Spør våre eksperter

Det å ha disse cøliaki-assosierte HLA-genene er veldig vanelig, det har 30% av oss, så det sier ingenting om ririko før cøliaki. Dersom du spiste vanlig glutenholdig kost så utelukker blodprøvesvaret ditt cøliaki. Hva det da kan være, må du da nesten ta opp med legen din.

Nei det kan man egentlig ikke vite med sikkerhet. Bare vær nøye så vil du etterhvert merke hva som bedrer seg, men det tar tid, ofte >1år på GFD. Etter en periode pleier de fleste åfå økt følsomhet for glutenforurensning/uhell.

Ja, Fjordland risgrøt er glutenfri. All risgrøt er naturlig glutenfri, siden den inneholder bare ris, melk og litt salt. Rømmegrøt derimot inneholder hvetemel som fortykning, men det er mulig å kjøpe og lage glutenfri rømmegrøt.

Nei, alene er nok ikke det tegn på gluteninntak. Endringer i tarmen kommer ikke så raskt hos en glutenfri cøliaker. Lys avføring kan ha mange ulike årsaker. Fargen i avføringen skyldes leverens utskillelse av gallefargestoffer. Dersom det er blokkeringer av gallegangen (typisk ved gallesten) så vil avføringen kunne bli lys (mens urinen blir mørk). Dersom dette vedvarer bør du oppsøke legen din for videre utredning. Hva det kan være er litt avhengig av hvor gammel du er og andre ting, så ta det opp med legen din.

I følge loven så må ikke ingredienser som utgjør mindre enn 2 % av produktet oppgis i ingredienslisten, med unntak av de 14 obligatoriske allergenene (som gluten, melk, egg, nøtter etc.) som alltid skal merkes uansett mengde. Tilsetningsstoffer må også alltid merkes. Unntaket gjelder for de fleste andre ingredienser, som for eksempel krydder, spesielt hvis de ikke er fremhevet eller avgjørende for produktets karakter. Så det er ikke noen grunn til å holde seg unna julepølsene fra Gilde. 

Ja, ved aktiv cøliaki på glutenhodlig kost kan man få utslett inkludert dermatitis herpetiformis. Men en glutenfri cøliaker har, etter noen år, ingen cøliakiaktivitet og vil derfor heller ikke ha/få cøliaki-assosiert utslett.

Det er store individuelle variasjoner på hvor raskt man tilheler på GFD, så joda dette ser da riktig så fint ut. Tarmen bruker lengre tid på å bli normal, så du kan fortsatt ha restaktivitet i tynntarmsslimhinnen. Jeg tror ikke kontrollprøvene er feil, men du kan jo ta nye ved neste kontroll for å roe deg selv, så du slipper å tenke på det.

Ja, elever med cøliaki på videregående skole har krav på glutenfrie pepperkaper og/eller lussekatter, eventuelt gode alternativer, på arrangementer i skolens regi. Personer med cøliaki har nedsatt funksjonsevne, og nå har Stortinget nettopp bestemt at FNs Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal inkorporeres i norsk lov for å styrke rettsvernet for funksjonshemmede. Denne konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne og uten forskjellsbehandling av noe slag. Her finner du lenke til nyheten på Stortingets nettsider: https://www.regjeringen.no/no/tema/likestilling-og-mangfold/likestilling-og-inkludering/konvensjoner/fn-konvensjonen-om-rettar-til-menneske-med-nedsett-funksjonsevne-crpd/id2426271/ 

I tillegg kan du henvise til følgende: Diskriminerings- og likestillingsloven som blant annet sier at personer med funksjonshemming ikke skal oppleve diskriminering på grunn av sin sykdom. Opplæringsloven som sier i §§ 12-2. "Retten til eit trygt og godt skolemiljø" at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. Og at Inkludering og tilrettelegging i situasjoner med mat er viktig for barnas fysiske og psykiske helse.

Håper du har fått tilstrekkelig info og at du er fornøyd med tilbakemeldingen. Lykke til med å nå fram!

Dette kan være utfordrende, siden det er så lang ventetid på videre utredning i det offentlige helsevesenet, og han må fortsette med (så mye som mulig) glutenholdig kost. Det siste kan smerte et mamma-hjerte som må se på at gutten fortsatt er syk/blir sykere når man kan gjøre ham frisk på glutenfri kost. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki og da kreves det at man spiser (nok) glutenholdig mat (minimum 2 glutenholdige brødskiver pr dag) og har gjort det lenge nok (>6-8 uker) til at cøliakien er så aktiv at den er diagnostiserbar. Det spiller ingen rolle om diagnosen settes av det offentlige helsevesen eller av privatpraktiserende barnelege (må være en barnelege eller en som er spesialist inne mage-tarmsykdommer (gastroenterolog), men når tTG-IgA ikke er høyere må det tynntarmsbiopsi til (som tas i narkose og som må vise typiske cøliakiforandringer) før NAV godtar diagnosen og han får grunnstønad resten av livet. Dette er et økonomisk valg, men siden det må tas en tynntarmsbiopsi i narkose kan det være vanskelig å finne en privatpraktiserende barnelege som gjør dette (muligens gjør de private sykehusene det).

Reduseres mengden gluten han spiser risikerer man at cøliakiforandringene i tynntarmen går tilbake og at forandringene i biopsien er for små til å kunne gi sikker diagnose, derfor må man spise glutenholdig mat helt t il biopsien er tatt.

Først: Synd du fikk det rådet fra din lege da du dermed ikke vil kunne få grunnstønad fra NAV, som forlanger tynntarmsbiopsi som dokumentasjon i tillegg til dine forhøyete blodprøver. Men rent praktisk er jeg enig med legen din, du hadde en veldig aktiv cøliaki. En voksen-diagnostisert cøliaki har som oftest hatt sykdommen lenge (fra barneårener), så det vil ta lengere tid å bli helt frisk i tarmen. Mange opplever at det tar 1-3 år på GFD før de føler seg friske og dersom man undersøker tynntarmen, tar det ennå lengere tid før den er normalisert. Det er mye mulig du har en rest-immunologisk aktivitet som gir deg tarmplager, men det du beskriver er også kjente plager ved Irritabel tykktarmssyndrom (IBS) og mange med cøliaki har også IBS. Da er det å begrense inntaket av mat som er rik på ikke-absorberende såkalt FODMAP-karbohydrater. Det er mye informasjon på nettet om IBS og FODMAP, og ofte er det visse typer mat som er hovedsynderen (som løk, hvitløk, sopp etc). I tillegg har du økt risiko for andre autoimmune tilstander, så en selvstendig utredning av dine nytilkomne plager, inkludert tynntarmsbiopsi er nok på sin plass. Ta dette opp med legen din og be om fornyet utredning enten for å utelukke såkalt refraktær cøliaki eller annen tynn/tykktarms-sykdommer, eller for å få hjelp til å diagnostisere en IBS, som kan behandles med FODMAP-redusert mat (i tillegg til din GFD).

3 mnd på glutenfri diett (GFD) er kort tid, så i utgangspunktet må du vente ett års tid før du kan forvente å bli (klinisk) frisk fra cøliaki (for noen tar det lengere tid (1-3 år). Men er vi sikre på at forstoppelsen skyldes cøliaken? Du kan godt ha en forstoppelsevariant av IBS i tillegg til din cøliaki og da må du spise FODMAP redusert, glutenfri mat. 

Barn kan ha hveteallergi (ikke så ofte mot gluten, men mot andre deler av hveten), og det lar seg diagnostisere. For å diagnostisere en cøliaki kreves det at den er aktiv og det igjen krever at man spiser nok gluten (min. 2 brødskiver) i lang nok tid (min. 6 uker) før man kan forvente at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Men ja, barn som har sluttet å spise glutenholdig mat (hvete/bygg/rug fri kost) kan ha gjort det fordi de hadde allergi mot f.eks. hvete, og den allergien beholder de en god stund.

Som du vet, NAV har sine instruksjoner og klare diagnostiske kriterier for hva de godtar som diagnostisk for cøliaki. Her inngår blodprøven som må være forhøyet da det er mange alternative årsaker til lette forandringer i tynntarmen. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det krever at man spiser nok gluten i lang nok tid, så om du vil kan du spise nok gluten (minimum 2-4 skiver glutenholdig brød pr dag, i minimum 6 uker, helst lengere, før du kan forvente at cøliakien din reaktiveres og er såpass aktiv at tilstanden lar seg diagnostisere. Enkelte glutenuhell er for lite og for sporadisk, her må man trå til med mye gluten i "lang tid" skal du kunne få diagnosen (og nei det nytter ikke å klage).

Jeg vil ikke anbefale muffinsformer i metall hvis du skal lage glutenfrie rundstykker/boller. De har lett for å henge igjen, og du må være veldig nøye med å smøre formene. Papir eller silikon er bedre alternativ. Mitt abosolutt beste tips når du skal lage rundstykker/boller, er å kjøpe en en isskje i rustfri stål som har en mekanisk fjæring og et skjær i "hodet" som dytter innholdet (iskulen) ut. Denne isskjeen finnes i ulike størrelser og selges flere steder, blant annet hos Clas Ohlsson. Isskjeen koster fra 100 kr og oppover. Du bruker isskjeen til å hente opp passelige deigemner fra bakebollen. Så holder du deigemnet over en bakeplate med bakepapir elller tilsvarende, og klemmer på håndtaket slik at skjæret/bøylen aktiviseres og emnet faller ned på platen. Da får du veldig fine og runde rundstykker/boller uten å ha tatt på deigen. Bruk en deigskrape i plast til å skrape resten av deigen ut av bollen og opp i isskjeen for å få med deg alt.

I utgangspunktet kan du spise ubegrenset all mat som er merket glutenfritt. Det at man merker det < 20 ppm gluten betyr ikke at det inneholder gluten, men at nivået maksimalt kan være 20 ppm gluten. Som oftest er det lavere eller 0, men analysemetoden er ikke stabil for nivåer under 20ppm gluten i kompleks mat. Man har ikke klart å vise noen skadelige effekter av slik mat. Det diskuteres om cøliakere ikke bør spise mer enn 20-35 mg gluten pr dag, altså et maksimalt døgn-inntak av gluten (tilsvarende en viss mengde mat med 20 mg gluten/kg mat), men datagrunnlaget for slike anbefalinger er mer basert på synsing enn på kontrollerte vitenskaplige undersøkelser, så datagrunnlaget er dårlig. Man har noen få, begrensede forsøk på hvordan cøliakere tåler mat som inneholder 100ppm gluten, som er den andre såkalte lav-gluten grensen. Der ga 6 ukers spising av mat som inneholdt 100 ppm gluten, reaksjon i tarmen hos 3 av 10 unge gutter ved at antallet hvite blodceller i tarmslimhinnen økte, så på et generelt grunnlag kunne man ikke anbefale 100ppm gluten grensen til cøliakere. 

Noen cøliakere hevder å reagerer på mat som inneholder <20ppm gluten, men så vidt jeg vet, er det ingen som har gjennomført en dobbelt blindet test av om dette er reelle biologiske reaksjoner eller nosebo (det motsatte av placebo), at man får en reaksjon pga. tanken på at det kan inneholdet gluten. Det er først når man ikke vet hva man spiser og gjentar slike forsøk mange ganger at man finner ut hva som er reelle biologiske reaksjoner og hva som er noe annet. Dette er noe vi kjenner godt til fra de fleste egenrapporterte reaksjoner, inkludert matvareallergier og ikke-cøliakisk glutenintoleranse. Det var slike dobbelt blindet forsøk med rent gluten som påviste at de som hadde ikke-cøliakiske glutensensitivitet, ikke reagerte på gluten, men på noe annet i hvete som IBS-induserende FODMAP-karbohydratene kalt Fruktaner. Mange med cøliaki har IBS i tillegg og kan reagere på de ikke-absorberbare karbohydratene som det ofte er mye av. IBS gir karakteristisk mye urolig mage, gassproduksjon og diaré, med eller uten magesmerter. Dette kan lett mistolkes som cøliakireaksjoner, særlig hos de som fikk cøliakidiagnosen fordi de ble nøye undersøkt for sin IBS. Da må man spise FODMAP-redusert mat i tillegg til sin glutenfrie diett (GFD). 

Nei, et enkelt glutenuhell påvirker ikke tarmens immunologiske reaksjon mot melk, og dine permanente tenner blir ikke påvirket av dette, men jeg forstår hvorfor du har tenkt slik. Ved nyoppdaget aktiv cøliaki har ofte tarmtottene mistet enzymet som bryter ned melkesukker, så de har laktose intoleranse (som går over ettersom tarmen blir frisk på glutenfri diett (GFD)). Dette er ikke en immunologisk reaksjon på melk, men en IBS-liknende reaksjon da tarmen ikke klarer å fordøye melkesukkeret (laktose) som derved blir transportert til tykktarmen hvor laktosen gjæres, med gassproduksjon og diaré som resulatat. Dette med cøliaki og tennene gjelder bare de som har uoppdaget, aktiv cøliaki i barneårene, i den tiden hvor de permanente tennene dannes (da vi er ca 1-7 år gml). Etter at de permanente tennene er kommet frem er de ferdig dannet og lar seg ikke direkte påvike av en cøliaki eller av glutenuhell.

Ja, Smash er glutenfri. 

Ikke som vi er klar over. Men man kan helt klart ha ha flere tilstander samtidig. Fordi mange går med uoppdaget cøliaki, så blir de som har mange plager som kunne ha vært cøliaki relaterte, undersøkt med tanke på cøliaki og noe av disse vil også ha cøliaki. Hos noen var plagene relatert til deres aktive cøliaki og da forsvinner de når man går på glutenfri diett (GFD). Hos andre er det helt andre plager som forsvinner på GFD, så man har hatt to tilstander uten å ha vært klar over det.

Som du ser av et tilsvarende svar idag, så er det avhengig av kapasitet hos legen/i helsevesenet og hvor syk cøliaki-pasienten var ved diagnosetidspunktet om det er behov for langvarig oppfølgning hos en cøliaker som spiser glutenfritt. Rutinemessig bentetthetsmålinger hos nydiagnostiserte voksne cøliakere har man man stort sett sluttet med da de fleste ikke hadde nedsatt bentetthet. Det er stort sett kun de som har hatt klassisk cøliaki-indusert ernæringssvikt, som trenger slike målinger, så legene vurderer hvert enkelt tilfelle.

Man pleier å anbefale generell oppfølging de første 2-4 årene, alt avhengier av hvordan det går. Men en glutenfri cøliaker er frisk fra sin cøliakisykdom, selv om det kan ta litt tid (1-3 år) før en voksen-diagnostisert cøliaker føler seg frisk, og ennå lengre tid før tynntarmsslimhinnen er frisk. (Immunsystemet har hukommelse så betennelsen klinger langsomt av). Noen vitaminer og sporstoffer er det mange som mangler eller er i nedre grensenivå (typisk D-vitamin), så det behandles lettest med jevnlig inntak av multivitamintabletter/tran etc. og behøver ikke ha noe med din behandlete cøliaki å gjøre.

Mange cøliakere har i tillegg irritabel tykktarmskatar (IBS) som klassisk gir oppblåst mage (og mye luft) og vekslende avføringer (diare/forstoppelse). Da må man redusere på mat som har mye ikke-absorerbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. På internett er det mange lister over mat som inneholder mye FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som har lite. Det er totalmengden FODMAP-karbohydrater man spiser i løpet av uken som betyr noe for plagene. Man må prøve seg frem, men det tar ca. 10-14 dager på samme FODMAP-reduserte diett før IBS-plagene forsvinner, så her må man være tålmodig og først bare ta bort alle FODMAP-rike matvarer man pleier å spise (typisk løk, hvitløk, sopp...), og se om plagen blir borte etter 10-14 dg. Blir de det, så vet man hva det er, og så må man finne frem til hva man må begrense og hva som går greit. IBS er plagsomt, men ufarlig.

Hos en voksen cøliaker på GFD som holder seg til dietten og hvor alt er normalisert, er det ingen medisinsk grunn til å bli fulgt opp utover de første 2-4 årene pga. cøliakibehandlingen. En glutenfri cøliaker er å anse som frisk fra sin cøliakisykdom, men siden man har noe høyere risiko for annen autoimmun sykdom, så bør man ikke vente for lenge med å gå til legen om det dukker opp nye plager (oftest lavt stoffskifte). Det kan ta tid å bli helt frisk fra sin cøliaki, inkludert helt slimhinnefrisk, men det har ingen praktisk betydning utover å kontrollere at man faktisk spiser glutenfritt, og det klarer de fleste i Norge om de vil, med de merkingsreglene vi har.

Noen trenger fast oppfølgning pga. usikkerhet, men medisinsk har det begrenset verdi om man holder dietten. Fra legens ståsted er det mange ulike pasienter og ikke alle tar dietten like nøye og disse trenger nok en påminnelse om at de er under medisinsk "overvåking" så de passer seg for ikke å ta risikoen med ukjent mat (typisk når man spiser ute). 

Cøliaki hos barn og unge er det litt annerledes med, de trenger ofte en viss oppfølgning, typisk hvert annet år for å se at alt går som det skal. Ofte følges disse av barnelegene til de overføres voksenlegene ved 18 års alder.

Hvor ofte man skal kontrolleres er også avhengig av legens kapasitet. Er det lange ventelister så må man prioritere de som er mest syke, og en velkontrollert voksen cøliaker er da ikke høyeste prioritet. Det følger av dette at det neppe er kapasitet i helsesystemet til å ta en fornyet biopsi hos en velregulert glutenfri cøliaker bare for å undersøke slimhinnetilhelingen, for det har ingen konsekvenser. Når det er sagt så blir det helt anderledes om det tilkommer nye symptomer eller cøliakiplagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt, da er man raskere med å anbefale ny tynntarmsbiopsi for å utelukke refraktær cøliaki.