Arkiv

Hei. Jeg har en datter på 7, som alltid har vært et «magebarn». Mye smerter/kvalme , gjerne i forbindelse med mat. Småspist, undervektig, men følger sin kurve. Mye obstipert, men har hatt episoder med «grøtet» gul avføring. De siste ukene har hun hatt 3 episoder med akutt kvalme, med påfølgende oppkast. Spyr flere ganger over kort tid, og er deretter ferdig. Tilsynelatende fin etter litt søvn. To av episodene skjedde på nattestid, den siste på morgenen før frokost. Hun har også i disse ukene hatt episoder med svimmelhet og hodepine, men ikke nødvendigvis samtidig. Jeg har vært hos lege, og hun skal utredes for barnemigrene, men jeg glemte å spørre om han kan ta prøver for cøliaki. Hvordan er det med barn og oppkast når det er cøliaki, er det da i forbindelse med måltid? Eller kan en også få det på nattestid/en stund etter måltid? Kan også nevnes at hun har gjennomgått trippelkur mot Helicobacter P, i sommer. Negativ kontrollprøve noen uker etter endt kur.

Marit, 1.oktober 2020 14:33

Du forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere barnet ditt over nettet, så jeg må svare deg på et generelt grunnlag. Jeg forstår godt tanken om barnemigrene. Plagene du beskriver er ikke typiske for cøliaki så jeg ville anbefalt deg å avvente til legen hennes har avklart andre mulige forklaringer. Jeg antar at cøliakimuligheten vil bli utredet (så bare la henne spise så mye gluten-holdig mat som hun ønsker)  ettersom man avklarer andre mulige årsaker til plagene.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 18.52

Hei 🌸 jenta mi på snart sju år har hele livet vært plaget med magesmerter. Hun er treg i magen og utspilt over buken. Hun ble fra hun var ett år fulgt opp på barneavd med beskjed om at dette er treg mage/forstoppelse og at det skal behandles med avd. midler. Hun sto på movicol og parafin uten effekt. Etter så mange år er problemet fortsatt like mye tilstede. Hun har vondt hver dag (øverst i magen) , noe vi ser at også påvirker humøret hennes. Hun blir sliten også. I sommer tok vi en egentest på cøliaki som var positiv. På det lokale legekontoret ble det tatt blodprøver hvor det var positivt svar på både gentest og antistoffer. Det ble tatt ny prøve på sykehuset som også viste positiv test, men med lave verdier. Vi fikk også nå beskjed om at hun er obstipert (selv om det ikke sto noe avf i tarmen som hun kunne kjenne ved undersøkelse). Jeg føler vi ble avfeid med spm om cøliaki, at dette ikke var et alternativ siden prøveresultatene var lave. Jeg hadde nok falt mere til ro med dette svaret hvis jeg følte det ble tatt på alvor i utgangspunktet. Hva bør jeg gjøre nå, dra til privatist f. eks? Det var barnelege vi var hos, men ikke spesialist på mage/tarm så vidt jeg vet. På forhånd takk for svar. Ida

Ida, 1. oktober 2020 14:15

Ofte, når foreldre får mistanke til cøliaki, så reduseres gluteninnholdet i kosten, og barnet blir evt bedre, så når man kommer til hos spesialist så er blodprøvene på tilbakegang/ikke så høye og så tolkes det dit hen at det ikke er en evt. cøliaki som er årsaken til plagene. Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser (nok) gluten, som er minimum 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag. Har man spist glutenfritt en stund så må man spise gluten i minimum 6 uker skal man ha håp om å kunne påvise en (re)aktiveringen av cøliakien. Jeg kan ikke svare så konkret på ditt tilfelle da jeg ikke vet hvilke blodprøver som ble tatt og hvor høyt antistoffnivået var. Den genetiske testen (vevstype HLA.-DQ2.5/8) sier egentlig kun at man kan ha cøliaki, men gir ikke så mye da 25-30% av oss har en av disse vevsttypene. Cøliakien kan, men behøver ikke være årsaken til forstoppelsen. Men unsett bør du få en grundig utredning med tanke på cøliaki og da må barnet ditt spise så mye glutenholdig mat det bare klarer, så blir muligens testresultatene mere konklusive.

Trond S. Halstensen, 07. oktober 2020 18.08

Hei :-) De siste årene har jeg slitt med magen, mye vondt etter måltid, diaré, oppblåsthet, slapp i kroppen og tåkete i hodet. Idag har jeg vært og tatt gastroskopi som jeg får svar på om 2-3 uker. Jeg har tatt blodprøver og her er svarene. 01.11.2012: Anti-transglutaminase2 IgA: Negativ (1.70) Anti-deamidert gliadin, IgG: Negativ (3.90). Cøliakiassosiert antistoff påvises ikke. 13.06.2019: Labsvar P-Transglutaminase (tTG) IgA:Positiv (16,3)*H ([ 14,9). Kommentar: Cøliakiassosiert antistoff påvises. Funnet kan støtte diagnosen cøliaki. Det har skjedd en økning i verdiene de siste årene. De siste månedene har jeg hatt mye mer vondt i magen og mye mer diaré enn vanlig. Burde jeg ta en ny blodprøve før prøvesvar på gastroskopi for å se om de har økt enda mer? Skjønner ikke om jeg skal starte på glutenfri kost nå, eller om jeg skal avvente svar på prøvene? Takk for svar.

Silje , 24. september 2020 21:48

Den siste IgA anti-tTG var i juni 2019 (?), og jeg forstår det slik at du fortsatte å spise normal, glutenholdig kost helt fram til du tok biopsien 24 september (?). Vet du om man tok ny IgA-anti tTG i forbindelse med tynntarmsbiopsien? Problemet oppstår om man har redusert glutenmengden i kosten såpass mye at tynntarmsbiopsien blir inkonklusiv dvs at det er såpass moderate slimhinneforandringer i tarmen at man ikke klarer å konkludere, og da må man fortsette å spise gluten evnt øke mengden gluten i kosten for å øke forandringene i tarmen slik at diagnosen kan bli tydelig/endelig. Har man da startet med glutenfri kost så kan det være slitsom/vanskelig å gå tilbake på glutenholdig kost. Men siden du har blitt værre så oppfatter jeg det som om du har spist mye gluten slik at vi må anta at biopsien er representativ. Jeg synes du bør ta opp problemstillingen med legen din slik at man er inneforstått med at du evt. går over til glutenfri diett. 

Trond S. Halstensen, 30. september 2020 18.09

Hei, jeg får blemmer som klør intenst hver gang jeg spiser gluten. Når jeg holder meg borte, går de omsider vekk. Hvis jeg spiser gluten tar det bare timer før det begynner å klø, og blemmene kommer tilbake. Selv om jeg ikke spiser gluten etter dette, varer ofte utslettet i flere måneder. Jeg mistenker jeg kan ha dermatitits herpetiformis, og vil ta en hudbiopsi for å sjekke dette. Hudlegen sa at jeg mest sannsynlig ikke har DH siden det er så sjeldent. I tillegg sa hun at hudbiopsien skal utføres hos fastlegen. Fastlegen min sa de ikke hadde utstyret (fuktkammer eller noe sånt) til å utføre en slik biopsi. Siden det er lenge siden jeg fikk blemmene har det gått over i et typisk eksemutslett da jeg har klødd på det. Hudlegen sa at dersom jeg har DH vil det ikke gi utslag på hudbiopsi, da hun må utføre biopsien på de intakte blemmene. Er du enig i dette? Hudlegen valgte å ikke utføre hudbiopsien basert på det jeg har skrevet over, men hun tok en blodprøve av meg som hun mente ville påvise DH dersom det er det jeg har, fordi hun sa "blodprøvene er blitt veldig gode på dette", men jeg har ikke spist gluten på flere uker, så jeg mistenker det da ikke vil gi utslag og at jeg trenger en hudbiopsi? Her er det mange spørsmål i en melding, jeg håper du kan hjelpe meg.

Iselin, 18. september 2020 14:59

De fleste med DH har en underliggende cøliaki som ikke nødvendigvis gir mageplager, men som kan påvises med forhøyet IgA mot cøliaki-autoantigenet, enzymet vevstransglutaminase (tTG) også kalt Transglutaminase-2 (TG2). De som har DH har IgA anti-Transglutaminase-3 (TG3) evt. i tillegg, men ingen blodprøvetest er tilgjenglig. Huden lager TG3, og man kan derfor påvise at IgA har bundet seg til hudens TG3 og dannet det som man kan påvise med immunhistokjemisk undersøkelse som "granulære IgA nedslag i hudens papillespisser". En hudbiopsi skal derfor tas fra frisk hud (oftest undersiden av armen, en 3-4mm stansebiopsi er nok), men den må ikke legges i vanlig fikseringsvæske (formalin), men legges i kaldt saltvann og sendes til laboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av slike IgA immunkomplekser innen 24 timer. (Det finnes ulike transportmedier for slike undersøkelser som gjør det mulig å gjøre undersøkelsen etter lengere transporttid).

Slike spesialbiopsier og transport til et patologisk laboriatorium må ofte avtales med sykehusets patologiske laboriatorium på forhånd, og her er det nok stor variasjon mhp kapasitet og mulighet til å påta seg slike oppdrag.

Ingen klarer å bevare en intakt blemme lenge nok til at det kan tas en biopsi av den (jeg har bedt om en slik blemme i 20 år, til forskning, men akk den klør altfor mye). Tradisjonell biopsi fra affisert område er heller ikke egnet siden man ofte har klort bort det området hvor IgA-immunkompleksene er, men mange tari tillegg biopsi fra det affiserte, oppklorte område til vanlig patologisk undersøkelse for å kunne utelukke andre årsaker til kløende blemme-dannende utslett.

At du ikke har spist gluten noe uker pleier ikke ha noe å si for evt påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papillespisser, da de bruker mange år på å bli borte på glutenfri kost, og som oftest vil en eventuell forhøyer IgA mot tTG/TG2 (cøliakiautoantigenet) kunne påvises en tid etter oppstart av GFD (men her varierer det veldig fra person til person). Ved blemme-anfall finnes det en medisin som tar bort kløen umiddelbart (Dapson), men man bør kun bruke det til den glutenfrie dietten har fått kontroll på utslettet. Håper de finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 23. september 2020 18.52

Hei! Jeg har i mange år slitt med min gitte diagnose atopisk eksem, men etter et kraftig utbrudd noen år tilbake (som kunne knyttes mot økt brød og gluteninntak), begynte jeg å eksperimentere med glutenfri kost. Så fort jeg kuttet ut gluten så jeg bedring i eksemet, og med tiden gikk det helt bort. Når jeg en gang glemte meg og spiste en liten mengde gluten, var det ikke lange tiden før utslettene var tilbake. Utslettene er blemmer fylt med væske, som klør INTENST! Etter 2 år uten gluten greide jeg å få i meg en større mengde for ca. 1 mnd siden. Kort tid etter var de karakteristiske blemmene og utslettene tilbake. Jeg begynte å lese om Dermatitis herpetiformis og ble sjokkert over likhetene. Jeg har bestilt legetime og ønsker å ta hudbiopsi, men spørsmålet mitt er, jeg har ikke rørt gluten på 1 mnd, men utslettene er der fortsatt. Vil dette gi utslag ved en hudbiopsi, eller bør jeg spise gluten like før prøven tas? Jeg er veldig redd for å utføre en hudbiopsi som gir et "falskt negativt" svar.

Christine, 14. september 2020 20:28

Forstår at du vil sikre deg. Hudbiopsien bør tas hos hudspesialist, og den skal sendes til et spesiallaboriatorium som kan utføre immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller og dette sees i frisk hud (ofte tas en rundbiopsi fra armens underside). En person med DH bruker ofte lang tid på å bli kvitt utbruddene på glutenfri kost (opptil 5-7 år) så at du ble raskt syk igjen etter en glutenprovosering tyder på at du fortsatt har disse immunkompleksene i huden, og at de kan påvises. Men man vet aldri.

Trond S. Halstensen, 16. september 2020 18.34

Hei. Har siden i mai vært plaget med halsbrann. Dette kom helt brått og jeg har ikke hatt slike plager tidligere. I sommer fikk jeg det så å si etter hvert måltid, uansett hva jeg spiste. Har tatt gastroskopi, alt var normalt og jeg hadde ikke reflux sykdom. Legen tok cøliaki prøve (venter pä svar). Jeg fikk ikke med meg alt han sa, men jeg mener bestemt at han sa at cøliaki kunne gi symptomer som halsbrann, men jeg finner lite om dette når jeg leser om cøliaki. Kan min halsbrann skyldes cøliaki? Moren min har cøliaki. Jeg er frisk og rask på alle måter, og har ikke andre problemer med magen, bortsett fra halsbrann og at jeg tåler melk dårlig. Er også plaget med sur smak i munnnen etter hvert måltid. Somac hjelper mot halsbrannen, men går ikke på dette fast siden jeg i følge legen ikke hadde reflux sykdom. Tusen takk for evt svar. Mvh Rannveig

Rannveig, 9. september 2020 12:00

Ordet "kan" er stort, alt KAN være alt, men det er ikke særlig sannsynlig. Halsbrann er ikke det typiske cøliakisymptomet man har, da forutsetningen for å få halsbrann er magesekkens saltsyreproduksjon i kombinasjon med dårlig lukkemuskel i magesekken så innholdet kommer opp i spiserøret. Cøliaki rammer hovedsaklig tynntarmen.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.59

Hei! Dattera mi på snart 6 år har slitt med mageproblemer i alle år. Er ikke før nå det har vært litt utslag på blodprøver, der det pekte mot cøliaki.. Legen ba meg pga dette å kutte strengt ut gluten i 8 uker, for å så komme på kontroll. Men jeg hørte av flere at dette er feil måte å gjøre det på når hun fortsatt er til utredning? Stemmer dette?

Mona, 8. september 2020 07:40

Ja, det er feil fremgangsmåte siden man må stille cøliakidiagnosen på riktig måte, og da må man spise gluten. Det er veldig vanskelig å få barn til å spise gluten igjen om de har blitt friske på GFD. Hun skal diagnostiseres av en barnelege, så hun skal henvises og spise normal glutenholdig mat, eller helst mer glutenholdig mat til utredningen er helt ferdig. Reduserer man på glutenmengden så risikerer man at alle prøvene blir inkonklusive.

Trond S. Halstensen, 09. september 2020 18.25

Hei, min datter på 23 mnd begynte å få symptomer med oppkast (sporadisk), humørendringer, dårlig appetitt, vektnedgang, diaré/hard og gul avføring, oppblåst mage. Symptomene utviklet seg gjennom 3 mnd og de siste 3-4 ukene ble det betraktelig verre. Hun fikk bekreftet diagnosen cøliaki for 2 uker siden, og vi startet med glutenfritt kosthold (og laktosefri melkeprod.) samme dag. Vi ser likevel ingen endringer i symptomene, hun har fortsatt veldig dårlig appetitt, gul avføring, har kastet opp tre dager på rad nå og er slapp og nedfor. Jeg som mor er veldig bekymret og blir usikker på om dette er normalt? Jeg har lest og hørt fra andre at det vil ta tid ... men hun virker verre etter vi begynte med glutenfritt kosthold. Jeg er desperat og lurer på om hun noen gang vil bli seg selv igjen.

Mia, 27. august 2020 01:27

De fleste barn blir vesentlig bedre i løpet av de første 3 mnd, men ja, det kan ta tid. Men man må også tenke tanken om at det ikke behøver å være cøliakien som var årsaken til oppkast, muligens ble bare cøliakien oppdaget (tilfeldig) siden de begynte å undersøke. Så dersom det er en annen årsak til oppkastet etc så vil ikke glutenfri kost hjelpe på det. Mest sannsynlig så tar det bare litt mer tid, men fortsetter hun å gå ned i vekt så synes jeg du må ta kontakt med legen hennes eller sykehuset hvor hun fikk diagnosen, for å se nærmere årsaken til disse plagene.

Trond S. Halstensen, 02. september 2020 20.20

Hei, jeg begynte på glutenfri diett 6 mnd før jeg skulle ta blodprøve og fant ut at dette var feil måte å sjekke dette på. Jeg spiste derfor gluten i 1 mnd og tok ny blodprøve som viste følgende: Laktoseintoleranse: DQB1*02 negativ. HLA DQ2: negativ. HLA DQ8: positiv. Anti deamidert og anti tTG var begge under 1. Jeg lurer dermed på dette: Vil 1 mnd være nok til å gi noe som helst utslag på anti-deam. og anti-tTG, eller burde jeg vente flere måneder og ta en ny test? Er det mulig å utvikle cøliaki dersom jeg fortsetter å konsumere laktose. Jeg spiser mye laktoseholdig mat, og jeg merker ikke noe særlig på dette. Har personer med cøliaki vanligvis flere av gentestene positive. Er det altså mulig å vite noe sannsynlighet for å ha cøliaki utifra positiv HLA DQ8 test. Fikk lite hjelp fra fastlegen, og han kunne ikke gi noe svar på om jeg har cøliaki eller ikke.

Ola, 24. august 2020 20:32

Du har ingen tegn på cøliaki med de prøvesvarene, men en mnd på glutenholdig mat er i det minste laget. Dersom du har primær laktose intoleranse (genvariant som gjør at du ikke uttrykker laktase enzymet i voksen alder), så vil jo konsumering av laktoseholdig mat, i praksis drikking av melk, gi deg plager, selvom du faktisk tåler ca 1-2 dl melk uten for mye bulder og brak. Men du kan ikke få cøliaki av å konsumere laktose-holdig mat, her er det to helt forskjellige årsaker til mageplagene. Det å ha DQ8 gir deg ingen høyere risiko for å få cøliaki, men du kan få/ha cøliaki på bakgrunn av å uttrykke HLA-DQ8 (ca 10% av cøliakere er DQ8, og ca det samme i befolkningen). Men noe må jo ha gitt deg nok plager til at du misstenkte cøliaki, så det å fortsette med laktoseholdig mat når du nå vet du har latasemangel er vel muligens ingen god ide, når man har mageplager. Dersom du fortsatt lurer på om du har cøliaki så må du fortsette å spise glutenholdige produkter minimum 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenholdige måltider pr dag og teste deg igjen når du får plager. Noen må provosere >6 mnd før de får tilbakefall av sin cøliaki. 

Trond S. Halstensen, 26. august 2020 18.28

Jeg har en datter som fikk diagnosen cøliaki i april 2019, hun var da 17 år. Hun hadde vært slapp og trett det siste 3/4 året, blodprøvene viste jernmangelanemi, mangel på folat og d-vitamin, samt forhøyede leverprøver. Ellers ingen symptomer. Hun tok ultralyd av abdomen og lever våren 2019, alt så greit ut. Barnelege mente at leverprøvene ville gå tilbake til det normale etter en stund på glutenfri kost. Hun har nå spist glutenfritt siden våren 2019 og cøliakiprøvene er fine. Hun må fortsatt ta tilskudd av folat og d-vitamin. Leverprøvene har ikke gått tilbake til det normale, men derimot steget det siste året. Prøver tatt mars 2019: ASAT 38, ALAT 106, GGT 103, ALP 156 Prøver tatt aug 2019: ASAT 24, ALAT 20, GGT 60, ALP 107 Prøver tatt nov 2019: ASAT 55, ALAT 56, GGT 161, ALP 140 Prøver tatt aug 2020: ASAT 99, ALAT105, GGT165, ALP176, S-KOBAL 889. Hun er ellers frisk, men plaget av en del magesmerter etter måltid på morgenen. Jeg er bekymret for prøvesvarene, legen er litt tilbakelent. Vi ønsker ny vurdering hos spesialist. Er vi bekymret uten grunn? Evt. hvor lang tid kan det gå før leverprøvene er normale etter oppstart av glutenfri kost? Svært takknemlig for svar.

Lykke, 18. august 2020 19:40

Abnormale leverprøver er veldig vanlig hos 30-60% av de med nyoppdaget cøliaki. 75-90% av disse normaliseres etter ett år på strikt glutenfri diett. Dersom det holder seg (og hun også forhøyet GGT, men normal ALP, noe som taler for lever) etter ett år, anbefales det at man utredes for annen leversykdom.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 19.05

Tok gastroskopi i mai. Fann ut at det var kronisk betennelse i tolvfingertarmen, men eg slår ikkje ut på cøliaki på blodprøver. Er ikkje svolten og har ikkje vore det sidan i mars. Er det normalt om ein har cøliaki? Eller kan det f.eks. vere crohns? Mor mi har crohns sjukdom. Har gått på glutenfritt sidan i slutten av juni. Skal ta ny gastroskopi i september. Er det normalt så «fort» etter? Har også store lydar frå magen. Spesielt under ribbeina på begge sider. Konstant uroleg, høyrest ut som både tordenvær og ei elv som renn. Kva kan skuldast dette? Cøliaki? Synst det er ubehagleg og alder være svolten. Når eg skal ete må det være fordi eg veit kroppen treng mat, og ikkje fordi eg har lyst på eller er svolten slik som eg var før..

Johanne, 16. august 2020 01:44

Begrepet "Kronisk betennelse" i 12-finger tarmen kan være så mangt, cøliaki har et veldig karakteristisk forandring av 12-fingertarmen, så da var vel ikke dine forandringer typiske for cøliaki(?). De fleste ubehandlete cøliakere er veldig sultne, siden maten ofte ikke taes opp. Det er mange grunner til å miste appetitten, så det må legen din finne ut av. Dine bulder og brak opplevelser fra tarmen antar jeg stammer fra kraftig tarmbevegelser som muligens gir seg utslag i løs mage og mye luftavgang. Muligens er dette en del av en IBS, men du må nesten bare la doktoren din finne ut av det.

Trond S. Halstensen, 19. august 2020 18.08

Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)

Therese, 25. juni 2020 09:34

Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.

Trond S. Halstensen, 01. juli 2020 18.07

Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?

Nina, 24. juni 2020 17:37

Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.49

Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så høye, så hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki? Grunnen til prøvene var mye mageplager og forstoppelse. Vitaminnivåene var over nedre grense på alt, så de var fine. Men jeg har skjønt at tretthet og den tåka jeg går i hele dagen også kan stamme fra dette.

Dame 33 år., 24. juni 2020 16:40

Du har over 3 ganger mer IgA mot tTG enn det som er øvre normale området, og du har økning av IgG mot deamdert gliadin, så du har cøliaki til det motsatte er bevist. Men nå gjelder det å ikke teste ut effekten av glutenfri/redusert kost før du har vært hos spesialist/ på sykehuset og tatt en tynntarmsbiopsi. Som du sikkert har sett fra mine andre svar på nettpraten så ber jeg deg spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien ellers kan du rote til diagnostikken ved at du delvis behandler tynntarmsskaden din slik at prøvesvaret blir inkonklusiv.(dvs at forandringene i tynntarmen er for små/ukarakteristiske til at de vil gi deg cøliakidiagnosen, selvom du har cøliaki, du har bare behandlet deg selv med glutenfri kost. Og ja, diare og avmagring etc er ikke så vanlig lenger hos de cøliakere vi nå oppdager/finner. Dine ukarakteristiske plager som "brain fog" og forstoppelse kan godt skyldes cøliakien, så hold ut, spis det du elsker av kaker og annet glutenhodlig godmat, spis deg cøliakisyk slik at sykdommen slår tydelig ut på tynntarmsbiopsien som du nok må og bør  ta. 

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.39

Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype uten å vente til jeg har spist nok gluten til å teste meg for cøliaki? Dersom den er negativ, trenger jeg kanskje ikke lide meg gjennom (minst) 6 uker med plager, selv om et positivt svar ikke trenger å bety cøliaki. - Jeg leser man kan få grålig diaré av cøliaki. For min del er det mer gult (ut i fra det jeg leser på Google, kalles det fettdiaré). Kan dette likevel komme av en eventuell cøliaki? Dersom jeg skal fortsette å spise gluten i 4 uker til, er det noe jeg kan gjøre for å lindre disse plagene litt?

Sanne, 23. juni 2020 15:29

Ja, du kan ta vevsprøve for å se om det er mulig for deg å ha/få cøliaki. Du vet da tydeligvis at denne testen har best evne til å vise hvem som har liten sannsynlighet for å få cøliaki (de som ikke har de klassiske HLA variantene som er forbundet med cøliaki), men selv om du ikke har en av de klassiske HLA-variantene, så kan du ha cøliaki med noen andre varianter også. Ta det opp med legen din og fortell om plagene. Dette med fettavføring var nok mer typisk i gamle dager hvor cøliakerer bke veldig dårlig før de  ble oppdaget. Dette ser man ikke så ofte i dag, så gul avføring kan godt være en cøliaki-assosiert avføring. Det blir en vurdering av plagenes intensitet, om du har "konvertert" til å få positibe blodprøver (IgA anti tTG øker?). Dette er en klassisk doktor utredning som bør følges av legen din.

Trond S. Halstensen, 24. juni 2020 18.31

Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)

Sandra, 17. juni 2020 13:30

Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du  reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.45

Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret

Sanne, 15. juni 2020 17:00

Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin)  som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til

Trond S. Halstensen, 17. juni 2020 19.29

Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.

Aina, 10. juni 2020 16:18

Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.

Trond S. Halstensen, 10. juni 2020 19.25

For ett år siden tok jeg gastroskopi med biopsi som viste at jeg hadde cøliaki stadium 1, men blodprøvene mine støtter ikke diagnosen, ifølge legene. Jeg har vært glutenfri i 1 år, og jeg følger meg mye bedre,  blant annet har symptomene blitt mindre. Mindre luft i magen, ikke obstipasjon lenger og blodprosenten har holdt seg stabilt det siste året. Men legene mener fremdeles at jeg har ikke cøliaki. Jeg er ikke fulgt opp videre av dem, da de mener at jeg trenger ikke spise glutenfrie produkter. Hva skal jeg gjøre? Er veldig frusturert. Hva anbefaler dere at jeg skal gjøre?

Filiz, 3. juni 2020 12:06

En Marsh grad 1 endring i tynntarmslimhinnen er et ukarakteristisk funn som har mange ulike årsaker, tidlig/lavgradig cøliaki er én av mange årsaker avhengig av mengden glutenholdig mat man spiser. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og det forutsetter at man spiser nok glutenholdig mat over lang nok tid til å få/ha en aktiv cøliaki-sykdom. Dersom du ble bedre av glutenfri kost, er det ikke nødvendigvis det samme som at du hadde cøliaki, da hvetemel inneholder mere enn gluten man reagerer på. Du kan godt ha hatt en cøliaki som du delvis selvbehandlet med gradvis reduksjon av gluten i kosten slik at tarmen nesten var blitt normalisert, men man kunne ikke dokumentere at du hadde cøliaki. Når du har spist glutenfritt i ett år, kan du velge om du bare vil fortsette å spise glutenfritt, men uten en diagnose og uten grunnstønad. Alternativet er at du vender tilbake på glutenholdig mat, og spiser så mye gluten hver dag i så lang tid at du blir cøliakisyk og at legen din undersøker deg på nytt, mens du er cøliakisyk. Slik glutenprovokasjon bør du gjøre i samråd med legen din.

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.44

Hei! Dattera vår på snart 4 år skal ta gastroskopi. Hun var 6 uker uten gluten i vinter, før vi har innført gluten igjen. Da vi innførte gluten gikk det 2-3 dager før hun fikk tilbake flere av symptomene som magevondt, en del luft, mer irritert, noe mer løs avføring og lysere avføring som flyter litt. Ikke alle symptomer kom tilbake i like stor grad som før. Etter ca 2 uker etter innføring av gluten igjen forsvant flere av symptomene. Høres dette normalt ut? Kan det likevel være cøliaki? Hun har fortsatt en del luft i løpet av dagen og lysere avføring enn før, men sier ikke lenger at hun har vondt i magen flere ganger for dagen. Begynner derfor å lure på om hun ikke kan ha cøliaki likevel, eller om hun trenger lenger tid på gluten før alt kommer tilbake? Hun skal gå 5 uker på gluten før gastroskopien. Hvordan kan jeg tolke at noen symptomer forsvinner etter innføring? Kan lys avføring som flyter være et tegn på cøliaki? Den fløt ikke når hun spiste glutenfritt.

Line, 2. juni 2020 11:37

Litt vanskelig dette, cøliaki har mange ulike presentasjoner, men man får kun symptomer på glutenholdig mat og desto mer gluten, desto dårligere blir man. Det er viktig at hun spiser så mye gluten hun klarer før biopsien tas, for ellers kan tynntarmsbiopsien bli inkonklusiv. Minimum 2 brødskiver om dagen, og dersom hun blir veldig diare-dårlig, får dere vurdere om hun skal få tilsyn av lege siden barn i den alderen lett kan bli dehydrert ved diare.

Ja, lys diareavføring kan være forenlig med cøliaki, men det er mye som kan gi lys diare så....

Trond S. Halstensen, 03. juni 2020 19.34