Spør våre eksperter

Som jeg tidligere har svart (11.02.2026) så er mengden glutenholdige ingredienser i miso varierende, og dermed er det forskjell på hvor mye som brytes ned i fermenteringsprosessen. Fermenteringstiden for miso varierer også veldig mye, og det tar vanligvis alt fra noen få uker til flere år, avhengig av hvilken type miso som lages. Miso fermenteres som sagt, men jeg har ikke kjennskap til hvilke bakterier som er i sving, så det er vanskelig å si om all protein blir brutt opp til aminosyrer. Jeg har heller ikke sett noen studier på miso og om miso brygget på bygg eller hvete inneholder gluten. 

Vi vet derfor ikke hvor mye gluten det er i miso brygget på glutenholdige kornsorter og kan derfor ikke anbefale det - kun miso brygget på glutenfrie kornsorter som ris.

• Hvit miso (Shiro), rød miso (Aka) og Hatcho-miso er oftest glutenfrie, da de er basert på soyabønner og ris.
• Glutenholdige typer: Bygg-miso (mugi miso) kan inneholde gluten (avhengig av fermentering ut mengden bygg).

Jeg synes egentlig at dette går greit, selvom om du bruker lengre tid på å roe ned immunsystemet. TTT = ting tar tid, og immunsystemet har hukommelse. En voksen-diagnostisert cøliaker bruker ofte lang tid på å tilhele helt (veldig individuelt dette). At TG2-IgA har falt fra >120 til 17 på 3 år synes jeg ikke er noe å være bekymret for. Du var veldig syk og dette går den rette veien. Så lenge du vet at du har full kontroll på din GFD, så er du glutenfri og kroppens immunsystem må bare bruke den tiden den trenger til å falle til ro. Det viktigste er hvordan du har det, om du selv føler at du har kommet tilbake til deg selv etter disse 3 årene (for mange så tar det 3-5 år før de kjenner seg "normale" igjen). Dersom man ser på hvor lang tid det tar å bli slimhinnefrisk på GFD så tok det >10 år før 90% av Finske voksne cøliakipasienter var slimhinne "friske" (de hadde restaktivitet med økt antall hvite blodceller i overflateepitelet i tarmen, men vekstforstyrrelsen (tottatrofien/kryptforlengelsen) var borte). Så det tar altså veldig lang tid for noen å roe ned immunsystemet selv på ekstrem glutenfri kost. Det er en diskusjon på hvor mye gluten en cøliaker tåler og selvom dette nok er individuelt (graden av reaksjon) så antas det at man ikke bør over 50mg gluten pr dag. Vår glutenfrie grense benytter 20mg/kg som øvre grense for å kunne kalle noe glutenfritt, men som oftest er de naturlige glutenfrie matvarene helt glutenfrie. Det gir kun mening å måle gluteninnholdet på produkter som inneholder matvarer som er gjort glutenfri slik som hvetestivelse, eller der det er fare for forurensing via produksjonen (Freia skjokolade). De naturlig glutenfrie produktene er som oftest da helt glutenfri. Havre sin "gluten" er så ulikt hvetens gliadin at de aller fleste cøliakere kan spise spesialdyrket havre (som ikke er forurenset med annet korn), og det er ytterst, ytterst skjeldent at havre gir oppblussen av cøliakien (er vel kun publisert noen håndfulle pasienter på verdensbasis). 

Skal NAV kunne tilkjenne deg grunnstønad for fordyrende glutenfritt kosthold på bakgrunn av cøliaki så må cøliaki-diagnosen ha blitt stilt etter vanlig medisinske prosedyrer som for en voksen person forutsetter at cøliakien er aktiv og det forutsetter at man spiser gluten. Dersom du har hatt cøliaki i lang tid så har du sikkert spist glutenfritt i lang tid, og da ville selv ikke en tynntarmsbiopsi kunnet si noe om din (potensielle) cøliaki da sykdommen din nå er innaktivert på GFD. Hvordan ble du diagnostisert første gangen? Det er hva som ble gjort da, og om du ble diagnostisert av en legespesialist som teller. NAV godtar kun cøliakidiagnoser som er satt av legespesialister. Dersom diagnosen ikke ble satt på riktig måte da du fikk den for lenge siden, vil NAV forlange at du spiser deg cøliakisyk ved å spise nok gluten lenge nok til at sykdomsaktiviteten er såpass høy at cøliakien er diagnostiserbar. Du må igjennom de vanlige diagnostiske prosedyrere som, litt avhengig av hvor høyt IgA mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA) kommer og hvor gammel du er, oftest inkluderer tynntarmsbiopsi via et gastro-duodenoskopi (slangen i halsen). NAV er svært strenge på disse kriteriene og avslår søknaden om ikke cøliaki-diagnostikk prosedyrene er fulgt. 

Freia merker nok riktig, ellers ville nok Mattilsynet ha tatt affære. For at ingredienslisten ikke skal bli for lang, noe som jo er logisk, har de valgt å slå den sammen. Ulempen er at man vet ikke hvilke biter som inneholder maltekstrakt - utenom Japp - som vi vet inneholder maltekstrakt. Jeg har også hørt flere ganger at det er kun Japp som inneholder gluten, og mener å huske at den informasjonen kom opprinnelig fra Freia. Men innholdet i Twistposen endrer seg jo, så det er vanskelig å være sikker. Til Freias forsvar så får de nok mange henvendelser om ingrediensene i Twist, og har nok ikke kapasitet til å svare på alle. Men de burde legge ut den informasjonen på nettsiden sin, f.eks. under "ofte stilte spørsmål", så slipper det også så mange spørsmål.

Til info så testet Norsk cøliakiforening en del produkter i "gråsonen" for noen år tilbake og fant at maltekstrakt- inneholdet mer enn 160 ppm gluten (vi vet ikke den eksakte mengden) og at Japp inneholdt mindre enn 10 ppm gluten. Vi kan ikke være 100 % sikre på at dette gjelder alle Japp'er som blir produsert, men det kan gi oss en indikasjon på at det ikke er mye gluten i Japp - fordi det er lite maltekstrakt i Japp, noe vi ser av ingredienslisten. Vi vet også at de fleste med cøliaki har en toleranse for bittelitt gluten (30 mg per dag), og man bør derfor tenke at det å spise en Japp fra Twistposen en gang i blandt ikke bør være problematisk. Det samme gjelder også hvis noen av de andre bitene skulle inneholde malt.

Godt spørsmål. Alle hudleger burde vite hvordan man diagnostiserer DH, men det er visstnok ikke alltid tilfelle. Hudleger kan ta en vanlig stansebiopsi av selve hudutslettet som sendes som standard formalinfiksert biopsi til et patologisk laboratorium, og de får da en vanlig histopatologisk diagnose av selve utslettet som, dessverre, oftest ikke er konklusivt da man i praksis aldri får med seg selve blæren da den er klort bort for lengst. Den klassiske diagnosen settes på en hudbiopsi av frisk hud (f.eks. på underarmens innside) som legges på kald Histocon (et transportmedium for biopsier som skal til spesialundersøkelse (best)), alternativet er å legge biopsien på kald fysiologisk saltvann (0,9% NaCl), og som da skal transporteres til nærmeste lab som kan utføre en immunhistokjemisk (såkalt IF) påvisning av granulære IgA nedslag i hudens papillespisser innen 24 timer. Du kan se på metodeboken til OUS/Rikshospitalet at det er endel forbehold om transporttid, merking og når på dagen prøvene kan tas i mot (https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=PU4AR7QD) Men, som du har oppfattet, det er det nesten bare universitetssykehusene som utfører immunfluoresence (IF) undersøkelser. Her følger en oversikt: 

Sentrale sykehuslaboratorier

• Oslo universitetssykehus (OUS): Avdeling for patologi på Rikshospitalet og Ullevål mottar rutinemessig hudbiopsier til IF. De foretrekker transportmediet Histocon, men godtar saltvann dersom transporttiden er under 24 timer.
• Haukeland universitetssjukehus: Avdeling for patologi (Seksjon for immunologi) i Helse Bergen utfører avanserte immunfarginger og IF-analyser på friskt/ufiksert vev.
• St. Olavs hospital: Avdeling for patologi i Trondheim utfører DIF på hudbiopsier for autoimmune blemmesykdommer og DH.
• Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Avdeling for klinisk patologi i Tromsø tar imot hudbiopsier pakket i kompress fuktet med fysiologisk saltvann, gitt at den ankommer nedkjølt innen 24 timer.
• Helse Møre og Romsdal: Lokale sykehuslaboratorier (som Ålesund/Molde) har også rutiner for mottak av hud- og slimhinnebiopsier til IF på saltvann.

Hvor mye barnet klarer å fylle opp de cøliaki-assosierte tomme jernlagrene på GFD er selvsagt avhengig av hvor raskt tarm-tilhelingen går, og hvor mye jern det er i kosten. Biologisk jern som i blodmat, lever og kjøtt er det lettere for kroppen å ta opp enn annet jern. Mye mulig barnet ditt var såpass cøliaki-sykt at det har tatt tid for tarmen å leges og det er forskjell på hvor mye mat barn spiser. Jeg er enig med legens manglende bekymring, dette går seg til, men jeg ville i tillegg til jerntilskudd forsøkt å øke mengden gode animalske jernkilder i kosten. Det er ikke så populært å forelå (svine) lever (eller blodmat) men det er veldig gode jernkilder (typisk tysk-østeriske bestemorsdiett var lever i fløtesaus minst en gang i mnd + blodpannekaker), nest best er kjøtt i ulike varianter, men dette vet du sikkert. Tarmen kommer raskere tilbake hos barn, så dette går seg til. 

Ja, du kan drikke Kirow TikTak Sour Raspberry Bomb. På Vinmonopolet sine nettsider står det at den inneholder vodka, vann, sukker og aroma av tropisk frukt, jordbærdrops, lime og eple - som er alle glutenfrie ingredienser. https://www.vinmonopolet.no/Land/Den-europeiske-union/Kirow-TikTak-Sour-Rainbow-Bomb/p/20426602

Absorbsjonen av B12 er mer komplisert og ubehandlet cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til lave verdier (selvom ubehandlet cøliaki kan ha lave B12 verdier).

Du kan trygt spise Cardinis cæsardressing. Grunnen er at byggmalteddik lages ved å fermentere byggmalt. Under fermenteringen brytes glutenproteinene ned slik at den ferdige eddiken inneholder mindre enn 20 ppm. Byggmalteddik kan derfor inkluderes i en glutenfri kost.

Det er mulig, men uvanlig. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki som krever at man spiser nok gluten (minimum 2 brødskiver pr. dag). Har du lav cøliakiaktivitet (og derfor ikke noe antistoff i blodet (TG2-IgA) fordi du har redusert på gluteninntaket, vil heller ikke en tynntarms biopsi kunne gi et konklusivt svar. Det er også mange andre årsaker til forstoppelse inkludert IBS. Ta dette opp med legen din og ta det derfra.

Siden Crush er alkoholholdig drikke, får jeg ikke opp ingredienslisten når jeg søker på nettet. Alkohol har foreløpig ikke krav på ingrediensliste som annen drikke. Mest sannsynlig vil det komme krav om dette i framtiden. Når jeg sjekker på nettsiden til Servicegrossistene står det at drikke i Halmstad Crush-serien (som Mango Passion, Cloudy Peach, Kiwi & Strawberry og Jordgubb) er laget på en base av fruktjuice eller vin. Den er ikke brygget på korn (som for eksempel øl), og inneholder da ikke gluten. Så da ser det ut som om alt er glutenfritt, men du kan jo sjekke med produsenten for å være helt sikker.

Enig med deg i at det er dumt å ekskludere unødvendig, men selv om Norsk cøliakiforening sitt fagråd har friskmeldt soyasaus til de med cøliaki, så er det ikke sikkert at de med hvete/rug/bygg-allergi tåler den. De kan jo reagere på andre bestanddeler i kornet enn gluten. Derfor må fortsatt soyasaus og produkter med soyasaus merkes og disse retningslinjene bestå.

Det er flere ting du kan gjøre for å unngå at brød bakt i form blir deigete i bunnen. Her er noen tips:

1. Stek brødet lavt i ovnen, gjerne på nederste eller nest nederste rille slik at undervarmen får god kontakt med bunnen av brødformen.
2. Bruk rist, ikke stekeplate, for å unngå at stekeplaten blokkerer for varmen.
3. Bruk metallformer som leder varme godt og unngå tykke silikonformer.
4. Ta brødet ut av formen og ut på en stekerist med en gang det er ferdigstekt for å unngå kondens og fukt.
5. Etterstek brødet uten form. Ta brødet ut av formen de siste 5-10 minuttene av steketiden og sett brødet direkte på risten. Da får du en sprø skorpe.
6. Har du bakt med for mye væske reduser på den. Har du brukt tunge melsorter trenger brødet lengre steketid på litt lavere temperatur.
7. Hvis brødet ikke har hevet nok før det settes i ovnen, vil deigen synke sammen i bunnen og bli kompakt.

Først: NEI, ikke la deg friste.

Når man skal forenkle informasjon til "almuen" og samtidig berolige de som har hatt glutenuhell, så risikerer man å forenkle for mye og lage unødvendige misforståelser/forenklinger, som noen kan benytte til å unnskylde små bevisste "uhell" som raskt kan utarte -> fornyet cøliakiaktivitet som kommer snikene og som, dessverre, kan bli svært sykdomsskapende og vanskelig å bli kvitt på (fornyet) GFD. I tillegg er alt vi vet om cøliaki og senkomplikasjoner forbundet med cøliakiaktiviteten, desto lengere man har hatt aktiv cøliaki og desto høyere cøliakiaktivitet  har vært, desto høyere er risikoen for de klassiske senkomplikasjonene som kreft i tynntarmen, men også andre steder i kroppen (som spiserøret). Det er neppe verdt det, uansett hvor godt det ser ut.

Det er gjort noen få studier på enkeltpasienter på hvor mye gluten man tåler og hvilke ødeleggelser dette gir i tarmen. 1 gram gluten sprøytet direkte ned i tynntarmen (12-finger tarmen (duodenum)), ga klare reaksjoner etter 2-6 timer med tap av overflateceller og endret innhold av fordøyelsesenzymer i tarmoverflatecellelaget og det ble dannet immun-signaler som fikk de hvite blodcellene (lymfocytter) til å vandre inn i tynntarmens slimhinne og videre til overflatecellelaget, hvor de kan bidra til å ødelegge overflatecellelaget. Andre har sett på hvor lite gluten en cøliaker kan tåle. Her er det nok individuelle forskjeller, men de fleste publikasjoner ender på at grensen går rundt 50 mg gluten pr dag før man ser en synlig (forsiktig) reaksjon hos cøliakere som er blitt slimhinne-normale på GFD (man ser økning av hvite blodceller i overflatecellelaget og økning av tarmoverflatecellenes delingshastighet ved at totten blir kortere og det som kalles kryptene blir lengere). De akutte reaksjonen er individuelle og doseavhengig.

Man kan måle tildels kraftig økning av betennelsessignaler ca 2-4 timer etter en glutenprovokasjonsforsøk, og noen av disse signalsubstansene og hvor mye som lages er forbundet med akutte plager som kvalme (f.eks. Interleukin no. 2 (IL-2)). Konklusjonen er at glutenholdige måltider med vanlig mengde gluten (f.eks. et kake-stykke) gir akutte reaksjoner i tynntarmen med tap av overflatecellelag og økt celledeling. Samtidig gir det et signal til immunsystemet som fører til økt influks av betennelsesceller i slimhinnen. Ved enkelttilfeller vil dette roe seg på GFD og cellene vil etterhvert vandre ut av slimhinnen til blodet, men ved gjentatte "uhell" vil cøliakiaktiviteten ta seg opp og sakte men sikkert begynne å endre tarmens utseende og lage betennelse-signalstoffer som gir generelle plager og lage autoantistoffer (TG2-IgA) som kan påvirke hele kroppen inkludert lever, pankreas, hjernet, andre mage-tarmområder etc. 

Så i klartekst: Ikke gjør det om du kan la det være. Spis alltid glutenfritt så du kan forbli den beste utgaven av deg selv :-)

Vi anbefaler ikke de med cøliaki å drikke noe annet enn glutenfritt øl uansett hvor lite man merker når man får i seg gluten ved et uhell. Men hvis du lurer på hvor mye gluten du får i deg ved å drikke vanlig øl kan du jo lese testen som det svenske Livsmedelsverket gjennomførte i 2013 når de testet gluteninnholdet i maltholdige drikker.

I testen inneholdt øl brygget av byggmalt mellom 10 og 190 ppm gluten. Hveteøl inneholdt mellom 2000 og 5900 ppm. Øl brygget på naturlig glutenfritt korn inneholdt ikke noe gluten. Under en fjerdedel av det ølet som var med i testen inneholdt under 20 ppm. Du kan jo lese testen og se hvilke som hadde et lavt innhold. Det er jo ikke helt ny, så det er ikke sikkert disse øltypene finnes lenger, men det kan jo gi en ca-indikasjon.

Her er en lenke til testen: chrome-extension://efaidnbmnnnibpcajpcglclefindmkaj/https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/publikationsdatabas/rapporter/2013/gluten_i_maltdrycker_slv-rapport-3_2013.pdf  

Trist du ble "lurt" til å spise noe med gluten. Vi erkjenner at man dessverre ikke alltid kan stole på resturantbetjeningen når man spør om maten er glutenfri eller ber om en glutenfri meny, hverken i Norge eller i syden. Vi har ikke gode vitenskaplige data på hvor skadelig et enkelt uhell er for reparasjonsprosessen eller for den langsomme tarmtilhelingen som er typisk når man har fått cøliakidiagnosen i voksen alder. Og det er veldig individuelt hvor reakstiv man er. Et forskningsprosjekt viste at det tok over 10 år før 90 % av finske voksendiagnostiserte cøliakere hadde normalisert tynntarm (Marsh grad 0-1), så det kan ta forbausende lang tid å fli tynntarmsfrisk /selv om de fleste føler seg bedre-bra etter rundt tre år på GFD). Du kan ikke gjøre noe med det som har skjedd annet enn å fortsette på GFD. Det viktigeste er hvordan du føler deg og en (til to) ukes "sjau" høres "riktig" ut etter et stort glutenuhell (selv om du ikke har kjent på mindre gluten-uhell før, kan mengden gluten denne gangen ha vært veldig mye høyere), og reaksjonen vil klinge av. Når det er sagt så skal man være klar over at det finnes andre årsaker til magesjau etter matinntak i syden, inkludert bakteriell tarminfeksjoner forårsaket av Camplyobacter eller salmonella bakterien (de vanligeste årsaker til ferie-diaré, men de kommer da ofte med feber og generell sykdomsfølelse). Så lenge du har det bra og blir kvitt din plager så gjør man ingenting, fordi du vil komme til hektene på glutenfri kost etterhvert som den akutte cøliaki-reaksjonen klinger av, selv om det kan ta litt tid.

Du må gjerne ta med en ledsager på bakekurset, men fint om du gir beskjed til bakeleder først så de er forberedt.

Gratulerer, da kan du bli frisk ved "enkel" kostjustering. Mine råd, foruten det selvsagte at du må kun spise glutenfri kost, er

1. Meld deg inn i NCF og forbli medlem (NCF får også penger fra staten for alle betalende medlemmer og uten medlemmer ingen NCF som kan forsvare cøliakeres rettigheter).

2. Delta på mestringskurset som du tilbys og på samlinger/kurs som ditt NCF-lokallag arrangerer.

3. Kontakt likepersonen i fylket ditt så du etablerer en kontakt som kan hjelpe deg med praktiske råd i hverdagen etterhvert som de dukker opp (alt fra glutenfrie kaker i bursdagsselskaper, til modifisering av alle påstander du finner på nettet).

4. Lær deg til å lese innholdsfortegnelsen på matvarer. Gluten (som finnes i hvete, bygg og rug) er definert som en bestandel som skal merkes eksplisitt. Står det ikke noe om at det inneholder gluten (hvete, bygg eller rug) så er det fra produsentens side glutenfritt. Matvarer kan være merket med "kan inneholde spor av gluten", men der man har undersøkt har glutennivåene ved slik merking vært svært lave og ikke av praktisk betydning for de fleste med cøliaki.

5. Vær tålmodig, det tar tid for en med voksendiagnostisert cøliaki å roe ned/deaktivere/bli frisk fra sin aktive cøliaki. Vi snakker raskt om 1- 3 år på GFD. Dersom du skulle være uheldig å få i deg gluten uten å reagere akutt, så ikke tro du er frisk fra din cøliaki, reaksjonen i tarmen kan være like tøff som om du hadde kjent på reaksjonen, men betennelsen er litt anderledes slik at du ikke har akutte systemiske reaksjoner. Du vil bli like cøliakisyk igjen dersom du gjentar "uhellene" for mange ganger (cøliakien reaktiveres over tid).

6. Vær oppmerksom på at mange med IBS (irritabel tykktarmssyndrom) bli grundig undersøkt og da kan man oppdage en ellers symptomfattig (såkalt "taus") cøliaki. På GFD vil cøliakidelen av plagene bedres (ofte tretthet, leddplager, litt av diareen etc), men IBS-plagene forblir sterkt dominerende. IBS gir ofte mye gass-dannelse, småskvetting av avføring mange ganger daglig med eller uten diarè. Noen har en veksling mellom forstoppelse og diarè, ofte med magevondt som bedres ved avføring og/eller gassutslipp. Dersom man har det slik må man også redusere på mengden ikke absorberbare karbohydrater, de såkalte FODMAP-karbohydratene. Da dette er en veldig vanlig tilstand står det masse om det på nettet. Ofte må man starte med en ekslusjonsdiet hvor man BARE spiser kyllingfilet (eller annet kyllingkjøtt) og RIS, morgen, middag, kveld i ca 7-10 dager. Ved IBS vil da plagene bli borte etter noen dager-> en uke. Da vet man at man har IBS og så får man gå tilbake til sin vanlige glutenfrie kost, men fjerne de værste FODMAP-rike matvarene. Husk at endringene ved IBS bruker noen dager på å bygge seg opp og noen dager på å roe seg ned (7-10 dager sies det) så vær tålmodig om dette gjelder deg.

Har selv ingen erfaring med Sør-Korea og Seoul, men har hørt at det kan være utfordrende for de med cøliaki. Jeg gjorde en enkelt Google-søk med "gluten free in South Korea" og fikk opp mye informasjon og veldig mange tips og råd. For meg å gjengi all denne informasjonen her vil være veldig omfattende, så jeg vil anbefale din datter og deg å gjøre det samme søket og se hva dere kan få ut av det. Mange med cøliaki har reist til Sør-Korea og skrevet "reisebrev" de publiserer på nettet.

Blodprøvene gir ikke mistanke om cøliaki dersom han har spist nok gluten lenge nok. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver pr da) lenge nok (minimum 6-8 uker). Dersom han reagerer på brødmat kan man bytte dette ut med "Glutenmel" som er nesten rent gluten i pulverform og så bruke ca 15 gram av dette, strødd over annen mat, pr dag (kjøpes i helsekostforetninger). Det stemmer at barn under 2 år ofte ikke har nok autoantistoffproduksjon (TG2-IgA) til at det kommer nok ut i blodet, så de er ofte (grovt sett 50%) er negative blodprøver selvom de har cøliaki. Så endres det gradvis ettersom de blir større og spiser mer og får større autoantistoffproduksjon som derved gir positiv "cøliaki prøve". Såkalte seronegativ cøliaki er en diagnostisk utfordring, og krever egne diagnostiske rutiner for å unngå feildiagnostisering. Vi mener det hjelper å "stresse" systemet med å øke mengden gluten man spiser forutfor den diagnostiske utredningen siden cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten hvor mengden gluten man spiser (og immunsystemets reaksjonsintensitet) avgjør hvor aktiv cøliakien er og derved hvor diagnostiserbar cøliakien er. 

Epilepsi og cøliaki har en sammenheng og det karakteristiske er at disse barna har kalknedslag i hjernen, men denne sammenhengen tror jeg nevrologene er godt kjent med og ser etter, dersom de medisinske funnene gir mistanke om en cøliaki assosiert epilepsi. Om du skal presse på for å få tatt tynntarmsbiopsi uten positiv blodprøve er en vurdering du som mamma må ta, men dersom cøliakien ikke er aktiv nok vil heller ikke en tynntarmsbiopsi kunne gi et konklusivt svar. Og dersom det er en sammenheng mellom cøliakien og epilepsien vil man selvsagt være redd for å kunne forverre epilepsien dersom man øker glutenmengden i kosten. Så det er ikke så lett. Vanskelig å gi deg konkretet råd utover at du tar det opp med nevrologene som behandler hans epilepsi og gjennomføre eventuell glutenprovokasjon i samråd med legen hans (eller en barnelege).