Spør våre eksperter

Dersom vi ser historisk på dette, så var den gamle glutenfrie dietten, den som hadde 200ppm gluten i tørrstoffet, egentlig som grense for det som var gjort glutenfritt (altså hvetestivelse) men alle så ut til å tro at 200 mg gluten pr kg tørrstoff gjaldt hele melblandingen. Denne "høye" glutenfrie grensen (nå har vi <20 ppm) ga ingen statisk påvisbar senkomplikasjoner hos de som var blitt diagnostisert før 12 år (data fra 1974 og fremover i Sverige), så denne "lav-gluten" dietten var bra nok. I tillegg er vi mye mere redde for pubertal opposisjon, når den kommer, enn enkelte "uhell" under barndommen. Dette fordi den pubertale reaksjonen driver endel ungdom ut i vanlig kost og siden de er immunsupprimerte (kjønnshormonstormen) og ikke merker så mye, så gir de fa**n, inntil de passerer ca 20-25 årene da plagen kommer sterkere tilbake. Livet skal leves så normalt som mulig så forsiktighet og foreldres omsorg og overvåkenhet må stå i forhold til det vi oppfatter som faktisk, dokumentert problematiske ("farlige") situasjoner. Man har testet og det er ingen kontamineringsfare ved frityrsteking av glutenfrie produkter i olje brukt på glutenholdige produkter! Videre er det ingen kontamineringsfare ved bruke av samme brødrister, etc. Det som er farlig er, som den Norske ambasaden i Berlin visstnok gjorde, er å misforstå hva som er glutenfritt, siden de serverte cøliakiforeningens ungdom SPELT-pasta i den tro at dette var glutenfritt (Spelt er en eldre hvetevariant og ikke glutenfri) eller hotellbetjeningen som påstår at pastasalaten er glutenfri når den er laget av vanlig pasta. Da blir det en voldsom glutendose som selvsagt gir masse symptomer og plager som ofte varer en ukes tid.

At andre ikke forstår cøliaki, det må vi nok leve med, men for meg virker det viktig å få foreldre til å forstå at faren med å være for masete, for "hysterisk", for påpasselig, ligger i "the pay day" når pubertetens raseri river i dørene.  Det kan være vanskelig å forestille seg dette nå, men tro meg, det kommer (om enn ikke like kraftig hos alle). Og da er det nok endel som ikke lenger bryr seg om begrensingene og forsvinner på hybel med pizza fra fryseren.

Man utvikler IKKE annen autoimmune sykdommer fordi cøliakien er (litt) aktiv, det er den felles genetiske arven som gjør at de med cøliaki har høyere risiko for å få annen autoimmun sykdom (man har undersøkt, men har ikke klart å påvise en sammenheng). Alt dere gjør i hjemmet med å holde en GFD er fint, men før eller senere må hen ut på egen hånd og da må hen ha lært seg å ta ansvaret selv og forstått hva som er til hens eget beste (men det er ikke lett i ungdomsårene, det å være anderledes er vanskelig). 

Senk skuldrene litt, lev med risikoen, kommer det til situasjoner som fremstår som glutenreaksjoner (symptomatisk) er det neppe kontaminering som er årsaken men mer fulle glutenholdige måltider, og da får man ta det opp med de som da har hatt ansvaret. Men barnet må få leve så normalt som mulig, på GFD.

Ufrivillig barnløshet er, som du påpeker, vanligere ved ubehandlet (uoppdaget cøliaki) altså ved aktiv cøliaki. Vi vet ikke hvorfor.

Hvor lenge skal du vente? Her blir det en balanse mellom tid (hvor gammel er du), cøliakiaktivitet og sannsynligheten for at cøliakien er den viktigeste faktoren ved din barnløshet. Ingen vet hvor lang tid man må/bør gå og det er sikkert veldig individuelt så dette må bli min "educated guess": Dersom du kan, vent minimum ett år på strikt glutenfri diet. Mange voksen-diagnostiserte cøliakere opplever at det tar 3 år eller lengere på GFD før de er tilbake til sitt gamle seg. Statistisk tar det ennå lengere tid før alle er cøliakifriske i tarmen, men problemet med å holde dietten gjør det vanskelig å tolke resultatene. Lykke til

Siden cøliakisykdommen primært gir symptomer og forandringer fra tynntarmen er de systemiske fenomenene (såkalte ekstraintestinale symptomer) ved cøliaki ofte underkommunisert, men de er der. Helsevesenet er overbelastet, og siden det ikke skal finnes noen pasienter med cøliakidiagnosen som har cøliakisykdommen (utennom i overgangsfasen) da alle cøliakere blir cøliaki-friske på glutenfri diett, vil også de ekstraintestinale (systemiske) betennelsesfenomenene forvinne på glutenfri diett, selvom det tar litt tid for de som har fått diagnosen i voksen alder. Fra screeningstudiene i Tromsø (litt over 12 000 voksne ble undersøkt) vet vi at 3/4 av alle voksne med cøliaki var udiagnostiserte og derved så var de cøliakisyke uten å vite om det. I HUNT-studien fra Nord-Trøndelag, hvor de har screenet over 56 000 trøndere, fant de at 2/3 av alle med cøliaki var udiagnostiserte og derved cøliakisyke. Etter alt fra 1-3 år på glutenfri diet (og her er problemet å være streng nok med selg selv) så oppdaget de hvilke plager de trodde bare var livet som egentlig var cøliakisykdommen. 

De med cøliakidiagnosen vil prinsippielt bli friske fra sin cøliakisykdom på glutenfri diett, men de har en økt risiko for å få annen autoimmunsyskdom (pga. genetikken), og muligens har de andre inflammatoriske tilstander rundt om i kroppen som vi i dag ikke vet nok om. Siden pasientene blir cøliaki-friske av glutenfri mat, så er den diagnostiske utfordringen for legen å komme på tanken, og ta de riktige prøvene. Men ved nyoppdaget cøliaki, mister dessverre helsevesenet ofte interessen og pasienten skrives ut til videre oppfølgning av fastlegen og NCF. Siden de blir friske er det ikke avsatt ressurser til videre oppfølgning, dessverre.

NAV trenger ikke noe detaljert regnskap, de gir henne grunnstønad etter fastlagt sats. Hva forsikringsselskapet ditt krever, må du spørre dem om.

Tusen takk for at dere deler dette med oss. Det du beskriver er noe mange foreldre til barn og unge med cøliaki kjenner igjen. Datteren din har gjort seg noen dårlige erfaringer, har lært seg å lese situasjoner og er engstelig. Men for mye vaktsomhet rundt gluten kan gå ut over livskvaliteten, så målet bør ikke være at hun blir enda mer på vakt, men at hun får konkrete verktøy til å stole på egne vurderinger uten at bekymringen tar over.

Verktøyene kan være:

• Faste spørsmål hun kan stille kjøkkenpersonalet.
• En oversettelse på flere språk hun kan vise fram.
• Trening i å be om å få maten tilberedt separat eller se hvordan den lages.
• Å lære seg å legge merke til hvordan personalet reagerer på spørsmålene: virker de interesserte og tar spørsmålene på alvor, eller virker de usikre og har lite peiling? Det sier ofte mer om hvor trygt stedet faktisk er enn noe annet.

Når hun har egne strategier og verktøy, flytter det ansvaret litt fra "å stole på andre" til "å sjekke selv" – og det gir henne mestring, ikke bare trygghet lånt av dere.

Når det gjelder matservering på buffet, har vi som forening gjort oss noen erfaringer. Stekt egg er den klassiske risikoen, mens kokt egg er 100 % trygt. Be gjerne om at ting dere er usikre på, som stekt egg eller bacon, serveres på egen tallerken rett fra kjøkkenet. Eller bruk ren gaffel og ta egg og bacon, men også ost og kaldt pålegg fra bitene som ligger lengst unna og nederst i fatet, der som ingen har vært bortpå.

For syltetøy, sjokoladepålegg og lignende kan det være lurt å ha med egne små pakninger, eller spørre kjøkkenet om de har en ny, uåpnet boks hvis den som står fremme ser grisete ut. På store arrangementer kan det også lønne seg å være tidlig ute ved buffeten, før maten er "brukt" mye av andre. Og i alle fall første gang hun forsyner seg et nytt sted, kan det være fint at dere blir med bort og ser sammen med henne, slik at hun får en referanse for hva som er greit.

Mye forarbeid kan gjøres i forkant av ferier og arrangementer: ring eller send e-post til hoteller og restauranter og spør konkret – bruker de egne klyper og skjærefjøler, hvordan oppbevares det glutenfrie brødet, har de egen brødrister. Be gjerne om å få snakke med kjøkkensjefen direkte, ikke bare resepsjonen. Det gir færre overraskelser der og da, og forutsigbarhet er ofte det som senker angstnivået mest. La henne gjerne være med på denne researchen – barn og unge takler dette bedre når de er med på å undersøke selv, ikke bare blir "beroliget" av voksne.

Det hjelper å ha en plan B, slik at tryggheten ikke er avhengig av at alt garantert går knirkefritt. Ha med egen glutenfri nødrasjon, som knekkebrød og pålegg.

Når hun tar feil eller det skjer et uhell, er det viktig å ikke bagatellisere det med "det går sikkert bra", men heller anerkjenne det: "du har god grunn til å være obs, la oss finne ut av dette sammen." Det bygger tillit mellom dere, i stedet for at hun føler hun må overbevise dere om at faren er reell. Samtidig er det lurt å skille mellom deres egen bekymring og hennes – foreldre som reagerer sterkt ved uhell kan uten å mene det forsterke frykten.

Hvis bekymringen fortsetter å begrense familien så mye som dere beskriver, særlig på ferier, kan det være verdt å snakke med fastlege eller en psykolog med erfaring i kronisk sykdom eller matangst hos ungdom. Ikke fordi bekymringen hennes er unormal, men fordi hun kan trenge noen flere verktøy for å håndtere den uforutsigbarheten som faktisk finnes – i tillegg til de praktiske grepene.

Til slutt vil vi gjerne minne om at hun ikke er alene om dette. Å møte andre ungdommer med cøliaki som kjenner seg igjen i akkurat dette, kan normalisere opplevelsen og gi henne strategier fra jevnaldrende. Ta gjerne kontakt for å høre mer om ungdomsgrupper og aktiviteter i regi av ungdomsforeningen vår NCFU.

Lykke til videre – og ta gjerne kontakt igjen om dere lurer på mer!

Du har helt rett, er du glutenfri så vil en ev. cøliaki ikke kunne bli diagnostisert. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki, og derfor må man spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen)  lenge nok (6-8 uker) til at cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Dersom dette er vanskelig så kan man kjøpe "Glutenmel" (helsekost eller på internett) og bruke 10-15 gram av dette pulveret pr dag i 8 uker før man tar fornyet diagnostisk blod test (tTG-IgA alias TG2-IgA)

Alle som spiser gluten får den normale slimhinnereaksjonen IgA mot gluten. IgA-antistoffet er et toleranse-antistoff (som da ikke gir betennelse) som slimhinnen vår er dekket av fordi kroppens immunsystem må akseptere alt det rare vi har i tarmen. Så lenge det holder seg i tarmens hulrom lager ikke kroppen betennelse mot det, man tolererer det og lager IgA antistoffer. Ikke-cøliakisk glutentoleranse finnes ikke som begrep lenger da vi og andre fant at pasientgruppen ikke reagerer på gluten, men på noe annet i hvetemelet (oftest de ikke absorberbare karbohydratene kalt Fruktaner, som fungerer som såkalte FODMAP-karbohydrater i en irritable tykktarmssyndrom (IBS) pasient. Det er veldig vanlig å ha IBS og det gir mye mage-tarmplager. Ofte tror man da også at man har laktoseintoleranse, siden man kan reagere på melkeprodukter (men ofte ikke alle gangene man spiser f.eks. softis). Slik jeg oppfatter din informasjon har du oppsøkt et alternativt diagnostisk legemiljø a la LAB-1, som har en sammenblanding av  legevitenskap og alternative forklaringen på vanlige tilstander og, dessverre, fremstår det ofte som økonomisk motivert for den behandlingen de tilbyr (den koster). Mest sannsynlig så har du en IBS, og derved må du lese deg opp på såkalte FODMAP-karbohydrater og hvilke matvarer som er no-no, og hvilke du må være forsiktig med å spise mye av. IBS-plagene ser ut til å bruke ca 10-14 dager på å bygge seg opp (på høy FODMAP diet) og ditto så forsvinner plagene langsomt på en lav-FODMAP diet. Mage-tarmsystemet ditt reagerer ikke nødvendigvis på det du spiste sist, men reaksjonen er avhengig av mengden FODMAP-rik mat du har spist den siste uken. Derfor kan det være vanskelig å forstå hvordan det henger sammen, da det er totalmengden FODMAP-rik mat (mengden FODMAP-karbohydrater) som du har spist som betyr noe. Disse karbohydratene som du ikke kan absorbere "forer" gassdannende bakterier i tykktarmen, som derved blir mange og som da kan lage mye gass av lite FODMAP. Du kan teste deg med en tradisjonel IBS ekslusjonsdiet. Spise kyllingfilet og ris, morgen, middag og kveld i en uke -ti dager), og BARE kylling og ris (ikke noe tull). Blir du bra i magen av dette (ofte i løpet av de føsrste 3-4 dagene) så vet du at du har en IBS, som i utgangspunktet ikke er farlig, men som er svært ubehaglig. En positiv provokasjonstest er å spise én (eller vær barsk og spis to!) pakker "Fishermans friends", som inneholder FODMAP karbohydratet Sorbitol og da vil du få en kraftig 1-2 døgns IBS reaksjon med gassdannelse og småskvetting av avføring dersom du har en IBS (ikke alle har denne reaksjonen).

Hvordan vet du at du har sekundær laktose intoleranse? Har du fått påvist lave laktaseverdier i tarmbiopsier og/eller har du gjennomført laktose-belastningsprøve som viser at du ikke bryter ned laktose?

I tillegg så vet du sikker at om du skal kunne bli diagnostisert med cøliaki så må du ha en såpass kraftig cøliaki-aktivitet at den er diagnostiserbar, noe som forutsetter ganske mye glutenspising i lang nok tid. Har du satt deg selv på en lav-gluten diet så kan du godt ha cøliaki som ikke er aktiv nok til å bli påvist med blodprøver (eller på biopsi), men aktiv nok (i perioder) til å gi plager. Skal du avklare dette må du spise nok gluten lenge nok (2 brødskiver om dagen i minimum 8 uker, eller kjøp "Glutenmel" på en helsekostforetning/via internett og bruk ca 10 gram av dette pr dag (er et pulver du kan strø på annen mat). Så ber du om ny blodprøve for å se om TG2-IgA verdien endrer seg. Er denne negativ etter 10-15 gram gluten pr dag i 8 uker, ja, da har du mest sannsynlig ikke cøliaki.

Det er rikrig at bakteriell overvekst i tarmen (såkalt SIBO) kan gi plager som likner på IBS, men da ofte med dårlig opptak av noen næringstoffer, men hvordan fikk du diagnosen? Tok de bakterieprøve fra tynntarmen, eller gjennomførte du en såkalt pusteprøve? Det er mye diskusjon om nøyaktigheten av de testene som brukes, så det kan være vanskelig å orientere seg i denne jungelen. 

Det vanligeste er varianter av IBS som lar seg kontrollere med lav-FODMAP diett. I tillegg har vi ofte noe få matvarer som man reagerer spesielt kraftig på og som man kan forsøke å identifisere, men lett er det ikke.

Du kan godt ha cøliaki, men du må øke gluteninntaket slik at cøliakiaktiviteten blir såpass kraftig at den er diagnostiserbar. Spis så mye du kan, minimum 2 brødskiver pr dag (desto mer desto "bedre"og hold på i minimum 8 uker før du tester deg med ny blodprøve. Du kan eventuelt skaffe "glutenmel" (helsekostbutikker eller på nettet) og bruk ca 10 gram pr dag i 8 uker som en gluten provokasjon. Dersom du da ikke blir positiv, har du neppe cøliaki.

Litt usikker  på hva du mener, men St. Olav's har nettopp endret rutiner for serologisk cøliakidiagnostikk. Nå tar de alltid både TG2-IgA og total IgA for å unngå at lave IgA serumverdier gir en falsk negative TG2-IgA. Skjemaet, om det er rekvisisjonsskjemaet du etterlyser, så må det nå printes ut lokalt, det finnes ikke lenger på nettet. Det har kommet nye retningslinjer for en NAV-godkjent cøliakidiagnose hos voksne <45 år, da man nå godkjenner en biopsiløs diagnose dersom TG2-IgA er >10 ganger øvre normale serumtiter (Ved Fürst lab er dette > 70 U/ml) på en av 2 prøver hvor den andre blodprøven kun trenger å være positiv.

I prinsippet vil immundempende behandling, som corticosteroider (f.eks. Prednison) også påvirke immunreaksjonen ved cøliaki, og derigjennom muligheten for å diagnostisere cøliaki. Som du sikkert vet, så kan man kun diagnostisere en aktiv cøliaki og det fordrer både nok glutenspising over lang nok tid til at den autoimmune cøliakireaksjonen er sterk nok til å kunne påvises, og det forutsetter en immunreaksjon som selvsagt kan hemmes med immundempende midler. Balansen mellom mengden gluten som konsumeres og immunreaksjonens styrke avgjør om cøliakien er såpass aktiv at den er diagnostiserbar. Mange uveitter bruker kun moderate mengder immundempende behandling som ofte gis lokalt som øyedråper, mens andre trenger systemisk (tabletter) i så store doser at man er systemisk immunhemmet, og da vil ikke en negativ cøliakiprøve (TG2-IgA) kunne si så mye. Så mengden og type immundempende behandling er avgjørende for hvordan man skal tolke resultatet.

Det er synd med den kraftige prisstigningen på mat, spesielt på glutenfri mat. Vi i Norsk cøliakiforening synes selvsagt det er dumt at ikke grunnstønaden indeksreguleres. Men det er totalt 140.000 nordmenn som mottar grunnstønad og av de 43.000 som får grunnstønad for cøliaki. Grunnstønaden representerer mye utgifter for myndighetenen, derfor ønsker de ikke å indeksreguleren den. Det er heller ikke sikkert at de 97.000 som får grunnstønad av andre årsaker enn cøliaki har opplevd samme økning i sine kostnader. Derfor hadde det vært bedre om de med cøliaki går opp en sats fra fra hhv. sats 1 og og 2 til sats 2 og 3 for å dekke opp den store prisøkningen.  

Her er jeg litt usikker på hva du mener. Hvis du mener om du kan spise en matvare som inneholder 10 % vanlig havre, så vil jeg si at det kan du gjøre en gang i blant. Det er veldig vanskelig å vite hvor foreurenset vanlig havre er. Den kan være litt forurenset, mye forurenset eller veldig forurenset - og man vet aldri hvilken havrebatch som er forurenset. Men de aller fleste med cøliaki har en viss toleranse for litt gluten, noe som utgjør ca 30 mg per dag.

Hjemmebrygging av glutenfritt øl er fortsatt ansett som trygt hvis man ikke drikker for mye av det. Grunnen er at glutenfritt øl, som er brygget på glutenholdige ingredienser, tilsettes et enzym som bryter ned/klipper opp glutenproteinene slik at det holder under 20 ppm gluten. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at det er lett å innta større mengder drikkevarer enn mat. En mengde på 1,5 liter glutenfritt øl kan derfor i verste fall inneholde opptil 30 mg gluten. Dermed øker risikoen for at det totale gluteninntaket blir for høyt. Derfor anbefales det at glutenfritt øl kan inkluderes i et glutenfritt kosthold, men i begrensede mengder.

Forskning viser at det skal holde å ha en avstand på to meter mellom der man baker glutenfritt og der man baker glutenholdig for å unngå kontaminering, men det kommer jo an på hvor mye melstøv det er i lokalet ellers. Hvis medelevene dine er greie og ikke søler mye og kaster mel rundt omkring skal det være greit med to meters avstand.

Dere forstår sikkert at jeg ikke kan diagnostisere henne over internett, så jeg må svare generelt på problemstillingen. Et moderat forhøyet fekalt kalprotektin nivå er et litt uspesifikt tegn på immunologisk reaksjon i tarmen, men blødninger (magesår), aktiv ubehandlet cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom med lav aktivitet, er tilstander som kan gi slik lett forhøyet nivå. Når hun nå har spist glutenfritt i 5-6 år må vi forvente at cøliakien nå er inaktiv, og at hun er frisk fra cøliakisykdommen selv om hun potensielt ville blitt cøliakisyk dersom hun begynte å spise glutenholdig mat igjen. Men hun kan utmerket få andre tilstander/plager/sykdommer som muligens ville kunne forklare hennes kvalme og lett forhøyete kalprotektin-nivå i avføringen. Har man først fått påvist cøliaki så har man økt risiko for å ha/få andre autoimmune sykdommer. Uansett bør legen hennes kunne gjennomføre en selvstendig medisinsk utredning som er uavhengig av hennes behandlete cøliaki.

Selv om en økende tTG-IgA vil kunne gi mistanke om at man muligens er i ferd med å utvikle cøliaki så er det større sansynlighet at du ikke har cøliaki, siden øvre normale grense er enda høyere. Nåvået av tTG-IgA er avhengig av mengden gluten du spiser. Man har satt en øvre normal grense av en grunn, at de fleste med ubehandlet aktiv cøliaki vil ha et tildels betydelig høyere nivå. Dersom du ønsker å finne ut av det må du nesten bare spise så mye gluten og glutenholdige måltider du klarer, i minimum 6 uker (helst lengere) og så teset deg på nytt. Spiser du i praksis glutenfritt (lav-karbo , lite brød etc) så vil du ikke spise nok gluten til å ha en aktiv, diagnostiserbar cøliaki. Det skal minimum 2 brødskiver pr dag til før man kan forvente at cøliakien er så pass aktiv at den er diagnostiserbar.

Jeg må, dessverre, forholde meg til det prinsippielle i din sykehistorie. Jeg kan ikke diagnostisere over internett og har for lite dokumenterte data til at jeg kan kommentere din spesielle situasjon. Men, har du spist glutenfritt i 5 år så er du en behandlet cøliaker uten, eller med minimal cøliakiaktivitet. Da vil ikke en biopsi vise cøliaki fordi den har du behandlet med glutenfri kost. Hva slags erosjoner de har sett i 12-finger tarmen vet jeg ikke, men det kan tyde på at de tolker det som 12-fingertarmsår, siden du får syrenøytraliserende behandling. Sår i tolvfingertarmen er oftest koblet med å ha bakterien: Helicobacter pylori i tarmen. Syrenøytraliserende behandling er vanlig ved mage-, og 12-fingertarmsår. Du kan godt ha flere tilstander samtidig, både behandlet, inaktiv cøliaki og magesår. Jeg anbefaler at du tar dette opp med din fastlege som kan råde deg mer presist.

Hvis riseddik er glutenfri siden den er destillert. Svart riseddik er mer tvilsom, og jeg finner dessverre ikke noen informasjon om at den er testet for gluteninnhold - så jeg kan dessverre ikke svare deg på om den er glutenfri eller ikke.

Imidlertid så finnes det visstnok glutenfrie varianter på markedet. Sjekk merker som Gold Plum (dobbeltsjekk på flasken, da de lager flere versjoner), Uchibori (japansk Kurozu) eller Pat Chun. Det er også mulig å blande like deler vanlig riseddik (som er destillert og dermed glutenfri) og balsamicoeddik - for å etterlikne smaken.

Forstår frustrasjonen din. Det er mer i hvete enn FODMAP-karbohydratet Fruktaner og gluten, inkludert det en tysk forskergruppe har brukt mye tid på som er et annet protein (Amylase-Trypsin inhibitor (ATI)), som de hevder er den utløsende og betennelseinduserende agens ved cøliaki. Skal man få svaret om de svært følsomme glutenreagerende cøliakerene er så følsomme som de de opplever, så må det gjennomføres dobbelt blindet (ingen vet hva man får) provosering med ren gluten (ofte er "Glutenmel" godt nok), og man krysser ofte over så de som den ene uken fikk gluten får placebo neste uke. Når vi (og andre) gjorde dette med pasienter som hadde diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ble det klart at de ikke reagerte på ren gluten. Andre enkelttilfeller som har ment de reagerte på små mengder gluten har ikke reagert når de er blitt provosert med små mengder ren gluten, noe som tyder på at mange reaksjoner kan ha andre forklaringer enn spormengder av gluten. Å spise hos kompetente venner er noe sikrere enn å spise ute på resturant når det kommer til faren for gluteninntak (ikke bare kontaminering men kunnskapsmangel på kjøkkenet som gjør at det er gluten i retten). Jeg tror det er noen undersøkelser på gang, og det vil være svært interessant å se hvor mange som faktisk reagerer på små mengder ren gluten. Fra noen eldre store allergiundersøkelser fra UK og Nederland så vi svært få av de som mente de reagerte på et spesifikt allergen var det under 10 % som faktisk reagerte på "sitt" allergen når de fikk det blindet, så Nocebo (det motsatte av placebo) vet vi er en sterk kraft som kan spille inn. Derfor må man undersøke slike selvrapporterte reaksjoner ordentlig, og det må gjøres dobbelt blindet. 

Det er endel meninger om dette på internett, men som du ser så dreier det seg stort sett om ubehandlet (dårlig regulert) cøliaki hvor det er tildels betydelig restaktivitet i cøliakisykdommens kroniske tarmbetennelse. Det er ingen overbevisende vitenskaplige undersøkelser som påviser økt trettbarhet etter enkle virusinfeksjoner, forutsatt at du ikke har restaktivitet i cøliakien og har problemer med ernæringen (jern-nivå vil kunne tømmes i forbindelse med virale infeksjoner (helst mer alvorlige infeksjoner enn forkjølelse mer som etter en influensa). Som cøliaker har du økt risiko for annen autoimmun sykdom så det kunne vært lurt å kontakte legen din med tanke på andre autoimmune tilstander som kunne tenkes å påvirke hvordan du kommer deg etter virus-sykdommer.