Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for nesten et år siden (mai ifjor). Dette var den stille varianten, og jeg har nok gått lenge med dette da tarmtottene var helt slitt ned. Jeg var sykmeldt på grunn av utmattelse. Etter tre måneder mente fastlegen min at jeg burde ha kjent bedring, noe jeg ikke gjorde. Jeg ble dermed henvist til arbeidsrettet rehabilitering for kurs og samtaleterapi. Etter ca. et halvt år forsvant utmattelsen, og jeg begynte i 100% jobb igjen, uten at jeg kunne se at det hadde noen sammenheng med kursene jeg ble henvist til. Nå i løpet av de siste to ukene har symptomene mine blusset opp igjen, og jeg kjenner meg nesten like utmattet som jeg gjorde i fjor med hjernetåke, glemsel og manglende tiltakslyst. Det har ikke skjedd noe spesielt ellers i livet, og jeg har hatt overskudd fram til nå. Jeg har hatt to glutenuhell som jeg vet om (pose lakris som det var hvetemel i), og har kanskje vært litt uforsiktig enkelte ganger. Nå lurer jeg på om det er sannsynlig at dette gir meg symptomer nå etter flere måneder uten symptomer? Eller hadde legen rett i at jeg burde ha kjent bedring etter tre måneder i utgangspunktet (noe jeg har vært skeptisk til), og at det er noe psykisk som gjør meg utmattet? Litt rotete her, men det er så vanskelig å vite hva som er hva, og hvilke tiltak jeg bør gjøre for å føle meg bedre. På forhånd, takk for svar!
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan utmattelse blusse opp igjen etter flere måneder på glutenfri kost?



Om man i utgangspunktet tenker at du blir sliten/utmattet pga. cøliakiaktiviteten, og at uhellene dine har reaktivert cøliakien, så vil dette bedre seg ettersom du nå er strengere mhp. din glutenfrie kost. Selvom de fleste kjenner betydelig bedring 3-6 mnd etter at de har startet på GFD, er det mange som først friskner til etter 2-3 år på GFD, så det er veldig individuelt hvor raskt man tilheler. I tillegg er det mange andre fysiske årsaker som kan bidra til utmattelse, inkludert stoffskiftesykdom (som cøliaker har man økt risiko for andre autoimmune sykdommer), jernmangel (både aktiv cøliaki og eventuelle menstruasjonsblødninger kan bidra til dette). Til slutt kan man ha/få alle andre sykdommer selvom man har cøliaki, så dersom det ikke er en cøliakireaktivering som er årsaken, må man undersøkes mtp. annen fysisk sykdom som kan forklare trettheten.
Hva kan vi gjøre når datteren vår ikke har kommet innenfor normalverdien etter tre år på glutenfri kost?


Vårt barn på 9 år fikk cøliakidiagnosen for 3 år siden, og har spist glutenfritt siden. Antistoffene har sunket langsomt, og lå for 1 år siden på 15. Vi hadde trodd dette gikk raskere med barn, men hun har kanskje hatt en svært skadet tarm(?). Nå har verdien dessverre steget til 22. Vi forstår det ikke. Er dette vanlig, at det tar så lang tid, og faktisk går opp? Vi vet at hun ved et uhell spiste et lite sjokoladeegg med crisp i en bursdag for noen uker siden. Kan dette ha hatt innvirkning? Vi har begynt å tvile på mange ting, tåler hun kanskje ikke glutenfri havre? Vi har egen kjøkkenbenk til GF matlaging, bruker egen smørpakke, utstyr, bestikk etc., og har trodd at vi har hatt oversikt. Synes det er en fortvilende situasjon, for det er en stor jobb, som tydeligvis ikke er bra nok. Er det noen erfaringer med hvordan man går frem når man etter over 3 år enda ikke har kommet innenfor normalverdien?

Den vanligeste årsaken til reaktivering av cøliakien er diettfeil. Det er ikke nok med spormengder, så her er spørsmålet hvor gammel hun er og hvor lett det er å holde dietten. Det er vanskelig å passe på, for man kan ikke passe på 24/7, så igjen avhengig av alder på barnet, hvor sannsynlig er det at det kosnumeres vanlige glutenholdige produkter sammen med venner (alt fra kjeksbytte i barnehagen til kafébesøk med venner). Man kommer også i skvis mellom det å ta vare på /passe på /kontrollere barnets matvaner og det at de må ta ansvar selv. Som oftest nytter det ikke å spørre de ut, det ender bare i konflikt enten de vet de har spist noe de ikke skulle eller ikke. Men de som har undersøkt dette med avanserte teknikker finner stort sett at den vanligste årsaken til "refraktær" cøliaki er (som oftest) bevist diettsvikt. Noen velger da også å gi blaffen i sykdommen når de flytter for seg selv, for så å bli oppdaget igjen som voksen med ubehandlet cøliaki og de plager dette kan gi.
Hvor lenge er det vanlig å ha magesmerter etter å ha kuttet gluten?


Hvor lenge etter man har sluttet å spise gluten er det vanlig å ha magesmerter? Har kuttet ut gluten i nesten en måned, og har fortsatt nesten konstant vondt i magen, på det verste gjør det vondt å gå. Kan det være jeg får i meg gluten uten å være klar over det, er det bare noe jeg må finne meg i en stund, eller kan det være noe annet som er galt?

Spørsmålet er om magesmertene skyldes din diagnostiserte cøliaki eller om det har andre årsaker, selvom man fant cøliakien fordi man undersøkte deg pga. magesmertene. Akutte smerter klinger raskere av enn mere diffuse cøliakiplager, så her bør du muligens bli undersøkt på nytt mtp andre årsaker til dine magesmerter enn din nå etterhvert behandlete cøliaki.
Hvordan overbevise 19-åring om å holde glutenfri diett?


Da min sønn var nesten 2 år fikk han diagnosen cøliaki, han har i senere tid sjekket seg og blodprøven viser fremdeles cøliaki, han er snart 19 år. Han spiser gluten av og til, og mener han ikke får noen konsekvenser eller at det merkes på noe vis i kroppen. Han mener han kan spise vanlig mat og det han vil. Hvilke konsekvenser vil det ha om han fortsetter å spise all mulig mat? Hvordan kan jeg overbevise han eller fortelle han at det på lang sikt vil gi store konsekvenser?

Sukk, ungdommelig overmot. I ungdomsårene blir man hormonfylt og får dempet immunsystem, så cøliakiaktiviteten går ned, men den tar seg opp igjen ettersom han blir eldre og vil da kunne bli veldig invalidiserende. Cøliaki er ikke en sykdom som nødvendigvis gir akutte plager på gluteninntak, men tarmens betennelse er der for det. Han vil da endre seg fra å være en frisk person med cøliaki på GFD til en person med aktiv cøliaki pga. glutenspising. Hvor syk han blir er da avhengig av glutendose x immunaktivitet = sykdomsaktivitet. Vi har dårlig data på de som "slurver" med dietten, men av erfaring vet vi at personer med aktiv cøliaki har til dels betydelig høyere sykdoms- og dødsrisiko enn andre, ikke-cøliakere. Men han er voksen nå, så det blir hans (trassige) valg til konsekvensene av hans valg blir tydelige for ham, inkludert de mer riskable senreaksjonene man kan få som ubehandlet cøliaker.
Tyder dette på at sønnen vår spiser mat som inneholder gluten?


Sønnen min har cøliaki og er på glutenfritt kosthold i 3 år nå. Vi har tatt blodprøve og S-Anti-tTG Iga er på 16. Han startet med >120. Burde ikke være mindre enn 7? Betyr det at han spiser fortsatt feil eller mat som inneholder gluten?

Nei, ikke nødvendigvis. Immunsystemet har hukommelse og cøliakiaktiviteten klinger av. Dette går i riktig retning. Det er bare sønnen din som vet om han får i seg noe "uautorisert, potensielt glutenholdig mat", så dersom han er gammel nok til å foreta kompetente valg og holder seg unna potensielt "farlig" mat, så er dette bare et tegn på hvor syk han var og at ting tar tid.
Kan en elemental diett bidra til at kroppen reparerer seg raskere?


Hei, ble diagnosert med cøliaki i januar, med transglutaminase (tTG) IgA >250 og Marsh stadium 3c. Har holdt meg glutenfri siden. Har forstått det både på overlege og ellers når jeg har lest rundt, at det kan ta tid å få ned høye resultater. Mitt spørsmål er om du har noen erfaringer når det kommer til elemental diett? Om det kan bidra til at kroppen reparerer seg raskere og bli kvitt relevante plager? Forstår det er en hard diett, og derfor ønsker kunnskap om det er verdt bryet.

Nei vi har ingen data på om ellimental diett letter tilhelingsprosessen ved cøliaki, men slik vi forstår immunsystemets hukommelse, så holder det med glutenfri diett og så må det ta litt tid (ofte år) før man er frisk av sin cøliaki. Smør deg med tålmodighet. Det er hvordan du har det som betyr noe. ikke, dine blodprøvesvar.
Finnes det oversettelser eller et symbol man kan ta med på reise?


Hei. Jeg skal reise utenlands og jeg har blanda erfaring med hvor lite folk vet om cøliaki. Mener jeg leste et sted at det fins et enkelt dokument eller symbol ala lyset til epilektikere man kan ta med? Vet dere noe om det? Mvh: Tage Hyge

Kunnskapen om cøliaki er nok ikke avhengig av enkeltsymboler ("Crossed grain"), og det finnes mange oversettelsesmuligheter til det lokale språket om hva cøliaki er. Norsk cøliakiforening har oversettelser til mange språk, de finner du hvis du logger inn på Min side. De fleste urbane områder vet godt hva cøliaki er, men kunnskapen blandt personalet på resturanter etc kan nok variere mye, så det kan lett bli en utfordring å be om særlig tilpasset mat uten hvete i seg. Du kan også prøve google translate. Det internasjonale symbolet på cøliaki ("Crossed grain") er velkjent om man vet hva cøliaki er.
Er en bit smågodt nok til å gi reaksjon når man har cøliaki?


Hei. Er en godtebit fra smågodt nok til å gi reaksjon når man har cøliaki? Er så slapp nå etter jeg fikk det i meg i forgårs.

Det er veldig vanskelig å svare på siden jeg ikke vet hva slags smågodt du spiste, men de vanlige glutenfrie godtebitene har ikke noe mengder gluten i seg (forurensing fra annet) så mengden gluten per smågodt er ekstrem lavt.
Bør man ta gastroskopi selv om antistoff-prøvene er lave?


Vi har etter hvert fått mange cøliakere i nærmeste familie. Flere av dem har kun hatt grenselave antistoffer og også negative blodprøver ila tiden de sannsynligvis har hatt aktiv cøliaki. De har spist vanlig glutenholdig brød daglig, før diagnose. Så det burde være nok til å slå ut skikkelig på blodprøver. Ingen har hatt de mest klassiske symptomene som diaré og magevondt. Men pga. familiehistorikk og andre symptomer er det nå tatt gastroskopi på flere og de har da fått cøliaki diagnose. Hva tenker du er lurt å gjøre ift resten av familiemedlemmene som ikke har tatt gastroskopi? Bør man ta gastroskopi ved symptomer som tretthet eller psykiske symptomer, selv om antistoff prøvene er negative/lave?

Det beste er å aktivere cøliakien så det blir lettere diagnostiserbar. Til det trengs det nok gluten, og start med minimum 15 gr. "Glutenmel" om dagen (kjøpes på nettet eller i helsekostforetninger). Da kan man øke glutenmengden uten å måtte spise mye brødmat/pizza/spagetti etc. Selv på biopsiene kan det være vanskelig å stille sikker diagnose dersom cøliakien har lav aktivitet. Derfor bør man drive opp aktiviteten (gjør seg så cøliakisyk man klarer) før man tar nye blodprøver og/eller tar en tynntarmsbiopsi.
Kan cøliaki være årsak til fettmalabsorbsjon?


Kan cøliaki være årsak til fettmalabsorbsjon? Vil det i så fall være hensiktsmessig å bruke fordøyelsesenzymer som f.eks. creon? Pga. utfordringer med blodsukkeret har jeg gradvis kuttet ned på karbohydrater og økt fettinntaket. Men så virker det som kroppen ikke klarer å fordøye fett så godt. Får fett/olje i toalettet og litt løs avføring hvis jeg spiser endel fettrike nøtter bla. Eller er det sannsynligvis noe annet som gjør at jeg har utviklet problemer både med inntak av karbohydrater og fett?

En person med ubehandlet aktiv cøliaki har fett i avføringen fordi cøliaki-betennelsen i tynntarmen har skadet tarmtottene så de ikke klarer å absorbere fettet. Creon er pankreas enzymer som bryter ned fettet til enkle fettsyrere, men det hjelper ingenting om tarmtottene ikke fungerer. Har du fettavføring og du har cøliaki bør du gå til legen for å finne ut om cøliakien har blitt reaktivert eller utviklet seg til refraktær cøliaki.
Kan man bli verre på glutenfri kost?


Min datter fikk i midten av februar i år diagnosen cøliaki etter periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter (som vi trodde var mulig endometriose) over flere år. Hun ble diagnostisert med to separate prøver P-transglutaminase tTg IgA den første 5 februar på 245,8 ([14,9) og en uke senere var den >250. I tillegg noe lave verdier av folat og B12 (ikke veldig lave). Samme prøve (tTG) tatt 4 uker etter viser 149,7 så det er positivt. Hun hadde fortsatt lave verdier av B12 og folat og startet opp med B12 og folat tilskudd når hun fikk svar på siste tTg prøve. Problemet er at mage- og ryggvondt samt muskel/leddsmerter forverret seg når hun begynte på glutenfri kost. Hun nevner blant annet at det er et press i magen. Brekker seg også mye. De ekstreme kolikksmertene og forstoppelse har blitt noe bedre men vi er bekymret over at hun fremdeles har så voldsomme plager og at de har forverret seg. Hun har vært til sammen 3 timer på skolen etter diagnosen. Virker som hun har innfunnet seg med diagnosen. Har kontakt med fastlege som har rådført seg med barneklinikken på Haukeland sykehus som sier de ikke har noen tips og at det ikke er noe de kan gjøre. Vi er nå veldig rådville. Hva er normalt og ikke, hvor lang tid vi skal la det gå at hun har så mye vondt? Smertene kommer ekstra på kveld men hun nevner også smerter etter hvert måltid og plager innimellom også. Vi spiser nå kun hjemmelagede måltider (ikke ferdige produkter), har den siste mnd kuttet ut både fersk hvitløk og hvitløkspulver, løkpulver og chilli. Har også kuttet ut glutenfrie havregryn for flere uker siden da hun reagerte på de. Bruker kun laktosefritt (dette har vi brukt siden før diagnosen). Har du noen råd til hva som er normalt og ikke, evt hva vi kan/bør gjøre videre?

Hun hadde periodevis kvalme, hodepine, slitenhet og magesmerter. Hvor mye av dette som var cøliakien ser man ettersom de cøliakiassosierte plagene forsvinner på GFD (kolikksmertene, forstoppelsene..), og noe står igjen og ikke blir bedre, men heller tvert i mot, .. værre. Det vanligste er at man i tillegg til cøliakien har IBS (irritabel tykktarmssyndrom), og dere har allerede begynt å ta bort vanlige FODMAP-rike matvarer som hvitløk og løk. En måte å undersøke om plagene er matvareassosierte, er å benytte en elliminasjonsdiett. Da spiser man BARE kyllingfilet og ris i minimum 10 dager. Forsvinner plagene på en slik diett, så vet man at årsaken sitter i maten, og så må man føre mat-dagbok og finne ut hva man tåler dårligst når man reintroduserer matvarer igjen. Dersom man har IBS må man redusere på mat som er rik på såkalte ikke absorberbare karbohydrater (FODMAP). Det er ikke sikkert man kommer til målet, men det er en start. Man må ofte selv finne ut av det, og IBS gir plager etter ca. 7 dager med "feil, FODMAP-rik kost" og plagene klinger av etter 4-10 dager på FODMAP-fri kost, så det er langsomme endringer.
Finnes det tabletter som gjør at man kan spise gluten?


Er det noen som prøver å lage sånne tabletter sånn at du kan ta en tablett å spise mat med gluten når du har cøliaki?

Mange forsøker, og de lager stadig nye tabletter med nye enzymer, men ingen har klart å lage et produkt som bryter ned/uskadeliggjør gluten raskt nok til at man som cøliaker kan spise normal mat uten problemer. Det jobbes med flere prinsipper, og muligens vil de kunne få det til i framtiden, men enn så lenge er det kun snakk om å ta slike tabletter for sikkerhetsskyld ved mistanke om gluten-forurensing når man spiser ute.
Er Philadelphia plant based kremost glutenfri?


Er Philadelphia plant based (kremost) glutenfri? På ingredienslisten står det listet opp bl.a. Havre og Havrekli, men helt på slutt av ingredienslisten står det glutenfri - så jeg ville tenkt at den var ok. Men, de spesifiserer ikke at havreklien osv. er glutenfri, og på feks Oda.no og Philadelphias egne nettside står det ingenting om at den er glutenfri (og heller ikke «glutenfri» på ingredienslisten)?

Havrekli er laget av glutenfrie produkter. Havre kan bety spesialdyrket havre eller havre som er undersøkt å ikke være forurenset med annet korn (havrens "gluten" er ikke farlig for cøliakere), men det behøver ikke bety det.. Men dersom de skriver at produktet er glutenfritt, så må du anta at de har tatt sine forhåndsregler og at produktet er glutenfritt, uansett hvor mye havre er det snakk om. Selv om de skulle ha benyttet kommersiell havre som kunne ha vært forurenset med annet korn (maks 5%), hvor mye gluten kune det da ha kommet i det ferdige produktet som tross alt er ost? Her ville jeg følt meg trygg, og ikke tatt hensyn til den teoretiske muligheten av mikromengder som kunne ha kommet over i osten.
Kan sønnen min ha cøliaki selv om han er HLA negativ?


Hei! Jeg har en sønn på 4 år som har negative HLA prøver og negativ transglutaminase. Testet flere ganger fra 1 års alder pga. symptomer. Han er veldig oppblåst hver dag, ikke hatt vektøkning siste halve året, alltid hatt plager med vekslende løs og hard avføring. Han har lav ferritin og er ofte trøtt og sliten. Mor og bror har cøliaki. Kan det likevel være en mulighet for at han har cøliaki selv om han er HLA negativ?

Man kan ikke utelukke cøliaki på annet HLA-grunnlag ved "negativ" HLA-variant, men det er veldig lite sannsynlig. Det er andre grunner til mage-tarm problemer enn cøliaki, men ved tegn til malabsorbsjon, manglende vekt/høyte oppgang og jernmangel selvom barnet spiser godt(?), bør man vurdere videre undersøkelser.
Hva slags sprit er trygg for oss med cøliaki?


Hei, jeg skal være russ i år og i den sammenheng blir det inntatt en del drikke. Jeg lurer på hvilken type sprit som er trygg for dem med cøliaki, og hvilke jeg burde eventuelt holde meg unna.

Enkelt, alle blanke spritvarianter og vin er i utgangspunktet glutenfrie. I tillegg har du mye øl å velge i da de fleste "LITE"-øl er glutenfrie, da de er tilsatt enzymer som bryter ned glutenrestene, se etter øl som er merket glutenfritt. Likører kan være problematisk, dersom de er tilsatt glutenholdige smakstilsetninger i ettertid (les på innholdfortegnelsen).
Les mer om gluten i alkohol her: https://ncf.no/glutenfri-mat/alkohol/er-det-gluten-i-glasset-
Hvilke glutenfrie meltyper kan man bake med?


Hei, Jeg har cøliaki, påvist for tre år siden. Jeg baker brød daglig og har et noen spørsmål om meltyper. Jeg har valgt å kjøpe andre meltyper enn Semper og Schär pga. høyt innhold av stivelse og tilsetningsstoffer i disse. Foreløpig har jeg brukt følgende fra såkalte "innvandrerbutikker" (rekkefølge etter hva jeg bruker mest av): Kikertmel, rismel/fullkornsrismel, bokhvete, mais/polentamel, teff, sorghum, kassava, gul gari, mandelmel, tapioka. Jeg er godt fornøyd med baksten med disse meltypene, men har selvsagt uhell med lufthull og rårand av og til. Jeg bruker lite havremel pga mistanke om allergi for havre. Det er selvsagt ønskelig å bruke de mest sunne meltypene. Jeg har forstått at man anbefaler grove melsorter, fortrinnsvis fullkorn, sammalt osv., men mange av disse inneholder jo gluten. - Hvilke meltyper (og andre bakeingredienser, jfr at bokhvete, kassava og gari ikke er korn) anbefaler dere for daglig brødbakst? -Hvilke meltyper anbefales til lapper, vafler, pannekaker og kaker? Med utgangspunkt i meltypene jeg nevnte over, er det noen jeg ikke har på listen som dere anbefaler?

Til brødbakst anbefaler vi det samme som du bruker, nemlig fullkornsmel av glutenfri havre, ris, mais/polenta, bokhvete, teff, hirse, amarant og quinoa. Du nevner også polenta, kassava (stivelse), gari (fermentert kassava), tapioka (stivelse), kikertmel og mandelmel – som ikke er «mel» i den forstand, men som kan brukes som mel, og som man godt kan benytte i et glutenfritt kosthold. Prøv deg frem og bland gjerne ulike typer «mel» med godt resultat. Jeg har ikke så mye erfaring med disse, så jeg kan ikke gi noen gode råd.
Til lapper, vafler, pannekaker og kaker kan du sikkert bruke de samme meltypene, men kanskje velge de mildeste, dvs de med mildest smak. Baker du kaker med mye smak, kan du for eksempel bruke mel med mye smak, for eksempel amarant. Sjekk denne oppskriften: https://ncf.no/glutenfri-mat/oppskrifter/meksikansk_-glutenfri-sjokoladekake-med-amarant Det er en veldig god kake, der amarant matcher sjokoladen godt.
Det er helt greit å handle på innvandrerbutikker, men vær klar over at mel som havre og bokhvete kan være forurenset (kontaminert) av glutenholdige kornsorter, så der anbefaler jeg at du bruker sertifisert glutenfrie produkter. Masse lykke til med bakingen!
Kan disse resultatene tyde på IgA mangel?


Vil en IgA Endomysium prøve alltid komme tilbake med negative resultater dersom en pasient har en IgA mangel? Analyserer man også IgG Endomysium på enkelte laboratorier eller kun IgA? Vil det ved mistanke om IgA mangel være en fordel å analysere IgG Endomysium i stedet for? Kan en total IgA på 0,8 (normalområde 0,6-4,0) tyde på en IgA mangel eller må verdien da være enda lavere? TtG-IgA prøvene er finest. Barnet på 10 år har utslag på gentesten.

Gentesten sier lite om risikoen for å ha cøliaki da det er så mange som har dette genet (ca. 40 %, men har man det ikke, har man neppe cøliaki). En total serum IgA på 0,8 hos en 10 åring er i nedre normale området, men ikke så lav at TG2-A /IgA-endomycium test ville ha blitt negativ ved klar cøliaki. Man tester ikke rutinemessig på IgG-endomycium eller på TG2-IgG, men det gjøres total IgA analyser om IgA-TG2 er påfallenede negativ og DGP-IgG er høy. Dette tas det hensyn til i vurderingen av om barnet kan ha cøliaki eller ikke (under forutsetning av at barnet spiser nok gluten og har gjort det lenge nok). Det er mange årsaker til mageproblemer hos barn, cøliaki er ikke den vanligste årsaken.
Får eksem av laktose og hvete, hva kan det være?


Hei og god dag! Jeg har noen spørsmål angående angående mine problemer med huden, som jeg håper dere kan hjelpe meg med. I fjor ble fikk jeg påvist HLA-DQ8 - positiv. Noe som fikk meg til å mistenke eventuelt cøliaki, da jeg er plaget med hudproblemer (uavhengig av sesong) som har blitt verre siden jeg ble 30 år. Kjennetegnet på dette er ofte eksemlignende utslett rundt halsen (som har spredd seg med årene) og blant annet albuen. Samt til tider hodebunnen, og i sjeldne tilfeller bak kneet. Nå er det slik at jeg tok en gastroskopi, blodprøver for å sjekke gluten og en biopsi av huden for å se om jeg hadde Dermatitis herpetiformis. Ettersom det virker som jeg hadde reaksjoner til gluten og melk. Alle prøvene er derimot negative, men jeg får definitivt eksem av laktoseholdig ernæring. Og har spist noe som ikke inneholder laktose, men gluten (derav hvete) som jeg fikk utslett av. Dessverre får jeg ikke noe konkret svar fra diverse helsepersonell om potensielle mulige problemer. Hvis dere har noen tanker eller kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre, så setter jeg pris på dette. Hilsen Ole

Dette blir litt på siden av de spørsmålene jeg pleier å svare på, og jeg kan ikke diagnostisere deg over nettet så dette må du betrakte som løse tanker omkring dine hud-problemer. Det å ha det riktige HLA-genet betyr bare at man kan ha/få cøliaki/DH, men det er ikke særlig økt risiko for det da ca. 40% av oss har enten HLA-DQ2.5 eller -DQ8, og det er bare 1,5% som har cøliaki og (antatt) ca. 0,15% som har DH. Hudproblemene du beskriver er ikke karakteristisk for DH, og dersom du spiser vanlig glutenholdig kost (minimum 2 brødskiver om dagen) og har gjort det i minimum 6 uker før prøvene tas, og de var negative, så har du neppe (les ikke) cøliaki. Kløende utslett i albuegropen og i knehasen er klassiske atopiske eksemområder. Dersom du reagerer på laktoseholdig mat, da har du også konsumerert melkeproteiner, og det er det mange som reagerer på, inkludert hudutslett. Skal du teste cøliakimistanken din bør du provosere deg med ren gluten ala "Glutenmel" som man får kjøpt på nettet /helsekostforetninger og som er nesten ren gluten i pulverform som du kan bruke ca. 15 gram om dagen av (dryss det over annen mat) for å finne ut om det er gluten du reagerer på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise nok gluten lenge nok til at din eventuelle cøliaki er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det er mye i hvete man kan reagere på utenom gluten.
Vil man kunne finne forandringer i tarmen hos gutt 10 år?


Vi har en jente på 14 som fikk påvist cøliaki for 2 mnd siden. på bakgrunn av to høye TtG IgA (>250), mangelsykdom og symptomer. Farfar har også cøliaki og nå er det mistanke hos gutten min på 10 år pga. kvalme og til tider magevondt. Hans TtG-IgA ligger på 2,9 og deretter 2,7 (2 separate prøver), DgP-IgG på >250 i to separate prøver, total IgA 0,8 (normalområde 0,6-4,0) samt at han har fått påvist gentypen DNA-HLA DQ2,5H. I tillegg er han lav i folat og D-vitamin og forhøyede verdier av Homocystein. Det ble også tatt en Endomysium prøve, men den var negativ. Vi har kontakt med fastlege som har henvist han videre men hvordan vil du tolke dette? Er det en rimelig stor sjanse for cøliaki her også? Synes det var rart at Endomysium prøven kom tilbake negativ, men med en DgP-IgG som er høy og total IgA som er lav som kanskje kan forklare de normale TtG IgA prøvene? Hvis han blir henvist til gastroskopi hvor stor sjanse er det for at man kan se forandringer her da med disse prøvene?

En DGP-IgG på 250 U/ml (dersom øvre normalområde er 7 U/ml), er veldig cøliakisuspekt og serum konsentrasjonen på 0,8 er i nedre normalområde, så man kan misstenke en partiell IgA-mangel som forklaring at han ikke har økning av TG2-IgA eller IgA-antiendomyciumantistoffer. Dersom man tenker å biopsere ham bør dere forstå at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten før biopsitaking. Her er det bare å spise så mye glutenholdige produkter som han orker, desto mer desto bedre, siden det gjør cøliakien hans lettere diagnostiserbar, i alle fall blir det konklusivt, så man slipper å lure på om biopsien er inkonklusiv pga. manglende glutenkonsum.
Fastlegen sier jeg skal ta teste ut å kutte gluten en måneds tid - er det lurt?


Jeg har noen spørsmål ifb. med cøliaki. Jeg er bussjåfør av yrke og har siden 3. desember i fjor vært sykmeldt. Fastlegen min sier jeg har IBS-syndrom. Og jeg kan bekrefte at kombinasjonen med nevnte syndrom og busskjøring er IKKE en bra kombinasjon. I denne prosessen har jeg ønsket å utelukke ting. Deriblandt cøliaki. Jeg fikk endelig mast meg til en blodprøve hos fastlegen. Svar kom, og ut fra mine symptomer og svar på blodprøven KAN du ha cøliaki sa fastlegen. Men ikke 100% sikkert. Han ba meg lese meg litt opp på cøliaki, og jeg sjekket HelseNorge, Lommelegen (siden er under avvikling) og Norsk cøliakiforening. Der sto det blandt annet at hvis blodprøven viser tegn på sykdom, må du ta gastroskopi og AT DET ER VIKTIG AT DU SPISER MAT MED GLUTEN FREM TIL ALLE TESTENE ER AVSLUTTET. Den siste setningen, om at en IKKE skal spise glutenfri mat før man eventuelt finner ut om en virkelig har cøliaki, var en gjenganger på alle de tre nettstedene jeg sjekket ut. Fastlegen min tviholder på at jeg må prøve med glutenfri mat en måneds tid... Hva tenker du? Jeg ønsker jo å teste dette på den måten det skal testes på, selv om jeg grøsser med tanken på en slange ned halsen. Håper du kan svare på dette, og fortelle meg hva som er lurt.

Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og da må man spise glutenholdig mat. Når man spiser nok gluten (minimum 2-3 brødskiver pr dag) lenge nok (minimum 6 uker) så pleier de fleste å ha høy nok cøliakiaktivitet til at cøliakien er diagnostiserbar. Prøveperiode med glutenfri kost roter det bare til da det kan bli tøft å reintrodusere glutenholdig kost etter en pause (man kan reagere mye kraftigere) og man må være cøliakisyk skal man kunne diagnostisere en cøliaki.