Spør våre eksperter

Du kan trygt spise grønne epler. De er ikke sprøytet med gluten.

Hvis det står følgende i ingredienslisten: Soya saus (vann, hvete gluten, soyabønner, salt) betyr det at det er soyasaus i den. Da er den trygg. Hvis det derimot står hvete (gluten) uten at det står soyasaus foran, er den ikke trygg. 

Det er samme test de referer til, og at du har falt til 1 U/ml tyder på at du har holdt en fin GFD som du kan fortsette med. TG2-IgA som vi bruker som betegnelse (alias tTG-IgA) faller raskere enn tilhelingn av tarmen, så tarmen din kan, men behøver ikke å ha blitt normalisert. Men dette gå fint, så det er bare å fortsette med din glutenfrie kost.

Noe smågodt inneholder gluten, og det skal man holde seg unnu, men kontamineringsrisikoen er såpass liten og eventuelle glutenmengder så små at vi nå har godt bort fra de tidligere rådene om å unngå smågodt siden man ikke kan garantere. I tillegg har vel svenskene målt og ikke funnet noe glutenkontaminering. Livet skal leves og det er andre utfordringer med et cøliakiliv enn potensiell glutenkontaminering fra smågodt.

I denne alderen er det mye som kan gi "magekjør", og som trenger egen utredning. Hennes kronologiske alder er underordnet hennes fysiske alder, så er hun sprek burde legene hennes/sykehjemmet se nærmere på dette for det er ikke sikkert hennes tilfeldigvis oppdagete cøliaki er årsaken til "magekjøret". 

Generelt vil jeg si JA, bruk topikal hormonrestuttusjon (smøre østrogen + lavdose testosteron på huden) i kominasjon med lavdose progesteron tabletter. La en spesialist se på stoffskiftebehandlingen din, om den er optimal (TSH skal ligge på nedre normale grense). ikke bare frbygger dette ostoporose, mest sannsynelig får du tilbake litt av ditt gamle liv. De nye behandlingsprinsippene har ingen av de gamle bivirkningsproblemene, så det burde du absolutt teste ut. Men husk at det kan ta 3-6 mnd før du får full effekt.

AI har ikke hentet denne anbefalingen fra en god (NCF) kilde. Vi pleier å si at det holder å børste bort synlige glutenholdige smuler/tørke over med fuktig klut dersom man ikke bare kan snu skjæreplaten. Man trenger ikke vaske slik AI foreslo. jeg tror vi må se nærmere på kilden til AI'n

Det er ingen hovedregel, siden det er veldig individuelt hvor syk man var ved diagnosetidspunktet og enkelt det er å følge den GFD. Optimalt bør man følges opp av klinisk ernæringsfysiolog, men vi har for slike i Norge så kunn noen få har slik service. Legespesialisten pleier å følge opp pasientene i ca 2 år og så overlates de til etterkontroll av fastlegen, som nesten alltid følger pasientene med TG2-IgA + ernæringsstatus. Problemet er at serum TG2-IgA ikke er et godt mål på tarmslimhinneskade, man kan godt ha normal serum TG2-IgA, men ha cøliakiforandringer i tarmslimhinnen, og noen faller langsomt i serum TG2-IgA, uten at det nødvendigvis tyder på ødelagt tarmslimhinne. Vi har ikke noen bedre mål enn TG2-IgA, og begynner den å stige vil de fleste tolke det som om man får i seg gluten, bevisst eller ubevisst. De fleste antar at en kontroll hvert annet år er nok når alt går greit.

En glutenprovosering gjøres best med rent gluten ("Glutemel") som maår kjøpt i helsekostforetninger/på nettet. Bruk ca 15 gram blandet inn i annen mat om dagen i minimum 6-8 uker, før du kan forvente at en, i praksis GFD-behandlet cøliaki reaktivers. Man kan ytte ut Glutenmelet med 2-3 brødskiver pr dag. Desto mer gluten, desto mer aktiv blir cøliakien som må være såpass aktiv at den er diagnostiserbar.

Se annet svar på samme spørsmål

Dete er foreløpig på prøve/forskningsstadiet og ennå ikke godkjent hos NAV. Det beste for henne tror jeg er å skaffe tilveie all den dokumentasjoen på hennes diagnose som dere kan få, inkludert blodprøvesva og eventuelle tynntarmsbiopsisvar. Få så en henvisning til legespesialist (gastroenterologisk poliklinikk) som kan vurdere grunnlaget for hennes diagnose og som så kan lage en spesialisterklæring om hennes cøliakidiagnose. NAV godtar kun diagnose som er satt av en legespesialist eller som en legespesialist kan gå god for. Mye mulig er hennes diagnose satt på godkjent grunnlag og da burde det gå greit.

Marsipanroser inneholder ikke mel (gluten). Innholdet i de man kjøper varierer noe mellom de ulike produsentene, men består som oftest av sukker, mandler, glukosesirup, ulike typer stabilisatorer og fargestoff. Jeg har aldri sett en oppskrift/ingrediensliste på marsipanroser med mel. Mel vil også føre til at de både smaker rart og ser rare ut. Men det kan være noen av ingrediensene som brukes i marsipanroser du har reagert på. Men hvis marsipanrosen er hjemmelaget kan det jo hende at den som har laget de kan ha brukt mel, selv om jeg tviler på det. Men man kan aldri være 100 % sikker. Men butikkkjøpte marsipanroser er i hvert fall glutenfrie.

Beklager forsinket svar, men jeg fikk dataproblemer i Italia hvor jeg for tiden befinner meg.

Svenske livsmedelverket har testet ulike cornflakes på det svenske markedet (i 2011), og der ble det funnet varierende mengder fra ingenting til mellom 10 og 30 ppm, altså lav-gluten (<100 ppm), men ikke glutenfritt. Man vet ikke hvor mye gluten det er i de vanlige cornflakesene idag, så man anbefaler å kjøpe spesielle glutenfrie cornflakes som er å få kjøpt.

Mye mulig du har rett, men den eneste måten å finne ut av det på er å gjøre en glutenprovosering, eventuelt med rent gluten. Kjøp "glutenmel" på helsekostbutikk/se på internett, og bruk 15 gram gluten pr. dag i minimum 8 uker, og så test deg på nytt for cøliaki. Gjør dette i samarbeid med legen din så hen kan måle leververdiene dine mens du glutenprovoserer deg for å se om de nå stiger. De aller fleste med aktiv cøliaki har forhøyet TG2-IgA nivåer i blodet, men noen personer har cøliaki uten at man kan påvise slike antistoffer i blodet. Da må man ta en tynntarmsbiopsi for å få svaret på om det er cøliaki eller ikke, men dette er sjeldent.

Når du har gått med ubehandlet cøliaki så lenge, må man være ekstra oppmerksom om plagene kommer tilbake selvom man spiser glutenfritt. Men når du i tillegg har mikroskopisk kolitt, som du har fått behandling for, så kompliserer det tingene litt. Ja, Arne var (og er) en dyktig lege som kan sine saker, men pensjonsalderen kommer til oss alle. Jeg kjenner ingen av hans kalibre som samtidig har mulighet til å ta deg imot, men jeg skal spørre Arne om han har noen å anbefale siden du har en såpass kompleks tilstand. De fleste vil kunne behandle din kolitt, men over tid trenger du muligens en annen legekontakt med Arne sin kompetanse. Nå gjelder det å få behandlet din kolitt, så det bør du ta opp med fastlegen din for å starte opp behandlingen så raskt som mulig.

Gurkemeie er i utgangspunktet glutenfritt så jeg forstår ikke helt problemet (og vi trenger alle ekstra vitamin D).

Dersom du er under utredning for dermatitis herpetiformis (DH) (antar at du ikke spiser glutenfritt for tiden ?), så bør du unngå mat som er kjent for å kunne inneholde mye jod, som tang og tare og hvit saltvannsfisk. Normale mengder jod i maten skaper ikke problemer, og vi trenger alle en viss mengde jod pr dag.

Cøliaki er en autoimmun prosess hvor det dannes autoantistoffer mot enzymet Transglutaminase-2. Når man spiser glutenfritt så stopper prosessen opp, og man tilfriskner. Det er i utgangspunktet en systemsykdom, men rammer tarmen sterkest. Dersom du begynner å spise gluten igjen vil du på ny bli cøliakisyk, og hvor syk du blir avhenger av mengden gluten du spiser og hvor lenge du spiser det. Cøliaki-sykdommen kommer langsomt og forsvinner langsomt (på glutenfri mat). Jeg kan ikke anbefale noe annet enn at du spiser glutenfritt. Har man aktiv cøliaki (fordi man spiser glutenholdige produkter), så risikerer man å bli sykere enn man var før, og statistisk er det en klar overdødlighet hos personer med aktiv (ubehandket) cøliaki så....

"Sterk indikasjon" høres for meg ut til å være det samme som kraftig forhøyet IgA-antistoff mot enzymet Transglutaminase-2 (TG2-IgA), og det er diagnostisk for cøliaki når man samtidig har plager. Så bra at man fant ut hva det var som var feil. Da vil hun kunne bli helt frisk, bare ved å spise glutenfritt. Ingen grunn for mor til å sørge, dette går så bra. Husk at hun må spise mye glutenholdig mat frem til hun har vært hos barnelegen, slik at  cølkiakien er så aktiv at nivået av TG2-IgA forblir høyt eller stiger, så hun får cøliakidiagnosen uten å måtte ta tynntarmsbiopsi. Noen italienske studier har vist at TG2-IgA antistoff-nivået kan svinge endel hos de minste barna, og ikke alle som har økt serumnivå av TG2-IgA antistoffer ender opp med faktisk å få/ha cøliaki, men det må utredes og man må finne ut av det.

Ja, jeg tror dere kan se bort fra cøliaki som årsak til plagene. Da må man gå bredt ut, og siden hun er grundig utredet, inkludert forsøksvis levd gluten- og FODMAP-fritt uten bedring av plagene, så ville jeg ført dagbok over hva hun spiser og hvilke plager hun har, lenge nok til at man ville kunne plukke opp om det er noen sammenheng mellom det hun spiser og hvilke plager hun har. Er det noe spesielt hun reagerer på (kumelkproteiner (melk/ost), citrusfrukter, soya, matvarer man ofte blir allergisk mot (men ikke alle har påvisbare IgE.antistoffer i blodet mot det de reagerer mot (såkalt alternativ allergi). En dagbok kan hjelpe dere til å finne ut om det er noen spesielle matvarer hun reagerer på.

Det er helt riktig at havre ikke inneholder glutenprotein når den kommer opp av jorda. Jeg tenker det er helt innafor å skrive "dyrking av glutenfri havre". Havre kan bli kontaminert før den kommer kommer til mølla/siloen. Det er flere årsaker til det: 1) Havre kan bli forurenset på åkeren hvis det er dyrket andre kornsorter der tidligere eller på naboåkeren. 2) Såkornet som benyttes er glutenfritt, dvs helt rent. 3) Havreåkeren lukes manuelt, slik at andre kornsorter ikke blir med ved et uhell. Så det er helt greit å skrive "dyrking av glutenfri havre".