er det noen som prøver å lage sånne tabletter sånn at du kan ta en tablett å spise mat med gluten når du har cøliaki?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
wowowowowow, 16.Apr 2025 10:01



Mange forsøker og de lager stadig nye tabletter med nye enzymer, men ingen har klart å lage et produkt som bryter ned/uskadeliggjør gluten raskt nok til at man som cøliaker kan spise normal mat uten problemer. Det jobbes med flere prinsipper, og muligens vil de kunne få det til i framtiden, men enn så lenge er det kun snakk om å ta slike tabletter for sikkerhetsskyld ved misstanke om gluten-forurensing når man spiser ute.
Amanda, 15.Apr 2025 19:08


Er Philadelphia plant based (kremost) glutenfri? På ingredienslisten står det listet opp bl.a. Havre og Havrekli, men helt på slutt av ingredienslisten står det glutenfri - så jeg ville tenkt at den var ok. Men, de spesifiserer ikke at havreklien osv er glutenfri, og på feks Oda.no og Philadelphias egne nettside står det ingenting om at den er glutenfri (og heller ikke «glutenfri» på ingredienslisten)?

Havrekli er laget av glutenfrie produkter. Havre kan betyr spesialdyrket havre eller havre som er undersøkt å ikke være forurenset med annet korn (havrens "gluten" er ikke farlig for cøliakere), men det behøver ikke bety det.. Men dersom de skriver at produktet er glutenfritt så må du anta at de har tatt sine forhåndsregler og at produktet er glutenfritt, for uansett, hvor mye havre er det snakk om. Selvom de skulle ha benyttet kommersiell havre som kunne ha vært forurenset med annet korn (maks 5%), hvor mye gluten kune det da ha kommet i det ferdige produktet som tross alt er ost. Her ville jeg følt meg trygg og ikke tatt hensyn til den teoretiske muligheten av mikromengder som kunne ha kommet over i osten.
R, 11.Apr 2025 07:24


Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga symptom. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende løs og hard avføring. Han har lav ferritin og er ofte trøtt og sliten. Mor og bror har Cøliaki. Kan det likevel være en sjanse at han har cøliaki selv om han er HLA negativ?

Man kan ikke utelukke cøliaki på annet HLA-grunnlag ved "negativ" HLA-variant, men det er veldig lite sannsynelig. Det er andre grunner til mage-tarm problemer enn cøliaki, men ved tegn til malabsorbsjon, manglende vekt/høyte oppgang og jernmangel selvom barnet spiser godt (?), bør man vurdere videre undersøkelser.
TW, 10.Apr 2025 16:41


Hei, jeg skal være russ i år og i den sammenheng blir det inntatt en del drikke. jeg lurer på hvilken type sprit som er trykk for dem med cøliaki og hvilke jeg burde eventuelt holde meg unna.

Enkelt, alle blanke spritvarianeter og vin er glutenfrie. I tillegg har du mye øl å velge i da "LITE"-øl er glutenfrie (og Corona) da de er tilsatt enzymer som bryter ned glutenrestene. Likører kan være problematisk dersom de er tilsatt glutenholdige smakstilsetninger i ettertid (les på innholdfortegnelsen).
Mor som lurer , 10.Apr 2025 09:29


Vil en IgA Endomysium prøve alltid komme tilbake med negative resultater dersom en pasient har en IgA mangel? Analyserer man også IgG Endomysium på enkelte laboratorier eller kun IgA? Vil det ved mistanke om IgA mangel være en fordel å analysere IgG Endomysium i stedet for? Kan en total IgA på 0,8 (normalområde 0,6-4,0) tyde på en IgA mangel eller må verdien da være enda lavere? TtG-IgA prøvene er finest . Barnet på 10 år har utslag på gentesten.

Gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki da det er så mange som har dette genet (ca 40 %, men har man det ikke har man neppe cøliaki). En total serum IgA på 0,8 hos en 10 åring er i nedre normale området, men ikke så lav at TG2-A /IgA-endomycium test ville ha blitt negativ ved klar cøliaki. Man tester ikke rutinemessig på IgG-endomycium eller på TG2-IgG, men det gjøres total IgA analyser om IgA-TG2 er påfallenede negativ og DGP-IgG er høy. Dette tas det hensyn til i vurderingen av om barnet kan ha cøliaki eller ikke (under forutsetning av at barnet spiser nok gluten og har gjort det lenge nok). Det er mange årsaker til mageproblemer hos barn, cøliaki er ikke den vanligeste årsaken.
Ole , 09.Apr 2025 21:53


Hei og god dag! Jeg har noen spørsmål angående angående mine problemer med huden, som jeg håper dere kan hjelpe meg med. I fjor ble fikk jeg påvist HLA-DQ8 - positiv. Noe som fikk meg til å mistenke eventuelt cøliaki, da jeg er plaget med hudproblemer (uavhengig av sesong) som har blitt verre siden jeg ble 30 år. Kjennetegnet på dette er ofte eksem lignende utslett rundt halsen (som har spredd seg med årene) og blant annet albuen. Samt til tider hodebunnen, og i sjeldne tilfeller bak kneet. Nå er det slik at jeg tok en gastroskopi, blodprøver for å sjekke gluten og en biopsi av huden for å se om jeg hadde Dermatitis herpetiformis. Ettersom det virker som jeg hadde reaksjoner til gluten og melk. Alle prøvene er derimot negative, men jeg får definitivt eksem av laktose innholdig ernæring. Og har spist noe som ikke inneholder laktose, men gluten (derav hvete) som jeg fikk utslett av. Dessverre får jeg ikke noe konkret svar fra diverse helsepersonell om potensielle mulige problemer. Hvis dere har noen tanker eller kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre, så setter jeg pris på dette. Hilsen Ole

Dette blir litt på siden av de spørsmålenen jeg pleier å svre på og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så dette må du betrakte som løse tanker omkring dine hud-problemer. Det å ha det riktige HLA-genet betyr bare at man kan ha/få cøliaki/DH, men det er ikke særlig økt risiko for det da ca 40% av oss har enten HLA-DQ2.5 eller -DQ8, og det er bare 1,5% som har cøliaki og (antatt) ca 0,15% som har DH. Hudprøblemene du beskriver er ikke karakteristisk for DH, og dersom du spiser vanlig glutenholdig kost (minimum 2 brødskiver om dagen) og har gjort det i minimum 6 uker før prøvene tas, og de var negative, så har du neppe (les ikke) cøliaki. Kløende utslett i albuegropen og i knehasen er klassiske atopiske eksemområder. Dersom du reagerer på laktoseholdig mat da har du også konsumerer melkeproteiner og det er det mange som reagerer på, inkludert hudutslett. Skal du teste cøliakimistanken din bør du provosere deg med ren gluten ala "Glutenmel" som man får kjøpt på nettet /helsekostforetninger og som er nesten ren gluten i pulverform som du kan bruke ca 15 gr om dagen av (dryss det over annen mat) for å finne ut om det er gluten du reagerer på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten lenge nok til at din eventuelle cøliaki er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mye i hveten man kan reagere på utennom gluten.
Vil man kunne finne forandringer i tarmen hos gutt 10 år?


Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt. Hans TtG-IgA ligger på 2,9 og deretter 2,7 (2 separate prøver), DgP-IgG på >250 i to separate prøver, total IgA 0,8 (normalområde 0,6-4,0) samt at han har fått påvist gentypen DNA-HLA DQ2,5H. I tillegg er han lav i folat og D-vitamin og forhøyede verdier av Homocystein. Det ble også tatt en Endomysium prøve, men den var negativ. Vi har kontakt med fastlege som har henvist han videre men hvordan vil du tolke dette? Er det en rimelig stor sjanse for cøliaki her også? Synes det var rart at Endomysium prøven kom tilbake negativ, men med en DgP-IgG som er høy og total IgA som er lav som kanskje kan forklare de normale TtG IgA prøvene? Hvis han blir henvist til gastroskopi hvor stor sjanse er det for at man kan se forandringer her da med disse prøvene?

En DGP-IgG på 250 U/ml (dersom øvre normalområde er 7 U/ml), er veldig cøliakisuspekt og serum konsentrasjonen på 0,8 er i nedre normalområde, så man kan misstenke en partiell IgA-mangel som forklaring at han ikke har økning av TG2-IgA eller IgA-antiendomyciumantistoffer. Dersom man tenker å biopsere ham bør dere forstå at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten før biopsitaking. Her er det bare å spise så mye glutenholdige produkter som han orker, desto mer desto bedre, siden det gjør cøliakien hans lettere diagnostiserbar, i alle fall blir det konklusivt, så man slipper å lure på om biopsien er inkonklusiv pga. manglende glutenkonsum.
Fastlegen sier jeg skal ta teste ut å kutte gluten en måneds tid - er det lurt?


Jeg har noen spørsmål ifb. med cøliaki. Jeg er bussjåfør av yrke og har siden 3. desember i fjor vært sykmeldt. Fastlegen min sier jeg har IBS-syndrom. Og jeg kan bekrefte at kombinasjonen med nevnte syndrom og busskjøring er IKKE en bra kombinasjon. I denne prosessen har jeg ønsket å utelukke ting. Deriblandt cøliaki. Jeg fikk endelig mast meg til en blodprøve hos fastlegen. Svar kom, og ut fra mine symptomer og svar på blodprøven KAN du ha cøliaki sa fastlegen. Men ikke 100% sikkert. Han ba meg lese meg litt opp på cøliaki, og jeg sjekket HelseNorge, Lommelegen (siden er under avvikling) og Norsk cøliakiforening. Der sto det blandt annet at hvis blodprøven viser tegn på sykdom, må du ta gastroskopi og AT DET ER VIKTIG AT DU SPISER MAT MED GLUTEN FREM TIL ALLE TESTENE ER AVSLUTTET. Den siste setningen, om at en IKKE skal spise glutenfri mat før man eventuelt finner ut om en virkelig har cøliaki, var en gjenganger på alle de tre nettstedene jeg sjekket ut. Fastlegen min tviholder på at jeg må prøve med glutenfri mat en måneds tid... Hva tenker du? Jeg ønsker jo å teste dette på den måten det skal testes på, selv om jeg grøsser med tanken på en slange ned halsen. Håper du kan svare på dette, og fortelle meg hva som er lurt.

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise glutenholdig mat. Når man spiser nok gluten (minimum 2-3 brødskiver pr dag) lenge nok (minimum 6 uker) så pleier de fleste å ha høy nok cøliakiaktivitet til at cøliakien er diagnostiserbar. Prøveperiode med glutenfri kost roter det bare til da det kan bli tøft å reintrodusere glutenholdig kost etter en pause (man kan reagere mye kraftigere) og man må være cøliakisyk skal man kunne diagnostisere en cøliaki.
Forurenset pommes frites og Hatting sitt sandwichbrød.


Hei! Jeg lurer på om det stemmer at vi med cøliaki kan spise pommes frites som er frityrstekt i samme olje som glutenholdig mat? Og jeg lurer på om Hatting glutenfri grovt sandwichbrød er et sunt valg for oss med cøliaki? Tenker da ernæringsmessig?

Undersøkelser viser at det kan greit å spise "vanlig" pommes frites i mange tilfeller, mens det i andre tilfeller ikke er greit. Det kommer helt an på hvor forurenset frityroljen er. Så det er lurt å spørre spisestedet om de friterer feks løkringer eller tilsvarene som er dyppet i glutenholdig frityrrøre. Gjør de detville jeg vært skeptisk til å spise deres pommes frites.
Hatting sitt grove glutenfrie sandwichbrød er et supert produkt, som inneholder bare sunne ingredienser, og anbefales derfor på det varmeste.
Kan cøliakidiagnosen være feil?


Hei. Min sønn på 15 år fikk diagnostisert cøliaki ved blodprøve da han var 7 år. Bakgrunnen for at vi i sin tid oppsøkte lege var diffuse magesmerter. Han har spist glutenfritt siden diagnostisering. Den første tiden etter at han begynte med glutenfri kost, hadde han enkelte episoder med magevondt og oppkast. Vi forsøkte da å tenke tilbake på hva han hadde spist. Noen ganger tenkte vi det kunne være en sammenheng mellom reaksjonene og noe han hadde spist/uhell. Andre ganger hadde vi ingen anelse om hva det kunne skyldes. Vi har også tilfeller av at vi vet at han har fått i seg gluten uten at han reagerer i det hele tatt. Nå som han er blitt større er hans egen oppfatning at han ikke får reaksjoner dersom han får i seg gluten. Og han stiller selv spørsmål ved om vi er helt sikre på om diagnosen er riktig stilt. Jeg har selv opplevd mye uvitenhet og frem og tilbake hos fastlege i forbindelse med at jeg selv ble utredet for noen år tilbake (ble ikke diagnostisert med cøliaki), og nå tenker jeg at sønnen min bør få en second opinion. Hvordan går vi frem for å få til det?

Dersom han mottar grunnstønad fra NAV har han garantert cøliaki. Cøliaki er ikke nødvendigvis en akuttreaksjon, det er en autoimmun reaksjon på gluten som det tar tid å utvikle og ofte lang tid å bli kvitt. Samtidig er denne immunologiske reaksjonen avhengig av mengden gluten man spiser og immunsystemets reaktivitet. Nå er han i puberteten og klassisk betyr det mye kjønnshormoner som fungerer immunsupresivt, dvs. hans immunsystem er litt sløvt for tiden => han reagerer mindre. Men tro meg, han har cøliaki (mange reagerer ikke akutt på gluten inntak), og vil langsom utvikle cøliakisykdommen igjen og da tar det ofte enda lenger tid å bli frisk igjen, så det er ikke å anbefale. Den pubertets-induserte immunhemmingen var grunnen til at man tidligere trodde at cøliaki var en barnesykdom som man "vokste av seg". Det gjorde man ikke, man fikk bare en midlertidig dempet immunreaksjon og så kom reaksjonen tilbake i fult monn. Cøliaki er en livslang reaksjon på gluten, han må bare forstå at slik er det bare.
Er denne cøliaki-utredningen feil eller innafor?


Nå har jeg nok en gang vært å svelget slangen. På glutenfri kost i 6 mnd. Første gang i 07.24, så fikk jeg påbevist partiell skade på tarm med noe utslag på biopsi. Og så ville overlege ha meg over på gf i 6 mnd. For å få stilt diagnosen... og det er jo litt bakvendt. Oppi alt dette så var jeg også hos ernæringsfysiolog, som sa at jeg måtte søke grunnstønad nå, men hadde en kontrabesjed fra overlege. Han ville ha en lettere jobb med meg, og ville att jeg skulle vente til disse 6 mnd. var ferdige på glutenfri kost. Så har jeg jo gjort så godt som jeg overhode kan. Har allerede sitrusallergi. Så er ikke u-erfaren med å dobbel og trippelsjekke mat, så vil jo påstå at jeg er nokså flink. Men det som nå viser seg etter slangesvelg nr. 2, er fremdeles partielle skader på tarm, men ikke like mye som forrige gang. Så venter jo nå på tlf. fra denne nevnte overlegen med svar fra biopsien... Og han kommer nok til å nevne hvorfor jeg søkte grunnstønad likevel, da han ikke kunne sette diagnosen helt enda. Ifølge han selv. Han sa: jeg er overbevist om cøliaki, men det er vanskligere med nav.. men så har jeg jo delt i en gruppe på hvordan jeg er blitt behandlet/utredet. Og i følge ganske mange folk, så er dette da en veldig grov feil fra sykehuset sin side.. Men en ting jeg kan si, er at nå kjennes livet ut som natt og dag! Og hvis jeg har ett minimalt uhell så kjenner jeg det svir i magen, og blir syk i 5-6 dager etterpå. Så de 750 kr ekstra i mnd. hadde vært flotte å ha. Vi har ei tutta på 3,5 år som sleit med kronisk forstoppelse fra 6 mnd alder. Nå har vi fått en overlege fra samme sykehus til å støtte oss i gluten og melkefritt med legeerklæring i det minste. Men etter bytte av kost, jeg sverger at hun er blitt ei helt annen jente. Hun klager aldri på vondt i magen lenger. Hun spiser faktisk gode porsjoner både hjemme og i bhg, som snudde allerede dagen etter beskjed. (Fantastisk) Men hun må vi jo bare belage oss på tar sin tid. Men nå var det kritisk at hun endelig fikk litt positiv følese til mat. Og ikke forbandt det med magevondt. Jeg håper jo og tror at denne overlegen på gastro har kontroll på ting her. Ang. meg.. og at jeg snart kan få den støtta. Selv om den nesten er en vits nå til dags! 😆 Men alt er bedre enn ingenting.. Har dere noen tips til tutta forresten, hvordan vi skal gå frem med henne? Og høres det ut som han overlegen er i bakvendt land i min utredning? Jeg hadde også noe småutslag på blodprøver av og til i oppveksten og nå. Så det er jo akkurat som at denne sykdommen vil skjule seg.

Det kan være utfordrende å stille cøliakidiagnosen etter NAV sine krav, som jeg har klippet inn fra lovdata nedenfor. (https://lovdata.no/nav/rundskriv/r06-00#KAPITTEL_2-4) Se ca midt på "siden".
Diagnosekriteriene er litt forskjellige for voksne og barn. Nedenfor gis en nærmere beskrivelse av kriteriene.
Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.
Med serologi menes her enten
- IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-tTG), eventuelt IgG antistoffer mot tTG hos personer med IgA mangel (IgG-TG2)
- endomysiumtest (IgA-EMA) eller
- enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).
Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.
Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.
Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.
Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisin må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.
Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre referanseområde (IgA/IgG-tTg, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når personen spiser glutenholdig mat.
Sannsynlig diagnose
Ved Marsh grad 1 og 2 er diagnosen cøliaki sannsynlig dersom det foreligger minst to typer antistoffer over øvre referansegrense, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).
Disse sakene kan avgjøres uten at saken fremlegges for rådgivende lege dersom dokumentasjonen fremstår som klar og tydelig.
Usikker diagnose
Ved Marsh grad 3 og 4, men normal serologi (IgA-tTG, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP), er diagnosen usikker. Hos en liten andel av personer med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.
Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege.
Barn
Cøliakidiagnosen hos barn baseres på European Society of Paediatric Gastroenterologi, Hepatology and Nutriton (ESPGHAN). Med barn menes i denne sammenheng personer under 18 år.
Spesialist i barnesykdommer må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten må oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.
Sikker diagnose
Cøliakidiagnosen hos barn stilles basert på to alternative metoder:
- På bakgrunn av forhøyet anti-tTG-IgA mer enn 10 ganger øvre referansegrense, i to uavhengige prøver.
- Ved tynntarmsbiopsi, dersom anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense. Marsh grad 2 eller høyere ved biopsi bekrefter diagnosen cøliaki.
Når spesialist i barnesykdommer stiller diagnosen cøliaki og dokumenterer hvordan denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESPGHAN, som vist over, skal Nav ta spesialistens vurdering til følge.
Usikker diagnose
Hvis tynntarmsbiopsi er normal og anti-tTG-IgA er mellom øvre referansegrense og 10 ganger øvre referansegrense hos barn med kliniske symptomer og god effekt av glutenfri kost, kan cøliakidiagnosen midlertidig godkjennes. Ny vurdering gjøres i en aldersperiode som er hensiktsmessig for barnets helse. Provokasjon bør gjøres først etter 7 års alder, eventuelt før eller etter pubertal vekstspurt. Disse sakene, og andre saker der det er tvil om diagnosen, må vurderes av rådgivende lege
Som man ser så forlanger ikke NAV lenger sikker dianose med både forhøyet antistoffnvå og minimum Marsh 3 forandringer på tyntamsbiopsien. En kombinasjon av postiv cøliakblodpøve (TG2-IgA / DGP-IgG) og små endringer på biopsen (Marsh 1->2) skulle holde.
Bør man ta multivitamintablett, kalsium og D-vitamin når man har cøliaki?


Stemmer det at en bør ta multivitamintablett, kalsium og D-vitamin når man har cøliaki?

Ja, egentlig alle her i Norge bør ta et slikt sikringsvitamintilskudd Særlig D-vitamin og jod er et problem å få nok av nå. Ekstra kalsiumtilskudd er det ikke så farlig med, da det er mye kalsium i vanlig norsk kosthold og du evner å ta opp mye kalsium om du har mangel på dette i kroppen og du har nok D-vitamin.
Er Heinz Worcestersaus glutenfri?


Er Heinz Worcestersaus glutenfri?

Denne typen worcestersaus inneholder malteddik fra bygg, så den kan være glutenholdig. Malteddik inneholder i mange tilfeller gluten, men det finnes også glutenfrie varianter. Men uten å ha testet den er det vanskelig å si hvor mye gluten den inneholder. Derfor anbefaler vi ikke Heinz sin worcestersaus til de med cøliaki.
Det finnes imidlertid glutenfrie Worcestersauser å få kjøpt. Fant en på nettbutikken Mecindo.no som heter Biona. Den er glutenfri.
Dårlig håndtering av glutenfritt


Hva kan vi gjøre ved dårlig håndtering av glutenfri varer? Som for eksempel glutenfri kaker ikke er godt nok avskiltet fra ikke glutenfri kaker og de ansatte ikke gjør noe med det.

Du kan varsle Mattilsynet. De har en tjeneste som heter «Varsle om noe som gjelder mat eller drikke». Her er lenken til tjenesten på Mattilsynets nettsider: Om bekymringen: Steg 1 av 3 - Varsle om noe som gjelder mat eller drikke | Mattilsynet
Hvis de er lydhøre kan du også printe ut og levere NCFs "seks tips til hvordan tilbrede trygg glutenfri mat" som du finner her: https://ncf.no/om-ncf/hva-gjor-ncf-/arlige-kampanjer/glutenfritt-pa-banen/6-kjappe-tips-
Er det greit å bake glutenfri pizza på samme pizzastein som glutenholdig?


Det er en pizzeria (Mamma pizza) som er blitt anbefalt av flere cøliakere pga. god glutenfri pizza bakt i steinovn. De aller fleste skriver i forumet at de ikke får symptomer. Men pizzaen bakes direkte på steinen, selv om de oppgir at det børstes imellom. Hva tenker dere om dette? Jeg har ikke prøvd, men vurdert å feire der, men kanskje greit å teste det først, ev. avstå dersom dere anbefaler det. Jeg får jo litt symptomer ved glutenuhell, men har aldri spist glutenholdig matvarer siden jeg fikk diagnosen, kun smuler/kontaminering.

Jeg tenker at å børste bort mel/gluten ikke er godt nok, og at de bør steke den glutenfrie pizzaen på for eksempel et engangs aluminiumsbrett. Mange med cøliaki får ikke veldig lett symptomer, men de bør unngå gluten uansett da det er usikkert hvilke skader inntak av gluten gjør med tarmen og kroppen. Et «uhell» en gang i blant er greit, men stadige uhell er ikke greit.
Hvordan kan jeg kutte "spor av gluten" i kosten?


Hvis man får beskjed om å kutte spor av gluten/hvete i tillegg til glutenfri kost. Har du noen tips? Finner ikke så mye informasjon om dette. Det virker dessuten som valgfritt å informere om spor? Hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt med dette?

Det er riktig at det er valgfritt å informere om spormerking, og det er heller ikke noe lovverk rundt dette foreløpig, kun anbefalinger fra Mattilsynet om å unngå overdrevet bruk. Forskning viser at det ikke er noen forskjell i «gluteninnhold» på de produktene som er merket «spor av» og de som ikke er merket på den måte.
Hva hvis nivåene av gluten ikke går ned etter fire år?


Hvis nivåene av gluten ikke har gått ned etter fire år, til tross for glutenfri kost. Med kanskje fire uhell på skole/sfo på under fire år. Er det noe annet feil da? Hvis man kun får beskjed om å fortsette med glutenfritt?

Litt vanskelig å være sikker på hva du mener med "nivået av gluten" ikke har gått ned. Vanligvis bruker vi IgA mot TG2 som mål på gluteneksponering. Immunsystemet har hukommelse og IgG mot deamiderte glutenpeptider (DGP-IgG) er ikke en så dynamisk markør på gluteneksponering og tenderer å henge i selvom man spiser glutenfritt.
Hvorfor må noen holde seg unna "spor av"?


Jeg lurer på hvorfor noen må spise glutenfritt og uten spor av? Er det en annen diagnose enn cøliaki? Hvordan skal man lykkes med å spise uten spor av gluten/hvete, når ikke alt er merket med spor av? Hvor kan man lære mer om dette? Fortell gjerne alt du vet.

Dette er en utfordrende diskusjon fordi vi vet lite, men tror mye. For de aller fleste så inneholder ikke produkter som er merket med "spor av" så mye gluten at en med cøliaki reagerer på dette. Noen hevder de reagerer på så små mengder, men vi vet ikke om dette er reelle reaksjoner da ingen har gjennomført dobbelt blindet provoseringsforsøk (dvs. ingen vet hva de får og så skal de notere om de reagerer eller ikke). Det er sterke følelser og mye tro. Der vi har glutenmålinger er det som oftest ingenting, eller, som i Freia skjokolade, mellom 50 0g 80 ppm gluten som er under 100 ppm gluten grensen, som også er gyldig grense å ha på mat som kan markedsføres til cøliakere (kalles lav-gluten). I tillegg har vi "jokeren", IBS som blander seg inn med mye mage-tarmplager og som er uforutsigbar mhp når man får symptomer. Mye mulig man mistolker disse plagsomme symptomene som glutenreaksjoner, mens det egentlig er en annen reaksjon på ikke-absorberbare FODMAP karbohydrater.
Finnes det glutenfri havrekli?


Jeg er på utkikk etter glutenfri havrekli. For et par år siden hadde de Vitabella glutenfri havrekli. Den finner jeg imidlertid ikke lenger. Er den fortsatt mulig å få tak i? Er det evt andre muligheter?

Havrekli som er merket glutenfri finnes det ikke mye av i handelen, men jeg fant en type på nettbutikken Mecindo.no som heter Natur-Drogeriet Havreklid.
Kan høye leververdier gi flere cøliakisymptomer?


Hei! Påvist cøliaki sept 2023 med transglutaminase på 128. I mars 2025 var denne på 8,7. Jeg hadde også forhøyet leverprøver (alat, gamma gt, asat og alp) i varierende grad og det ble tolket at dette var pga. cøliakien. 14 dager etter glutenfri kost forsvant mange symptomer, og jeg har hatt minimalt med fysiske/psykiske symptomer siden (viktig å nevne at jeg ble gravid og syklus forsvant ca. på likt). Nå i jan 2025 kom syklus tilbake etter fødsel i juni 2024. ALLE symptomer er tilbake: enda større økning i leverprøver, fettete avføring, dehydrert, hudutslett og ikke minst: angst og depresjonssymptomer. Dette kom ut av det blå. Skal inn til leverbiopsi. Mitt spørsmål er: kan symptomene komme tilbake slik når blodprøvene har sunket såpass fint? Alle andre autoimmune sykdommer er utelukket, henvist DPS osv. Men jeg føler ikke dette er ren psykisk uhelse. Jeg er striks med dietten og spiser 90 % råvarebasert. Noe mer jeg kan be legen gjøre? Eneste avviket fra tidligere er at leverprøver er enda høyere (gamma gt 199, alp 169, alat 95) og B12 ligger på 850. Folat [45. Normal d-vitamin. Jeg er ganske desperat da dette har gitt meg mye dårlig helse siste årene, og ble helt i kjelleren av at symptomene er tilbake.

Jeg forstår godt at du er forundret. Dette er nok mer komplekst enn det ser ut til. Du har økt risiko for autoimmun leverbetennelse, men det forklarer ikke dine andre plager. Jeg antar du er veldig nøye med dietten så vi kan utelukke en cøliaki-reaktivering, Da blir det en diagnostisk utfordring å finne ut hva du feiler. Svært få, men noen få pasienter har blitt publisert at de kan reagere på havre på noe av den samme immunologiske måten som cøliakere gjør på hvete, spiser du mye havre? Man må ta en ting av gangen, først leverbiopsien så man får en formening om hva det er, så får man ta det andre etterhvert.