Spør våre eksperter

Det finnes noen få allergologer, men for voksne er det mest gastroenterologene som må ta seg av utredning av matvareallergi, men det kan være vanskelig å finne ut av det/dokumentere det da man ikke har villet bygge ut kompetansen på å diagnostisere matvareallergi hos voksne som ikke kan påvises i blodprøver. Det finnes metoder som kan dokumentere allergiske slimhinnereaksjoner, men de er kun vært brukt i forskningen. Ofte må pasientene selv finne ut av hva de ikke tåler og så holde seg borte fra disse matvarene. Man anbefaler å skrive  dagbok over mat og hvilke reaksjoner man får. Dersom det er så tydelig at du reagerer på hvete som du beskriver så er det mulig å gjennomføre både åpne og "blindet" matprovokasjon og at legen bevitner reaksjonen, som en dokumentasjon på at du reagerer på hvete. I tillegg vil blodprøver kunne vise sirkulerende IgE mot ulike proteiner i hvete.

Blodprøvene blir normale før tarmslimhinnen normaliseres, så negative blodprøver garanterer ikke cøliaki restaktivitet i tarmslimhinnen, men aktiviteten er avhengig av mengden gluten man konsumerer. De eksemplene du nevner har man testet og funnet at er glutenfrie (tradisjonelle soyasauser, friterte produkter, Corona øl, etc) så det virker som du er nøye med den glutenfrie dietten. Vi har ikke gode data på hvor skadelig det er å ha en lav cøliaki-restaktivitet i tarmen pga spormengder med gluten i kosten, men i forhold til cøliakere som går på vanlig glutenholdig diett, så har du svært liten risiko for cøliakikomplikasjon. Det er antall år med udiagnostisert, aktiv cøliaki på glutenholdig kost som ser ut til å betyr noe for risikoen for slike komplikasjoner. Svenske undersøkelser fant ingen økning av cøliakikomplikasjoner for barn som var diagnostisert før 12-årsalder (eldre data fra 1974 og utover og dermed var glutengrensen høyere (maksimalt 200 mg gluten pr kg glutenholdige produkter som var gjort glutenfrie (>200ppm)) enn i dag (maksimalt 20ppm gluten i det ferdige produktet) ). Så den "eldre" glutenfrie dietten var god nok på gruppenivå til å forbygge klassiske cøliakikomplikasjoner hos barna (og da også hos voksne, avhengig av anall år man gikk med udiagnostisert cøliaki).

Normalt er det ikke, så da burde du få hjelp av legen din til å finne ut hvorfor du har det slik.

Du skriver ingenting om du har cøliaki eller ikke, så jeg antar at du ikke har cøliaki og at dette er en plage du lurer på hva kan komme av. Ta det opp med legen din, så finner dere nok en løsning.

En aktiv cøliaki, mens man spiser gluten, kan ha leddsmerter som delplage, men slike plager utenfor mage-tarmkanalen som er cøliakirelatert blir som oftest borte på GFD og etter 1,5 år på GFD burde det ha blitt vesentlig bedre eller forsvunnet om det var relatert til den aktive cøliakien. Derfor blir det et diagnostisk spørsmål om disse leddplagene er del av noe annet. Har man cøliaki så har man høyere risiko for annen autoimmun sykdom så hun/dere burde oppsøke legen hennes og be om en selvstendig utredning av disse plagene, med tanke på å utelukke annen autoimmun tilleggssykdom. 

Den testen du har tatt, er diagnostisk for cøliaki dersom den var rettet mot transglutaminase-2 (IgA mot Transglutaminase-2, TG2-IgA (også kalt tTG-IgA)). Da bør du oppsøke din fastlege å få testen gjentatt (fortsett å spis glutenholdig mat), dersom Tg2-IgA også er positiv hos fastlegen så starter du en normal utredning for cøliaki, inkludert tynntarmsbiopsi. Men jeg er litt usikker på om Lab1 har testet deg for IgA mot transglutaminase-6 (TG6, som har vært diskutert å være assosiert med neurologisk cøliaki-assosierte sykdommer) siden det dreide seg om utredning for neurologisk cøliaki-assosierte plager. Dersom dette er tilfelle bør du ta kontakt med legen din og få henvisning til neurologisk avdeling og ta utredningen videre derfra.

Det finnes flere ulike artikler der forskerne har sett på pommes frites fritert i samme olje som glutenholdige produkter (feks løkringer) - og i hvilken grad pommes fritesen er blitt forurenset/kontaminert. I de aller fleste tilfellene viste det seg å være under 20 ppm. 

I en brasiliansk/portugisisk studie fra 2024 eksperiminterte en gruppe forskere med å fritere glutenholdige chicken nuggets i samme olje som naturlig glutenfrie pommes frites. I tillegg samlet de inn prøver fra flere hurtigmatrestauranter der også glutenholdig og glutenfritt ble fritert i samme olje. Forskerne fant at 94 % av prøvene ikke viste signifikante nivåer av krysskontaminering. Det var ingen kontaminering over 20 ppm i pommes fritesen tilberedt i den eksperimentelle frityrgryten, det høyeste nivået som ble funnet var 12,78 ppm og det laveste var 4,56 ppm. Blant de 74 fritert prøvene fra hurtigmatrestaurantene viste én enkelt prøve målbare gluten nivåer over det fastsatte grensen (21,55 ppm).

Men selv om dette virker trygt, så er det ikke dermed sagt at alle pommes frites-porsjoner på alle spisesteder er glutenfrie til enhver tid. Det kan være at noen ikke skifter olje ofte nok eller at de steker veldig mye glutenholdig i samme gryte. 

Det å ha disse cøliaki-assosierte HLA-genene er veldig vanelig, det har 30% av oss, så det sier ingenting om ririko før cøliaki. Dersom du spiste vanlig glutenholdig kost så utelukker blodprøvesvaret ditt cøliaki. Hva det da kan være, må du da nesten ta opp med legen din.

Nei, det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare fortsett å være nøye, så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste å få økt følsomhet for glutenforurensning/uhell og da blir det tydeligere reaktsjon om du får i deg gluten ved et uhell.

Ja, Fjordland risgrøt er glutenfri. All risgrøt er naturlig glutenfri, siden den inneholder bare ris, melk og litt salt. Rømmegrøt derimot inneholder hvetemel som fortykning, men det er mulig å kjøpe og lage glutenfri rømmegrøt.

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.

I følge loven så må ikke ingredienser som utgjør mindre enn 2 % av produktet oppgis i ingredienslisten, med unntak av de 14 obligatoriske allergenene (som gluten, melk, egg, nøtter etc.) som alltid skal merkes uansett mengde. Tilsetningsstoffer må også alltid merkes. Unntaket gjelder for de fleste andre ingredienser, som for eksempel krydder, spesielt hvis de ikke er fremhevet eller avgjørende for produktets karakter. Så det er ikke noen grunn til å holde seg unna julepølsene fra Gilde. 

Ja, ved aktiv cøliaki på glutenhodlig kost kan man få utslett inkludert dermatitis herpetiformis (DH). Men en glutenfri cøliaker har, etter noen år, ingen cøliakiaktivitet og vil derfor heller ikke ha/få cøliaki-assosiert utslett. Så er du flink med kostholdet, så bør du kanskje tenke at utslettet har andre årsaker enn cøliakien.

Det er store individuelle variasjoner på hvor raskt man tilheler på GFD, så joda dette ser da riktig så fint ut. Tarmen bruker lengre tid på å bli normal, så du kan fortsatt ha restaktivitet i tynntarmsslimhinnen. Jeg tror ikke kontrollprøvene er feil, men du kan jo ta nye ved neste kontroll for å roe deg selv, så du slipper å tenke på det.

Ja, elever med cøliaki på videregående skole har krav på glutenfrie pepperkaper og/eller lussekatter, eventuelt gode alternativer, på arrangementer i skolens regi. Personer med cøliaki har nedsatt funksjonsevne, og nå har Stortinget nettopp bestemt at FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i norsk lov for å styrke rettsvernet for funksjonshemmede. Denne konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne og uten forskjellsbehandling av noe slag. Her finner du lenke til nyheten på Stortingets nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/ 

I tillegg kan du henvise til følgende: Diskriminerings- og likestillingsloven som blant annet sier at personer med funksjonshemming ikke skal oppleve diskriminering på grunn av sin sykdom. Opplæringsloven som sier i §§ 12-2. "Retten til eit trygt og godt skolemiljø" at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Og at Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Håper du har fått tilstrekkelig info og at du er fornøyd med tilbakemeldingen. Lykke til med å nå fram!

Dette kan være utfordrende, siden det er så lang ventetid på videre utredning i det offentlige helsevesenet, og han må fortsette med (så mye som mulig) glutenholdig kost. Det siste kan smerte et mamma-hjerte som må se på at gutten fortsatt er syk/blir sykere når man kan gjøre ham frisk på glutenfri kost. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at man spiser (nok) glutenholdig mat (minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (>6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det spiller ingen rolle om diagnosen settes av det offentlige helsevesen eller av privatpraktiserende barnelege (må være en barnelege eller en som er spesialist inne mage-tarmsykdommer (gastroenterolog), men når tTG-IgA ikke er høyere må det tynntarmsbiopsi til (som tas i narkose og som må vise typiske cøliakiforandringer) før NAV godtar diagnosen og han får grunnstønad resten av livet. Dette er et økonomisk valg, men siden det må tas en tynntarmsbiopsi i narkose kan det være vanskelig å finne en privatpraktiserende barnelege som gjør dette (muligens gjør de private sykehusene det).

Reduseres mengden gluten han spiser risikerer man at cøliakiforandringene i tynntarmen går tilbake og at forandringene i biopsien er for små til å kunne gi sikker diagnose, derfor må man spise glutenholdig mat helt t il biopsien er tatt.

Først: Synd du fikk det rådet fra din lege da du dermed ikke vil kunne få grunnstønad fra NAV, som forlanger tynntarmsbiopsi som dokumentasjon i tillegg til dine forhøyete blodprøver. Men rent praktisk er jeg enig med legen din, du hadde en veldig aktiv cøliaki. En voksen-diagnostisert cøliaki har som oftest hatt sykdommen lenge (fra barneårener), så det vil ta lengere tid å bli helt frisk i tarmen. Mange opplever at det tar 1-3 år på GFD før de føler seg friske og dersom man undersøker tynntarmen, tar det ennå lengere tid før den er normalisert. Det er mye mulig du har en rest-immunologisk aktivitet som gir deg tarmplager, men det du beskriver er også kjente plager ved Irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og mange med cøliaki har også IBS. Da er det å begrense inntaket av mat som er rik på ikke-absorberende såkalt FODMAP-karbohydrater. Det er mye informasjon på nettet om IBS og FODMAP, og ofte er det visse typer mat som er hovedsynderen (som løk, hvitløk, sopp etc). I tillegg har du økt risiko for andre autoimmune tilstander, så en selvstendig utredning av dine nytilkomne plager, inkludert tynntarmsbiopsi er nok på sin plass. Ta dette opp med legen din og be om fornyet utredning enten for å utelukke såkalt refraktær cøliaki eller annen tynn/tykktarms-sykdommer, eller for å få hjelp til å diagnostisere en IBS, som kan behandles med FODMAP-redusert mat (i tillegg til din GFD).

3 mnd på glutenfri diett (GFD) er kort tid, så i utgangspunktet må du vente ett års tid før du kan forvente å bli (klinisk) frisk fra cøliaki (for noen tar det lengere tid (1-3 år). Men er vi sikre på at forstoppelsen skyldes cøliaken? Du kan godt ha en forstoppelsevariant av IBS i tillegg til din cøliaki og da må du spise FODMAP redusert, glutenfri mat. 

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Jeg vil ikke anbefale muffinsformer i metall hvis du skal lage glutenfrie rundstykker/boller. De har lett for å henge igjen, og du må være veldig nøye med å smøre formene. Papir eller silikon er bedre alternativ. Mitt abosolutt beste tips når du skal lage rundstykker/boller, er å kjøpe en en isskje i rustfri stål som har en mekanisk fjæring og et skjær i "hodet" som dytter innholdet (iskulen) ut. Denne isskjeen finnes i ulike størrelser og selges flere steder, blant annet hos Clas Ohlsson. Isskjeen koster fra 100 kr og oppover. Du bruker isskjeen til å hente opp passelige deigemner fra bakebollen. Så holder du deigemnet over en bakeplate med bakepapir elller tilsvarende, og klemmer på håndtaket slik at skjæret/bøylen aktiviseres og emnet faller ned på platen. Da får du veldig fine og runde rundstykker/boller uten å ha tatt på deigen. Bruk en deigskrape i plast til å skrape resten av deigen ut av bollen og opp i isskjeen for å få med deg alt.