Spør våre eksperter

Besvart i forrige spørsmål, svaret er nei.

Nei, det er gastroøsofagal reflux som gir plager pga magesyre som etser spiserøret, ikke cøliaki.

Regal sine lyse muffins er glutenfrie, da det er oppgitt "glutenfri hvetestivelse" i ingredienslisten. Men de er ikke hvetefrie, dvs at en med hveteallergi kan reagere på de. Kanskje det er der det er oppstått en misforståelse i CanEat-appen? 

Forandringene i tarmen sier noe, men ikke ok om grade av cølikireaksjoner fo|r reaksjonen er veldig avhengig av mengden gluten man spiser. De små mengdene som "spor av " kan ineholde spr av, er ford d aller fleste for lite gluten til at det kan opprettholde den autoimmune cøliakiske reaksjonen ofte er det maksimalt snakk om 50-80 pppm, som er mer glutenfritt (<20ppm) men mindre enn den lave gluten grensen på 100 ppm som også er godkjent som en "glutenfattig" mat til cøliakere.

Vevstypene som er assosiert med cøliaki er veldig vanlig (40% av oss har den), så den forteller i utgangspunktet lite, bare at du har muligheten til å kunne ha/få dermatitis herpetiformis som er det sterkt kløende hudutslettet som er forbundet med cøliaki. Du må få det undersøkt hos lege/spesialist.

Det er jo veldig leit å høre, men kan du ikke høre med butikkeier om de kan ta inn de varene du trenger? Det er ikke sikkert det går, men du kan jo prøve. Mange varer er frivillige for butikkeier å ta inn, så de har jo kanskje tilgang på det. Ellers så er det mange nettbutikker som selger glutenfri mat, og de har et godt utvalg. Lykke til!

Det er uvist hva man reagerer på i hveten når man har såkalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse, men de forsøkene vi og andre har gjordt tyder på at det ikke er gluten man reagerer på, men muligens er det de ikke-abosrberbare FODMAP-karbohydratene i hveten kalt fruktaner som gir deg en IBS-liknende reaksjon. Da er i inne i IBS-problematikken som er noe mer komplisert og det er mengden FODMAP-karbohydrater  man har spist den siste uken som betyr noe for om man reagerer eller ikke. Spelt inneholder mindre Fruktaner enn vanlig hvete og mengden Fruktaner i hveten er avhengig av hvordan kornet har vokst: er det kalt så er det mer fruktaner i kornet enn om det er varmt. Så mengden fruktaner kan variere fra produkt-batch til produkt-batch. Det er mange råd der ute.

Normalt pleier labben som måler TG2-IgA /GDP-IgG å måle totalmengden av IgA i serum når du er GDP-IgG positiv og TG2-IgA negativ. Mest sannsynelig er du testet for det. Mange blir dårlige av hvetebrød, og det er ikke nødvendigvis gluten som er årsaken. Det betyr at du godt kan reagere på andre ting i hveten, inkludert FODMAP-karbohydratene Fruktaner som der er mye av i hvete. Slik reaksjon tilsvarer IBS-reaksjoner (tykktarmskatar) med gassdannelse, magevondt og endret avføringsmønster. Men det er også mulig du faktisk har en cøliakisk reaksjon på gluten, men ikke har spist nok gluten til at de cøliaki-assosierte autoantistoffene mot TG2 kom opp i blodet ( de lages lokalt i tarmen). Men man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og i henhold til NAV må man ha en en cøliakiendring på tynntarmsbiopsi og en positiv TG2-IgA, eventuelt også en positiv DGP-IgG dersom man har små-moderate endringer i i tarmen. De såkalte seronegative cøliakerene (de uten økning av TG2-IgA i serum), er få og det  er en egen diagnostisk utfordring da der er mye annet enn cøliaki som kan gi avflatet tynntarm). En mulighet er å provosere seg med "rent gluten" kalt glutenmel som man får kjøpt i helsekostforetninger eller på nettet. Spiser man ca 15 gram av dette pr dag så slipper man å eksponeres for andre bestandeler i hveten man kan reagere på. Man gjennomfører en "ren" glutenprovokasjon i minimum 6 uker eller lengere, for å finne ut om  man har cøliaki eller ikke. Dersom nivået av TG2-IgA øker i serum på slik glutenprovokasjon så kan man gå videre i utredningen (les => tynntarmsbiopsi). 

Du må få diagnosen av en spesialist i mage-tarmsykdommer (gastroenterolog) og du må ta en gastroduodenoskopi med biopsi fra tynntarmen som viser typiske cøliakiforandringer skal du kunne få en NAV-akseptert diagnose som gir deg rett til å motta grunnstønad for fordyrende kosthold. Be legen din om en henvisning til gastromedisinsk poliklinikk for å få tatt tynntarmsbiopsi. I mellomtiden må du nok fortsette med å spise vanlig glutenholdig mat slik at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. NAV godtar kun cøliakidiagnosen fra en legespesialist, så du har egentlig ikke noe valg. Om legen din skulle protestere så henvis hen til Nav sitt rundskriv: https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00, hvor det står følgende om å få diagnosen som voksen: (litt nedpå siden):

"Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

• IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
• endomysiumtest (IgA-EMA) eller
• enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.

Sannsynlig diagnose

Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).

Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.

Usikker diagnose

Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege."

Absolutte krav for voksendiagnose er at man har både positive blodprøver og cøliakiforandringer på biopsi og det er kun relevant legespesialist som kan sette diagnosen i henhold til NAV.

Hvis dere skal bo på et sted dere dere kan ordne noe av maten selv, så er det alltid lurt å ha med seg noen tørrvarer i kofferten. Havregryn, vakumpakkede brød og andre bakervarer, kjeks, kanskje naturlig glutenfri og frysetørret turmat. 

Når dere kjøper lokal mat, så er det lurt å holde seg til rene ubearbeidede råvarer. Jeg vet ikke i hvilken grad ferdigprodusert mat inneholder gluten, eller er kontaminert.

Jeg har aldri vært på Sri Lanka og opplevd matutvalget selv, men tradisjonelt er det lite gluten i maten. Når har de jo sikkert blitt mer "vestlige" på Sri Lanka som mange andre steder, så det kan jo være utfordrende, Men den tradisjonelle maten er det som sagt lite gluten i. Bruk gjerne en oversettelses-app og bruk ordet hvete og hvetemel når dere forklarer hvis de ikke vet hva gluten er. Det kan også være lurt å søke på nettet for å se om dere finner reiseblogger og nettsider som beskriver hvordan det er å være en glutenfri turist på Sri Lanka. God tur og lykke til!

Sprø negler og hårproblemer er noe som kan sees ved vitaminmangel, men det er ingen grunn til at du skal ha det, da du er frisk fra din cøliakisykdom på glutenfri mat. Dette forutsetter selvfølgelig at du spiser vanlig sundt norskt kosthold og tar din "multivitamin" tablett hver dag, som vi anbefaler alle å gjøre. Dette er ikke en kjent problemstilling hos cøliakere etter 20 år på GFD.

Han hadde en noe økt IgG-DGP ved 2 årsalder (om det er <7 U/ml som er øvre normalgrense) og en vekstretardasjon som bedret seg på (legeinstruert?) GFD -> 3 årsalder. Nå igjen klinisk symptomatisk og på ny lengdevekstretardasjon. Hva sier hans lege/barnelege? Når det foreligger tydelig vekstretardasjonen så bør han nok følges opp av en pediater. Dersom det er såpass stor respons på GFD mhp veksten og en positiv blodprøve (IgA-mangel?) så åpner NAV for å stille en foreløpig cøliakidiagnose som gir grunnstønad frem til man kan gjennomføre en glutenprovoseringsperiode i 6-7 års alder. Jeg har ikke all informasjon og kan ikke, og skal heller ikke, diagnostisere noen over nettet, så dere må nesten ta dette tilbake til legen/barnelegen hans for videre vurdering mhp GFD.

Som vel også ble nevnt i Lundin og mine kommentarer så er den absolutte risikoen for kreft i mage-tarmkanalen for en glutefri cøliaker veldig lav, men de kreftformene man har økt risiko for er veldig skjeldne, så den relative risikoen er økt. Tilsvarende er det en økt risiko for å få andre autoimmune sykdommer dersom har fått påvist cøliaki da man deler felles genetisk risiko med mange av de andre autoimmune sykdommene, inkludert autoimmune hepatitt som var det den franske undersøkelsen fokuserte på, men igjen er det en veldig skjelden lidelse så det utgjør ingen stor absolutt risikoøkning for cøliakere. Da er det mer vanlig at man har økt risiko for å få andre, mer vanlige autoimmune sykdommer som skjoldbruskkjertelbetennelse og derigjennom stoffskifteproblemer. Allmennlegene har nok svært varierende og oftest begrenset kunnskap om dette, men de vanlige legekontrollene pleier å inkludere screeningsblodprøver som undersøker disse organsystemene. Det er økt forekomst av autoimmun atrofisk gastritt med B12 mangel hos de med cøliaki, det er egentlig godt kjent. Det er ikke kjent at det skal forekomme økt forekomst av tykktarmskreft og/eller tykktarmspolypper hos de med cøliaki. De bredbaserte (flate) tykktarmspolyppene har høyere kreftutviklingsrisiko enn de stilkete, men kun om de blir stående i tarmen. At slike sagtaggede, bredbaserte hyperplastiske tykktarmspolyppene har kreftutviklingspotensiale er styrket ved at de ofte har mutasjoner i KRAS og BRAF genene, som er kjent å øke kreftrisikoen. Det er ikke mulig å se hvem av polyppene som har slike mutasjoner og når den først er tatt ut, er kreftpotensialet fjernet. Det er altså ikke du som har en genetisk risko for slike polypper ved at du har mutasjoner i disse genene, det er selve polyppen som har slik mutasjon og derved har en potensiell kreftutviklingsmulighet i seg. (5-7% utvikler seg til kreft).  Disse polyppene er nokså vanlige og når de fjernes så fjernes også kreftrisikoen. Noen få har mange slike polypper og da må de gå oftere til kolonoskopisk kontroll for å fjerne dem før de utvikler seg til kreft. 

Da har du to barn som lever på GFD og derved er de friske fra sin cøliakisykdom. De trenger derfor ikke mer vitamintilskudd enn andre, men mange (veldig mange) i Norge har mangel på D-vitaminer og etterhvert faktisk lav på stoffskiftemineralet jod (som finnes i saltvannsmat og i kumelkprodukter). En multivitamin tran/sanasol hver dag er derfor en god forsikring for de fleste av oss. Glutenfrie cøliakibarn trenger ikke mer av dette enn andre, men de trenger det like mye som alle i Norge.

Å holde seg unna laktose (ikke melk) i tre måneder etter diagnosetidspunkt, er noe man har gått bort fra som en standard for flere år siden. Laktose trenger du bare å redusere  inntaket av hvis du har mageplager utover cøliakien. Grunnen til at laktose kan gi problemer hos noen av de som er nydiagnostisert med cøliaki, er fordi enzymet som bryter opp laktosen sitter ytterst på tarmtottene. Når man er nydiagnostisert kan det være lite enzym slik at laktosen ikke blir brutt opp, og dermed går ufordøyd over i tykktarmen og gir mageplager i form av diare, luft og oppblåsthet. Har du ingen eller lite mageplager kan du bruke meieriprodukter som vanlig. Har du mye plager så vil jeg anbefale et laktoseredusert kosthold, dvs redusere på melk, fløte, iskrem, prim og brunost. Ost, smør og syrnede meieriprodukter går som regel veldig bra. Det finnes laktosefrie produkter som man kan benytte, men det er heller ikke nødvendig i alle tilfeller. Kun hvis man reagerer på de vanlige produktene.   

De aller fleste med cøliaki tåler godt matvarer merket "kan inneholde spor av gluten" eller "kan inneholde gluten". Unntaket er vanlig (ikke spesialprodusert glutenfri) havre og bokhvete, der undersøkelser viser kan ha en del forurensing. Når det gjelder andre matvarer så viser studier at det er ingen forskjell på gluteninnholdet i matvarer med eller uten spormerking. Ofte blir spormerking misbrukt av produsenter for å "ha ryggen fri" fordi det er ikke noen regler knyttet til dette ennå. Om gluten er uthvet i spormerkingsteksten spiller ingen rolle. Det er i ingredienslisten den eventuelt skal være uthevet.

Jepp, du har cøliaki. Du må da søke NAV om grunnstønad med denne dokumentasjonen + epikrisen/legeerklæringen fra legespesialistene. Hvor lenge du har hatt det synes ikke på biopsisvaret, det sier mer om den aktuelle cøliaki-aktiviteten. Vi antar de fleste har hatt sin cøliaki siden barneårene, så du er en voksendiagnostisert cøliaker og da kan det ta litt lang tid å bli frisk.  Selvom det er vanskelig å spå for enkeltindividene, tar det på gruppenivå ofte 1-3 år før man klinisk tilfriskner, mens tynntarmsslimhinnen bruker ennå lengere tid på å bli frisk. De fleste kjenner seg vesentlig friskere etter 3-6 mnd på GFD, og så blir man langsomt bedre og bedre. Vitaminmangelen din bør korrigeres med ekstra tilskudd i starten og så vil tarmen begynne å fungere normalt igjen. Det normale daglige vitamintilskuddet som en multivitamin tbl eller Tran gir oss, er bra for de fleste av oss.

Det å ikke føle at man blir tatt på alvor/hørt på er frustrerende. Det er mulig hennes plager ikke er relatert til hennes behandlete cøliaki (GFD) eller hormonlidelse (stoffskifte?), men man bør kunne forvente at legen hennes forsøker å finne ut hva som feiler henne. Det er ikke lett å være mamma i en slik situasjon. Tilgangen til uhildete/andre "second opinion" leger er veldig varierende her til lands, og diffuse plager hos barn-ungdommer kan være veldig vanskelig å finne ut av. Det viktigeste er å utelukke at det er noe alvorlig, som trenger behandling. Grensegangen mellom reelle mage-tarm plager, diffuse andre plager og psykiske/emosjonelle problemer/vanskeligheter kan også gjøre en diagnostisk tilnærming vanskelig, så det er et problematisk landskap å orientere seg i. Avhengig av alder på barnet så burde man kunne få til en spesialistkonsultasjon hos barnelege på ditt lokale sykehus (men du har muligens allerede vært der) for å utelukke at det er noe alvorlig. Så kan man ta utgangspunkt i at dersom det ikke er noe påvisbart alvorlig galt, så gjenstår enten at dette er endel av en IBS-liknende plager alternativ matvareallergier (hva slags mat tåles ikke), og/eller emosjonell kommunikasjon gjennom magevondt/sykdomsplager/skolevegring (?). Slikt finnes selvom det kan være svær utfordrende å få tak i hva som er årsaken og derigjennom få endret det som generer plagene. Til sist har vi de privatpraktiserende barnelegene (spesialistene) som vel også kan ta konsultasjoner via videosamtaler om de bor for langt unna dere.

Nei, Sol øl er ikke glutenfritt. I en test foretatt av det svenske Livsmedelsverket i 2013 målte de Sol øl til å inneholde ca 40 ppm gluten. Grensen for glutenfritt er 20 ppm. Norsk cøliakiforening anbefaler de med cøliaki å drikke øl merket med Crossed Grain-logoen eller som er merket GLUTENFRITT.

Har forståelse for at du er stressa, men det fører sjelden noe godt med seg – hverken for deg, barnet ditt eller omgivelsene. Hvis du ber noen om å bake glutenfritt, må du stole på at de gjør det riktig. Hvis ikke bør du ikke be de om å bake, men heller sende med kake.

Mange barn i hennes alder er veldig følsomme, og altfor mye «fuss» synes hun sikkert ikke noe om. Samtidig ønsker hun å glede deg og ønsker at du skal føle deg trygg. Ditt barn blir jo ungdom om noen år, og da er det naturlig at hun frigjør seg mer og mer fra foreldrene. Hun blir også voksen en gang, og det er egentlig ikke så lenge til, og da er det lurt at hun har lært å klare seg selv. God livskvalitet og et liv uten for mye helseangst er viktig.

Uhell skjer innimellom for de med cøliaki, det må man bare regne med, men uhell en sjelden gang iblant er ikke farlig. Det skal være ofte og mye gluten før det gir alvorlig skade på tarmen. Hvis barnet ditt blir syk av å få i seg gluten, så er jo det en «fordel» på ett vis. Da er det lettere å oppdage om hun har fått i seg noe slik at det blir lettere å unngå de såkalte glutenfellene.

Kreftrisikoen trenger du ikke bekymre deg så mye for. Som lege Trond Halstensen svarer en annen spørsmålsstiller på Nettprat, så er det ingenting som tyder på at risikoen for å utvikle kreft er større for de med cøliaki, såframt de har fått diagnosen før fylte 12 år. Videre skriver Trond at mange av de kreftformene som er forbundet med cøliaki er veldig sjeldne og at det uansett ikke er snakk om stor risiko.

Jeg synes du skal slippe taket litt og se hvordan det går. Kanskje det går helt fint, og at dere begge vil få det bedre. Lykke til!