din som en tilstand som er uavhengig av din behandlete cøliaki. Det samme gjelder oppblåstheten som oftest skyldes irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og da må kostens innhold av ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater reduseres. Det står mye informasjon om dette på nettet, så du kan begynne med å identifisere om du er spesielt glad i noen matvarer som har mye FODMAP karbohydrater i seg (klassisk er løk, hvitløk, epler etc). 

Trond S. Halstensen, 06. april 2022 18.12

Hei, jeg har hatt cøliaki i 11 år. Jeg har vært flink til å bare spise glutenfritt, men ettersom jeg ikke får vondt i magen har jeg begynnt å ta unntak. Jeg syntes det suger veldig å ha cøliaki, og jeg syntes det er flaut å si til folk (er 16 år). Derfor syntes jeg det er bedre å spise litt i ny og ne. Jeg vet veldig godt at det ikke er sunt for kroppen og har hørt at jeg kanskje kan få kreft. Jeg vil ikke ha det, men vet jeg må. Hvordan kan jeg slutte å ta unntak hele tiden?

Tuva, 29. mars 2022 13:16

Dette har nok litt med alderen din å gjøre, "alt" er flaut i din alder (men det blir bedre). Det er så mange som ikke vil spise ditt og datt i matveien nå, så en ekte mat-indusert sykdom som cøliaki er nesten eksotisk, og ingenting å være flau over (jada vet det er enkelt å si det). Sosialt føler nok du mer på det enn det de andre bryr seg om at du ikke kan spise det de synes er godt og uproblematisk å spise. Det blir muligens litt oppstyr første gangen du sier det, men så forsvinner det inn i hverdagen og hva som er deg (som hårfarge). Bare vær modig nok til å si klart ifra at: "nei, jeg kan ikke spise det fordi jeg har cøliaki", og så må du sikkert fortelle litt om hva det er, og så er det "glemt". Men det kan være utfordrende å måtte passe på selv at du har noe å spise når dere drar ut/på hyttetur/etc. for de andre vil komme til å glemme det "hele tiden".

Du bør nok ikke venne deg til å gjøre "untak", det medfører at cøliakien holdes ved like, og du får ikke det beste ut av livet. Ettersom du blir eldre så takler immunsystemet dette dårligere (du kommer til å reagerer kraftigere på dine "unntak"). Du risikerer å bli sykere uten å merke det fordi det går så langsomt. I tillegg kan du risikere at medikamenter som P-piller ikke tas opp godt nok, så du kan bli uønsket gravid, etc. Selv om du ikke blir akutt syk etter dine "unntak", så skjer det noe i tarmen og betennelsesreaksjonen vedlikeholdes, og det er ikke så lurt.

Trond S. Halstensen, 30. mars 2022 18.23

Good afternoon, I have been living in Norway for 8 months. I still do not have a “fastlege”, my medical service is through the Legevakt. I present many symptoms compatible with celiac disease: migraines, anemia, constipation and diarrhea, flatulence, bloating, Hashimoto's hypothyroidism, weight loss... I have had periods without gluten intake with improvement of some symptoms, especially abdominal swelling. For 3 months I have withdrawn the intake of gluten, but I have not taken into account cross contamination. Until now I did not know that the intake should not be withdrawn without first ruling out celiac disease. My question is, can I ask my doctor for a genetic test before reintroducing gluten? If I am not celiac, I suspect that I have non-celiac gluten sensitivity, and in any case, gluten affects my autoimmune hypothyroidism, so I would not like to start reintroducing it if I do not have a genetic predisposition that forces me to discard the diagnosis of celiac disease. Tusen takk :)

Cristina, 23. mars 2022 17:15

The reason for not remove gluten from the diet prior to getting the diagnosis, is that it may be difficult to diagnose your celiac disease if you do not eat (enough) gluten as celiac disease can only be detected when it is active and you have increased levels of IgA auto-antibodies to the autoantigen Transglutaminase-2 (TG2 is an enzyme) and intestinal changes (small intestinal villous atrophy).  These changes disappear on a gluten free diet (although that may take some time).

First, the genetic test is only helpful to minimize your risk for having celiac disease if you do not have the HLA-risk allele, HLA-DQ2.5 or DQ8 that almost everyone with celiac disease have. However, since you have Hashimoto, then you most presumably carry HLA-DQ2.5 as this HLA allele is also a risk allele for Hashimoto. However, it is very common to have it (30-40% carry it). Thus, having this allele does not increase your risk for celiac disease that much.  

If you want to be diagnosed, then you need to reintroduce gluten in the diet. You should eat normal gluten containing food (minimum 2 slices of bread/day) in at least 6 weeks before being retested for increased serum levels of IgA anti-TG2, which is the common serum test used to diagnose celiac disease. 

Non-celiac gluten sensitivity has been ruled out as a cause of wheat hypersensitivity as it is not the gluten that causes the reaction (blind testing), it something else, presumably a combination of non-absorbable carbohydrates (FODMAP-carbohydrates as Fructans in wheat, which then induce an Irritable bowel syndrome (IBS) like reaction) and other proteins in wheat that may drive an unwanted immune reaction (as Amylase-Trypsin Inhibitor (ATI)).

Trond S. Halstensen, 23. mars 2022 18.37

Er det helt trygt å spise «hvetefiber» når man har cøliaki?

ALS, 19. mars 2022 08:07

Ja, hvetefiber er hentet fra hvetens stengel (strå) og gluten finnes bare i kornet. Det er lett å forstå at man kan bli usikker, men vi oppfatter dette som glutenfritt kostfiber.

Trond S. Halstensen, 23. mars 2022 18.06

Fastlegen gir råd til en gravid med nyoppdaget aktiv cøliaki om å ikke spise glutenfritt så lenge siden vedkommende ikke har symptomer. Det blir pga av graviditeten ikke gjennomført gastroskopi. Cøliakien ble oppdaget av oppmerksom privat lege, de nødvendige blodprøver (antistoffer) for påvisning av cøliaki ble tatt og legen henviser til fastlegen for videre oppfølging av cøliaki. Hos fastlegen blir derfor tatt nye blodprøver som viser aktiv cøliaki. Gastroskopi blir som nevnt ikke gjennomført. Fastlegen gir rådet å ikke begynne å spise glutenfritt så lenge vedkommende ikke har symptomer. Mitt spørsmål er om dette er riktig? Er det ikke nok at blodprøvene indikerer cøliaki for å måtte spise glutenfritt, særlig når man ikke får testet om tynntarmen er skadet eller ikke?

Bekymret, 15. mars 2022 19:54

Hun har nok cøliaki og bør spise glutenfritt, litt avhengig av ernæringstilstanden hennes og hvor langt i graviditeten hun har kommet. Jeg antar fastlegen hennes vurderer det dithen at skal man få et NAV-godkjent diagnose, og få tilstanden bekreftet/dokumentert slik at hun kan motta grunnstønad, så må man diagnostisere cøliakien på tradisjonell måte med tynntarmsbiopsi etter at barnet er født, og for ikke å forkludre en cøliakidiagnostikk så har man vurdet at det er bedre å spise normalt til diagnosen kan settes med gastroskopi og tynntarmsbiopsi. Begynner man på GFD så vil jo cøliakiforandringene gå tilbake og hun vil da måtte ta opp igjen normalkost (med nok gluten) til å reaktivere cøliakien (og det kan ta noen mnd), siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter glutenspising. Når det er sagt, så er det jo potensielt uheldig å ha ubehandlet cøliaki i et svangerskap, men igjen dette avhengier av hvor aktiv cøliakien er og hvor påvirket hun er av tilstanden rent ernæringsmessig. Men dette er en avggjørelse hun må ta del i og vurdere hva hun mener er best for seg (i samråd med sin fastlege). Dersom hun velger å spise glutenfritt /fattig i resten av svangerskapet så er det forsåvidt bare å reintrodusere gluten etterpå og, når man kan påvise autoantistoffene i blodet ("cøliakiprøven" IgA mot transglutaminase-2) så kan man gå igjennom den diagnostiske prosedyren med gastroskopoi og biopsi (bare husk å spise masse gluten frem mot biopsi-tidspunktet, så forandringene i tarmen blir tydelige nok, så blir det ikke noe tvil rundt diagnosen).

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.51

I oktober 2020 fikk jeg diagnosen cøliaki. I mai samme år var jeg utrolig slapp, og begynte å få pusteproblemer. Var sykemeldt ca. 2 uker. Har fremdeles pusteproblemer, og lurer på om dette kan ha sammenheng med sykdommen. Vil dette eventuelt forsvinne, og er det hjelp å få/medisiner?

Mona , 15. mars 2022 10:29

I utgangspunktet vil ikke pusteproblemer være assosiert med cøliaki under forutsetning at du ikke har alvorlig mangler på sporstoffer som jern så du har en alvorlig  jernmangel anemi (lav blodprosent). Pusteproblemer kan være så mangt og, avhengig av din alder så er dette i seg selv et symptom som kan skyldes sykdom/tilstander i både lunger og hjerte (og i blodet). Ta kontakt med fastlegen din og få dette utredet uavhengig av din cøliaki, som du nå sikker er blitt vesentlig bedre fra etter 2 år på GFD.  

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.23

Hello, I have been on a GF diet for over a year and I don not feel better. My doctor has checked that I don't have any vitamins or mineral deficiency and everything seems to be normal. However, I don't feel better and to some extent I feel worse. I used to feel tired all the time and had anaemia. But now I don't have anaemia anymore but still feel tired, my leg muscles have started to have spasms and occasionally I feel one of my legs go numb. I know it can take several years before I feel healthy, but is it really normal that I start feeling worse before I feel well? Can the long term anaemia I had have caused irreversible issues with my muscles?

Cidalia, 15. mars 2022 09:38

First, long standing anemia does not gives you chronic leg cramps and numbness. Sometimes it may be secondary to magnesium deficiency but the data on his connection is not that convincing.  Depending on your age and other medical information, your current problem may not be related to your celiac disease, only (although many adults with long standing, untreated celiac disease use several years on GFD before they return to “normal” health). If your celiac diagnosis was performed “after the book” with intestinal biopsy, and you have almost no clinical improvement after one year on GFD, you should return to your  GP to be examined for other condition that may explain your fatigue and other problems. The celiac disease may have been discovered, "accidentally" during the GP- examination for your original condition and my not explain it all. You may suffer from other conditions as well.

Trond S. Halstensen, 16. mars 2022 18.04

Jeg har fått i meg gluten ved et uhell, og det er 3. gang på mine 14 år med diagnosen at jeg har fått kraftig reaksjon. (Én gang spiste jeg flere pizzabiter med gluten uten å reagere, noe jeg vet kan skje) Etter 3 dager med oppkast og diaré er jeg mørbanket og utslitt i opptil 6 uker, huden føles sår og "alt" gjør vondt. Merker også at blodtrykket er påvirket, kan ha tendens til ørhet og må sette meg ned / senke hodet. Jeg sover mye, og holder meg unna melkeprodukter og havre, spiser lette måltider med mye grønnsaker. Tar en multivitamin beregnet på veganere. I går tok jeg 500 mg Paracet og følte meg så mye bedre - kroppen føltes ikke sår og øm. Spørmålet er derfor om det er greit å ta Paracet daglig i en periode, eller om kroppens reaksjoner helst bør få gå sin gang? (Jeg er ikke i jobb for tiden, så jeg trenger ikke presse meg selv.)

Elisabeth, 9. mars 2022 12:56

Du vet hva som var årsaken, så da kan du trygdt ta paracetamol for de plagene du fikk. Ingen grunn til å være syk uten at det gir deg noen gevinst mhp å bli frisk. 

Trond S. Halstensen, 09. mars 2022 19.11