Hei, Du skriver at barn av foreldre med Cøliaki er liten sannsynlig utvikler/får cøliaki og at man anbefaler en screening i barneårene, etter 2 årsalder og en screening ved ca 12 års alder. De fleste som får cøliaki har fått det innen de når puberteten, om de spiser nok gluten til at cøliakien er aktiv nok til at den er diagnostiserbar. Hva med at alle barna har vevstypen for å utvikle det? Hvor ofte skal de ta testes? Mvh Solstråle
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Solstråle, 05.Feb 2025 11:11
Det var implisitt barna som har gen-risikoen (HLA-DQ2.5 eller HLA-DQ8). I den norske befolkningen har vi ca 1,5 % med cøliaki, og siden "alle" med cøliaki er HLA-DQ2.5 (og ca 10% er DQ8) så gjelder poenget med at de fleste barn (søsken/foreldre) av cøliakere får ikke selv cøliaki (>85% får det ikke). Og dette gjelder jo de barna som har "cøliakigenet".
Mamma til tenåringsgutt, 04.Feb 2025 11:52
Min tenåring har etter nesten 5 år med utmattelse, hodepine/migrene og dårlig matlyst endelig fått påvist cøliaki. Han har vært svært syk med tilnærmet ME-symptomer, men har hatt lave antistoffer i blodet, med mest utslag på anti-deaminert gliadin (grenseverdier). Dermed var det vanskelig å få gastroskopi. En barnelege anbefalt å prøve glutenfritt kosthold allerede for to år siden, noe som jo frarådes før alle nødvendige undersøkelser. Men vi prøvde i håp om bedring, da barnelegen mente vi måtte vente lenge på gastroskopi med så lave antistoffer. Gutten ble litt bedre av å kutte gluten, men ble først seg selv igjen da også melk ble tatt bort fra kostholdet. Bedringen gjorde at ernæringsfysiolog mente han hadde cøliaki og anbefalte gastroskopi. Da måtte gutten på provokasjon med gluten i 3 måneder før gastroskopi. De 3 månedene ble til 4 før han kom inn, og da var han syk og utmattet igjen. Nå er det unnagjort, cøliaki påvist til legenes overraskelse og han har nå spist strengt glutenfritt i ca 3 måneder. Denne gangen opplever vi ikke samme bedring som sist. Matlysten er fortsatt dårlig, han er mye kvalm og han spiser lite. Glutenfritt brød/knekkebrød frister ikke, verken kjøpt eller hjemmebakt, og han spiser stort sett ett eller to måltider med middagsmat pr dag. Ernæringsfysiolog er bekymret og har anbefalt næringsdrikker. Disse byr han imot smaksmessig. Samtidig viser blodprøvene som er tatt at han ikke har mangel på vit D, jern, B12 eller folat lenger, antakelig pga tilskudd han har fått i 2-3 år, samt ekstra fokus på jernrik mat det siste året. Andre blodprøver er ikke tatt. Det som bekymrer er at gutten stadig blir mer sliten, får mer vondt i magen, fryser så han rister og et allerede høyt skolefravær øker. Håpet var jo at det nå skulle gå riktig vei. Det jeg lurer på er: 1. Hvor lang tid går det vanligvis fra et strengt glutenfritt kosthold innføres til man merker bedring? 2. Hvor vanlig er det med mangel på andre næringsstoffer enn de nevnte? Jeg tenker på slike vitaminer og mineraler som sjelden eller aldri sjekkes, f.eks. vitamin A, sink og kobber. Før spiste han f.eks. store mengder grovbrød med leverpostei, og jeg tenker at han har mistet mye næring da han sluttet med leverpostei. Det er ikke fastlegen med på. 3. Kan provokasjonsperioden ha gjort enda mer skade på tarmen denne gangen, slik at det tar lengre tid å bli frisk nå?
Dessverre er det slik systemet kvalitetssikrer diagnosen, men vi er enige, vi har alternative diagnostiske metoder på tynntarmsbiopsien (og på blodprøver) som kunne ha blitt benyttet ved tvil som gjør glutenprovoseringen mindre nødvendig, men disse alternative metodene er ikke en del av rutinediagnostiseringen og helseforetakene har valgt å ikke benytte/implementere dem. Det tar tid å bli frisk fra en aktiv cøliaki, ofte 1-3 år på GFD før man blir frisk. Det kan virke som om han spiser litt lite, så da må det spises karbohydrater og annen glutenfri "junk food". Det man som oftest har mangel på ved cøliaki er jern som normalt tas opp i første del av tynntarmen, den delen som er mest affisert av cøliaki, og folinsyre. Han har fått fylt på dette og dersom han også tar fast en multivitamintablett/dg som inneholder sink, selen, D-vit etc så burde det problemet være under kontroll. Mulig man skal undersøke stoffskifte hans (om det ikke alt er gjort). Cøliakere har økt forekomst av annen autoimmun sykdom, så man må bare utelukke at dette er årsaken til at han fryser så lett. Jeg forstår en mammas bekymring, men dersom han ikke får i seg nok mat (uavhengig av hvorfor) så fryser man lett og blir slapp, og da må han "bare" spise mer.
Elisabeth, 04.Feb 2025 10:52
Hei, Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre ut fra prøvesvar på datteren min 9 år. Hun har også emaljeskader på voksentennene sine. Ekstremt mye oppblåsthet. Noen ganger sår/vondt i rumpa. Hun er ganske blek av natur, og ser alltid sliten ut. Har riktignok ganske mye energi. Burde det være opp til henne å bestemme om vi skal prøve glutenfri diett i 3 uker og så ta nye prøver? Eller er det langtidseffekter som bør unngås hvis hun egentlig ikke tåler gluten men likevel spiser det? Her er svaret på prøvene: B-Leukocytter:5,5 B-Erytrocytter:4,20 B-Hemoglobin:11,4 B-EVF:34,0 Ery-MCV:80,8 Ery-MCH:27,2 Ery-MCHC:33,6 Ery-RDV:14,1 B-Trombocytter:330 B-Lymfocytter:38,2 B-Monocytter:4,0 B-Granulocytter:57,8 Us-Lymfocytter:2,1 Us-Monocytter:0,2 Us-Granulocytter:3,2 P-CRP:8,6* P-Ferritin:38 S-Natrium:139 S-Kalium:4.4 P-Kreatinin:35 DNA-Laktoseintoleranserelaterte gener (liste):Negativ P-Immunglobulin A:1.0 Cøliaki:UTFØRT P-Transglutaminase (tTG) IgA:[ 1 DNA-HLA-typing cøliaki (liste):UTFØRT - HLA DQ2:Positiv* - HLA DQ8:Negativ - DQB1*02:UTGÅR Kommentar: laktoseintoleranse Gentest: Pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Testen sier ikke noe om hvorvidt pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander, f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. cøliakianalyser: Cøliaki: Ved utredning og glutenholdig diett er cøliaki ikke sannsynlig. Dersom pasienten sto på glutenfri diett før utredning, vurder HLA DQ2/DQ8 typing. Ved oppfølging av cøliaki tyder verdiene på optimal diettbehandling. Sammenlign verdiene med tidligere svar. Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikles. Funnene sier ikke noe om pasienten har cøliaki nå, resultatet fra måling av anti-tTG (anti-deamidert gliadin IgG ved IgA-mangel) gir svar på dette.
Jeg kan ikke og skal ikke diagnostiere enkeltpasienter over nettet, så jeg skal forsøke å svare deg på de prinsipille problemstilingene spørsmålet ditt reiser. Man kan kun diagnosisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (et minimum er 2 brødskiver omagn, helst mye mer, og har gjodt det lenge nok (>6 uker)) slik at en eventuell cøliaki er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom hun spiser såpass mye gluten nå, så har hun ingen tegn til aktiv cølaki nå. Problemet med en glutenfri periode er at dersom hun blir bedre så er det vanskelig å få henne til å spise gluten igjen i forbindelse med glutenprovoseringen som trengs å gjennomføres for å få cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Derfor kan det være like greit å begynne med gluenprovosering først som sist, men gjør det i samarbeid med legen hennes.
Anonym , 02.Feb 2025 17:52
Hei, jeg leser at man kan spise soyasaus, da det er lite hvete igjen i ferdig produkt. Forstår jeg det rett i at det betyr at jeg også kan spise produkter der soya er en av flere ingredienser, og allergenet hvete står i parentes i forbindelse med soyasausen? For eksempel i sausen teriyaki der det står at innhold er ‘Sukker, vann, soyasaus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt), edikk, mod. stärkelse (majs), salt (2,1%)?
Tradisjonell soyasaus er laget av fire ingredienser; vann, soyabønner, maltet hvete og salt. Dette gjærer i store kar i ca. 6 måneder. Gjæringen foregår ved at det tilsettes ulike typer mekesyrebakterier. I denne prosessen brytes glutenproteinene opp til de enkelte aminosyrer, slik at gluten ikke vises på tester. I Sverige er vanlig soyasaus ansett som glutenfri. Dette skjedde etter at det svenske Livsmedelsverket testet en del forskjellige soyasauser og fant at de inneholdt ikke målbare mengder gluten. I Norge har vi gjort en tilsvarende enkelttest, og fikk samme resultat som i Sverige. Flere andre land har også testet ulike typer soyasaus og kommet fram til samme resultat. Men det finnes mange typer soyasaus på markedet, både i vanlige matbutikker og i såkalte innvandrerbutikker, og de er mest sannsynlig ikke testet, så det er vanskelig å friskemelde soyasaus på generell basis. Imidlertid jobber vi med å lage en oversikt over de typene som er testet. Det samme gjelder når soyasaus er en ingrediens i et annet produkt.
Jenny , 02.Feb 2025 07:29
Vet dere om det er gluten i minttu (mint likør)?
Nei det er det ikke. I følge Vinmonopolet er det ikke gluten i noen av minttu-sortene.
Solstråle 01.02.25, 01.Feb 2025 14:33
Hei igjen. Glemte å nevne at 2 av barna har fått påvist emalje skade på tennene. Ho eldste har alvorlig grad. Mvh Solstråle
Styrker mistanken om cøliaki, men må vises ved glutenprovokasjon
Solstråle 01.02.25, 01.Feb 2025 09:58
Hei, Jeg har spørsmål vedrørende mine barn, de er 7, 12 og 14 år. Litt bakgrunn først: Jeg har fått diagnose cøliaki når jeg var ca. 23 år. Det var i 2002, det var helt tilfeldig at det ble oppdaget. I senere tid har jeg fått vite at alle på min mors side har en type autoimmun sykdom. Min mamma har Morbus chrons, søsteren min har cøliaki og min andre søster har mikroskopisk kolitt. Bestemor har lupus og hennes søster igjen har cøliaki. Alle barna hennes har en form for autoimmun sykdom og sånn fortsetter det bare bakover i rekka. Jeg hadde nok gått i veldig mange år udiagnostisert. Jeg var veldig dårlig, slapp, trøtt, sov 16 timer følte meg aldri uthvilt, smerter i magen, stort sett forstoppet, men noen ganger også diare, mye luft osv osv.... Alle barna mine har fått påvist vevstypen for å utvikle cøliaki. Alle har tatt blodprøve, men ingen av dem har påvist aktiv cøliaki. Alle har mage plager. Klager over mye vondt i magen, diare, forstoppelse, trøtte, luft i magen, uro i kroppen osv, osv... Jeg synes det er veldig vanskelig å forholde meg til at jeg vet de har vevstypen, samtidig som jeg ser og opplever at de har plager og aldri får noen diagnose. Som sykepleier vet jeg også at blodprøver ikke alltid gir utslag. Derfor lurer jeg på om de kan ha cøliaki og hvordan jeg skal gå fram videre. Hva kan jeg kreve av fastlegen? gastroskopi? Skal jeg bare fortsette å gi dem vanlig kost og vente på en blodprøve som skal gi riktig svar til slutt? Hva anbefaler dere som har mye kunnskap om dette? Er det sånn at alle som har vevstype får cøliaki? Sønnen min på tolv, sier han har så mye utfordringer når han skal på do og må bruke lang tid. Dette gjør igjen at han gruer seg til å gå på skolen. Det har vi fått løst på en måte, at vi har avtalt med læreren om at han kan gå ut av timen for å gå på do, uten at han må fortelle helle klassen det. Ho eldste sliter med så mye luft i magen at hun må konsentrere seg om ikke å fise foran alle. Trenger noen gode råd. Siden jeg har vært igjennom dette før selv, synes jeg det er veldig vondt å se barna mine har de plagene de har uten å kunne sette i gang tiltak. Mvh Solstråle
Se annet svar på det første innlegget :-)
Kathrine , 01.Feb 2025 08:26
Hei, jeg har 3 barn på alderen 14, 12 og 7. Alle har testet positivt på at de har vevstypen for å utvikle cøliaki. De har på hver sin måte plager og vondt i magen, både forstoppelse og diaré og mye luft i magen som vil ut, han på 12 år, merker jeg det har gått litt utover skolen, da han vegrer seg for å gå på do. Men har gjort avtale med læreren så det har på en måte løst seg. Når vi følger opp med blodprøver er det ingen utslag på aktiv cøliaki. Synes dette er veldig vanskelig å forholde seg til. Ungene klager på ubehag og smerter. Og jeg kan ikke gjøre så mye med kosten. Hva kan jeg gjøre? Og hva kan jeg be fastlegen om. Vanskelig når blodprøvene ikke viser noe og symptomer er noe annet. Opplevde det samme selv med pollen allergi, har symptomer men ikke utslag på blodprøver. Mvh Kathrine
Det å ha "riktig" HLA betyr i seg selv lite da 30-35% av oss har det (HLA-DQ2.5 / HLA-DQ8). De fleste (>85 %) av barna av cøliakere får ikke selv cøliaki. Jeg antar du har cøliaki (?). Da er det som oftest redusert mengde glutenholdig mat i kosten, så mengden gluten de spiser kan være under det som gjør cøliakien så aktiv at den er diagnostiserbar. Jeg leser av dine andre innlegg at to av barna har emaljeskade slik man kan se hos cøliakere, noe som styrker mistanken. Den tradisjonelle ven til diagnosen er da å spise så mye gjuten holdig mat lengenok (>6 uker) at den eventuele cøliakien blir så aktiv at den er diagnostiserbar. 5-16 gr gluten om dagen noe som tisvarer minimum 2 brødskiver pr dag. Helst mer for at cøliakien kan bli så aktiv at den er entydig diagnostiserbar. Tynntarsbiopsier vil ofte hellerikke være konklusive derom cøliakien ikke er aktiv (nok). Man kan kjøpe glutenpulver (glutenmel) i helsekost butikker/på nettet, og dette kan tilsettes annen mat for å få opp glutenprovoseringdosen Gjør dette i samarbeid med fastlegen som kan ta blodprøver når de eventuelt reagerer. Man kan kun diagnostieren aktiv cøliaki.
Ragsto, 30.Jan 2025 19:14
Jeg var på kafé og bestilte et glutenfritt rundstykke,to timer etter ble jeg veldig syk med fryktelig kvalme og en diaré tynnere enn vann, rett og slett veldig syk.jeg har hatt det i5 dager,men er ganske bra nå, bare fortsatt diaré.Jeg tok kontakt med kafeen men de har fulgt alle regler. Dette er bare ikke ei omgangssyke.Jeg kommer heretter å være redd for å spise ute. Jeg har ikke hatt uhell.Jeg reagerer ikke på spor av.Her tror jeg at jeg har fått feil rundstykke🙈Noen sier det sikkert er i omgangssyke men det er jeg som har vært syk og har aldri opplevd lignende.Men de på kafeen mener de ikke har gjort noe feil,ville så gjerne visst.
Jeg forstår godt at du gjerne skulle ha vist om du hadde fått feil rundstykke eller ikke. Dersom noen ved en feiltagelse ga deg feil, et glutenholdig vanlig rundtstykke, så er det ikke sikkert den ansvarlige tør innrømme det. Men har du hatt uhell tidligere så du vet hvordan du pleier å reagere, eller var dette første gangen? Man får ofte ikke frem sannheten da man jo har spist opp "beviset" før du reagerer, så det er ingenting igjen å analysere. I tillegg har man fjernet muligheten vi før hadde til å kunne analysere mat som ga uønsket (allergisk)-reaksjon (Folkehelsa gjorde allergen-analyser av dette tidigere). Det kan jo ha vært noe annet, men man vet ikke og da blir man selvfølgelig redd for å utsette seg for slike, uheldige reaksjoner en gang til. Men det får vi ikke gjort noe med, utover å drive opplysningsarbeidet å påse at de som jober i kafe/resturantene vet hva cøliai faktisk er.
Petra, 29.Jan 2025 22:55
Jeg tør ikke gå på kafe/restaurant/ etter å ha skjønt at mange ikke vet hvor nøye en må være. Når Ncf inviterer til kafe: Hvordan sjekker de at vertskapet er nøye nok. Feks neste treff er La strada i Kvinesdal 26.februar, hvordan forsikrer de seg at det er fulstendig glutenfritt, der maten blir tilberedt og at skåler, redskap er "rene"
Det skjer jo innimellom at de med cøliaki får i seg gluten på restaurant eller cafe, men i de aller fleste tilfeller går det veldig bra. Når fylkeslagene i NCF inviterer til glutenfrie arrangementer, må vi regne med at de velger spisesteder de stoler på. Hvis du fortsatt føler deg usikker, vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fylkeslaget.
Må jeg spise gluten i tre måneder?
Hei! Jeg har fått vite av fastlegen at jeg nesten sikkert har cøliaki pga. høye verdier på blodprøvene. Jeg har ikke hatt symptomer inntil nylig, men de siste to ukene er jeg veldig plaget med oppblåsthet og utmattelse. Jeg fikk time til gastroskopi i slutten av april! Det synes jeg var alt for lenge til, og jeg kan ikke være utmattet hver dag frem til det. Kan jeg ta en pause og spise glutenfritt, og begynne å spise gluten igjen en stund før gastroskopien? Eller må jeg spise gluten og gå med disse symptomene i tre måneder?
Du har sikkert fått beskjed om å spise "normalt" fram til du har tatt biopsien. Det man er redd for er at tarmen tilheles for mye av å gå på glutenfri kost, slik at bopsien ikke gir konklusivt svar. Som oftet tar det lang tid for en voksendiagnostisert cøliaker å bli slimhinnefrisk på glutenfri kost, men man vet aldri. Tar du en glutenfri pause nå, så kan det bli vanskelig å starte opp med glutenholdig kost 6 uker før biopsien skal tas, da mange reagerer kraftigere på gluten etter en glutenfri periode. Så her må du vurdere fordeler og ulemper. Mye mulig holder det med å redusere glutenmengden frem til 6 uker før biopsi og så øke glutenmengden fram til du skal ta biopsi. Det skal holde med 2 brødskiver om dagen.
Hvor ofte bør disponerte barn sjekke blodprøver?
Hva er anbefalt screeninghyppighet med blodprøver for disponerte barn uten opplagte symptomer?
Risikoen for at førstegrads slektninger også får cøliaki er ikke så veldig høy. 85 % av førstegradsslektningene (mor/far-barn-søsken etc) får IKKE cøliaki. Man anbefaler en screening i barneårene, etter 2 årsalder og en skreening ved ca 12 åralder. De fleste som får cøliaki har fått det innen de når puberteten, om de spiser nok gluten til at cøliakien er aktiv nok til at den er diagnostiserbar.
Alvilde, 28. januar 2025 09:15
Hei, Har en gutt på 10 år som har hatt cøliaki siden han var 3 år gammel. Dette har vært uproblematisk og han ble fort i fin form igjen etter ett par mnd på glutenfri kost. Det siste halvåret har han vært mye slapp, med hodevondt av og til, men uten forkjølelse eller feber. Det svinger litt, men de siste månedene har han vært mye borte fra skolen. Legen har tatt blodprøver for sjekk av cøliaki og ellers vitaminer, stoffskifte og jern. Vi som foreldre blir veldig rådville da vi ikke skjønner hvorfor han er slapp. Har dere noen tips til hva dette kan være? Han har hatt covid to ganger.
Dette behøver ikke ha noe med hans behandlede cøliaki å gjøre. Både sosiale problemer (inkl. skole) og "long covid" kan være endel av problemet. En glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliaki-sykdom, men kan selvsagt få andre sykdommer og tilstander uavhengig av cøliakien. I tillegg er det å ha cøliaki en markør på å ha økt risiko for annen autoimmun sykdom, man er noe mer "autiommun" av seg.
Bør jeg utredes for benskjørhet?
Jeg ble diagnostisert med cøliaki før jul. Jeg ble henvist til ernæringsfysiolog, og ellers kontroll med blodprøver hos fastlegen. Bør jeg også be om å bli utredet for benskjørhet? Jeg har «alltid» vært plaget med dårlige knær, men dette kan selvfølgelig være helt uavhengig av cøliaki.
Ja, en bentetthetsmåling som et utgangspunkt er fint å ha. Har du redusert bentetthet, så er det greit å vite og man ta ta sine forhåndsregler/behandling, særlig fordi du vil komme i klimateriet, hvor benskjørhet øker.
Er det gluten i Pukka-te?
Er pukka te glutenfritt? Dette er det som står på nettsiden deres: All Pukka teas are free from gluten containing ingredients. However, we want to point out that Night Time and Relax contain oat straw flowering tops. Although the analytical tests undertaken on these teas show that gluten is absent, consumers who are extremely sensitive may want to check the suitability of oat straw further for related gluten allergies like avenin.
Gluten (prolaminer) finnes i kornene til hvete, bygg og rug. Havre har en såpass annet prolaminat det ikke er skadelig for cøliakere (noen veldig, veldig få har reagert på havre-prolaminene (Avenin). Stilk og blomst inneholder ikke prolaminer og oat (havre) er i utgangspunktet glutenfritt, så dette burde være trygt.
Kan cøliaki være årsaken til jermangelen?
Jeg har alltid hatt lave jernnivåer, og trenger intravenøs infusjon et par ganger i året fordi opptaket i tarmen er så dårlig. Blodprøver har aldri slått ut for cøliaki, men jeg spiser allikevel glutenfritt. Etter at jeg sluttet med gluten har jernnivået blitt markant høyere. Siden jeg har tenkt jeg kun er intolerant, ikke allergisk, har jeg aldri vært nøye med kontaminering osv, og jeg trenger fremdeles jern intravenøst. Om et 100 prosent glutenfritt kosthold hadde gitt meg helt fine jernnivåer vet jeg ergo ikke. Burde jeg reintrodusere gluten og be om en biopsi?
Det er alltid best å ha en sikker diagnose, for man kan lett begynne å tvile på nødvendigheten av å holde den glutenfrie dietten ved selvdiagnostisering. Jernmangel har mange årsaker, både hvor mye jern det er i maten du spiser, om du taper jernrikt blod via menstruasjon og/eller blødninger i tarmen (er det vanligeste), eller om du har problemer med jernopptaket (bl.a. som ved cøliaki), eller en kombinasjon av disse. Dersom du nå vil igjennom en glutenprovoseringsperiode på minimum 6 uker så anbefaler jeg at du spiser så mye gluten du bare klarer, minimum er 5 gram gluten/dg = 2 brødskiver pr dag, men prøv gjerne et enda høyere gluteninntak (5-15 gram/dg), for det gjelder å få den eventuelle cøliakien så aktiv som mulig så den blir diagnostiserbar. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det en viss mengde gluten over tid. Dersom du ikke får antistoffer i blodet etter 6 uker må du muligens spise mer i en enda lengere periode, da det nok kan være vanskelig å få sykehusene med på å ta tynntarmsbiopsi med mistanke om cøliaki om du ikke har autoantisffer i blodet (IgA-TG2). Men det er også andre tilstander som kan påvirke jernabsorbsjonen i tynntarmen, så muliges bør du oppsøke en legespesialist (gastroenterolog) for utvidet diagnostisering.
Er det rart at en nydiagnostisert ikke har noen vitaminmangler?
Jeg fikk nettopp cøliaki diagnosen, men synes det er så rart fordi man alltid hører om folk med vitamin mangel osv, som har cøliaki. Jeg selv har ingen mangler på blodprøver og sliter med å gå ned i vekt. Hvordan kan dette henge sammen?
Det er ikke så uvanelig at voksne som får diagnosen ikke er så dårlige at tarmen er helt "ødelagt". Da har du hatt en flink lege som fant deg før du ble så dårlig. Når det gjelder cøliakien fremover må du bare smøre deg med tålmodighet. Det tar tid å bli frisk fra sin voksendiagnostiserte cøliaki, men du vil merke forskjellen etter en stund. De fleste kjenner de tilfriskningen i løpet av de første 3-6 mnd, men for noen tar det opptil 3-5 år på glutenfri mat før de er "friske".
Kan dermatitis herpetiformis triggast av tang i sjampoen?
Eg fekk diagnosa dermatitis herpetiformis (DH) i haust, og la om kosten med en gang. Held meg unna gluten, sjømat, meieriprodukter, egg og salt uten jod. Dei 2 siste vekene har eg begynt å klø og få blemmer i ansiktet. Er desperat etter å finne ut kva eg har fått i meg. Fant ut at det er sjøtang i sjampoen eg brukar. Kan det være den eg reagerer på?
Muligens kan du reagere på sjøtangen i sjampoen, om den inneholder med jod. Tang inneholder mye jod, så om dette ikke er fjernet (tror ikke det er det), så er det fult mulig at det er nok jod i shampoen til at det fremprovoserer DH. Men man kan klø av andre ting også, så er du sikker på at det er DH utbrudd du har?
Kan jeg ta antistoffprøve med en gang?
Hei. Jeg har lavt stoffskifte og hashimoto med verdier over 1300. Jeg har kuttet ut gluten nå i 3 mnd, for å se om det kunne senke antistoffverdien min. Har en tante og mest sannsynlig en udiagnostisert mor med cøliaki. Tenke det var lurt for meg å sjekke om jeg kan ha cøliaki. Siden jeg har vært glutenfri i "kun" 3 mnd, kan eventuelle antistoffer vises på en blodprøve før 6 uker med gluten i kosten? Eller gjelder disse 6 ukene for folk som har vært glutenfri mye lenger enn meg? Takk for svar :)
Som du muligens vet, så påvirker en glutenholdig kost ikke andre autoimmune sykdommene man eventuelt har, selv om man skulle hatt cøliaki. Det er ingenting i veien for at du tar en antistoffprøve hos fastlegen din (IgA mot transglutaminase-2 (IgA-TG2) . Og hvis den er klart positiv, så er det greit og da skal du igjennom vanlig diagnostisk prosedyre og ta tynntarmsbiopsi. Da bør du også gå tilbake til vanlig, glutenholdig kost til tynntarmsprøven er tatt, så du ikke risikerer at tarmen tilheles mens du venter på time til tynntarmsbiopsi. Problemet er om du tar en antistoffprøve nå og du ikke har økt antistoffnivå (IgA-TG2/IgG--DGP). Da vil du/legen din lure på om din glutenfrie periode har hatt betydning, så da må du tilbake på normal glutenholdig kost (desto mer gluten, desto bedre) og ta nye prøve etter minimum 6 uker.
Kan jeg reagere på glutenfri havre?
Hei! Jeg lurer på følgende, skader man tarmtottene hvis man reagerer på glutenfri havre? Jeg har spist glutenfri havregryn i flere år. Fikk påvist cøliaki 2008. Har følt meg trøtt og slapp i lengre tid. Kan man eventuelt sjekke om man reagerer på glutenfri havre? Blodprøver?
Det er mange grunner til å føle seg trøtt og slapp, så det er en vanskelig oppgave å finne ut av hvorfor man har det slik. Noen ytterst, ytterst få cøliakipasienter reagerer på havre på samme måte som de ragerer på de andre kornsortene, noe som også er påvirket av hvilken havresort man spiser. De aller, aller fleste cøliakere tåler havre godt, men noen utvikler allergier og intoleranse mot havren, slik også noen ikke-cøliakere også gjør.
Det er ingen blodprøve som kan si noe om det er havren som er synderen, man må nesten bare prøve med en havrefri periode. Men du bør gjøre dette i samråd med legen din så andre årsaker til "trett og slapp" blir utelukket. Skriv dagbok over hva du spiser og hvordan du føler deg så vil du lettere avsløre hva det er som gjør deg slapp og trett, om det er noe i maten eller ikke.