Arkiv

Resultat: Cøliaki (1000) viser 301 - 320

Hvorfor er IgG DGP positiv og IgA tTG negativ samtidig, etter 15 år på glutenfri kost?

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har hatt streng glutenfri diett siden. Ved de siste to kontroller hos fastlegen har P-Transglutaminase (tTG) IgA vært negativ mens Deamidert gliadinpeptid IgG har vært positiv (rundt 40). Andre blodprøver ha...

Hei. Jeg fikk påvist cøliaki for rundt 15 år siden, og har hatt streng glutenfri diett siden. Ved de siste to kontroller hos fastlegen har P-Transglutaminase (tTG) IgA vært negativ mens Deamidert gliadinpeptid IgG har vært positiv (rundt 40). Andre blodprøver har vært innenfor normalområdet (blodprosent ++). Hvordan skal jeg forholde meg til at IgG er positiv, og hva betyr det at de to prøvene ikke samsvarer?

Ann-Kristin, 28. januar 2024 18:50

Kroppen har bedre immunologisk hukommelse på IgG produksjon enn på IgA produksjon. IgG mot deamiderte gliadinpeptider (DGP-IgG) er en mer uspesifikk prøve, den er oftere positiv hos ikke-cøliakere, og ofte er verdiene positive over lang tid. Så lenge du vet at du spiser glutenfritt og TG2-IgA ikke er forhøyet, behøver du ikke bry deg om DGP-IgG.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.22

Hvor kan man få påvist cøliaki dersom man allerede spiser et glutenfritt kosthold?

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold? ...

Hei! Hvor kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:16

Ingen steder, alle ville forlangt at du spiste deg cøliakisyk på gluten. Labprøver kan tradisjonelt kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten lenge nok. 

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.14

Hvordan kan man utredes for cøliaki dersom man allerede spiser et glutenfritt kosthold?

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold? ...

Hei! Hvordan kan man få en utredning for cøliaki for å få det påvist når man allerede spiser glutenfritt kosthold?

Tonje, 27. januar 2024 12:14

Dersom du har stått lenge på GFD og slimhinnen er helbredet, er alle tegn på cøliaki borte. Du kan dermed ikke diagnostiseres uten å spise deg cøliaki-syk på glutenholdig kost. Selv om forskningslaboratorier har metoder som vil kunne sannsynliggjøre at du har cøliaki, vil de diagnostiske kravene forlange at det kan dokumenteres at du reagerer på gluten ved at tarmen får klassiske forandringer og at du produserer IgA-antistoffer mot transglutaminase-2 (TG2) når du spiser glutenholdig kost.

Trond S. Halstensen, 31. januar 2024 18.04

Finnes det forskjellige grader av cøliaki?

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har? ...

Finnes det forskjellige grader av cøliaki? Hvordan finner man ut hvilken grad man har?

Silje, 24. januar 2024 18:49

Det finnes ikke ulike grader av cøliaki, men siden cøliaki-sykdommen er avhengig av både mengden gluten man spiser og hvor immunologisk reaktiv man er, så kan man ha ulike alvorlighetsgrader av cøliakisykdommen etter hvor mye gluten man spiser (man endrer immunreaktivitet gjennom livet, typisk har man lav immunitet i puberteten grunnet hormoner). Spiser man lite glutenholdig mat kan det være vanskelig å diagnostisere cøliakien, da forandringene er små. Plager ved inntak av gluten er dårlig til å avgjøre alvorlighetsgraden. Blodprøve (TG2-IgA nivået) og graden av tynntarmforandring (biopsi) ved diagnosetidspunktet sier noe om alvorlighetsgraden. Påvist lave jern-nivåer, vitaminmangler og tegn til protein-tapende diare sier noe om alvorlighet og utbredelse av tarmskaden (men igjen er dette avhengig av mengden gluten man spiser). 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 20.03

Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette? ...

Hei. Finnes det forskjellige grader av cøliaki og kan man få dokumentert dette?

Silje, 24. januar 2024 14:52

Nei, ikke offesielt. Siden cøliaki er en autoimmn reaksjon på gluten, og immunraksjonen er avhengig av mengden gluten man spiser i tillegg til din individuelle immunreaksjon (som endrer seg igjennom livet) så vil cøliakisykdommen kunne variere etter hvor mye gluten man spiser. 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.39

Er det trygt å bruke bestikk og tallerkener som har vært vasket i oppvaskmaskin?

Hei. Vi har barn med allergi hos oss og mor har bedt oss om å vaske bestikk og tallerker for hånd før bruk (etter at de har vært i steamer). Steamer er ikke er godt nok? Er det rester i en steamer som smitter over på rene fat og bestikk? ...

Hei. Vi har barn med allergi hos oss og mor har bedt oss om å vaske bestikk og tallerker for hånd før bruk (etter at de har vært i steamer). Steamer er ikke er godt nok? Er det rester i en steamer som smitter over på rene fat og bestikk?

Barnehage, 23. januar 2024 09:40

Ved cøliaki vil det være godt nok å bruke steamer/oppvaskmaskin så lenge den vasker med såpe. Gluten er nemlig ikke vannløselig, men fjernes effektivt ved bruk av såpe. Bare pass på at synlige rester av størknet glutenholdig mat også er fjernet under vask (slike rester kan sitte godt igjen på serviset fordi steameren vasker på kortere intervaller enn oppvaskmaskiner i hjemmet). Faren for at akkurat dette ene barnet med cøliaki/allergi får servise med glutenrester på er antakelig forsvinnende lav, slik at det i praksis ikke vil utgjøre en reel risiko. Rester i selve steameren vil antakelig heller ikke utgjøre noe fare siden man tømmer maskinen for oppsamlede matrester jevnlig. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Hvorfor reagerer jeg på surdeigsbrød med spelt?

Har dere noen mening om hvorfor jeg uten problemer kan spise f.eks. Baker Hansen sitt speltbrød eller Hatting sine Veggen speltrundstykker, men hvis jeg baker et surdeigsbrød med spelt selv får jeg reaksjon som om det var et vanlig brød? ...

Har dere noen mening om hvorfor jeg uten problemer kan spise f.eks. Baker Hansen sitt speltbrød eller Hatting sine Veggen speltrundstykker, men hvis jeg baker et surdeigsbrød med spelt selv får jeg reaksjon som om det var et vanlig brød?

Alexander, 22. januar 2024 11:28

Spelt er en glutenholdig kornsort, og skal derfor ikke spises av de med cøliaki. I senere tid har det kommet forskning som tyder på at en del med ikke-cøliakisk glutensensitivitet egentlig reagerer på fruktaner (karbohydrater) i hvete, og ikke gluten (protein). I disse tilfellene tåles gjerne speltprodukter, enten surdeig eller av siktet spelt, bedre enn andre glutenholdige kornsorter. Ved cøliaki vil symptomene på gluteninntak variere sterkt fra person til person, men tynntarmen vil likevel ta skade. Anbefalingen om glutenfri kost gjelder derfor selv om du reagerer ulikt på ulike produkter. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Er corona øl glutenfritt?

Er corona øl glutenfritt? ...

Er corona øl glutenfritt?

Fredrik, 21. januar 2024 13:24

Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) har tidligere (2013) testet blant annet coronaøl for gluteninnhold, og fant ikke-målbare nivåer av gluten. Siden corona ikke er lisensiert med Crossed Grain blir den imidlertid ikke testet jevnlig (som er et krav for å merke varer som glutenfrie), og det kan dermed være forskjeller på gluteninnholdet mellom ulike batcher. Produsenten selv vil heller ikke garantere for gluteninnholdet. Vi i NCF anbefaler derfor alle med cøliaki å velge sertifisert glutenfritt øl. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Har dere oversettelseskort med informasjon om glutenfri kost, som jeg kan bruke på reise?

Er det mulig og få ett skriv på tyrkisk? Jeg skal ut og reise, og syns det er veldig vanskelig å forklare ang mat. ...

Er det mulig og få ett skriv på tyrkisk? Jeg skal ut og reise, og syns det er veldig vanskelig å forklare ang mat.

Marry, 23. januar 2024 15:40

Å forklare at man trenger glutenfri mat på reise kan være en prøvelse. Derfor har NCF utarbeidet skriv om glutenfri mat på mange forskjellige språk, deriblant tyrkisk, for deg som skal ut og reise. Disse oversettelseskortene er tilgjengelige for våre medlemmer, og ligger under "oversettelser" på "min side". De ligger også lett tilgjengelig i vår medlemsapp "GlutenFRI", under hovedkategorien "ordbok" og underkategorien "hjelpekort". Husk at det stort sett alltid er mulig å få tak i mat som er naturlig glutenfri på reise. Mange lokale retter er også glutenfrie. 

Lise Friis Pedersen, 24. januar 2024 18.00

Er det vanlig med kresenhet og spisevegring hos barn med cøliaki?

Hei! Datter på 8 år har gått 9 mnd på glutenfri diett, men synes formen er veldig opp og ned. Hun har alltid vært kresen når det gjelder mat, men dette har forverret seg betraktelig etter å ha fått diagnosen. Hun spiser få matvarer og vi er helt ...

Hei! Datter på 8 år har gått 9 mnd på glutenfri diett, men synes formen er veldig opp og ned. Hun har alltid vært kresen når det gjelder mat, men dette har forverret seg betraktelig etter å ha fått diagnosen. Hun spiser få matvarer og vi er helt utslitte av å forsøke å få henne til å spise større mengde, og mer variert. Har prøvd alt mulig. Har dere vært borti andre med cøliaki der det nesten blir spisevegring fordi man har vært vant med at man blir dårlig av det man spiser? Vet ikke om det er det som er tilfelle her, men får en følelse at det er en psykisk komponent i bildet. Skal nevnes at hun følger kurven sin, så høyde og vekt er i følge barnelege ok, men vi har det ganske strevsomt her hjemme da hun ofte blir desperat fordi hun ikke finner noe å spise. Noen råd?

Berit, 22. januar 2024 20:44

Dette er en kjent problemstilling, og kresne barn finnes både blant de som har cøliaki og de som ikke har cøliaki. Cøliakiske barns kresenhet har et tilleggsmoment av reell angst for glutenreaksjoner, og høy foreldreoppmerksomhet som nok til tider kan fungere som en forsterkningsmekanisme. Jeg er sikker på at du lager og serverer 100% glutenfri mat. Barnets kommentarer, spørsmål, og småspisthet gjør deg nok fortvilet, og da blir det lett mye masing og trassreaksjoner fra barnet. "Less is more", ikke forsøk så sterkt, la barna plukke i maten og være småspiste en stund. Kort sagt: ikke gjør det til en så stor sak. Sultne barn spiser, og de blir sultne når kroppen sier ifra. Noen har testet ut ulike strategier, som her fra en engelskspråklig nettside om problemstillingen hos cøliakibarn hvor de oppfordrer til matlagingssamvær for å øke lysten på matsmaking/spising: https://www.beyondceliac.org/celiac-disease/children/resources-for-parents/articles/cooking-gluten-free-with-the-picky-eater/

Småspiste, kresne cøliakibarn får ofte mye oppmerksomhet rundt "problemet", noe som kan holde problemet ved like (på et ubevist nivå). Man må finne andre måter å gi oppmerksomhet, som å lage maten sammen i en kose-setting som gir tilstrekklig nærhet og oppmerksomhet, ikke gjøre noe nummer av kresenheten, og ikke tilby annen mat (det blir da en variant av å sette grenser uten for mye oppstyr). Men lett er det ikke, og ofte må man temme sin egen bekymring og engstelse mer enn man er klar over fordi barna leser følelsene våre som en åpen bok. Er du bekymret for om barnet får i seg nok (sunn) mat så "leser" barnet det, og dermed kan "balubaen" lett komme igang. Hun holder vekstkurven sin, så hun får i seg nok. Det pleier å gå over etterhvert. Lykke til  :-)

 

Trond S. Halstensen, 24. januar 2024 18.00

Hva er viktig å sjekke hos legen for de som har cøliaki?

Hei. Sønnen min på 6 år har cøliaki. Vi skal til fastlegen og vil be lege om blod/avføring prøve? Hva er viktig å sjekke ofte hos de som har cøliaki? Takk. ...

Hei. Sønnen min på 6 år har cøliaki. Vi skal til fastlegen og vil be lege om blod/avføring prøve? Hva er viktig å sjekke ofte hos de som har cøliaki? Takk.

Aleksandra, 16. januar 2024 20:50

Hvorfor avføringsprøve?

Ta på EMLA-krem der han skal ta blodprøve (bedøvelseskrem) minimum 1-2 timer før blodprøvetaking. Han skal veies og høyde-måles så man ser han følger sin vekst persentil. Legen vil undersøke om dietten følges slik at autoantistoffene TG2-IgA er blitt normalisert. At det ikke foreligger tegn på tarm-funksjonsproblemer, slik som jern-mangel, vitamin mangel ++). Utover dette så er det også viktig at legen snakker med ham om hvordan han har det som cøliaker (bursdager, hvordan det fungerer på skolen/barnehagen, etc).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.28

Er det mulig å få hudreaksjon, lignende dermatitis herpetiformis, etter et glutenuhell?

Hei, Er det mulig å få hud reaksjon, lignende dermatitis herpetiformis, etter et glutenuhell? Min yngste sønn fikk i seg gluten ved et uhell på nyttårsaften, og utviklet et kløende utslett i løpet av en uke. Utslettet er kløende papler, som forekom...

Hei, Er det mulig å få hud reaksjon, lignende dermatitis herpetiformis, etter et glutenuhell? Min yngste sønn fikk i seg gluten ved et uhell på nyttårsaften, og utviklet et kløende utslett i løpet av en uke. Utslettet er kløende papler, som forekommer på yttersiden av armene, i armhulene, og på baken og utsiden av lårene. Det har ikke respondert på mild kortisonsalve, og har vart i ca. 10 dager nå. I følge legen som undersøkte ham i dag er det veldig lite sannsynlig at det er relatert til glutenuhellet, og de vil behandle ham for skabb. Ingen andre familiemedlemmer har utslett eller klør. Vi vet om et kjent uhell for noen år siden, da fikk han også utslett, men i mye midlere og mer kortvarig grad. Han hadde også mye utslett som liten, før glutenfri kost, og det forsvant helt på glutenfri diett. På forhånd tusen takk for svar, Vennlig hilsen Vibeke

Vibeke, 16. januar 2024 16:18

Kunne minne om DH, bortsett fra at det pleier å komme på armer og bens strekksider, slik utsiden av armen er, hodebunnen, men ikke nødvendigvis bak på lårene. Det er også litt avhengig av hvor lenge han har vært glutenfri. Det tar noen år på GFD før man blir frisk fra sin DH, og det kan lett utløses ved "uhell". Det kan la seg diagnostiseres hos hudlegespesialist (dermatololog), og det kan være et poeng da vi har egen behandlig mot DH-anfallene som virker (Dapson).

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 19.07

Hva betyr prøvesvarene?

Hva betyr prøvesvarene ? Har time hos fastlegen min for å gå igjennom resultater. Men det er en stund til dette. I mellomtiden er jeg blitt bedt om å holde meg unna gluten og spise glutenfri kost. Resultat (utdrag av melding fra fastlege og lab). -IgE anti-Korn (hvete, rug, ...

Hva betyr prøvesvarene ? Har time hos fastlegen min for å gå igjennom resultater. Men det er en stund til dette. I mellomtiden er jeg blitt bedt om å holde meg unna gluten og spise glutenfri kost. Resultat (utdrag av melding fra fastlege og lab). -IgE anti-Korn (hvete, rug, bygg, ris) [0.35 0-0.34 -DQ2/DQ8 HLA-typing: 2+/2+ . " Noen svært få cøliakipasienter har denne vevstypen. Vevstypen forekommer også i befolkningen forøvrig. Cøliaki er lite sannsynlig. Testen alene kan ikke brukes til å utelukke cøliak, men klinikken din kan være med på vise om du reagerer på cøliaki produkter som løs mage og flere tømmninger gjennom dagen etter inntak. Dette er noe du kan være påpasselig om, kanskje slutte gluten produkter en periode for å sammenlikne klinikken din." Tror prøvesvarene er sendt fra Ahus, ettersom det er dit de pleier å sende sånt ved legesenteret jeg går til.

Snorkfrøken, 12. januar 2024 19:09

Det er vanskelig å si noe fornuftig av de testresultatene du legger frem. Du har neppe IgE-mediert kornallergi (antar du referer til IgE mot korn-panelet er <1,0); og du har en vevstype som jeg tolker til å være HLA-DQ2.2, pga. kommentarer knyttet til betegnelsen "2+/2+". Denne vevstyper er lite assosiert med cøliaki (men man kan ha cøliaki med denne vevstypen). Det er ingen spesifikk cøliaki-diagnostiske blodprøver (som TG2-IgA / DGP-IgG), så man kan ikke si noe om du har cøliaki eller ikke. 

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 18.49

Karolina, 12. januar 2024 12:11

Hi, my son (11) has cøliaki (diagnosed at the age of 3). He has very strong reactions to any gluten, which he accidentally ate a few times since diagnosis - he throws up not long after eating (he did that often before diagnosis). I have found information that it is ok for people with cø...

Hi, my son (11) has cøliaki (diagnosed at the age of 3). He has very strong reactions to any gluten, which he accidentally ate a few times since diagnosis - he throws up not long after eating (he did that often before diagnosis). I have found information that it is ok for people with cøliaki to eat products marked as "may contain traces of gluten" as usually they do not get a reaction. My question is - does it mean that if a person with cøliaki does not get a "visible" reaction, it is all ok from a medical point of view (the intestine does not get damaged)? The other question is about check ups with GP (fastlege) - when our son was diagnosed, we were told he should come in from time to time for a blood test to check that he "is gluten-free", however, when I recently followed this up with our new doctor, she said such things are not done and there is nothing they can check. What is the correct procedure?

Karolina, 12. januar 2024 12:11

Trond S. Halstensen

Blir ofte dårlig når jeg spiser ute

Hei, jeg synes det blir mer og mer utfordrende ift. glutenfri mat. Jeg har hatt cøliaki i over 10 år. Det som er utfordrende, er at jeg stadig har uhell. Jeg er supernøye, blir aldri syk hjemme eller hos andre familiemedlemmer, men i jobbsammenheng blir jeg nå stadig d&arin...

Hei, jeg synes det blir mer og mer utfordrende ift. glutenfri mat. Jeg har hatt cøliaki i over 10 år. Det som er utfordrende, er at jeg stadig har uhell. Jeg er supernøye, blir aldri syk hjemme eller hos andre familiemedlemmer, men i jobbsammenheng blir jeg nå stadig dårlig. Jeg synes det er vanskelig å si nei takk til mat som de har brukt ekstra penger på og bestilt kun til meg, er merket glutenfri, men det er altså ikke nok. Jeg blir dårlig hver gang! Har også spist mye på hotell i det siste, spør og spør om det er glutenfri (har også en annen allergi som jeg spør om). De sier at jeg kan stole på merking og de går igjennom med meg hva det er laget av, men blir likevel dårlig. Av og til kan de si etterpå, når jeg sier at det umulig kan stemme, at det er bare litt av det i retten. Får dere mange meldinger at andre opplever at det ikke er trygt å spise ute fordi det ikke er 100 % glutenfritt? Det er nok ikke veldig mye gluten i det, for jeg blir ofte bare litt dårlig. Noen ganger veldig. Hvor skadet kan tarmen bli? Du sier jo ofte at livet skal fungere og leves, men når man undersøker flere ganger og det likevel går galt gang på gang. Er jeg enormt sensitiv?

Marit, 10. januar 2024 19:50

Dessverre er sannhetsverdien i den informasjonen man får fra serveringspersonalet av varierende kvalitet. Man vet da ikke hvem man kan stole på og hvor man bare må velge blandt de minst risikable rettene. Som du også påpeker så "lyver" de mhp ingredienser (glutenfri pasta var egentlig vanlig pasta etc) og kun når de presses så kommer innrømmelsene. NCF forsøkte å lage kurs for resturantpersonalet og at man der igjennom kunne klistre et merke på døren, men det ble ikke noe stort. Hvilke steder som er safe er av og til synlig på facebook siden, men det er tydeligvis ikke nok. Vanligvis merker de av dere som reagerer på glutenuhell hva som er gluten-induert reaksjon og hva som er noe annet, så stort sett har dere rett mhp at man har reagert. Det skal en viss dose til for å reagere, men mengden gluten som skal til varierer mye og enkelte er betydelig mer følsomme enn andre. Kanskje er du mer følsom, eller du er stadig uheldig og får servering på steder som ikke vet bedre eller har bedre forståelse for hva dette betyr for deg. En ting er å "anmelde" de på faceboksiden så andre cøliakere blir advart, og å melde tilbake til spisestedet så de forstår at det faktisk betyr endel for de med cøliaki at de kan stole på informasjonen. Hvor stor hjelp det er i de gluten-nedbrytende enzymene man kan få kjøpt for å redusere eller forhindre slike reaksjoner er dels avhengig av hvor aktivt enzymet er og hvor mye gluten det har sneket seg med i maten. Eksperimentelt klarer disse enzymene å redusere forurensningsnivåer av gluten (ca. 200 ppm), men ikke vanlig glutenholdig mat. Muligens kan du forsøke slike tabletter (reseptfrie ansees som kost-tilskudd) for å være "på den sikre siden".

Trond S. Halstensen, 17. januar 2024 18.02

Hvor sannsynlig er det at det er cøliaki?

Hei. Jeg har fått svar på blodprøver som viser IgA 886, og IgG 36. Er henvist til gastroskopi - men hvor sannsynlig er det at det er cøliaki? Synes selv at blodprovesvar på IgA er veldig høyt… Er det vanlig? ...

Hei. Jeg har fått svar på blodprøver som viser IgA 886, og IgG 36. Er henvist til gastroskopi - men hvor sannsynlig er det at det er cøliaki? Synes selv at blodprovesvar på IgA er veldig høyt… Er det vanlig?

Kvinne 37, 10. januar 2024 19:33

Det er litt vanskelig å vurdere bare et tall. Hva er grensen for normalverdi? Det brukes ulike tester som måler IgA mot transglutaminase-2 (TG2-IgA) og IgG mot deamidert gliadinpeptider (DGP-IgG), med ulike tall (det er kun en verdi i forhold til normalen). Fürst laboriatorier bruker f.eks. et testsystem som har 7U/ml (unites pr ml) som øvre normale grense både for TG2-IgA og DGP-IgG. Men andre sykehuslaboriatorier har andre systemer som oppererer med andre tall. Så selvom 886 er et høyt tall er det avhengig av hva som er øvre normale grenseverdi. Men siden du er sendt til gastroskopi for å ta en tynntarmsbiopsi så er de nokså sikre på at du har cøliaki og da må du huske på IKKE å redusere på mengden gluten du spiser, heller tvert imot, spis så mye du orker slik at cøliaki-aktiviteten blir så høy som mulig slik at cøliakien blir lett å diagnostisere. Man kan kundiagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) før prøvetaking.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.51

Skal vi forsøke å øke gluteninntaket?

Takk for svar igjen i dag (innsender Bj) . Han har fått en time nå om 3 uker, men sykehuset sier dette er kun møte med en spesialist og ikke gastroskopi. Skal vi nå forsøke å øke gluteninntaket, og i isåfall hvor mye? Og samtidig presse på for...

Takk for svar igjen i dag (innsender Bj) . Han har fått en time nå om 3 uker, men sykehuset sier dette er kun møte med en spesialist og ikke gastroskopi. Skal vi nå forsøke å øke gluteninntaket, og i isåfall hvor mye? Og samtidig presse på for å få han inn tidligere. På sykehuset sa de at dersom fastlege betegnet dette som akutt kunne han komme inn på dagen. Ville du ha betegnet dette som akutt? Ville det i så fall ha vært et problem i forhold til glutenoppspisingen i forkant av blodprøve å komme til så raskt?

Bj, 10. januar 2024 18:34

Jeg kan ikke vurdere akuttheten i dette, jeg har har bare din beskrivelse av det. Det er en oppgave for den legen som undersøker ham. Diare, væsketap, vektnedgang, syk fra skolen, nattlige smerter etc. er alvorlige symptomer på glutenprovosering av en cøliaker, og det burde overvåkes av legen hans  Er det tegn til proteintapende tarm med lave albumin-verdier i blodet (lavt serum albumin), uttørking, lavt blodtrykk etc så bør han ha legetilsyn. Dere bør ta en rask time hos fastlegen som kan ta blodprøve og vurdere den kliniske tilstanden hans. Dersom dette går mot proteintapende betennelse i tarmen må man vurdere akutt innleggelse, men det må den legen som undersøker ham, avggjøre.  

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.03

Hvor går grensen for hva NAV kan kreve?

Hei, Jeg er en voksen mann som i halvannet år har forsøkt å få grunnstønad fra NAV, men jeg får stadig nye krav om dokumentasjon, og nå møter jeg rett og slett veggen. Jeg fikk stilt diagnosen cøliaki etter gastroskopi med biopsi av en gastro...

Hei, Jeg er en voksen mann som i halvannet år har forsøkt å få grunnstønad fra NAV, men jeg får stadig nye krav om dokumentasjon, og nå møter jeg rett og slett veggen. Jeg fikk stilt diagnosen cøliaki etter gastroskopi med biopsi av en gastroenterolog ved Aleris. Diagnosen er i ettertid bekreftet av overlege på gastroavdelingen på sykehuset jeg sogner til, og han har skrevet følgende til NAV: "Jeg har fått tilgang til vevsprøvene fra tolvfingertarm som bekrefter forhøyede intra epiteliale lymfocytter, med subtotal til total totteatrofi. Beskrevet som Marsh 3 B til C. I tillegg til dette var det endoskopiske forandringer forenlig med cøliaki under scopien. Pasienten har IgA mangel, dette gjør at blodprøve diagnostikken er vanskelig. Har derfor ikke utslag i tTG-IgA som er vanlig. Det er kun målt deamidert gliadin IgG, denne var også normal. Pasienten har etter overgang til glutenfri kost fått et nytt liv med mindre fatigue, og betydelig mindre gastrointestinale symptomer som han hadde før: Magesmerter, vekttap og diare. Vi kan derfor med sikkerhet konkludere at pasienten faktisk har cøliaki, selv om man ikke har utfall i de vanlige blodprøvene. "

Til tross for denne uttalelsen fra overlegen på gastroavdelingen ved sykehuset, så får jeg følgende svar fra NAV: "Det vi mangler i saken for å kunne vurdere om de trygdemedisinske vilkårene er oppfylt, er en bekreftelse på histologisk bedring av tynntarmsslimhinnene etter en periode på glutenfri kost." Hvordan kan jeg få en bekreftelse på «histologisk bedring av tynntarmsslimhinnene»? Krever NAV virkelig at jeg må gjennomgå en ny gastroundersøkelse for å bevise at jeg har blitt frisk fra min cøliaki? Er det lov? Hvor går grensen for hva NAV kan kreve? Nå har jeg holdt på med dette i halvannet år, og er fullstendig utslitt av dette. Det samme er legene mine. Hva vil du råde meg til å gjøre?

Anonym, 09. januar 2024 17:35

NAV sine retningslinjer for diagnostisering av cøliaki hos voksne lyder: (jeg har uthevet noe som er relevant for din sak).

Følgende står i lovdata:

Voksne

Cøliakidiagnosen for voksne baseres på retningslinjer publisert av European Society for the Study of Coeliac Disease (ESsCD). Hos voksne diagnostiseres sykdommen ved en kombinasjon av serologi (blodprøver) og biopsi (vevsprøve) fra tynntarmen. Symptomer tillegges mindre vekt hos voksne.

Med serologi menes her enten

  • IgA antistoffer mot enzymet vevstransglutaminase 2 (IgA-TG2), eventuelt IgG antistoffer mot TG2 hos pasienter med IgA mangel (IgG-TG2)
  • endomysiumtest (IgA-EMA) eller
  • enten IgA eller IgG antistoffer mot deamiderte gliadinpeptider (IgA/IgG-DGP).

Antistoffer mot gluten eller gliadin tillegges ikke vekt.

Biopsi fra tynntarmen beskrives vanligvis etter den såkalte Marsh-klassifikasjonen som angir økende vevsforandringer fra Marsh grad 1 til Marsh grad 4.

Noen ganger tas en ytterligere blodprøve, en såkalt HLA-vevstyping, som kan være til støtte i utredningen. Så og si alle cøliakere har en spesiell HLA-vevstype, enten HLA-DQ2 eller HLA-DQ8, slik at en negativ test på disse i praksis vil utelukke diagnosen. En positiv test tillegges derimot ikke verdi, ca 40 % av den norske befolkning har en av disse HLA-variantene.

Sikker diagnose

Diagnosen regnes hos voksne som sikker når det foreligger en kombinasjon av tynntarmsforandringer, beskrevet som Marsh grad 3 eller 4, og minst en måling av antistoffer over øvre normalområde (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA eller IgA/IgG-DGP) når pasienten spiser glutenholdig mat.

Tvilstilfeller

Rådgivende lege må vurdere saken i disse tilfellene:

  • Ved Marsh grad 1 og 2 er det i utgangspunktet tvil om diagnosen. Diagnosen er da sannsynlig dersom det foreligger minst to typer positive antistoffer, altså minst to av de tre typene (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP).
  • Normal serologi (IgA/IgG-TG2, IgA-EMA, IgA/IgG-DGP). Hos en liten andel av pasientene med ubehandlet cøliaki finner man ikke økte nivåer mot antistoffer.

Spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisiner må dokumentere på hvilket grunnlag diagnosen er satt eller vurdert. Spesialisten bør oppgi alle relevante opplysninger og prøver som er tatt i forbindelse med cøliakiutredningen.

Dersom spesialist i fordøyelsessykdommer/indremedisiner stiller diagnosen cøliaki og redegjør for at denne er stilt i henhold til medisinsk faglige retningslinjer/ESsCD, som vist over, skal NAV ta spesialistens vurdering til følge."

Trygderetten har i tidligere dommer påpekt at det dreier seg om en alminnelig sannsynlighetsovervekt (>50%,) ikke 100% sikker diagnose.

Siden du har påvist IgA mangel skulle det vært tatt TG2-IgG, mulig du kan ta det nå, den synker langsomt, (oftest er DGP-IgG forhøyet ved cøliaki hos personer med IgA mangel, så at din var normal oppfattes sikkert som uvanlig). Symptomer før diagnostisering tillegges ikke så stor betydning (av NAV), men symptomlindring på GFD har tradisjonelt vært ett av de klassiske hjelpesymptomene man har lagt vekt på når man har hatt symptomer på glutenholdig kost. Har du tatt blodprøve til vevstyping? Selvom det er vanlig å ha de cøliakiassosierte vevstypene HLA-DQ2.5 eller DQ8, og at de alene ikke tillegges vekt, så styrker det argumentasjonen i den diagnostiske utredningen dersom du også er HLA-DQ2.5/DQ8 positiv. Den tradisjonelle cøliakidiagnostiseringen inkluderte tidligere tynntarmsbiopsi etter GFD som påviste bedring av tynntarmsslimhinnen, så enten bare tar du en ny biopsi og blir ferdig med saken, eller ber om saksmappen din da du "forbereder sak til trygderetten". NAV pleier å gi seg da. En samlet vurdering fra trygderetten ville nok konkludert med at det er sannsynlighetsovervekt for at du har cøliaki som årsak til dine plager, men det tar tid og energi å føre saken for trygderetten. Det er en rekke ikke-cøliaki årsaker til tynntarmsforandringene som jeg antar er grunnen til at de vil ha flere undersøkelser. 

Konklusjon: Alternativ 1. Ny blodprøve og det bestilles TG2-IgG (selv om du har spist GFD en stund kan serum IgG mot TG2 fortsatt være forhøyet da den synker langsomt). Dersom den er forhøyet har dere det som skal til i en fornyet søknad. Alternativ 2) Ta ny biopsi (og blodprøve) som forhåpenligvis viser forbedret slimhinne (og fortsatt forhøyet TG2-IgG). Alternativ 3) be om saksmappen fra NAV da du forbereder sak til trygderetten, da går saken til rådgivende lege evt. enda høyere opp i systemet og siden din gastroenterolog (spesialist) er klar på din diagnose, burde de vite at de kommer til å tape i trygderetten siden såkalt seronegativ cøliaki finnes og er godt dokumentert, så da pleier de å gi seg.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 19.01

Er så dårlig at han ikke kommer seg på skolen

Takk for gode svar forrige uke (innsender Bj). Dietten er korrigert, og er nå uten laktose, men fortsatt med gluten. Vi har begrenset det til ca. 2 brødskiver pr dag. Gutten vår har fått henvisning til barneklinikken på Haukeland, men det er uvisst når timen blir...

Takk for gode svar forrige uke (innsender Bj). Dietten er korrigert, og er nå uten laktose, men fortsatt med gluten. Vi har begrenset det til ca. 2 brødskiver pr dag. Gutten vår har fått henvisning til barneklinikken på Haukeland, men det er uvisst når timen blir tildelt, og de sier det kan gå flere uker. Se nederst for prøvesvar fra 19. desember**. Gutten vår på snart 14 fortsetter å være så dårlig at han ikke går på skolen, og har ikke vært på skolen siden starten av desember. Siste uken har han raskt forverret seg, og han har vondt mer eller mindre konstant, sitter gjerne 6-7 timer på toalettet fra når han skulle legge seg, og først i 03-05 på natten er så trøtt at han sovner selv om han fortsatt har vondt. Han er totalt utmattet. Vi søker svar på hva vi kan gjøre for å komprimere denne tiden frem til diagnose mest mulig. Her er våre spørsmål: 1. Når vi får vite om dato for time på barneklinikken, er da mulig å be fastlege om å rekvirere blodprøver slik at disse foreligger når spesialisten tar i mot sønnen vår? Vil da spesialisten kunne ha ferdigstilt diagnosen cøliaki i denne timen hvis verdiene var minst x10 av øvre normalverdier? 2. Når vi får dato, med tanke på at han spiser 2 brødskiver pr dag, hvor lang tid i forveien av blodprøvetaking bør vi justere opp gluteninntaket med tanke på målet å få x10 av øvre referanseverdi på antistoffene? Hvor mye bør han da spise? 3. Vi forsøkte å ringe Volvat om de kunne hjelpe med raskere tilgang til spesialist, og de var i utgangspunktet avvisende til å ta han inn. Jeg forstår at de har en aldersgrense på 18 år for gastroskopi, men er det noe i veien for at en privat spesialist kan stille en diagnose basert på blodprøver? 4. Med tanke på NAV og grunnstønad. Må det være en barnelege, eller kan en spesialist i gastroenterologi stille diagnosen? 5. Vil det ha en betydning ovenfor NAV med tanke på grunnstønad om diagnosen stilles av en spesialist i det private eller det offentlige? 6. Kjenner du til noen private tilbydere, gjerne i Bergen eller på Vestlandet, som tilbyr hjelp til utredning av cøliaki hos ungdom? 7. Hva kan vi forvente av det offentlige i forhold til hastighet på utredning dersom et barn er så dårlig at det ikke kan gå på skolen? 8. Er det noe som kan hjelpe på smertene i denne tiden? Paracet og varmeflaske er forsøkt og fungerer dårlig. Det er særlig på natten når det ikke skjer noe som tar oppmerksomheten at det blir verst. Tusen takk for dine svar. **Prøvesvar 19.12.23 : 1) Analyse: P-Transglutaminase (tTG) IgA Resultat: Positiv (51,1) U/mL* Referanseverdi: [ 14,9, 2) Analyse: DNA-HLA-typing cøliaki (liste) Resultat: DQ8 Kommentar: Pasienten har vevstypen HLA-DQ8. 3) Analyse: P-Deamidert gliadinpeptid IgG Resultat: Positiv (45,4) U/mL*Referanseverdi: [ 14,9. Påvist genotype (homozygot, LCT:c.-13910C) er assosiert med utvikling av primær laktoseintoleranse.

Bj, 09. januar 2024 15:24

For NAV er offentlig spesialist = privat spesialist, diagnosen stilles av relevant spesialist, gastroenterolog eller barnelege når han er 13-14 år. Han har cøliaki, men en gastroskopi gjøres i narkose og det er det som gjør at ventetiden går opp. Ta ny blodprøve hos lege, beskriv plagene under glutenprovokasjonen, smertene på natten, ikke går på skole, og purr på sykehuset. Han har cøliaki, så det er ingen rasjonell grunn til å utsette diagnostiseringen. Private spesialister har ikke narkoselege tilgjenglig, men det kan gjøres i lett nedsløvet tilstand, men det er avhengig av legen og hvordan gutten din takler det. Synes han er såpass plaget at en legespesialist (privat eller offentlig) bør kontaktes som kan purre hardere på sykehuset mhp. diagnostisk gastroskopi. Bruk begrepet prognosetap ved forsinket diagnostisering. Dere synliggjør et stort problem i det offentlige helsevesenet, begrenset kapasitet og manglende evne for de som styrer, til å se menneskene i systemet. 

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 18.15

Er cøliaki forbundet med økt risiko for magekatarr?

Hei. Er cøliaki forbundet med økt risiko for magekatarr, for eksempel autoimmun gastritt? Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg litt tilfeldig ble diagnostisert med cøliaki for snart et år siden i en alder av 46 år. Mine symptomer var utmattelse, treg mage...

Hei. Er cøliaki forbundet med økt risiko for magekatarr, for eksempel autoimmun gastritt? Bakgrunnen for spørsmålet er at jeg litt tilfeldig ble diagnostisert med cøliaki for snart et år siden i en alder av 46 år. Mine symptomer var utmattelse, treg mage og oppblåsthet, men uten magesmerter. Overgangen til glutenfri førte ikke til merkbare endringer de første månedene. Men så etter snart et år med glutenfri diett, er formen dårligere enn den noen gang har vært. Er ekstremt oppblåst i magen, og har smerter som kjennes ut som verk/betennelse, mer eller mindre kontinuerlig. Kjennes ut som jeg bærer på en stein i magen. Fortsatt sterkt preget av utmattelse. Fastlege har skrevet ut Triobe pga. litt lave nivåer på b-vitamin 12 og folat, men har ingen forklaring på magesmertene. Jeg har i et par uker unngått å drikke brus/kullsyre og redusert inntak av melk, men magesmertene er der fortsatt. Kan det være magekatarr?

Elisabeth, 09. januar 2024 14:03

Du burde iallfall få disse magesmertene utredet uavhengig av din nå etterhvert tilhelende cøliaki. (på glutenfri diett). Du kan selvsagt ha magekatar med eller uten magesårsbakterien (helicobacter pylori). Men biopsisvaret fra magesekken er litt vanskligere for cøliakere da svært mange har en kronisk betennelsestilstand i magesekken av usikker betydning da den oftest ikke går tilbake på GFD. Man vet ikke hva det betyr og som oftest gir det ikke plager. Dine plager er helt anderledes og burde utredes for seg.

Trond S. Halstensen, 10. januar 2024 18.11