Spør våre eksperter

Du skal ha fått en Epikrise fra gastroenterologen som beskriver konklusjonen av tarmundersøkelsen, og det, sammen med dokumenterte TG2-IgA (alias tTG-IgA) blodprøversvar fra Fürst burde holde.

Ja det har man testet ut, men mengden gluten (hordein) i bygg er lavere enn glutenmengden (gliadin) i hvete, og det er færre cøliaki-induserende proteindeler i byggets hordein (gluten) enn i hvetens gliadin (hvetens gluten), så det skal mer bygg til for å reaktivere/aktivere cøliakien enn det som trengs av hvete.

Mengden glutenholdige ingredienser i miso varierer i de ulike variantene, og dermed kan det variere hvor mye som brytes ned i fermenteringsprosessen. Det er mye diskusjoner om temaet og ingen vil garantere at du får en glutenfri miso om den ikke er merket glutenfri. Mens tradisjonell miso ofte lages av soya og ris, bruker mange "moderne" varianter bygg (mugi) eller hvete (tsubu) noe som gjør dem glutenholdige. Sjekk alltid merkingen for «glutenfri» eller ingrediensliste for hvete (tsubu) eller bygg (mugi), da miso kan inneholde gluten selv om det er et fermentert produkt. 

• Hvit miso (Shiro), rød miso (Aka) og Hatcho-miso er oftest glutenfrie, da de er basert på soyabønner og ris.
• Glutenholdige typer: Bygg-miso (mugi miso) kan inneholde gluten (avhengig av fermentering ut mengden bygg).
• Misosuppe på restaurant: Kan inneholde gluten (tilsatt hvete eller annen hvetebasert smaksforsterker).

Godt spørsmål, og for de med cøliki, et viktig moment i sivilberedskapen. Situasjonen nå er at man kun kjøper inn hvete-korn som skal lagres i tilfelle, ikke andre, glutenfrie kornsorter eller overlevelsesbarer. NCF har påpekt dette, og forsøkt å få til et innkjøp av havre som alternativ. Responsen har enn så lenge ikke vært så god, men NCF har ikke gitt opp. Ris og andre glutenfrie "kornsorter" kan man lagre, så man bør muligens ha et noe større lager selv. Og satse på at det ikke bare er hvetebaserte overlevelsesbarer som tilbys i de få bomberommene vi har. 

Vi ønsker ikke at pasienter settes på GFD før alle relevante prøver er tatt og svar foreligger, ellers kommer man lett i din situasjon hvor blodprøven sier cøliaki, men det kan ikke bekreftes på biopsien Jeg antar det ble tatt nye blodprøver som viste den samme kraftige økningen av TG2-IgA samtidig som du var inne for tarmbiopsi? Man tar ikke så mye hensyn til plagene dine da mange andre tilstander gir mageplager (f.eks. IBS) uten at det er cøliaki. For å være sikker på om du har cøliaki eller ikke, må du gjøre deg cøliakisyk ved å spise mye glutenholdig mat (eventuelt så kan du kjøpe "glutenmel" via helsekostforetninger/via internett og bruke minimum 10 gram av dette pr dag i en glutenprovosering som skal gjøre deg så syk at diagnosen blir tydelig, dersom du har cøliaki). Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og desto mer aktiv den er, desto lettere er det å sette en riktig diagnose. Nå har du ikke fått cøliakidiagnosen bekreftet, og da har du ingen sikker diagnose. 

Det var mye på engang. Tisser du lite. så drikker du for lite. Ikke alle merker tørste, så da må man drikke litt på vane og plikt slik at man tisser. Jeg åper du har skrevet feil fordi det står at du siden 2019 har spist gluten (jeg antar det skal være glutenfritt?). Da har du nok behandlet cøliakisykdommen såpass mye at den er inaktiv og tarmtottene dine er nok tilbake og fungerer normalt. Det er ikke alltid normale blodprøver viser at tarmen er normal, de normaliseres med noe ulik tidsaspektet, men er du glutenfri så blir cøliakisykdommen inaktiv etter noen år på GFD => du får en normalt fungerende tarm.

Det andre du spurte om fikk jeg hjelp av vår ernæringsspesielist til å svare på: "Du kan trygt bruke mikroen og steke mat inni komfyren pass på at overflatene er rene. Når det gjelder brødristeren viser forskning at glutenfritt brød ikke blir forurenset i brødristere brukt til glutenholdig brød. Men jeg har full forståelse for at mange er skeptiske til dette. Er du usikker så bruk brødrister som er "glutenfri". Smågodt kan du trygt spise, siden det ikke er gluten på utsiden av godteriet. Men pass på at du er nøye med å sjekke ingredienslisten på boksene/posene."

Det kan være vanskelig å få bukt med forstoppelsevarianten av IBS, og det er der lav-FODMAP diett har dårligst effekt. Gassen må lages av noe, og både laktose (hos de med nedsatt laktase-enzymaktivitet) og fruktose (druer, hos de med nedsatt fruktose-absobsjon) vil kunne fungere som FODMAP-karbohydrater og gi gassdannelse. Forstoppelsen er det værre med. Kumelk er hos barn en hyppig synder siden spalting av kumelkproteiner danner morfin-liknende stoffer som stanser tarmens bevegelser. I tillegg gjelder det å bløtgjøre avføringen (Movikol), bruke fiberrik mat og ha gode, rolige dovaner (sett av god tid til morgenbesøket). Den glutenfrie maten er dessverre ofte fiberfattig så man må kompensere med egne fiberrike matvaner.

Øke fiberinnholdet i kosten. Alt fra ukokte grønnsaker, via fiberkjeks til havregrøt. Dernest vil man se på melkekonsumet siden kumelk vil kunne påvirke tarmens bevegelse. Tilslutt er det likevel mange som må ty til bløtgjørende avføringsmiddel som Movikol.

Forskning viser at kikerter og linser kan være forurenset av glutenholdige kornsorter. Det samme gjelder havre og bokhvete. Forurensingen er ikke særlig stor, selv om den kan ligge på mer enn 20 ppm, så jeg kan ikke tenke meg at (blandings)produkter som inneholder litt kikerter og linser kan være noe problem. Husk at det er gluteninnholdet i sluttproduktet som teller.  

Nei, ingen har klart  å finne noe gluten (hordein) i Corona selv om mange har testet, men aldri funnet noe. Grunnen er nok at produsenten tilsetter proteinnedbrytende enzymer i ølet for å unngå at det blir uklart. Disse enzymene bryter også ned ev. gluten som var der. Så Corona er nok i praksis glutenfritt, selv om produsenten ikke prioriterer å merke ølet glutenfritt (de trenger det ikke, det selger så godt av seg selv).

Forskning viser at varmluft ikke er noe problem. Bare pass på at overflatene i ovnen er fritt for mel. Rene overflater er en viktig faktor når det handler om kontaminering. Er det synlig rent er det trygt. 

Din mann har det. Men det er så vanlig å ha HLA-DQ2.5 at ca 30 % av oss har minst en kopi, så mange har det i dobbelt dose (HLA-DQ2.5 homozygot) og da vil alle barna få minst en kopi av denne HLA-varianten. I seg selv gir det å ha HLA-DQ2.5 liten risikoøkning for å kunne få cøliaki, men det er en forutsetning for å få cøliaki at man har HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8 (og noen nære HLA-DQ2.5 varianter i HLA-DQ2 "familien"). Men de aller fleste (>85%) nære slektninger (mor/far/søsken/barn) av cøliakere får ikke selv cøliaki.

Ja dersom du lider av Mesenteriell pannikulitt så er dette en kronisk betennelsestilstand i fettvevet i mesenteriet (krøset) i bukhulen, som kan forårsake magesmerter, oppblåsthet og vekttap. Om cøliakien som du nå behandler med glutenfri mat, er medvirkende til disse plagene er vanskelig å fastslå da din mesenteriske pannekulitt er kjent for å gi de samme plagene. Ev. så har du også en kombinasjon med irritabel tykktarmsyndrom (kalt IBS på engelsk), hvor man ofte blir blåst opp og har mye luftavgang av at de ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater (slå det opp på internett) i enkelte matvarer (bakterier i tarmen lager gass av disse karbohydratene). Løsningen er da å spise mindre FODMAP-rik mat i den glutenfrie kosten. Det finnes mye informasjon om dette på internett med lister over matvarer som er rike/fattige på FODMAP-karbohydrater. 

Ja, pasienter med en aktiv cøliaki (altså de som spiser glutenholdig mat), rapporterer ofte at de er unormalt slitne eller utmattede. Dette er et av kjernesymptomene som forsvinner på glutenfri diett (GFD), men det tar noen år før det er normalisert/energien er tilbake. Etter noen år på GFD vil de aller fleste være normaliserte, slik at unormal slitenhet ikke bør unnskyldes med en nå behandlet, inaktiv cøliaki, men utredes hos fastlegen, uavhengig av cøliakien.

Tablettene vil ikke skade tarmen, som vi kan forvente er normal nå etter 10 år med GFD, men dersom du nå, i en alder av 63 år har fått påvist osteoporose, så er spørsmålet om alvorlighetsgrad og hvilke medisiner som er optimale for deg (mest effektive), ev. i kombinasjon med annen behandling (som f. eks. hormon behandling). Det er muligens mer et spørsmål om tarmen din absorberer medisinen i tablettform, slik at du burde få dette i sprøyteform, men etter 10 år på GFD burde tarmen din fungere normalt og derved være i orden.

Takk for et veldig relevant spørsmål som faktisk angår mange i din situasjon. Ja, du skal spise normalt eller helst øke mengden gluten du spiser inn mot testing for cøliaki siden du spiser såpass lite gluten at cøliakien kan ha for lav aktivitet til at den er diagnostiserbar (ev. så får du ingen konklusiv avklaring på om du har cøliaki). Dersom du reagerer på vanlig brød, inkludert surgjærsbrød, så kan du kjøpe "rent" gluten som i "Glutenmel" (helsekostforetninger /på interenett). Dette er et hvitt pulver bestående primært av tørket gluten som du kan tilsette annen mat. Vei opp ca 10 gram gluten pr dag, som et minimum. I brødskiver er det grovt regnet 2 gram gluten pr skive så dette utgjør ca 5 brødskiver pr dag. Mange reagerer på brød, også de som ikke har cøliaki, da hveten inneholder mange andre bestandeler man kan reagere på, slik som f. eks. de ikke-absorberbare FODMAP karbohydratene kalt Fruktaner som kan gi en IBS (irritabel tykktarmsyndrom)-liknende reaksjon (bulder og brak med oppblåst mage, luftavgang, smerter, diare/forstoppelse etc.). Desto mer gluten du spiser, desto mer aktiv blir cøliakien og desto enklere er det å få en konklusiv diagnose. 

Forskning viser at havre, bokhvete, kikerter og linser kan være kontaminert av glutenholdige kornsorter. Så i de matvarene bør du velge sertifiserte produkter. Når det gjelder de andre matvarene du nevner har jeg ikke sett eller hørt noe sted at disse skal være kontaminert.

Ja, vi har slike oversettelser på mange ulike språk for medlemmene våre. De ligger på nettsiden under cøliaki - og reisetips,  og du finner de her: https://ncf.no/coliaki/reisetips/oversettelser. Det kreves innlogging på Min side for å se oversettelsene. 

Vi har undersøkt dette med Forsvaret, og svaret er dessverre nei. 

Forsvaret skriver: Per nå er det slik at for kunne skikkes for opptak til krigsskole skal man også kunne skikkes for tjeneste i internasjonale operasjoner. All matvareallergi, inkl cøliaki, som krever diett vurderes som «ikke skikket» til Internasjonale operasjoner, og dermed heller ikke til opptak ved Forsvarets skoler.

Så selv om man, med noen forbehold, kan avtjene førstegangstjeneste med cøliaki, så får man dessverre ikke opptak ved krigsskolene med en cøliaki-diagnose slik regelverket er i dag.

Antistoffnivåene (TG2-IgA) blir ikke alltid normalisert med det første selvom man ikke får i seg noe gluten. Immunsystemet har hukommelse, så det tar ofte noen år før selv IgA-antistoffnivået er normalisert (og for noen forblir det lett økt). Det er ikke gitt at du har en skjult glutenkilde, men det skader ikke å se nøye på innholdfortegnelsen til det du spiser. Det skal stå om det inneholder hvete (gluten). Noen tror f.eks. at Spelt er glutenfritt, og det er det aldelses ikke, det er bare en noe eldre hvetevariant. Andre vet ikke at det ofte er hvete i leverpostei, etc. Så en gjennomgang av kosten kan være lurt. Det er litt vanskelig å vite hva tallene for TG2-IgA betyr da det er mange ulike tester som benyttes og tallene som kommer ut er forskjellige. Mange benytter Fürst lab, som har 7 U/ml som øvre normale grense, andre har egne tester hvor f. eks. 25 U/ml kan være øvre normale grense, så jeg vet ikke hvor høyt 25-25 U/ml TG2-IgA er. 

Vanligvis antar vi at "kan inneholde spor av..." merking er mer en juridisk beskyttelse enn en faglig realitet, dvs. det inneholder om noe, veldig lite gluten. Noen har testet og oftest er det <20ppm (altså glutenfritt) eller mellom 50-80 ppm (Freia hvor produksjonen er i lokaler som lager gluteholdig skjokolade (f. eks. Kvikklunsj som har kjeks). Under 100ppm gluten pr kg ferdig vare ansees som trygt nok til at man kan markedsføre dette til cøliakere som "lav-gluten" så dette ivået av gluten i mat man spiser sporadisk, ansees ikke som et problem for cøliakere. Det er viktigere hvordan du har det, om plagene dine er blitt borte, enn hvordan blodprøvene ser ut så lenge dette har gått riktige veien og TG2-IgA serumnivået falt jo fra over 100 til 25 i løpet av det første året.

I den grad du trenger å endre kosten for din egen trygghetsfølelse, kan du selvsagt slutte å spise mat merket "kan inneholde spor av" til neste kontroll og se om det utgjør noe forskjel (og 25 er ikke vesentlig forskjellig fra 26, det må større endringer til).