Spør våre eksperter

Immunsysteet har hukommelse, så noen opplever at selv IgA-systemet (TG2-IgA) sin immunologiske hukommelse, som vanligvis er kortvarig,  er lengere hos noen=> noen bruker lengere tid på å normalisere blodprøvene på GFD, enn andre. Noen forblir lett forhøyet på tross avd et de mener er en streng glutenfri diet (kun naturlig fri for gluten mat). Noen ganger finner man skjulte glutenkilder, men som oftest klarer man ikke finne kilden så man må anta at de spiser helt glutenfritt, men TG2-IgA nivået forblir svakt forhøyet likevel. Etter bare 2 år på GFD så er jeg ikke å overrasket over at du fortsatt har lett forhøyet TG2-IgA.  Det går tross alt den riktige veien.

Den mikroskopisk kolitten må behandles primært med lokaltvirkende corticosteroider (immunsuppresjon), evnt så må man bruke systemisk (behandle hele kroppen med tbl/injeksjoner) med immunsuppresjonsbehandling. Her har man ikke noe alternativ fordi vi ikke vet årsaken til tilstanden. Cøliakien behandler du vel med glutenfri kost, og slik blir det nok i all fremskuelig fremtid.

Vanskelig å si hva du gjør feil, men jeg kan komme med noen gode heveråd så får du se om du kan nyttiggjøre deg de.

• Du kan heve deigen i stekeovnen på 30 grader eller på et varmt badegulv.
• En lun plass bør ikke være i nærheten av trekkfulle eller kalde vinduer.
• For at gjær skal heve innen «normal tid» (1/2 - 1 time) må væsken holde 37 grader for fersk gjær og noe mer for tørrgjær (ca 40 grader). Invester i et baketermometer, da har du full kontroll på temperaturen.
• Pass på at du ikke tar livet av gjæren med for høye temperaturer på væsken.
• Gjæren trenger litt næring for å heve. Derfor er det en fordel at det er litt sukker eller honning i deigen som kick-starter gjæren.
• Baker du med bevisst med kald væske, eller mistenker du at væsken er for kald, kan du med fordel elte deigen lenge i en kjøkkenmaskin med metallbolle. Da vil deigen bli varm på grunn av friksjon som gir varmen til deigen og på grunn av varmen fra motoren.
• Hvis du velger kaldheving (med kald væske og deigen i et kaldt rom/kjøleskapet) tar det lengre tid og deigen må heve langsomt over natten.

Ta kontakt på lise.pedersen@ncf.no så skal jeg forsøke å hjelpe deg.

Ja, det kan det fordi allergiregimet (mot jodallergi) hjelper ikke mot jod-indusert DH utbrudd. Du har muligens Dapson tabletter som kan brukes mot utbruddet.

Det er STOR forskjel på hvordan en glutenfri cøliaker reagerer på "kontaminering" eller glutenuhell. Det er vanskelig å vite om reaksjonene dine er gluten-induserte reaksjoner eller om du har annen matreaksjon i tillegg. For hvor skulle kontamineringen kommet fra. Du har sikkert gått grundig igjennom alle trinn i matlagingen og når du lager mat til deg selv og får "kontamineringsreaksjon" så burde du kunne etterprøve hvilken ingrediens som potensielt kunne ha vært gluten-kontaminert.  Alternativet er at du reagerer på noe annet i tillegg. 

Det er vanskelig å si, da ingredienslisten ikke viser klart at de har benyttet tradisjonell soyasaus som er merket på denne måten: soyasaus (vann, soyabønner, hvete og salt). Så den ville jeg ha unngått.

Smuler med glutenholdige produkter (brød) inneholder mye gluten, spor av er oftest kun en juridisk beskyttelsesmerking uten reelt innhold, dvs produktet er som oftest helt glutenfritt. Glutenfritt er definert som mindre enn 20 mg gluten pr kg matvare (20 parts pr million (ppm)), men det er også en praktsik nedre grense. De fleste glutenfrie produktene er absolutt glutenfrie. Livet skal leves og mange produkter som ikke inneholder gluten er merket kan inneholde spor av, og derfor har vi sagt at de aller fleste kan spise mat som er merket: "kan inneholde spor av".

Det enkle svaret er: Ja, det er normalt at barn med ubehandlet cøliaki får redusert lengdevekst. Det tar seg opp igjen, men det tar litt tid før den aktive cøliakien roer seg på GFD (3-6 mnd) så etter ett år burde lengdeveksten ha startet opp igjen.

Ja, nære slektninger av en nyoppdaget cøliaker burde sjekke seg for cøliaki uavhengig av selvopplevde plager.

Produkter som selges som glutenfrie, dvs glutenfrie spesialprodukter, må kun bruke glutenfrie ingredienser, som for eksempel havre, hvetestivelse og maltekstrakt. Noen ganger står det glutenfri i parentes bak den aktuelle råvaren, men ikke alltid. Det betyr ikke at produktet er noe mindre trygt av den grunn, siden de forholder seg til reglementet for glutenfrie produkter.

Vanlige produkter, som er naturlig glutenfrie, som for eksempel leverpostei, rekesalat og liknende, velger noen ganger å skrive glutenfri i parentes bak havre, hvetestivelse og maltekstrakt for å vise at produktet er trygt.

Det stemmer som du sier at mel blir til kull ved høye temperaturer. Mel blir faktisk til kull ved 250 grader, så 400 grader er trygt. Utfra hva du forteller, om hva dere foretar dere for å gjøre pizzaovnen ren og dermed trygg for glutenfri pizzabaking, kan dere trygt steke glutenfri pizza i den.

Hvis kjøkkenet og kjøkkenskapene har synlig melsøl og/eller brødsmuler bør det vaskes. Hvis ikke det er noe å se er det ikke nødvendig. Det er ikke noe som heter usynlig gluten. Hvis det for eksempel ligger brødsmuler i bestikkskuffen og det er meldryss og knekkebrødsmuler i skuffer og skap bør det vaskes. Når kjøkkenet så er blitt «glutenfritt» er det viktig å passe på at det ikke på nytt havner glutenholdige smuler og støv der det ikke skal være, og at ikke kjøkkenredskaper og annet som benyttes til servering av glutenfri mat blir kontaminert.

Når det gjelder baking med gluten, så er det viktig at ikke det er mye støv i luften og mye melstøv og deigrester der den med cøliaki befinner seg og potensielt kan få i seg via munnen. Er det ikke det så kan vedkommende trygt oppholde seg i kjøkkenet.

Jeg henviser til en ny nederlandsk forskningsartikkel fra 2025 om dette temaet (https://pmc.ncbi.nlm.nih.gov/articles/PMC12145279/). De så ingen økt forekomst av TG6-IgA/IgG hos de med din tilstand (idiopathic small fibre neuropathy (SFN)), men disse pasientene hadde noe høyere gjennomsnitskonsentrasjon av IgG og IgA mot Gluten (som likevel var under det som oppfattes som forhøyet). Dette er det vanskelig å tolke og kan ikke taes som bevis på en gluten-indusert nervesykdom. Man vet ikke hva det betyr, om det betyr noe som helst. TG6 antistoffene er det vanskelig å tolke da det ikke har vært en entydig sammenheng mellom cøliaki-assosiert nevrologisk sykdom (ala gluten inducert cerebellar ataxia) og klar forhøyelese av antistoff mot TG6, men det forskes på det så mulig blir det klarere etterhvert. 

Spis så mye gluteholdig mat du bare orker frem mot tynntarmsbiopseringen, for den kan lett bli inkonklusiv dersom du har redusert på glutenmengden og derved redusert på cøliakiaktiviteten Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at du spiser (nok) gluten (minimum 2-3 brødskiver eller 2 glutenholdig måltider (pasta/pizza etc) pr dag og har gjort det i minst 6-8 uker før biopsien tas. Dersom brødmat byr deg i mot, kan du kjøpe renset gluten (Glutenmel) i helsekostforetninger og/eller på nettet og bruke 10-15 gram av dette pr dag, strødd over annen mat, i minimum 6-8 uker. Etter en slik glutenprovosering kan du ta ny blodprøve før eller under selve biopsitagningen. Tarmen skal ha nokså tydelige cøliaki-forandringer før det kan påvises i biopsiene (rutinepatologien,  Marsh grad 3a eller høyere). Vi anbefaler å vente med glutenfri kost til biopsisvaret foreligger.

Dette er et dielemma. Dersom du spiste glutenholdig kost (minimum 2-3 brødskiver pr dag) og hadde gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) før du ble undersøkt, så har du eventuelt en såkalt seronegativ cøliaki. Disse er det vanskeligere å diagnostisere korrekt. Mange velger derfor å gjenta tynntarmsbiopseringen etter en stund (6mnd->1 år) på glutenfri kost for å se om tarmen er blitt bedre. Det er mange andre årsaker til cøliaki-liknende tynntarmsbetennelse, selvom cøliaki er en av de vanligeste årsakene her i landet. 

Ja, bare som datter av en med cøliaki burde du vært "screenet" for cøliaki. Dersom du spiser glutenholdig mat, burde du testes for mulig cøliaki. Men du må spise nok gluteholdig mat (minimum 2-3 brødskiver) i lang nok tid (minimum 8 uker) for å kunne forvente at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar.

Det er vanskelig å vite sikkert, siden det ikke er krav om å merke emballasje med allergener. Vi vet at det finnes engangsservice, sugerør og tilsvarende som inneholder gluten, men har aldri hørt at papptallerkner gjør det. Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med produsent/distributør. 

Jeg er enig i at Møllerens grov melblanding er et supert produkt. Havre blir ofte benyttet i grove glutenfrie produkter og bakst, så det er vanskelig å finne noen ferdige grove fullkornsmelmikser som ikke inneholder havre. Men jeg fant ut at Fiberbrødet til Det Glutenfrie Verksted ikke inneholder havre. Her er lenke til nettsiden der du kan bestille om du ønsker: https://www.detglutenfrieverksted.no/b/fiberbroed  Mulig fiberbrødet finnes å få kjøpt i dagligvarehandelen. Sjekk med produsenten. Sjekk også om de har andre melmikser uten havre, eller om det er oppskrifter på nettsiden der du kan bake med rene meltyper (ikke melmikser).

Havre er veldig sunt, men har en fibertype som kan gi mageplager. Det kan være havre som er problemet, men det er ikke sikkert. Det kan være tarmen som er trøblete i begynnelsen. Så test gjerne uten havre en stund, og blir du bedre kan du prøve havre igjen for å se om du blir verre eller om ikke det er noen endring. Lykke til!

Vanlig (ikke glutenfri) hvetestivelse kan inneholde mer enn 20 ppm. Men det er ikke alltid den gjør det, og det er vanskelig å vite uten at hvetestivelsen/produktet er testet. Jeg pleier å si at hvis det er lite hvetestivelse i produktet, dvs at hvetetivelse står langt ned på ingredienslisten, og man spiser litt så bør det ikke være et problem.

Vi vet pillene har lovende resultater, men testingen må gjentas og med større doser gluten før det kan bli aktuelt å slippe pillene på markedet. ZES1227 er en stoff som blokkerer Transglutaminase-2, det enzymet som cøliakere har autoantistoffer mot (TG2-IgA). Disse autoantistoffene gjør at enzymet er aktivt hele tiden, derfor har man tenkt at å blokkere enzymaktiviteten ville forhindre tarmskaden. Men det gjenstår mye forskning før man kan teste det ut i større skala.

De gluten-nedbrytende enzymene som finnes tilgjenglig som tabletter allerede har ikke høy tok aktivitet til å kunne brukes ved cøliaki. Så enn så lenge er det ingen pille mot cøliaki på vei. Foreløpig er alt på forskningsstadiet. Mye som virker oppløftende i dyremodeller fungerer dessverre ikke hos mennesker i det virkelige livet. Enn så lenge er det glutenfri kost som gjelder.