Hei! Transglutaminase på 124. Økt gluten siste mnd. for en evt. gastroskopi, kastet inn håndkleet på søndag, (gastroskopi) 10.oktober. Vært dårlig i et år, følte en bedring i juli/august (mistenker at jeg ubevisst spiste mindre), men med økt inntak siste 14 dager, betraktelig mer hodepine, må legge meg ned en time etter måltid, og bokstavelig talt 0 energi, høy hvilepuls og konstant hjernetåke. Mye fettdiare, men ikke 20 tømminger som jeg har vært borti tidligere. Ringte gastro som sa jeg enten måtte pine meg igjennom i 14 dager til eller avbestille. Kjennes urettferdig når de tok gastroskopi uten vevsprøver og cøliakiprøver når jeg var på mitt verste. Er livredd for å bli så dårlig at jeg går tilbake til der jeg var for 6 mnd siden, hvor jeg såvidt kom meg opp av senga med det som kjentes ut som en evig omgangssyke som aldri tok slutt. Hva bør jeg gjøre?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Nettpraten har tatt ferie, vi er tilbake onsdag 9. august!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF, og har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Lise brenner for at den glutenfrie maten bør bli sunnere, og ønsker å bevisstgjøre forbrukerne til å foreta bedre matvarevalg. Lise har master i samfunnsernæring fra OsloMet.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
Nettpraten har tatt ferie, vi er tilbake onsdag 9. august!
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Symptomer
- Tannskader
Er biopsi verdt en sengeliggende tilstand?



Mye mulig du nå er så dårlig at du kan redusere gluteninntaket til en vedlikeholdsdose frem til gastroskopi. Det bør holde med 2 brødskiver om dagen frem til biopsi, det er vanlig provokasjonsdose. Eventuelt spis gluten annenhver dag, men stå løpet ut, og ikke avbestill, det tar tid før en skikkelig cøliakisyk tarm normaliseres.
Er utmattet og trett til tross for glutenfri diett, hvordan bør dette følges opp?


Hei. Har hatt cøliaki siden 1992-93. Oppfølging/kontroll, blodprøver tas jevnlig av fastlege, har ikke vært på sykehus til sjekk på en årrekke. Hva er vanlig, og hvordan skal dette følges opp? Følger glutenfri kost, men sliter veldig med utmattelse og tretthet.

Dersom alt har gått etter planen, at du har hat fint fall i autoantistoffnivåer og at den nå har vært normal i lang tid, så er cøliakien din under kontroll. Dersom du har fått økende tretthet og andre plager, så ville jeg bedt legen min om å utrede det, uavhengig av din diettbehandlete cøliaki som da ikke kan være årsaken til din tretthet da den ikke lenger er aktiv (fordi du ikke spiser gluten).
Bør jeg sjekke døtrene mine for cøliaki?


Hei, Jeg fikk selv påvist cøliaki i 2013 og min eldste datter (27 år nå) fikk påvist det i 2015. Jeg har to yngre døtre (19 og 6 år nå) som også ble testet som yngre, men som begge ble erklært "immune" mot cøliaki. Disse følger derfor et normalt, glutenholdig kosthold. Når jeg leser en del av svar/spørsmål på denne siden får jeg inntrykk av at "immuniteten" kan være forbigående. Har jeg forstått det riktig? Bør jeg få døtrene sjekket på nytt? Mvh Trond

Jeg forstår ikke hva "immune mot cøliaki" betyr. Dersom det er det at de ikke har de klassiske HLA-DQ2 /DQ8 genene, som er assosiert med cøliaki, så ja, da er de i praksis immune mot cøliaki og du slipper å tenke på det, men hva er det som ligger i begrepet "immune mot" Er det noe annet så ville jeg vurdert å teste dem på nytt.
Må en ha økt fecalt calprotectin for å ha cøliaki eller chrons


Må en ha positiv f- kalprotektin hele tiden for å ha cøliaki eller chrons eller andre inflammatorisk tarm sykdom?

Ved Crohn's og Ulcerøs kolitt er økningen av fecalt calprotectin vanlig ved aktiv sykdem. Fecalt Calprotectin er ikke økt ved cøliaki.
Kan man forebygge cøliaki?


Hei, Lurer på om det er mulig å gjøre noe for å forebygge utvikling av cøliaki? Er klar over at det ikke foreligger nok forskning, og at man ikke kan gå ut med konkrete råd. Har selv et barn med cøliaki, og hennes lillebror er også HLA-DQ2 positiv. Kan det ha noe for seg å f.eks. prøve å redusere gluteninntaket hans? Eller er det noe som kan være nyttig å tilføre (hører om både probiotika, vitamin d)? Hva ville du gjort selv i samme situasjon? På forhånd tusen takk for høyttenkning. Denne tjenesten er veldig nyttig og informativ. Mvh Helle

Det er lite man kan gjøre for å forhindre en utvikling, enten så får man det nå i barneårene, eller så blir cøliakien mer aktivert senere pga. mer glutenholdig mat og så får han diagnosen senere. Det er viktig at D-vitaminnivået er optimalt, men om det forsinker utviklingen av cøliaki er det ingen data på. Kun ca. 15% av barn av cøliakere får selv cøliaki, så risikoen er ikke så høy. Og får han diagnosen i barneårene så er det muligens bedre enn om han skal hangle gjennom ung voksen alder uten å få diagnosen. Uten gluten ingen cøliaki, men når man da begynner å spise gluten, så vil en eventuell cøliaki fremkomme etterhvert.
Oppfølging av cøliaki


Ang. cøliaki oppfølging. Er det uvanlig å ha S-Anti-tTG IgA er lik [1 og S-Anti-Deam glia IgG er lik [1 i cøliaki oppfølging? Jeg har hatt cøliaki ca. 35 år og har alltid vært nøye med dietten. Hos oss er glutenfri kost rutine og normalen og jeg spiser sjelden ute.

Det ble muligens noe tull med tastene men jeg vet ikke helt hva "S-anti-tTG er lik [1", mulig det skal betyr 81 U/ml, som er høyt, og det er ikke normalt etter 35 år på GFD. Da bør man komme til kontroll.
Kan en oppdage cøliaki ved koloskopi og ultralyd?


Kan en oppdage cøliaki ved koloskopi og ultralyd?

Nei
Er det noen vitenskapelig grunn til ikke å spise varer som "kan inneholde spor av" gluten?


Hei! Er det noen vitenskapelig påvist grunn til ikke å spise varer som "kan inneholde spor av" gluten? Viser til studie publisert tidligere i år som ikke fant noen forskjell mellom varer som kan inneholde spor av og vanlige glutenfrie varer (med unntak av noen danske kaker). Når datteren vår bruker lang tid på å få normale anti-ttg-verdier er det så vidt vi kan skjønne av denne studien ingen grunn til å kutte ut varer som er merket med "kan inneholde spor av"?

Kan inneholde spor av oppfatter vi som primært å være et juridisk beskyttelsesutsagn for å slippe å "komme i heisen". Få slike produkter inneholder faktisk spor av gluten, men noen har det, slik som Freia sjokolade hadde det, fordi man produserte glutenholdige produkter i samme produksjonslokaler. Men de testet og det var mellom 40-80 ppm gluten, som fortsatt er love å selge til cøliakere som glutenredusert mat. Det at det tar tid å bli normalisert behøver ikke bety at man får i seg gluten, da immunsystemet har hukommelse og det tar tid (flere år) å nedregulere den cøliakiske immunrespons, særlig dersom man var veldig syk på diagnosesetidspunktet. Det er derfor ingen grunn til å kutte ut produkter som er merket "kan inneholde spor av".
Hvordan teste om sønn på 6 år tåler gluten?


Hei! Jeg har en sønn på 6 år som jeg lurer på er glutensensitiv. Jeg er selv glutensensitiv, og har fått et mye bedre liv etter flere år på glutenfri diett. Gutten min har hele livet hatt en del eksem, lengre perioder med dårlig matlyst og noen ganger vondt i magen. Jeg sjekket han for cøliaki i 2021, men legen sa jeg kunne legge det fra meg pga. negativ HLA DQ2 (HLA DQ8 var positiv, S-Jern 3,8 Transferrinmetning 5, Kreatin 8, D-vit 49 og pos. støvallergi). Han har også vært gjennom et forløp for å sjekke høydevekst da han har ligget lavt og en periode med liten vekst. Vi er nå ute av det forløpet da veksten i det siste har vært "normal". Jeg klarer ikke helt å legge det fra meg at han påvirkes negativt av gluten, men er forsiktig med å gjøre hans diett glutenfri før jeg har fått klarsignal fra medisinsk person. Hva anbefaler dere av testing, blodprøver og diettendring? Tusen takk på forhånd. Mvh Ida

Han kan få/ha cøliaki om han er HLA-DQ8+. Cøliaki kan kun diagnostiseres hos en med aktiv sykdom og det forutsetter at han spiser nok gluten. Da må ha ikke bare få litt gluten, men få lov til å spise mye glutenholdig mat i noen uker-mnd (minimum 6 uker) og så teste han på nytt for autoantistoffer (TG2-IgA). Men gjør dette i samarnbeid med fastlegen hans.
Jente på 10 år med magesmerter


Hei, spørsmål ang. blodprøver. Jente 10 år har ved flere blodprøver fått påvist forhøyet S-Anti Deam glia. Verdi 4 i 2018, 5 i 2021 og 7 og 6 i 2023 (Det ble tatt to prøver med en ukes mellomrom sept 2023 pga. mangelfullt prøvemateriale i første runde, som altså viste ulik verdi). Anti tTG har ligget på 1 og 2 ved alle prøvene. Hun har HLA DQ2 (mor cøliaki). B-leukocytter og lymfocytter har ligget under referanseverdi ved alle prøvene, uten at jeg vet om det er relevant. Klager over magesmerter. Har du råd i forhold til veien videre? Tusen takk.

DGP-IgG er den minst pålitelige testen, og dersom kun denne er (så vidt) positiv og ikke TG2-IgA så vil man i utgangspunktet avvente situasjonen om det ikke foreligger andre tegn på cøliaki som jernmangel etc, (men det forutsetter at IgA-nivået er tilfredstillende). Det er mange årsaker til magevondt, så det kan være vanskelig å tolke hva smerter står for. Dersom man velger å redusere glutenmengden hun spiser/sette henne på GFD, så vil det være enda vanskeligere å stille en cøliakidiagnose, alternativt så gir dere henne ekstra mye boller/pizza/kaker/loff etc. så mye at en eventuell cøliaki blir tydelig og lar seg diagnostisere.
Hvordan stilles diagnosen for Dermatitis Herpetiformis?


Dermatitis Herpetiformis. Hvis det er utelukket at man har DH med cøliaki-sykdom, har jeg forstått at det fortsatt er en liten mulighet for DH. Hvordan stilles diagnosen for denne DH, og hvilke hud og blodprøver kan avdekke denne varianten.

Man kan utmerket ha DH uten cøliaki. Diagnosen (DH) kan da stilles med spesialundersøkelse (immunhistokjemi) av hudbiopsi fra frisk hud som viser granulære IgA nedslag i hudens papillespisser. Slike spesialundersøkelser gjør de på endel sykehus, men da må hudbiten legges på saltvann eller annen spesialvæske og transporteres til laboriatoriet så raskt som mulig. Oftest gjøres dette av hudleger.
Usikker diagnose, hva gjør jeg nå?


Hei! Jeg har slitt med mageproblemer i form av oppblåsthet, magesmerter, magekramper, spydd enkelte ganger etter ren bakst med gluten, hatt mye vekslende avføring, vært på do x antall flere ganger i løpet av en dag, vært sliten og trøtt uansett hvor mye jeg sover, jernmangel og gått ned i vekt. Var hos en privatklinikk og tok gastroskopi og fikk påvist cøliaki Marsh 2. Fikk skriv fra privatklinikken om at jeg hadde cøliaki og måtte gå over til glutenfri kost.
I skrivet sto det at jeg kunne gå over til glutenfri kost etter jeg hadde tatt blodprøver hos legen. Tok blodprøver (vevstyping og serelogi) hos legen noen dager senere uten funn. Fastlegen jeg var hos når jeg skulle ta blodprøvene sier at jeg har cøliaki. Etter å ha fått svar på blodprøvene blir jeg innkalt til en ny time der fastlegen fortsatt sier jeg har cøliaki selvom ikke blodprøvene ga positivt svar. Legen henviser meg til sykehuset for å få en dag med informasjon om cøliaki. Henvisningen fikk jeg avslag på. Etter avslaget ber legen min meg om å spise gluten igjen for å finne ut ordentlig om jeg har cøliaki og ikke. Syntes dette er skummelt å gå over til gluten igjen da jeg føler meg mye bedre i magen og mtp. avføring. Fortsatt sliten og slapp, men fått beskjed av legen at det vil nok ta noe lenger tid. Jeg blir litt frustrert fordi det har tatt meg tid å venne meg til glutenfri kost, vært en psykisk påkjenning og nå føler jeg at det endelig går litt bedre. Jeg er redd for å spise gluten igjen fordi jeg ikke vil bli dårlig igjen… Ønsker hjelp og svar fordi jeg enda kan lite om dette. Fikk diagnosen 09/08.

Du kommer raskt i et dilemma siden du ikke har autoantistoffene (TG2-IgA), og kun en Marsh 2 forandring i tarmen. Ved Marsh-2 forandringer har du, det NAV kaller, en usikker diagnose og må ha positive autoantistoffer i blodet før de godtar diagnosen. Enten må du spise gluten igjen og bli syk, så cøliakisyk at tarmen eventuelt får Marsh-3 forandringer og/eller at du får økende autoantistoffer i blodet, slik at du får en NAV-godkjent diagnose. Alternativet er at du godtar fastlegens diagnose, og godtar at du ikke har en offesiell diagnose, ikke får grunnstønad for fordyrende kosthold og heller ikke får delta på mestringskursene på sykehuset. Det er bare du som kan si noe om hvor dårlig du blir av glutenspising, og bare du som må godta å bli ennå sykere mens du spiser glutenholdig mat for å bli så cøliakisyk at du kan bli diagnostisert. Du bør vel uansett bli utredet hos legespesialist som har erfaring i å diagnostisere cøliaki.
Er det farlig for foster om jeg blir gravid med nyoppdaget cøliaki?


Hei! Vi planlegger å bli gravide og har derav ikke vært nøye med prevensjon. Siste folatstatus viste 7 og jeg begynte med multivitamintilskudd og 400ug folsyre asap. Spiser fortsatt gluten og fikk i dag svar på blodprøver som viser IGA transgluetaminase 2 på 128 og IGG deamidert gliadinpeptid på 96. Henvist til gastroskopi. Jeg spiser som regel et brødmåltid til dagen + evt gluten til middag. Fettrik diare, men vekslende avføringsmønster og av og til forstoppet med blod (lite). Gjennomgått et svangerskap tidligere, symptomene kom 8 mnd. etter dette svangerskapet. 1. Er det farlig for foster å bli gravid nå? Blir det et risikossvangerskap? 2. Bør jeg kutte gluten og heller tenke jeg har cøliaki og droppe biopsi? Er biopsien kun nødvendig for de 600kr fra NAV/stadfesting av diagnose? 3. Er det mulig å ha så høye prøver uten cøliaki? 4. Er det stor risiko for spontanabort/ex-u?

Du er ikke gravid nå (?) så spørsmålet er om dere skal vente med å forsøke å få et barn til (benytte prevensjon) til du er ferdig diagnostisert med tynntarmsbiopsi. Med lave folinsyre verdier så øker risikoen for midtlinjedefekter som ryggmargsbrokk, så jeg ville nok ha anbefalt dere å vente til vitamin/folsyre etc er normalisert, og helst vente til du er på GFD. I Norge så stilles diagnosen på blodprøver og biopsi, men noen steder i verden har man begynt å bruke de samme diagnostiske retningslinjene som man bruker på barn, også på voksne, og da ville du kunne ha fått diagnosen uten biopsi siden du har så høyt antistoffnivå. Men i Norge kreves det alltid tynntarmsbiopsi for å få diagnosen bekreftet, og diagnosen skal settes av en legespesialist, og ja du har nok cøliaki.
Over tid kan det være greit å ha diagnosen bekreftet på biopsi og å motta grunnstønad så du ikke er i tvil om at du faktisk har cøliaki. Du kan eventuelt purre på sykehuset så du får time relativt raskt med begrunnelse i at du ønsker å bli gravid.
Nordmann i utlandet, 20. september 2023 23:17


Hei! Jeg har testa positivt på transglutaminase IgA (88 u/ml) og IgG (50). Regner med at biopsi blir neste skritt. Har flere autoimmune sjukdommer, inkludert diabetes type 1. Har også testa positivt på andre antistoffer før, inkludert adrenal, men disse har ikke slått ut i sjukdom (Addison). Kan jeg ha positive antistoffer uten at jeg ennå har utvikla cøliaki? Og går det an å bremse/stoppe utviklinga, for eksempel med immundempende medisiner? Har mye cøliaki og andre autoimmune sjukdommer i familien/slekta, inkludert far og bror med cøliaki. Bør døtrene mine testes?

Med den bakgrunnshistorien så har du nok cøliaki, og siden glutenfri kost er eneste godkjente behandling, og den virker og er uten bivirkninger, så er det nok det som blir behandlingen. Vi kjenner ikke til noen behandling som kan reversere cøliakien/bremse utviklingen. Immundempende behandling blir for tøff behandling for en sykdom som du blir frisk av ved å spise glutenfritt.
Ja, du bør få testet barna dine.
Hvor høye må nivåene være?


Hei! Hvor høy må nivåene på cøliakiblodprøver være for at man anser det som svært sannsynlig at man har cøliaki? Tenker da på anti- transglut IGA. Er det vanlig at cøliaki kan fremprovoseres av f.eks. gastroenteritt? Og at man ev. også blir laktoseintolerant i samme slengen?

Ale de voksne i Tromsøundersøkelse som hadde TG2-IgA over 10 U/ml (normale har under 7 U/ml) hadde diagnostisk cøliaki eller potensiell cøliaki på tynntarmsbiopsier. Men vi brukte endel mer avenserte teknikker på biopsiene enn det de gjør i rutinen, så følsomheten for diagnostikken kan være lavere. Både en gastroenteritt vil (kortvarig) kunne redusere toleransen for melkesukker, mens det er helt normalt at man har intoleranse for melkesukker ved aktiv cøliaki (går over). Ikke sikkert gastroenteritten utløste cøliakien, men den avdekket den muligens.
Kan jeg ha gått udiagnostisert i over 10 år?


Hei. Jeg tok cøliakiprøver i 2014, som viste S-anti transglut.IgA på 59 og Anti-Gliadin IgG på 36. Tok deretter biopsi som var betegnet som normal og ingen tegn til cøliaki. Nå 10 år senere har de samme symptomene dukket opp og jeg har vært dårlig i 1 år. Spiser gluten enda. Kan jeg ha gått udiagnostisert i over 10 år? Har tatt nye blodprøver og venter på svar. Hilsen Vidar

Ja, du kan ha hatt aktiv cøliaki i disse 9 årene. Du kommer i gruppen potensiell cøliaki (forhøyet cøliaki-antistoffer i blodet, men "normal" biopsi), og de bør følges opp da vi vet at de konverterer til aktiv cøliaki etterhvert som tiden går, avhengig av glutendosen: Desto mer gluten, desto høyere cøliakiaktivitet og desto lettere er det å diagnostisere cøliakien. Så dersom du nå skal inn til fornyet tynntarmsbiopsi så må du "lempe på" med gluten så sykdomsaktiviteten blir så stor at patolegen som ser på tynntarmsbiopsien ikke er i tvil. Finnes også "Glutenmel" som er tørket gluten (helsekostforetninger/internett) som man kan bruke dersom det eller blir for mye hvete-boller/brød. Det holder med 10-15 gram glutenmel pr dag som et godt tillegg til et vanlig glutenholdig kosthold.
Sønnen min sier han ikke har cøliaki


Hei. Min sønn fikk diagnosen cøliaki da han var 6 år. Nå er han 19 år og mener at han ikke har det fordi når han får i seg mat og andre ting med hvete i så blir han ikke dårlig. Jeg blir litt fortvila. Hva kan jeg si eller gi han å lese? Dette går jo ikke.

Kjent problem, og man blir litt fortvilet fordi mange glutenfrie cøliakere reagerer ikke akutt på glutenuhell, men det betyr ikke at de ikke reagerer. Cøliakien vil bli reaktivert, det tar litt tid siden det er en selvforsterkende autoimmun reaksjon på gluten, som bygger seg langsomt opp, og som forsvinner langsomt på glutenfri kost (GFD). Typisk tar det for en voksendiagnostisert cøliakere flere år å bli kvitt de kliniske plagene av en cøliaki, og det tar enda flere år før tarmslimhinnen blir normal. Dersom han begynner å spise normal glutenholdig mat så vil han bli cøliakisyk igjen, det tar bare litt tid (og det er individuelt hvor lang tid det tar å reaktiver sykdommen, og det er avhengig av mengden gluten man spiser, desto mer gluten, desto mer cøliakiaktivitet og desto raskere blir man syk igjen). Det er ikke å anbefale.
Bør jeg gå igjennom en glutenprovokasjon?


Hei! Jeg har hatt mage- og tarmproblemer i mange år, noe som gjorde at jeg så godt som sluttet med gluten i 2016. Legen var enig i at jeg skulle leve som om jeg hadde cøliaki. Jeg har hatt en rekke infeksjoner i magen; parasittinfeksjoner og bakteriell overvekst i tynntarm. Sistnevnte nå i 8 år, da det ble avdekket på nytt gjennom pustetest på et offentlig sykehus. Det ble nylig tatt biopsi som viser intraepiteliale lymfocytter i duodenum, Marsch grad 1. Jeg var fra før klar over at jeg er HLA DQ8 positiv i tillegg til HLA-DRB1*04. Jeg har i lengre perioder slitt med diaré (i tre år som måtte kureres med FMT). Diareen kom tilbake med ujevne mellomrom. Siden februar i år har jeg slitt med forstoppelse. Jeg har ikke hatt utslag på Transglutaminase-2, men har heller ikke spist nok gluten? Det jobbes nå med å kurere SIBO, men er det hensiktsmessig å gå gjennom glutenprovokasjon? Jeg vil gjerne ikke ha SIBO/bakteriell overvekst tilbake. Er den testen lansert, den som kan avgjøre cøliaki uten å være på glutenholdig kosthold?

Ved SIBO er marsh-1 vanlig. Dersom du har spist normal, glutenholdig kost vil en negativ TG2-IgA-test tale imot at det er cøliaki som er årsaken til plagene, særlig når du har en annen tilstand som kan forklare plagene dine. Dersom du har spist glutenfrii i lang tid, og fortsatt har symptomer, så er det neppe en aktiv cøliaki som er årsaken til plagene dine. Foreløpig er det ingen ny test til å stille diagnosen hos de glutenfrie cøliakerene.
Kan han ha cøliaki?


Hei! Sønnen min har lenge strevd med unormalt mye luft i magen, luftsmerter og magevondt. Han sover mye urolig og det er tydelig at det er magevondt som plager ham. Han får Movicol på grunn av mye forstoppelse og lite matlyst. Barnelegen sier han ikke kan få cøliaki så tidlig (er 1,5 år). Det er nå endelig blitt tatt blodprøver (allergipanel 1), men ingenting slo ut. Kan det fortsatt vise seg å være cølliaki og hvordan skal vi gå frem videre?

Han kan godt ha cøliaki, men for så små barn er blodprøver ikke så treffsikre, dvs. de er ofte negative selv hos de som vi vet har cøliaki (biopsi). Men man pleier å se etter andre tegn på dårlig tarmfunksjon, og det mest følsomme er jernmangel. Det er tynntarmsbiopsi som da vil kunne avsløre tilstanden, men kapasiteten på sykehusene er begrenset og man kvier seg for å ta tynntarmsbiopsier fra så små barn uten sterk mistanke.
Blir ikke dårlig av å spise glutenholdig mat


Jeg er diagnostisert med cøliaki, men jeg blir ikke dårlig av å spise gluteninnholdig mat. Kan det være jeg har glutensensitivitet heller enn cøliaki? Ev. hvor lenge må jeg eksponere meg for glutenholdig mat før jeg kan ta en blodprøve?

Cøliaki er en langsom, selvforsterkende, autoimmun reaksjon på gluten som påvirker hele kroppen, ikke bare tarmtottene. Veldig mange glutenfrie cøliakere reagerer ikke akutt på glutenuhell, men de har cøliaki og vil bli syke igjen dersom de begynner å spise vanlige mengder med glutenholdig mat. Mange som begynner å lure på om de egentlig har cøliaki, har ofte fått diagnosen i barneårene, så de er ikke helt sikre på hvilket grunnlag de har fått diagnosen. Du kan be om utskrift fra din legejournal fra da du fikk diagnosen, om du er i tvil. Har du mottatt grunnstønad for glutenfri diet så er du grundig diagnostisert og har cøliaki. Du skal spise glutenfritt for å ha optimal helse. Problemet er at cøliaki-sykdommen kommer veldig snikene så du vil ikke nødvendigvis merke det siden plagene ikke nødvendigvis kommer fra tarmsystemet, men mer på det emosjonelle planet med slitenhet. Anbefaler deg å gå tilbake på glutenfri kost. Skal du reprovosere deg, så kan det ta tid før sykdommen er såpass reaktivert at du kan re-diagnostiseres. Desto mer gluten du spiser detso mer aktiv blir sykdommen, så muligens bør du kjøpe en pose "Glutenmel" som du kan blande inn i annen mat og derved kunne spise 10-15 gram pr dag uten at det blir for mange brødskiver. Desto lengere det er siden du ble diagnostisert, desto lengere må du regne med å spise gluten før cøliakien er reaktivert. Minimum 6 uker, men mange spiser "normalkost" mye lengere før de kan rediagnostiseres. Men har du en sikker diagnose (NAV-godkjent) så har du en sikker cøliaki.