Spør våre eksperter

Apotekene selger tester som kan påvise autoantistoffene (IgA mot TG2 (transglutaminase-2) ne cøliaker har i blodet om man spiser nok (minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) glutenholdig mat (og har gjort det lenge nok >6 uker), slik at cøliakien er så aktiv at den lkan diagnostiseres. Alternativet er å be fastlegen om en utredning for mulig cøliaki fordi du er, og har vært lav på folinsyre.

Det forstod jeg :-)

Det at du har lagt på deg 20kg sier vel egentlig det meste, tarmen din fungerer nå. Det mest følsomme er egentlig jernopptaket (og folinsyre), så om du har gode jernlagre (og ikke menstruerer) så vil man anta at tarmen er fungerende. Historien din illustrerer det vi ofte sier: det tar lang tid på glutenfri kost for en voksendiagnostisert cøliaker å bli frisk ( og ennå lengere tid før man er tarmslimhinnefrisk). Det tok 6,5 år på GFD før du kunne anse deg for frisk fra cøliakisykdommen (men du har forstatt rester av din cøliakiendringer i tarmen). I forhold til de krav vi har til tarmens absorbsjonsevne i vår del av verden (lite fysisk aktivetet og god tilgang på næringsrik mat) så fungerer du helt fint. Marsh-3a er ikke friskt, men "godt nok" siden cøliakien er inaktiv på GFD.

Det holder med ett kopi av "cøliakigenet". Genet for cøliaki øker risikoen for å kunne ha/få cøliaki, men ikke så mye da svært mange har det genet (ca 40%), men det er (nesten) en forutsetning for å kunne få cøliaki da (nesten) alle cøliakere har dette genet. De fleste (>90%) som har genet, har ikke cøliaki. Man ser (sjeldent) noen som har cøliaki uten å ha de klassiske genvariantene som er forbundet med cøliaki (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8), men de fleste av disse har beslektede genvarianter (f.eks: HLA-DQ2.2). Skal man kunne diagnostisere en cøliaki så må den være aktiv nok til å bli diagnostisert og da må man spise nok gluten til at cøliakien er diagnostiserbar. Man antar at minimum 2 brødskiver om dagen i minimum 6 uker vil reaktivere cøliakien, men ofte trengs det mer daglig gluten i lengere tid før cøliakien blir såpass aktiv at den lar seg diagnostisere på tradisjonelt vis. Selv i familier hvor det er vanlig å ha genet for cøliaki, men ikke sykdommen da de fleste (>85%) av nære slektninger av en cøliaker (søsken-foreldre-barn), ikke selv får/har cøliaki. Samtidig er det vanlig at andre familiemedlemmer i familier med en cøliaker spiser lite glutenholdig mat og da vil den eventuelle cøliakien ofte ikke være aktiv nok til å kunne bli diagnostist. I samråd med legen så må man da vurdere å øke glutenmengden i kosten for å få cøliakien aktiv. Dersom det er stor misstanke om at barnet har cøliaki, så kan man stille en foreløpig diagnose og vente med en glutenpropvokasjon til 7-8 årsalder så ikke den reaktiverte cølaikien påvirker dannelsen av de permanente tennene (emaljedefekter).

Ubehandlet aktiv cøliaki kan gi slike plager, men det er også mange andre årsaker til at man lettere blir utmattet og har kort lunte. Det kan være greit å utelukke cøliaki (enkel blodprøve hos legen/egentest på apoteket) før man tester ut glutenfri kost. En omlegging av kosten før man vet om dette er den riktige årsaken vil bare rote til diagnostiseringen og det tar lang tid å bli bra fra en ubehandlet cøliaki så konklusjonen om dette var årsaken kommer først etter lang tid. Da er det best å ha en riktig diagnose (cøliaki/ikke-cøliaki) før du begynner å tvile på om en glutenfri kost hjelper.

De med ikke-cøliakisk glutensensitivitet har vist seg ikke å reagere på gluten i hveten, men noe annet. En glutennedbrytende enzympille vil da neppe ha betydning for de som ikke reagerer på gluten-proteinene.

Vi har ikke noe data på dette, så det må bli et svar basert på synsing. Chilli kjennes sterkt ut fordi det aktiverer egne reseptorer for substans p (pain). Capsaicin, som er den aktive bestandelen i chilli, gjør ikke skade, det bare føles slik. Tynntarmen din har reagert på gluten i hvete (bygg og rug), og den betennelsen blir langsomt borte etterhvert som du spiser (strikt) glutenfri mat. Chilli fra eller til spiller nok ikke så stor rolle, men som du vet, spiser du sterk chilli så kan det svi i baken, så den aktive substansen kan påvirke hele tarmen. Men om dette har noen betydning for tilhelingsprosessen har man nok ingen data på, så da blir det en vurdering om du skal være på den sikre, forsiktige siden (ro ned chillibruken til du har kommet i bedring), til en mer uvørn holding om at det ikke spiller så stor rolle bare du holder deg glutenfri. 

Dersom det er påvist en hveteallergi er dette noe annet enn cøliaki, selv om begge må ha hvetefri kost (og begge skal ha støtte fra NAV). Et glutenfritt kosthold for en cøliaker inkluderer også en kost uten bygg og rug, mens en med ekte hveteallergi oftest kan spise mat med bygg og rug (litt avhengig av hvilke proteiner i hveten man er allergisk mot). Det er ofte cøliaki blir (feilaktig) kalt hveteallergi, så det er litt viktig at man vet hva det er vi snakker om. Dersom det er mistanke om cøliaki så er det en egen diagnostisk prosedyre som ofte inkluderer tynntarmsbiopsi (mens man spiser glutenholdig mat).

Dersom du har levd glutenfri i alle disse årene er du frisk fra din cøliaki-sykdom (den er inaktiv da du lever glutenfritt). Smertene du nå har i knær og hofter har nok en annen forklaring som legen din kan hjelpe deg med.

Det vet vi ikke, for produsenten har ennå ikke villet merke den tydelig. Per nå står det formulert en litt forvirrende tekst på pakken som antyder at produktet er glutenfritt, men de vil altså ikke garantere det. Dessverre. I motsatt fall skulle jeg veldig gjerne anbefalt svarthavre til de med cøliaki, for det er et fantastisk produkt! 

Det korte svaret her er nok at - nei, denne kan du nok ikke konvertere. I teorien vil denne bli glutenfri (og derav inneholde mindre enn 20 ppm, altså mindre enn 20 mg gluten per kilo starter) etter x antall matinger etter x lang tid. Utfordringen her er at du ikke vet hvor mange matinger som skal til, over hvor lang tid. Det finnes per nå heller ingen måte å måle dette fremtidige gluteninnholdet i starteren din kommersielt på - med mindre du sender en bit av starteren inn til et godkjent laboratorium som går med på å teste den. Mange forbehold å ta her med andre ord. Det lureste, tryggeste og antakelig billigste, er å lage en egen glutenfri starter som kun mates med glutenfritt mel, og brukes til glutenfri bakst. Glutenfri starter fungerer for øvrig meget, meget bra, og gir svært gode og næringsrike brød. Så hvis du har det i deg å holde to startere gående, vil jeg absolutt anbefale deg å prøve det! 

Forutsetningen for å få en cøliakidiagnose er at sykdommen er aktiv nok til at den er diagnostiserbar. Det igjen forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok til at cøliakien er aktiv nok. Minimum er 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker, ofte må det mer gluten til i lengre tid før cøliakien er diagnostiserbar. Barn i cøliakifamilier får ofte i seg lite gluten. Skal man få i seg nok gluten til å kunne bli diagnostisert må man ty til glutenprovokasjon. I samråd med legen hennes kan dere gi henne 5-15 gram gluten pr dag, og da må man ty til "glutenmel" som er nesten ren gluten i pulverform (kan strøs på alt mulig). Kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger. Dersom hun har en cøliaki bør hun bli sykere og cøliakien bør bli diagnostiserbar først på blodprøve slik at man kan henvise henne til en diagnostisk tynntarmsbiopsi.

Jeg tror kanskje at situasjonen med glutenfri havre er noe bedre i butikkene nå, enn den var for en uke siden - forhåpentligvis. 

Havre har er et ganske unikt produkt (og skiller seg noe fra de andre kornsortene) ved å ha et høyt innhold av gode fettsyrer, gunstig fiber (betaglukaner blant annet), og godt proteininnhold, for å nevne noe. Alternativer til havregrøt kan være grøt basert på quinoa, bokhvete, og/eller hirse for eksempel. Sistnevnte likner litt på havregryn, men mer smak av gress/høy. Bokhvete har gjerne litt nøtteaktig aroma. Siden ingen av disse likner havre direkte, kan det være lurt å blande flere sorter i en grøt, for å bedre både smak og innhold :) 

Bra tenkt. Det er fult mulig at long coviden fører til at man får en cøliakidiagnose fordi man da blir undersøkt og cøliakien blir oppdaget (man kan ha begge deler). Tilsvarende er det teoretisk mulig at covid infeksjon utløser (forverrer) en cøliaki som derved gir plager som likner på long covid, men vi mangler data på det. Men uansett ville da denne pseudo-long coviden bli borte på glutenfri kost ettersom cøliakien tilheler (og tilhelingen av longcoviden ville ha blitt tillagt tilhelingen av cøliakien).

Restbetennelse som Marsh-1 er veldig bra, veldig få voksen-diagnostiserte cøliakere får helt normalisert tynntarmsbiopsi på GFD. Disse antistoffundersøkelsene som tilbys hos endel "alternative" behandlere/laboriatorier har, dessverre, aldri latt seg korrelere til symptomer. Vi har alle IgA (og IgG (mest som IgG4)) mot matvareantigener, det er normalt. Veldig høye nivåer kan, men behøver ikke indikere at man reagerer på det og det er det som gir plager. Melkeproteinoverfølsomhet er relativt vanlig, så mulig du reagerer på det, men man vet ikke før det man tar det bort fra kosten din. Men selv da kan man bli lurt av sin egen tolkning av plagene og tro det er det som er årsaken, selv om det ikke er det. Den eneste sikre måten å teste dette ut på er en såkalt blindet provokasjon, der man ikke vet om man får i seg det man tror man reagerer på eller ikke. Ved slike undersøkelser har det vist seg at i 90% av tilfellene kunne man ikke identifisere når man fikk i seg det man trodde man reagerte på. Når ca 22% av befolkningen mener de reagerer på en matvare, og det kun kan påvises hos ca. 2,2 % ved dobbelt blindet matprovokasjon, så ser man hvor vanskelig dette er. En IBS som kommer og går vil også kunne gjør deg sliten. 

Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki. Derfor må man spise såpass mye glutenholdig mat at cøliakien er/blir så aktiv at den er diagnostiserbar. Spiser lillesøster en lav-gluten diet så hjelper det ikke nødvendigvis med tynntarmsbiopsi da den bare blir inkonklusiv med uspesifikke forandringer. Barnet lever nå med en glutenmengde som kroppen tilsynelatende tolererer. Man anbefaler å vente til 6-7 års alder før man gjennomfører fornyet glutenprovokasjon. Dere kan gjøre det samme siden det tilsynelatende går greit nå. Når dere da glutenprovoserer så er det minimum 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker før man forventer at cøliakien reaktiveres nok til å bli diagnostiserbar.

Spormerking er en frivillig merkeordning, som du vil se på mange produkter. Den betyr at produktet ikke inneholder noen glutenholdige ingredienser, men at sluttproduktet kan ha blitt kontaminert under produksjon. I praksis fungerer den mest som ansvarsfraskrivelse, og det reelle gluteninnholdet i slike produkter er ikke noe høyere enn i produkter uten spormerking. Du kan derfor helt trygt spise disse. 

Man kan ha cøliaki selv uten de klassiske HLA-variantene, selvom det er uvanlig. Det må eventuelt avklares med blodprøve (IgA-TG2) og tynntarmsbiopsi. Det å ha jernmangel ved aktiv ulcerøs kolitt er vanlig da man taper endel jern via blodet i avføringen (i tillegg til eventuell menstruasjon). Men dersom du har fått biologisk medisiner via sprøyter kan ikke den manglende effekten og den mangelende påvisning av medisinen i blodet ditt, ha noe med tarmens beskaffenhet å gjøre. Da er det andre forhold som teller inn siden du har fått det som sprøyter direkte inn i blodet. Cøliakien må være aktiv for å kunne diagnostiseres og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat i lang nok tid. 

Du kan helt trygt bruke samme mikrobølgeovn. Grunnen til at vi er forsiktige med å anbefale samme airfryer, er at denne er vanskeligere å rengjøre mellom bruk, og at varmluft medfører en viss fare for at rester med glutenholdige ingredienser kan havne i den glutenfrie maten. 

Dette er avhengig av barnets alder (under 2 år er blodprøven ikke så god da den ofte ikke er forhøyet på tross av aktiv cøliaki). Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det krever en viss mengde gluten-holdig mat hver dag over tid (minimum 2 brødskiver pr dag og i minimum 6 uker, helst mer glutenholdig mat over lengere tid). Dersom barnet er >2-3 år og spiser vanlig glutenholdig brødmat og blodprøven IgA-TG2 ikke er forhøyet (ulike tall som benyttes men oftest >7U/ml) så er det neppe cøliakien som er årsaken til problemene, om man ikke har andre tegn på cøliaki som lav jern status (anemi), fallende vekt redusert høydevekst etc. Mageproblemer hos barn har mange årsaker, aktiv cøliaki er bare en av mange muligheter.