Spør våre eksperter

Ja, Mentos er glutenfri.

Antistoff mot nativt gluten/gliadin (også mot deamidert gliadin såkalt DGP) er ikke diagnostisk for cøliaki da det er veldig vanlig at dette er forhøyet hos ikke-cøliakere. For å invilge grunnstønad for en voksen diagnostisert cøliaker vil man oftest forlange en kombinasjon av forhøyet TG2-IgA og tynntarmsbiopsi med karakteristiske tottforandringer (tottatrofi tilsvarende Marsh grad >2). Bare tynntarmsforandringer uten samtidig påvisning av autoantistoffer mot TG2 kan ha mange årsaker, inkludert såkalt seronegativ cøliaki, men mange andre tilstander kan gi tynntarmsforandringer tilsvarende som ved cøliaki, så det blir en diagnostisk nøtt som man har ulike løsninger på, inkludert ny tynntarmsbiopsi etter at man har spist GFD en god stund. 

Mange med cøliaki har ingen selverkjente plager på vanlig, glutenholdig kost, men vil som oftest kunne rapportere bedring av plager de har betraktet som endel av deres livsutfordringer (det var slik de var), etter at de har begynt på GFD (men det tar fort 6-12 mnd før man kan vurdere effekten). Mange med erkjent cøliaki på GFD får kraftigere reaksjon på glutenuhell etter at de har spist glutenfritt en stund, mens andre fortsetter med ikke å ha akutte reaksjoner glutenuhell. Om de går tilbake til vanlig kost, reaktiveres cøliakien og langsomt "sykner man henn". Aktiv cøliaki kommer og forsvinner langsomt.

Jeg kan ikke vurdere din diagnostisere over nettet, kun komme med generelle betraktninger, men dersom NAV invilger deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold, så bør du betrakte deg som en cøliaker og spise glutenfritt til det motsatte er bevist.

Dette er et spørsmål som din behandlende lege må svare på. Men på et prinsippielt grunnlag kan jeg si at spørsmålet er litt merkelig da Prolia (som inneholder Denosumab) er et biologisk medikament som tas med sprøyte og som hindrer den normale nedbrytning av benvevev, og derved øker benoppbygningen, mens "Foresto" er et vetrinær- medikament  som inneholder imidakloprid og flumetrin som gis til pelsdyr for å forhindre flott angrep.  I tillegg  til å hindre bennedbrytning, kan man stimulere benoppbygning, med hormoner, D-vitamin og kalsium tilførsel, men hva som er den beste behandlingen for deg er avhengig av en rekke ulike faktorer f.eks. din biologiske alder (før eller etter menopausen), ernæringsstatus og hvor lenge du har hatt ubehandlet cøliaki, og hvor lenge du har vært glutenfri.  Alle disse faktorene spiller inn ved vurdering av hvilken behandling som er best for deg, og dette gjøres best av din lege.

Det er veldig stor variasjon fra person til person, men det tar ofte lang tid (immunsystemet har hukommelse). Så lenge man er glutenfri, skaper ikke antistoffene betennelse i  tarmen og så lenge man har det bra, så er man ikke så nøye med hvor lang tid det tar å bli "biokjemisk" frisk, bare det går jevnt nedover, Jeg anbefaler at dere avventer til det har gått 12-18 mnd på glutenfri kost - før man leter etter skjulte glutenkilder eller annen årsak til at TG2-IgA nivået ikke er blitt normalisert, så lenge hen har det bra.

En aktiv, ubehandlet og da ofte ikke erkjent cøliaki, kan gi store elektrolyttmangler pga diare og dårlig tarmfunksjon. Men en dietbehandlet cøliaki vil, etter at tarm-tilhelingen har kommet godt igang, ikke ha noen spesiell risiko for elektrolyttmangler i seg selv.

Det er beklagelig at det er så få glutenfrie alternativer, men så lenge det er så liten omsetning og etterspørsel etter denne typen mat, blir utvalget smalt. Tidligere var det omtrent ingenting, så det har faktisk blitt noe bedre. Utvalget av glutenfrie mat er noe som kjedene og spisestedene bestemmer selv, og det er ikke noe myndighetene kan påvirke. Men: Det som kan utgjøre en forskjell er kunder som etterspør glutenfrie alternativer. Får de nok henvendelser kan det kanskje påvirke. Vi skal ikke undervurdere forbrukermakten, så det er viktig å etterspørre glutenfritt ofte - og også kjøpe glutenfrie alternativer. 

Forstoppelse hos barn er vanlig, men kan være problematisk å behandle. Fint at dere bløtgjør avføringen med Movikol, men det er ofte ikke nok. Det man i tillegg også pleier å gjøre er å ta bort kumelk-kumelkeproteiner (ost) siden ostestoffet brytes ned til lokalt virkende "morfiner" som hindrer tarmens naturlige bevegelse (motilitet). Og så er det dette med vaner, morgenrutiner og eventuelle kompliserende sprekkdannelser i avføringskanalen som gjør så vondt at han ikke vil på do, da er det veldig vanskelig å få ut forstoppet avføring. Her finnes det ulike teknikker, kremer, oljer for forhindre smerter ved avføring. Har han mye avføring i systemet så må man ev. ty til klyster, noen ganger rutinemessig bruk av ordentlig klysterer. Barnelegene har mye erfaring om dette, men det kan være vanskelig å komme til barnelege der dere bor. 

Corona-øl er testet mange, mange ganger både av oss i sin tid og av svenskene (og sikkert mange andre). Ingen har funnet spor av gluten (Hordein) i Corona. Muligens fordi det tilsettes protein-nedbrytende enzymer som også bryter ned "gluten" (Hordein) for å unngå at ølet blakkes. De som lager Corona bryr seg ikke om å merke det, men for alle praktiske formål er det glutenfritt.

Kikoman soyasaus er laget på tradisjonelt vis med fermentering, som bryter ned proteiner. Det er testet mange ganger uten å finne forhøyete nivåer av gluten, så derfor har vi (fagrådet i NCF) frikjent det, og sier at det trygt kan brukes av personer med cøliaki.

Det eneste stedet som har satt opp IgA/IgG mot TG6 er, så vidt jeg vet, "Lab1", men vær klar over at det er stor vitenskapelig diskusjon om økning av IgA/IgG mot TG6 har en diagnostisk verdi, særlig for deg som har en GFD-behandlet cøliaki. De som har undersøkt finner at IgA mot TG6 synker raskt på GFD, og at de cøliakiassosierte plagene enten går tilbake eller at forverrelsen stopper opp. Som glutenfri cøliaker er det ikke å forvente at du har et forhøyet nivå av TG6-IgA selv om du i sin tid kunne ha hatt nevrologiske symptomer som del av cøliakien din. Ta det opp med legen din/nevrologen som kan ta dette videre.

Vanskelig alder, og du får neppe vite om det, dersom hun gjør ting du ikke liker, alt fra å spise glutenholdig mat/pizza/kaker med venner til å surfe på mobilen utover natten. Dersom det medisinsk ikke er tegn på cøliakiaktivitet og/eller dårlig tarmfunksjon (ok med jern/blodprosent etc), så må man vurdere ikke-medisinske årsaker til tretthet/skolevegring etc. Men dette kan være komplekse årsaker, men man bør vurder andre årsaker enn at en cøliaker som har vært glutenfri så lenge har cøliaki-assosierte plager. Hun har i prinsippet ingen cøliakiaktivitet siden hun har vært glutenfri så lenge - men det forutsetter at hun faktisk er glutenfri. 

Det finnes noen få allergologer, men for voksne er det mest gastroenterologene som må ta seg av utredning av matvareallergi, men det kan være vanskelig å finne ut av det/dokumentere det da man ikke har villet bygge ut kompetansen på å diagnostisere matvareallergi hos voksne som ikke kan påvises i blodprøver. Det finnes metoder som kan dokumentere allergiske slimhinnereaksjoner, men de er kun vært brukt i forskningen. Ofte må pasientene selv finne ut av hva de ikke tåler og så holde seg borte fra disse matvarene. Man anbefaler å skrive  dagbok over mat og hvilke reaksjoner man får. Dersom det er så tydelig at du reagerer på hvete som du beskriver, så er det mulig å gjennomføre både åpne og "blindet" matprovokasjon og at legen bevitner reaksjonen, som en dokumentasjon på at du reagerer på hvete. I tillegg vil blodprøver kunne vise sirkulerende IgE mot ulike proteiner i hvete.

Blodprøvene blir normale før tarmslimhinnen normaliseres, så negative blodprøver garanterer ikke cøliaki restaktivitet i tarmslimhinnen, men aktiviteten er avhengig av mengden gluten man konsumerer. De eksemplene du nevner har man testet og funnet at er glutenfrie (tradisjonelle soyasauser, friterte produkter, Corona øl, etc) så det virker som du er nøye nok med den glutenfrie dietten. Vi har ikke gode data på hvor skadelig det er å ha en lav cøliaki-restaktivitet i tarmen pga. spormengder med gluten i kosten, men i forhold til cøliakere som går på vanlig glutenholdig diett, så har du svært liten risiko for cøliakikomplikasjon. Det er antall år med udiagnostisert, aktiv cøliaki på glutenholdig kost som ser ut til å betyr noe for risikoen for slike komplikasjoner. Svenske undersøkelser fant ingen økning av cøliakikomplikasjoner for barn som var diagnostisert før 12-årsalder (eldre data fra 1974 og utover og dermed var glutengrensen høyere (maksimalt 200 mg gluten pr kg glutenholdige produkter som var gjort glutenfrie (>200ppm)) enn i dag (maksimalt 20ppm gluten i det ferdige produktet) ). Så den "eldre" glutenfrie dietten var god nok på gruppenivå til å forbygge klassiske cøliakikomplikasjoner hos barna (og da også hos voksne, avhengig av antall år man gikk med udiagnostisert cøliaki).

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Den testen du har tatt, er diagnostisk for cøliaki dersom den var rettet mot transglutaminase-2 (IgA mot Transglutaminase-2, TG2-IgA (også kalt tTG-IgA)). Da bør du oppsøke din fastlege å få testen gjentatt (fortsett å spis glutenholdig mat), dersom Tg2-IgA også er positiv hos fastlegen så starter du en normal utredning for cøliaki, inkludert tynntarmsbiopsi. Men jeg er litt usikker på om Lab1 har testet deg for IgA mot transglutaminase-6 (TG6, som har vært diskutert å være assosiert med neurologisk cøliaki-assosierte sykdommer) siden det dreide seg om utredning for neurologisk cøliaki-assosierte plager. Dersom dette er tilfelle bør du ta kontakt med legen din og få henvisning til neurologisk avdeling og ta utredningen videre derfra.

Det finnes flere ulike artikler der forskerne har sett på pommes frites fritert i samme olje som glutenholdige produkter (feks løkringer) - og i hvilken grad pommes fritesen er blitt forurenset/kontaminert. I de aller fleste tilfellene viste det seg å være under 20 ppm. 

I en brasiliansk/portugisisk studie fra 2024 eksperiminterte en gruppe forskere med å fritere glutenholdige chicken nuggets i samme olje som naturlig glutenfrie pommes frites. I tillegg samlet de inn prøver fra flere hurtigmatrestauranter der også glutenholdig og glutenfritt ble fritert i samme olje. Forskerne fant at 94 % av prøvene ikke viste signifikante nivåer av krysskontaminering. Det var ingen kontaminering over 20 ppm i pommes fritesen tilberedt i den eksperimentelle frityrgryten, det høyeste nivået som ble funnet var 12,78 ppm og det laveste var 4,56 ppm. Blant de 74 fritert prøvene fra hurtigmatrestaurantene viste én enkelt prøve målbare gluten nivåer over det fastsatte grensen (21,55 ppm).

Men selv om dette virker trygt, så er det ikke dermed sagt at alle pommes frites-porsjoner på alle spisesteder er glutenfrie til enhver tid. Det kan være at noen ikke skifter olje ofte nok eller at de steker veldig mye glutenholdig i samme gryte. 

Det å ha disse cøliaki-assosierte HLA-genene er veldig vanelig, det har 30% av oss, så det sier ingenting om ririko før cøliaki. Dersom du spiste vanlig glutenholdig kost så utelukker blodprøvesvaret ditt cøliaki. Hva det da kan være, må du da nesten ta opp med legen din.

Nei, det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare fortsett å være nøye, så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste å få økt følsomhet for glutenforurensning/uhell og da blir det tydeligere reaktsjon om du får i deg gluten ved et uhell.

Ja, Fjordland risgrøt er glutenfri. All risgrøt er naturlig glutenfri, siden den inneholder bare ris, melk og litt salt. Rømmegrøt derimot inneholder hvetemel som fortykning, men det er mulig å kjøpe og lage glutenfri rømmegrøt.

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.