Spør våre eksperter

Utgangspunktet må være at de fleste nære slektninger til en med cøliaki, ikke selv får cøliaki. Kun ca 15 % av barn av en med cøliaki, får selv cøliaki. Genenene som alle med cøliaki har (HLA-DQ2 eller HLA-DQ8) er så vanlig (40 % har en av dem), så det gir lite risikoøkning, men er en forutsetning for å kunne utvikle cøliaki. Mage/søvn - problemer er veldig vanlig hos barn, så det er større sansynlighet for at det er andre årsaker til problemene enn cøliaki. Men, man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver, eller 2 glutenholdige måltider pr. dag) og har gjort det lenge nok (minimum 6-8 uker) til at cøliakien er såpss aktiv at den er diagnostiserbar. Alternativt kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekostforetninger / nettet) som er et nesten rent glutenholdig produkt som man kan strø på annen mat. Bruk 5-15 gram pr dag, men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen. Man liker ikke å glutenprovosere såpass små barn siden mange barn med aktiv cøliaki utvikler emaljeforstyrrelser på de permanente tennene, så man pleier å vente til ca 7 årsalder før man gjør en slik tydelig glutenprovosering dersom barnelegen mener det er cøliaki.

Så det er litt vanskelig, men det må bli barnelegens vurdering om man bare skal fortsette på  glutenholdig kost til det fremkommer tegn på aktiv cøliaki, om man skal "pushe" systemet med å øke glutendosen gjennom glutenprovosering med Glutenmel, eller om man skal starte med glutenfri kost på klinisk mistanke om seronegativ cøliaki (at blodprøven er negativ, men at det mest sansynlig foreligger en cøliaki), og vente til ca. 7 årsalder før man gjennomfører en glutenprovokasjon.

Selvom man har cøliaki kan man reagere på mat via andre mekanismer. Det vanligeste er en kombinasjon av IBS og cøliaki, hvor IBS'n ikke blir bra på GFD, og man må spise lav-FODMAP mat i tillegg (slå det opp på nettet). Det er mye i kreen du kan reagere på, så jeg anbefaler at du dropper den kremen på hendene iallfall på tommelen. Litt avhengig av din alder, men det er mange andre sykdommer som kan ramme mage-tarmsystemet som krever egen utredning.

Veldig vanskelig å tolke hvilke prøver som er brukt til å si noe om "gluteneksponering". Dere må nesten gå tilbake til legen og be om en forklaring. Begrepet "gluteneksponering" sier noe om at man har spist glutenholdig mat, ikke noe om muligheten for cøliaki. 

Vurderingen om dere skal be om videre utredning må nesten legen hennes bestemme/vurdere utfra alle prøvesvar og totaloppfatningen av barnet. Dersom dere vurderer muligheten for cøliaki så er det noen ting dere må huske på. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at hun spiser nok gluten, og gjør det lenge nok før diagnosytisering. Europeiske barnelegeforeningen har antydet at 5-15 gram gluten pr dag burde holde dersom det spises i minimum 6-8 uker før man tester for cøliaki (mange små barn (<2 år) har lite autoantistoffer (TG2-IgA) i blodet så det kan være utfordrende å diagnostisere en lite aktiv cøliaki hos så små barn.  Man kan få kjøpt "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform som man kan strø på annen mat (vei opp f.eks. 5 gram og bland det inn i annen mat). Men gjør en slik glutenprovosering i samråd med legen hennes. Jernmangel er et typisk tegn på dårlig absorbsjon i første del av tarmen (typisk for cøliaki), men små barn og barn i sterk vekst kan ha lave jernlagre/jernmangel pga. lite jern i kosten, så det behøver ikke bety cøliaki.

Så lenge det ikke er synlig melstøv i luften når de baker og rommet er veldig lite, kan han trygt oppholde seg der mens de baker.

Ny forskning viser at sjansen for å få i seg gluten ved å spise pommes frites, uten at det er egen glutenfri frityr, er veldig små. Men, som med alt annet som kanskje kan være kontaminert, det er sjelden lurt å overdrive inntaket. Gluten Go kan kanskje hjelpe noe hvis hun får i seg gluten, men de er ikke 100 prosent trygge for en med cøliaki, da de ikke bryter opp glutenet fullstendig. Det er ikke noe annet som kan hjelpe dessverre.

Det beste er å unngå uhell, men det vil mest sannsynlig skje for en med cøliaki, men det er ingen grunn til å tro at tarmen tok skade av det ene uhellet og at de vil reagere raskere neste gang. Det var immunsystemet som reagerte.

Når man er på reise bør man tenke på at det er viktig å sjekke nøye når man er ute og spiser. Spør heller en gang for mye enn en gang for lite. Vær litt detektiv. Hvis betjeningen er ukjente med cøliaki, og virker forvirret når man spør om maten er glutenfri, bør man kanskje finne et annet spisested. Bor man på hotell er det lurt å si fra på forhånd at det kommer en med cøliaki. Ta gjerne med tørrvarer hun liker i kofferten. 

Mitt inntrykk er at land som Spania, Italia, Hellas, England, Sverige og Finland er de beste europeiske landene å reise til hvis man har cøliaki. God tur!

Immunsystemet har hukommelse, men hva 33 U/ml egentlig betyr er litt avhengig av hvilket laboratorie som har analyserer prøven (de har ulike nivåer på hva som er normalt). Fürst lab. har øvre normale grense på 7 U/ml, så da er 33 klart forhøyet. Men hva var den da du ble diagnostisert? Dersom den var veldig høy (>128 U/ml) og har falt gjevnt siden diagnosetidspunktet så går dette helt etter boka, antistoff titeret faller gjevnt og trutt, og det tar (lang) tid å bli frissk fra sin cøliakisykdom på GFD. Dersom TG2-IgA titer-fallet stopper opp, eller begynner å stige igjen bør se over kosten, inkludert såkalte glutenfri bakevarer man kjøper hos en lokal baker, muligens er de ikke så glutenfrie som man tror (de store kjedene har kontrollrutiner så de er tryggere). Det er viktigere hvordan du har det enn hvordan blodprøven ser ut, forutsatt et glutenfritt kosthold. Er du så glutenfri som du selv mener så er ikke dette noe problem, du må bare ta tiden til hjelp.

En cøliaker reagerer på et enzymatisk endret gluten, ikke det som er naturlig i kornet. Du må konsumere (spise) gluten, som så blir endret av enzymet Transglutaminase-2 i tarmen (endrer aminosyren glutamin til glutamat (såkalt deamidering), og det er dette enzymforandrete gluten som driver cøliakireaksjonen. Gluten i støv vil kunne gi eksponering om det er masse støv man får i munnen og som man svelger, så bruk støvmaske.

Nei, gluteninnholdet i den hvetestivelsen som benyttes er ytterst lite, så dette er nok ikke årsaken til plagene dine. Men Imovane (som inneholder Zopiclone) er kjent for å kunne gi endel bivirkninger, bl.a. fortsoppelse og kvalme. Det mest sansynlige er at du reagerer på medikamentet med bivirkningene, forstoppelse og kvalme.

Det å ha HLA-genet for cøliaki (DQ-2.5 eller DQ8) gir en liten økt risiko for å få cøliaki siden ca 40 % av oss har et av disse genene. Selv i cøliakifamiler så får < 15 % av førstegradsslektinger til en cøliaker, selv cøliaki, så så arvelig er ikke sykdommen. Problemet er at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det inntak av endel gluten over lang tid for at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Hos voksne har man antatt at de fleste får en aktiv cøliaki etter de spiser minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag i 6-8 uker, desto mer, desto bedre. En såkalt seronegativ cøliaki hvor TG2-IgA autoantistoffene ikke kommer over i blodet men brukes opp lokalt i tarmen forkommer oftest hos små barn (<2 år), men kan selvsagt forkomme hos alle som spiser for lite gluten til at antistoffoverskuddet kommer over i blodet. Det kan virke som om barnet ditt har andre tegn til cøliaki som malabsorbsjon av jern og folinsyre og derved åpner det for muligheten av en seronegativ cøliaki. Dette er vel en typisk henvisning til barnelege/barneavdeling for vurdering om man ska foreta en tynntarmsbiopsi i narkose (alle barn legges i narkose når man tar tynntarmsbiopsi), men siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki, må barnet spise nok gluten, ev. bruke såkalt "Glutenmel" som er nesten rent glutenproteiner som kan tilsettes annen mat for å få en renere provokasjonsmetode enn brødskiver (mye annet i brød man kan reagere på). Den europeiske barnelegeforeningen anbefalte 5-15 gram gluten pr dag (så ca 10 gram gluten pr dag) i minimim 6-8 uker. Men gjør dette i samråd med barnelegene/fastlegen slik at man raskt kan komme til om barnet blir dårlig. I tillegg ville man nok ventet til barnet var 6-7 år før man glutenprovoserte dersom man mistenker seronegativ cøliaki for å unngå mulig skadelig påvirkning av emaljeprosessen på de permanente tennene, som dannes frem til ca 7 års alder. 

Barnelegens anbefaling er i tråd med god praksis og kan gjøres når man mener barnet trenger glutenfri kost, men at det er uforsvarlig å gjennomføre glutenprovosering før barnet er ca 6-7 år, nettopp for å forhindre cøliaki-assosierte emaljedefekter i de permanente tennene. NAV åpner for at det gis grunnstønad som for cøliaki i denne perioden. Barnelegen må derfor attestere hvorfor de mener hun skal ha glutenfri kost frem til man kan glutenprovosere ved 6-7 års alder. Når dere nå har startet en glutenprovosering som har pågått i ca 6 ukers tid, så bør dere vel få oppfølgningsråd av barnelegen om hvordan dette skal gå videre, om dere skal fortsette med glutenprovoseringen og er det bestilt time for tynntarmsbiopsi selv uten at det ev. foreligger positive cøliaki-blodprøver (TG2-IgA). Problemet at med nåværende diagnostiske (histopatologiske) rutine-undersøkelsesmetodikk på tynntarmsbiopsien så må cøliakien være såpass aktiv at tarmens overflate viser typiske cøliakiforandringer og det igjen krever nokså mye daglig glutenspising. Men dette bør styres av barnelegen/barneavdelingen. Ta kontakt med barnelegen og ev. ta nye blodprøver hos fastlegen for å undersøke om cøliakitesten er blitt positiv (TG2-IgA > 7 U/ml dersom det er samme normalnivå som ved Fürst lab.). 

Ja, det kan man. 

Forskning viser at linser kan være noe forurenset, så hvis man sjekker for hele korn, som jo er godt synlige sammen med linser, og skyller linsene for å få bort eventuelle spor av melstøv, er det trygt.

Takk for hyggelig tilbakemelding om kurset Sunnere glutenfri bakst.

Vi har ikke næringsberegnet oppskriftene i kursheftet. Det burde vi kanskje ha gjort, men tiden strekker ikke alltid til. Kurset skal revideres denne høsten, så kanskje vi finner tid til å næringsberegne oppskriftene da. Hvis du ønsker det kan du selv næringsberegne de du ønsker ved å bruke Kostholdsplanleggeren.no som er utviklet av Helsedirektoratet og Mattilsynet. Programmet er gratis å bruke, men du må logge deg inn.

Det stemmer at brød inneholder mye karbohydrater, men det er viktig å skille mellom hvilken type karbohydrater det er snakk om. De komplekse karbohydratene som er rike på fiber, gir en langsom og stabil blodsukkerstigninger. De finner man i fullkornsprodukter, grønnsaker, belgfrukter og nøtter. De raske og raffinerte karbohydratene finner man blant annet i stivelsesrike og sukkerholdige matvarer. Oppskriftene i Sunnere glutenfri bakst inneholder mye fullkornsmel og gir forhåpentligvis et noenlunde stabilt blodsukker, spesielt hvis du har på pålegg som ikke er søtt.

Nei, hun behøver ikke testes igjen. I utgangspunktet er HLA-DQ7.5 alene, svakt forbundet med cøliaki i Norge. Selv det å ha cøliaki risikogenet HLA-DQ2.5, gir bare svakt økning av risikoen da > 90% av de med denne vevstypen får/har IKKE cøliaki (og 30 % av oss har denne vevstypen). Du har en med cøliaki med vevstypen DQ2.5, en uten cøliki med samme vevstype og en som ytters sjeldent vil utvikle cøliaki på HLA-DQ7.5 i bakgrunn. Husk at man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki og da fordrer det at man spiser nok gluten og har gjort det lenge nok til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Ofte blir det lite glutenholdig mat i familier med ett eller flere cøliakibarn, så det kan være vanskelig å få en så aktiv cøliaki at den faktisk er diagnostiserbar (om man har cøliaki da). Den manglende antistoffresponsen mot Hepatitt B vaksinen har nok andre forklaringer en en innaktiv behandklet cøliaki.

Dere kan godt tilberede vanlig granola i den samme ovnen som glassemballasjen blir sterilisert i, så lenge dere rengjør ovnen mellom øktene. Så lenge det er synlig rene overflater så er det trygt. 

Jeg er litt usikker på hva som menes med rene prøver for s-IgA (altså totalmengden IgA i blodet ditt). Den prøven brukes kun for å utelukke at du har IgA mangel for da ville en negativ TG2-IgA ikke kunne utelukke cøliaki. Konsentrasjonen (titer) av autoantistoffet TG2-IgA synker ofte langsommere hos de som er diagnostisert i voksen alder, enn hos barn. Ikke alle blir helt negative da immunsystemet har hukommelse. Men forblir det klart forhøyet etter 2-års tid på GFD så får man mistanke om inntak av gluten enten via ukjente glutenkilder (f.eks at noen har trodd at Spelt-mel var glutenfritt (spelt er en eldre hvete type). Man vil da se igjennom dietten, helstt i samråd med en klinisk ernæringsfysiolog, for å utelukke ukjente/skjulte glutenkilder. Noe som ville kunne forklare at TG2-IgA verdien ikke ble normalisert. 

Personer med insulintrengende diabetes, også kalt diabetes type 1, deler den genetiske risikoen for å kunne utvikle cøliaki. Det følger da at det er flere cøliakere som også har diabetes type 1 (og visa versa) slik at alle som blir diagnostisert med diabetes type 1 blir screenet for cøliaki. Migrene er en sammensatt gruppe hodepiner, og det er en viss overhyppighet av rapportert migrene hos de med cøliaki, men man vet ikke hvorfor det er slik. Noen migrener er koblet til en aktiv cøliaki og blir borte/vesentlig bedre på glutenfri kost og regnes da som en ekstr-intestinal manifestasjon av cøliaki (cøliaki gir plager fra andre organssytemer enn tarmen). Siden flertallet av cøliakere er udiagnostiserte er det vanskelig å kun bruke registerdata for å se om det er en økt forekomst av cøliaki hos de med migrene. Men man har funnet en svak økning av diagnostisert cøliaki hos de med migrene (forkomsten av cøliaki var 2 % hos de som også hadde migrene mot en befolkningsforekomst på 1,5 %).

Nei, og du bør bli undersøkt mtp refraktær cøliaki. Dersom det virkelig er laktose intoleranse du opplever (og ikke en variant av IBS som du tror er laktoseintoleranse) og har spist glutenfritt de siste 30 årene, bør du utredes inkludert med ny tynntarmsbiosoi for å utelukke utvikling av cøliaki-komplikasjonen: refraktær cøliaki (enten type I eller type II) som er en cøliakisk senkomplikasjon som kan være problematisk.

Har man aktiv cøliaki mens de permanente tennene dannes (fra ca 6 mnds alder til 6-8 års alder + visdomstenner) så vil den autoimmune cøliakiprosessen kunne reagere mot proteiner i emalje-dannelsesprosessen. Resultatet er at man får emaljedefekter på de permanenete tennene. Ikke alle med cøliaki får dette, men mange med aktiv (ubehandlet) cøliaki i barneårene får slike emaljeforandringer. Tannlegen kan ha sett dette på deg og mistenkt at du hadde cøliaki, men muligens ikke vært tydelig nok i sin kommunikasjon til deg om sin mistanke.