Jeg har brukt Fibra fra Holmen Crisp i mange år til baking, men etter påske i år har jeg hatt store problemer med mjølet. Dette er det melet jeg har hatt best erfaring med. Det har endret seg i konsistens og farge. Når jeg lager deigen må jeg redusere væskemengden for å få riktig konsistens. I tillegg har jeg fått en allergisk reaksjon i form av kløe og utslett. Jeg lurer å om dere har fått lignende tilbakemeldinger fra andre som bruker dette melet. Har dere noe forslag til et annet mel? I tillegg til cøliaki har jeg melkeallergi, tåler ikke søtstoffer og havre og har problemer med for mye rismel.
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!

Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.

Lise Friis Pedersen er seniorrådgiver ernæring i NCF og har en master i samfunnsernæring. Lise har i mange år lært opp kursledere til "Den glutenfrie bakeskolen" i NCF og har ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kontaminering
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Fibra mel fra Holmen Crisp



Synd å høre at du har fått så mange utfordringer med et mel du har benyttet i mange år. Jeg tok en telefon til produsenten og de har ikke gjort noen endringer i resepten til melet. Men man må huske det at råvarer endrer seg utfra hvor de blir dyrket, og klimaendringer kan også gjøre sitt til at råvarene oppleves annerledes. Det kan aldri være helt konstant. Vi har meg bekjent heller ikke fått noen tilsvarende tilbakemeldinger fra andre.
Din allergiske reaksjon kan være noe som har oppstått i senere tid. Mange opplever å bli allergiske for ting de aldri har reagert på før i voksen alder.
Siden du reagerer på rismel og havre tenker jeg at du kan forsøke meltyper som hirsemel, teffmel, bokhvetemel, quinoamel og/eller maismel. Det er en fordel å blande flere ulike typer. Usikker om det er noen ferdige mikser du kan benytte, mange av dem inneholder ris og/eller havre og melk. Du kan jo også prøve deg på et kosthold uten melprodukter en stund for å teste reaksjonen din. Lykke til!
Er tTG 13 for mye?


Hei. Sønnen min (f.2013) fikk påvist cøliaki i juli 2018. Han spiser fullstendig glutenfritt, men hadde ett uhell med gluteninntak i juli 2019. Han spiser heller ikke produkter merket med «kan inneholde (spor av) gluten». På blodprøven tatt i sommer hadde han tTG 13. Han er frisk og har ingen plager med magen eller lengdevekst. Fine jernverdier. Er tTG 13 for mye? Burde den vært lavere? Siden han fikk cøliaki i 2018 har kun målt tGT nå i sommer. Burde han måle dette oftere? Fastlegen skal følge han opp med tanke på de forhøyede verdiene. Til info: Jeg har også cøliaki og har over flere år selv hatt forhøyede verdier, med tTG 29 i august 2019, 18 i mars 2021 og tGT 16 i august 2021. Jeg jukser aldri med dietten, og er generelt svært forsiktig (tar ingen sjanser ved tvil etc).

Vanskelig å si, men så lenge tTG-veriden faller jevnt og trutt så er det innenfor forventet tilheling. Han bør muligen følges opp, rutinemessig. Det tar tid å bli kvitt den immunologiske aktiviteten, lengere tid dersom man var veldig syk ved diagnosetidspunktet
Kan jeg testes for hveteallergi?


Hei! Hvordan diagnostiseres hveteallergi eller hveteintolleranse? Jeg har ikke cøliaki, men har levd gluten- og hvetefritt i fjorten år etter eget ønske. Fastlegen sier at det ikke er noen grunn til at jeg skal leve glutenfritt, men jeg opplever at jeg blir syk selv ved ørsmå inntak av hvete. Kan jeg testes for hveteallergi? Hvor kan jeg henvende meg? Takk for råd!

Legen din kan teste deg for hveteallergi via blodprøver. En hveteintoleranse er det vanskeligere å diagnostisere, men vi lever i et fritt land så du kan velge din mat som du vil, inkludert å spise glutenfritt.
Tør ikke spille kort i matpausen


Barnet mitt har cøliaki. Han er redd for å vere med å spille kort i lag med andre elever når de har matpause, der andre elevene spiser mat med gluten. Er det så farlig. kan han ikke vere med å spille når alle spiser mat?

Nei, det bør ikke være noe fare. Skulle de andre grise til kortene med matrester så får han bare tørke kortene av med et tørkepapir el. Han reagerer ikke på så små mengder gluten som de som er hyperallergiske kan gjøre, så dette går nok greit.
Legen sa jeg kunne unne meg glutenholdig mat


Hei. Fikk tidlig i sommer påvist cøliaki, først ved positive blodprøver og deretter biopsi av tynntarmen. Hadde ingen symptomer fra mage/tarm, men mange andre kroppslige problem som jernmangel, konstant trøtthet, smerter i kroppen osv. Siden dette er nytt for meg, bestilte jeg time for å snakke med fastlegen min om hvordan jeg nå skal forholde meg til sykdommen. Fikk da beskjed om at jeg kunne unne meg glutenholdig mat når jeg følte for det og ellers ikke sykeliggjøres mer enn nødvendig. Hadde det ikke vært for den biopsien så hadde jeg levd lykkelig uvitende om at jeg hadde cøliaki. Og jeg måtte huske på at dette er ikke en allergi, men en intoleranse. Det var ingen behov for videre oppfølging i følge legen og jeg måtte bare ta de valgene jeg selv ønsket, men måtte ikke bli hysterisk. Etter å ha googlet en del og snakket med andre som har diagnosen reagerer jeg mer og mer på disse utalelsene fra legen, og synes egentlig jeg ble kastet litt ut i det og må finne ut av det på egenhånd. Jeg blir egentlig litt usikker på hvordan jeg skal gripe det an. Bør jeg kontakte en annen lege for ny samtale, eller er dette vanlig praksis/oppfatning rundt sykdommen? Har valgt å starte på glutenfri diett da jeg stoler mer på brevet fra overlege på gastroavdelingen som tok biopsien, så får jeg bare håpe jeg har tatt det riktige valget….

Du gjorde selvsagt det riktige valget, og vil nok merke forbedringer på de andre plagene dine ettersom du tilfriskner på glutenfri kost. Først så melder du deg inn i Norges cøliakiforening, så drar du på de møtene de måtte arrangere (har vært litt vanskelig det siste året pga Corona, men det kommer seg nok). Deretter deltar du på sykehusets kurs om cøliaki (via mestringssentrene), så du får litt mer fagelig innput. Legen din vet ikke hva cøliaki egentlig er. Det kan nesten virke som om hen blander sammen det som tidligere ble kalt ikke-cøliakisk glutenintoleranse/sensitivitet og den autoimmune reaksjonen på gluten som er cøliaki. Cøliaki er noe helt annet enn en intoleranse, det tar tid å bli frisk fra den autoimmune reaksjonen, og man må leve glutenfritt resten av livet skal man bli frisk (ikke gidd å ta risikoen på at litt glutenholdig mat ikke er så farlig, det bare forsinker tilhelingen). Dessverre er det vanlig at legene ikke helt hva de skal gjøre med cøliakere på glutenfri kost, så i praksis er det cøliakiforeningene rundt omkring i landet som ivaretar behandlingen av cøliakipasientene. Det som er viktig er å ha en lege som kan ta vare på deg, følge deg opp se at du tilfriskner på glutenfri mat, og at eventuelle vitaminmangler blir behandlet. I tillegg kan det være greit å være klar over at man har høyere risiko for å utvikle annen autoimmun sykdom som f.eks. stoffskiftesykdommer som legen derved kan følge litt med på om du utvikler.
Om det kun er en mindre mengde med øl i en varmrett, fraråder dere meg å spise den?


Om det kun er en mindre mengde med øl i en varmrett, fraråder dere meg likefullt å spise den?

Her må man stille spørsmål om hva slags type øl, mengder og hvor mye man spiser av retten. Mørke, tunge øltyper inneholder mer gluten enn lyse varianter. Men er det mindre mengder i maten og du ikke spiser enorme mengder av retten, så burde fortynningseffekten gi mindre enn 100ppm hordein (byggets gluten) i sluttretten, som er grensen for lavgluten og tillatt for cøliakere å konsumere (noe avhengig av hvor følsom man er). Men det er nesten umulig å gi deg et absolutt råd, så her må du nesten selv vurdere hva du skal gjøre.
Kan symptomer ha kommet fordi jeg gikk lenge udiagnostisert?


Jeg fant nettopp ut at jeg skulle hatt diagnosen cøliaki 18 år tidligere enn jeg fikk den. Jeg fikk den for 1,5 år siden og har spist glutenfritt siden og opplevd bedring på både mage og kropp ellers. Men nå de siste par ukene har jeg slitt med ekstrem utmattelse. Dette er svært ulikt meg da jeg er vant til å ha et høyt energinivå og «mange baller i luften». Nå er jeg nærmest desperat etter å finne ut hva denne utmattelsen kan komme av, jeg anser selvinnsikten min god nok til å ikke høre på folk som mener det kan være utbrenthet. Jeg har i tillegg vondt i magen og er mye kvalm. Kan det være symptomer på noe som har oppstått fordi jeg har gått så lenge udiagnostisert? I såfall hva? Har tatt blodprøver for vitaminmangel, stoffskifte mm, men disse var fine. Jeg ønsker nå å utredes mer, men hvilke retninger bør jeg undersøke?

Dersom du lever glutenfritt så må vi anta at det ikke er cøliakien din som er årsaken. Tretthet/utmattelse er et veldig uspesikt symptom som legen din kan finne ut av / utrede da det er mange årsaker til en slik tilstand, alt fra helt annen sykdom som f.eks. cytomegalovirus reaktivering, via refraktær cøliaki til depresjoner og, som noen har foreslått, utbrenthet (som egentlig bare sier det samme, man er utmattet). Gå til legen din og beskriv dine plager og ta det derfra, Gå utifra at dette i utgangspunktet ikke har noe direkte med din behandlede cøliaki å gjøre.
Bør vi få ham utredet for cøliaki?


Vi har et barn på 2.5 år som har har slitt med kronisk forstoppelse siden han var litt under 2. Han har også vært ekstremt småspist helt siden vi startet med fast føde. Han har nå begynt å avta i vekst, og ligger flere centimeter og kilo bak sine jevnaldrende. Vi har oppsøk lege flere ganger, og siden far har cøliaki, var det naturlig for oss å spørre om vi burde utrede det. Legen er kategorisk avvisende til det, ettersom diagnosen er sjelden blant så små barn, og det dessuten er delvis inngripende å utrede, og ofte vanskelig å påvise. Min magefølelse sier jo at den betingede sannsynligheten for cøliaki, gitt fars diagnose og barnets symptomer, må være klart høyere enn for et tilfeldig trekt barn (som jeg antar er sannsynligheten legen refererer til). Eller er det slik at cøliaki er helt usannsynlig gitt alder? Vi har tatt hjemmetest som man får kjøpt på apoteket (antistoffer), og denne var negativ. Har dog skjønt at disse testene ikke er konklusive, særlig for små barn. Vi har også vurdert å kjøre et glutenfritt kosthold uten diagnosen, men har ikke forsøkt det fordi vi ikke ønsker å eliminere noe i kostholdet dersom det ikke er fornuftig. Har dere noen formening om dette - bør vi prøve å få til en utredning, teste glutenfritt kosthold selv eller bare godta svaret legen har gitt? Han har forøvrig gått på Movicol noen måneder nå, som er nødvendig for å holde systemet i gang.

Cøliaki er jo forsåvidt sjeldent, men ikke så sjeldent, selv ikke blandt 2-3 åringer, men det kan være vanskligere å diagnostisere de små cøliaki-barna (<2 år) da de ofte (ca 50%) mangler autoantistoffene mot transglutaminase-2 i blodet (cøliakitesten). I tillegg kan det være nødvendig med et rikholdig glutenholdig kosthold, hvor man faktisk spiser seg cøliakisyk, for å kunne stille diagnosen. Men mange barn sliter med forstoppelse, også de som ikke har cøliaki. Men når barnet faller på vekt/vekstkurven har plager og far med cøliaki, burde det føre til nærmere undersøkelser med tanke på cøliaki, og da må barnet spise så mye glutenholdig mat som det er mulig å få i ham, og så monitorere hvordan barnet reagerer på en slik glutenprovokasjon, samtidig som man tar de nødvendige blodprøvene (gjør ikke vondt om man husker bedøvelseskremen EMLA). Familierisikoen varierer, men det å ha et nært familiemedlem med cøliaki utløser oftes screening for cøliaki hos de de andre i nær-familien (mor/far-barn, søsken), så det er såpass vanlig i "cøliakifamilier".
Plages med utbredt rødme, kroppsverk og prikking


Jeg fikk påvist cøliaki i april 2020 og har spist glutenfritt siden. Etter oppstart av glutenfri diett ble jeg gradvis bedre. Antistoffene har gått ned for hver blodprøve. Ved uhell har jeg fått i meg glutenholdig mat og funnet ut at jeg reagerer nokså kraftig med smerter i magen og løs mage dagen etterpå. Det er derfor nokså tydelig når jeg får i meg gluten og ikke. Det har jeg klart å unngå i stor grad. Jeg har hatt mye kroppsverk, men også dette ble gradvis mindre de første seks månedene på glutenfri kost. I september/oktober begynte jeg derimot å få en type prikking i hender og bein, særlig på kvelden, i sammenheng med kroppsverk og hodepine. I tillegg fikk jeg utbredt rødme (legen har kalt det flushing) i situasjoner hvor jeg måtte bruke litt ekstra energi. Det kunne være enkle jobbsituasjoner hvor jeg måtte konsentrere meg ekstra eller i sosialt samvær på kveldstid. Dette tiltok veldig og det ble veldig mange situasjoner hvor jeg fikk voldsom flushing. Dette begynte å skje i situasjoner som jeg ikke selv tenkte var særlig krevende, med en slags varme som brer seg fra huden på brystet, oppover halsen og til resten av ansiktet. Til tider er det som en voldsom rødme uten at jeg opplever flauhet i situasjonen. Rødfargen kan sitte igjen i huden i flere timer etterpå. Jeg får også røde prikker i huden på mer sensitive områder uten noen form for kløe eller smerte. I denne perioden fikk jeg økt prikking og økt kroppsverk, særlig i nedre del av armene. Fastlegen lurte på om det kunne være matallergier og jeg har siden måtte prøve å kutte ulike typer mat. Det hjalp noe på prikkingen, men har igjen gitt et svært begrenset kosthold. Etter besøk hos både nevrolog (ingen skader på nervesystemet påvist) og alergolog (som mente prikking og flushing ikke hadde sammenheng med allergier), har jeg fått beskjed om å prøve å innføre noen av matvarene igjen for å se hva som skjer. Når jeg da innfører noen av disse matvarene (f.eks. kylling eller eplejuice) får jeg markant økt prikking, både i hender og bein, men også oppover halsen og ansiktet. Dette tiltar gjerne innen 30 minutter etter inntak av maten. Prikkingen går over til en slags vag prikking og "dovenhet" i kroppen. Dette kan henge igjen i dager etterpå, avhengig av hvor mye av den aktuelle matvaren jeg har spist. Jeg får mye fortere denne rødmen, og i flere situasjoner enn når jeg unngår disse matvarene (som er flere enn kylling og eplejuice). Samtidig får jeg det jeg opplever som irritasjon i tarmsystemet og må mer på do enn vanlig, litt avhengig av hvilken matvare jeg har spist dagen før. Jeg (og fastlegen og allergologen jeg har hatt kontakt med) står nå litt rådvill igjen og nå lurer jeg på om dere har hørt om lignende tilfeller? Hva kan dette være og finnes det noen måte å finne ut mer? Selv når jeg kutter mange matvarer forsvinner ikke kroppsverket, flushingen eller prikking helt, men det øker derimot markant ved inntak av enkelte matvarer. Jeg har fortsatt underskudd av energi, men trives såpass godt på jobb at jeg har jobbet stort sett hele tiden. Nå har jeg hatt en kort periode med full sykemelding for å se om mer hvile hjelper. Det ser ut til å hjelpe på generelt energinivå, men ikke på hvor mye jeg reagerer ved inntak av disse matvarene (verk, flushing, prikking). Jeg kan forøvrig drikke melk uten problemer (måtte kutte det i starten). Havre måtte jeg kutte ut nokså raskt. Håper på svar. Mvh Morten

Dette høres ikke ut som det har noe med din behandlede cøliaki å gjøre. Du og legene dine er sikkert klar over at begrepet "Flushing" som akutt innsettende rødme i ansiktet og deler av kroppen uten kløe (som skiller dette fra urticaria/elveblest) og samtidig økt aktivitet i tarmen (diaree) er lærebok-symptom på en sjelden langsomtvoksende svulst som oftest sitter i tynntarmen og som produserer serotonin en såkalt Carcinoid, som noen ganger kan gi det du beskriver som passer med et carcinoid syndrom. Men siden du bruker dette begrepet så er du sikkert undersøkt med tanke på denne sjeldne tilstanden, så da må man se etter andre årsaker. Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg via nettet, og jeg må delvis svare deg i generelle vendinger. Men jeg tror løsningen må søkes uavhengig av din cøliaki du nå har behandlet med GFD i over ett år. Selv om du nok ikke er helt frisk fra din cøliaki, er de plagene du beskriver ikke vanlige ved cøliaki, hverken udiagnostisert eller i tilhelingsfasen.
Bør datteren min ta biopsi?


Jeg har ei jente på 14 år som har mye plager. Hun hatt vondt i magen siden hun var liten, og går på to poser Movicol om dagen. Ble sjekket med gastroskopi når hun var 7 år, hadde ikke cøliaki da. Nå de siste årene har hun utviklet angst og depresjon, og har nesten konstant vondt i hodet. Magen har blitt verre. Hun slår ikke ut på blodprøver på cøliaki, men har genet. Jeg fikk alvorlig spiseforstyrrelse, angst, depresjon og hodepine som voksen. Hadde aldri vondt i magen eller fordøyelsesproblemer, men mat føltes farlig. Fikk cøliakidiagnose etter 10 år med plager, ble helt frisk, kom tilbake i full jobb og sluttet på medisiner mot angst og depresjon. Det er snart 4 år siden nå, og livet har endret seg veldig. Jeg blir derfor redd for at barnet mitt har uoppdaget cøliaki siden vi har mange av de samme symptomene (angst, depresjon og hodepine). Samtidig skjønner jeg at dette kan ha helt andre årsaker. Kan jeg insistere på gastroskopi for henne? Jeg vet legen er skeptisk. Samtidig er det samme lege som undersøkte meg i 10 år uten å sjekke meg for cøliaki. Jeg kjenner på at det er en belastning både for helsevesen og ungdommen å ta en stor unødvendig undersøkelse. Samtidig ville det ha vært fryktelig om hun skulle gå like lenge som jeg gjorde med uoppdaget cøliaki - og spesielt nå i en fase med utdanning og ungdomstid.

Hvor mye gluteholdig mat spiser hun, egentlig? Siden du har cøliaki så er det muligens ikke så mye glutenholdig mat som konsumeres (?). Grunnen til at jeg tar det opp er at man må konsumere nok gluten til å være cøliakisyk for at man kan stille diagnosen. Dersom man spiser min 2-3 glutenholdige brødskiver og/eller 2 glutenholdige måltider pr dag, og har gjordt det i minimum 6 uker (helst mer og helst lengre) så vil de fleste cøliakere ha utviklet så stor autoantistoffproduksjon i tarmen til at nok kommer over i blodbanen til at man kan påvise de karakteristiske IgA antistoffene mot Transglutaminase-2 (ATA-IgA). Dette er en enkel blodtest som man kan starte med, men det forutsetter at man har spist nok gluten. Er denne positiv, er det ren rutine å få diagnostisk utredning med eller uten biopsi. Biopsi hos cøliakere som i praksis spiser glutenfritt eller lavgluten viser ofte svake forandringer slik at man ikke kan konkludere. Jeg forstår at du føler behov for at datteren din blir tatt på alvor, men cøliaki på lavdose gluten med ikke-klassiske symptomer kan være vanskelig å diagnostisere.
Er det cøliakien som gjør at jeg har halsbrann og sure oppstøt?


Hei. Jeg har cøliaki. Har ikke vært så flink til å spise glutenfritt, så tynntarmen er nok betent. Sliter litt med sure oppstøt og halsbrann, er det cøliakien som gjør at jeg har halsbrann og sure oppstøt?

Vanskelig å være sikker på det. Du kan godt ha dårlig lukkemekanisme mellom magesekk og spiserør uavhengig av din cøliaki, men det hjelper vel ikke på magesekken at du spiser gluten da veldig mange cøliakere også har tegn på betennelse i magesekken (lymfocytær gastritt), som tildels blir borte på GFD.
Vi kan bare anbefale deg å holde deg borte fra glutenholdig mat, det er ikke bra for deg. Mange sykdommer kan dukke opp ettersom man blir eldre når man ikke tar hensyn til sin cøliaki, men det vet du.
Fint at du er ærlig mhp at du "slurver" med dietten. Vi vet at noen cøliakere ikke klarer å spise GFD, og da er det greit å få vite det dersom blodprøver og tarmen ikke normaliseres, for da har man en naturlig forklaring på det, så slipper man å starte store undersøkelser pga det som da blir oppfattet som refraktær cøliaki, men som egentlig kun er en ubehandlet cøliaki.
Føler livet går forbi meg


Hei, Jeg fikk diagnostisert cøliaki grad marsh 3b i slutten av juni. Etter hva jeg kan huske har jeg hatt problem med magen i 4 år. Har gått glipp av mye i ungdomstiden, både sosialt og skole. Nå har jeg ikke fullverdig vitnemål, og kan ikke studere. Ønsker å jobbe og ta fag på egenhånd, men magen ødelegger fortsatt livet mitt. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Er alltid oppblåst, forstoppet og verkende. Ledd og muskler gjør vondt, og jeg føler meg dum fordi jeg har sånn hjernetåke. Hele livet handler nesten om magen og hva jeg kan gjøre for å holde den i sjakk, men til ingen nytte. Hva kan jeg gjøre? Er det bedre at jeg i en periode bare ikke spiser så mye? Ser umulig for meg at det kan være verre å få i meg lite næring over en periode, enn å ha det slik jeg har det nå. Føler livet går forbi meg.

Du må jammen ha hatt det slitsomt og vært mye syk. Men så fint at de fant ut av det og at du nå får muligheten til å bli frisk, selv om det nok tar litt tid. Jeg håper du har fåt tilbud om hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog, at man har undersøkt og evt etterfylt evt. vitamin/sporstoff-mangler som cøliakien kan ha gitt deg. Dersom du sliter en del med gassproduksjon så kan du med fordel lese litt om FODMAP og IBS, og at det kan lønne seg å redusere inntaket av mat som inneholder mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP). Cøliakidelen vil bli bedre, men det tar ofte ett år (eller lengre) på glutenfri kost, før du blir frisk. Noen cøliakere har også en IBS i tillegg, så da blir det en dobbelt matforsiktighet, både glutenfritt og redusert FODMAP-mat. Og du vet sikkert at melkesukkeret fungerer som en ikke-absorberbar karbohydrat for mange cøliakere. Først når tarmen tilfriskner får man tilbake evnen til å spalte melkesukkeret. Det tar alt fra 3-9 mnd på GFD før de fleste cøliakere tåler melk. Jeg synes du trenger hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog til å se på kosten din og finne fram til mat du tolererer, så plaget som du er. Snakk med legen din om sykehuset har slik ekspertise tilgjengelig.
Er Smirnoff Ice som kjøpes i Sverige glutenfri?


Hei, lurer på om det er sånn at Smirnoff Ice som man kjøper i Sverige inneholder gluten, eller om den er trygg for oss med cøliaki? Evt. Om den versjonen av Smirnoff Ice i Sverige som heter reduced calories er glutenfri og trygg?

Jeg (Trond) svarer fordi Lise er sykemeldt.
Det ser ut til at de fleste lager Smirnoff Ice som produseres i Canada og Sverige er basert på malt og kan inneholde bygg-gluten, Men norsk-produsert, og de fleste andre produsentene lager dette på basis av spriten Smirnoff og da er det glutenfritt.
Dersom det inneholder noe som kommer fra en "allergi" kilde (og her er gluten i hvete, bygg og rug innkludert) så skal det merkes eksplisitt (gjelder i hele EU/EØS). Står det ingenting om dette på innholdsfortegnelsen så kan du gå ut i fra at den er produsert på bakgrunn av sprit og blande"vann", og at den dermed er glutenfri.
Kan jeg ha cøliaki?


Hei. Jeg har fått vite at jeg kanskje har cøliaki. Anti-deamidert verdi økt (52) mens antiTtg er normal (1). DQ2/DQ8 genotyping gjennomført der HLA DQ8 var positiv. DQ2 var negativ. I tillegg har jeg økte leucocytter. Kan det være pga cøliaki? Har få symptomer. Mest det jeg vil kalle irritabel tarm innimellom. Er det mulig å få tatt gastroskopi i narkose? Jeg har sterk angst som gjør at jeg ikke klarer å gjennomføre det uten narkose.

Dersom du spiser nok gluten (2 brødskiver/2 glutenholdige måltider pr dag) og har gjort det en stund, så er det ikke så veldig stor sannsynlighet for at du har cøliaki siden IgA mot Transglutaminasen-2 (TG2) er negativ (under forutsetning at du ikke har IgA mangel). Forhøyet nivå av IgG mot deamidert gliadin er ikke så cøliakispesifikk når man ikke samtidig har økt nivå av IgA mot TG2. Men om legen din vurderer det som sannsynlig at du har cøliaki og du må ta tynntarmsbiopsi, så snakk med sykehuset om muligheten av å få tatt biiopsien i narkose. Det er de som bestemmer (om de har kapasitet).
Vil formen bli bedre etter hvert?


Har gått på streng glutenfri kost sidan diagnosen (cøliaki 3b) vart stilt i februar 2021. Har i periodar vore frisk, men ender som regel tilbake i samme tralten med at maten blir fordøyd seint, smerter i bryst, mykje luft i magen, avføring 2-3x kvar dag og veldig kvalm. Dette går opp og ned med samme kosthold. Har prøvd Somac i 8 veker, men hadde symptoma tilbake to ganger mens eg gjekk på det. Har og tatt ny gastroskopi som ser bra ut og alle blodprøver ser fine ut. Er dette noko som kan vera normalt med cøliaki, og at med tiden vil det bli bedre av seg sjølv? Er forresten 29 år.

Veldig vanskelig å si, plagene man har ved cøliaki er veldig varierende. Dersom dette var de plagene du hadde, så kan jeg forstå at plagene kommer og går en stund etter at du har begynt på GFD. Men det er også mulig du har to tilstander samtidig, og man oppdager cøliakien da man undersøkte deg, men at en del av mageplagene kommer av en IBS (tykktarmskatar). Da er det de ikke-absorberbare karbohydratene, FODMAP, i maten (og muligens melkesukkeret (laktosen) for din del) som er problemet. Da må man redusere inntaket av slik mat i tillegg til å spise glutenfritt. Det kan være utfordrende, men vel verdt det om du har såpass mye plager som det du beskriver.
Kan et glutenuhell vare så lenge?


Hei, jeg er nydiagnostisert med cøliaki, og formen er opp og ned. På mandag ble jeg dårlig, legen mener at jeg kan ha fått i meg noe gluten, men det tror jeg ikke, men nå har jeg vært veldig dårlig i to dager. Ingen kraft i muskler, migrene og i dag kastet jeg opp. Har prøvd å spise kun knekkebrød og drikke vann. Kan et «glutenuhell» vare så lenge? Når dattera mi en meget sjelden gang får i seg noe så er det over dagen etter.

Det er så stor variasjon på hvordan man som cøliaker reagerer på glutenuhell, at det er vanskelig å gi et generelt svar. Men de fleste blir bra i løpet av 1-2 døgn, mens noen sliter en 5-7 dager etter uhellene (avhengig av mengden gluten de har fått i seg og hvordan de reagerer). Men selvsagt kan du ha fått annen sykdom, som ikke har noe med cøliakien å gjøre.
Er det sannsynlig at jeg har cøliaki når jeg har testet positivt på gentest?


Hei, jeg fikk i 2016 tatt en blodprøve som viser at jeg er positiv for HLA-DQ8 men ikke for DQ2. Vil dette bety at jeg mest sannsynlig har cøliaki eller kan få det? Blodprøvene forøvrig viste ingen tegn til cøliaki, men dette skyldes nok at jeg da allerede hadde skiftet til glutenfri kost. På forhånd, igjen, takk.

Gentestene mhp cøliaki, det å være HLA-DQ2.5 og/eller DQ8 sier lite om risikoen for å ha, eller kunne utvikle cøliaki, da ca 30% av oss har disse HLA-variantene. Men cøliaki forekommer hovedsakelig hos de som har disse variantene, så testen brukes av og til for å utelukke/redusere sannsynligheten for at man har cøliaki som årsak til de plagene man har. Dersom du spiser GFD og har gjordt det en stund, så kan man ikke diagnostisere din evt. cøliaki fordi du har behandlet deg selv og er ikke lenger cøliakisyk. Man kan kun stille cøliakidiagnosen dersom man er cøliakisyk, og da må man spise nok gluten lenge nok til at en evt. cøliaki ville vært diagnostiserbar.
Kan det bli for mye kylling?


Etter overgang til GF-kost synes jeg det er vanskelig å få til mat som metter ordentlig, samtidig som det skal være en god næringsverdi, og ikke minst fungere å ha med som matpakke i et travelt liv. Jeg orker bare ikke kjipe knekkebrød og glutenfri brødmat, og det er begrensa hvor egnet havregrøt osv er å ta med seg som matpakke. Så jeg ser at jeg ofte ender med måltider basert på kyllingfilet, eks salater, wraps osv. Jeg finner anbefalinger på maks inntak rødt kjøtt, men finner ikke noe på kyllingkjøtt. Er det noen fare for at det kan bli for mye av dette, og på hvilket nivå begynner det evnt å bli for mye?

Jeg svarer siden Lise er sykemeldt. Kyllingkjøtt defineres ikke som rødt kjøtt så i utgangspunktet burde du være på den trygge siden mhp mengden du spiser. Gutta som driver kroppsbygging spiser ofte veldig mye kylling, og du er neppe i nærheten av de nivåene. Vanlige grønnsaker/salater er også glutenfrie så kylling som proteinkilde kan, med fordel blandes med tradisjonelle salatingredienser. Du har også fisk som god proteinkilde og rotgrønnsaker som gode, glutenfrie karbohydratkilder.
Mistenker laktoseintoleranse og cøliaki – bør jeg sjekke det opp hos legen?


Jeg mistenker at jeg har laktoseintoleranse og cøliaki. Burde jeg sjekke det hos legen eller kan jeg bare prøve meg fram? Og hvor lenge vedvarer laktoseintoleranse når man spiser glutenfritt?

Først må du få din cøliakidiagnose bekreftet hos legen, dersom du ikke har fått det ennå. Dersom du har en laktoseintoleranse fordi tarmen er cøliakisyk, så pleier dette å bedre/normalisere seg etter 3-6 mnd på GFD, men man kan bare prøve seg fram. Man tåler noe melk (ca 1 dl), men ikke så mye, og den diareen man får ved for mye melk er ikke farlig, og har ingenting med cøliakien å gjøre.
Bør jeg starte med glutenholdig kosthold igjen?


Hei, jeg har nå gått ca. 4 uker på glutenfri kost, og jeg føler med utrolig mye bedre. For meg virker det åpenbart at jeg har en form for glutenallergi etc. Men, jeg har nå bestilt time hos lege den 23. august, men forstår det da slik at siden jeg nå ikke spiser gluten så vil ikke blodprøvene nødvendigvis slå ut. Bør jeg derfor starte med glutenholdig kost igjen, og i såfall hvor lenge bør jeg spise gluten før jeg tar en blodprøve hos legen? På forhånd takk for svar.

Endringene i blodprøver kommer ikke så raskt, 1 mnd på GFD vil ikke fjerne autoantistoffnivået, men muligens senke nivået og da er det avhengig av hvor mye gluten du faktisk spiser, og hvor syk du var før du begynte med GFD. Du bør starte opp med glutenholdig kost, og desto mer glutenholdig mat du spiser, desto bedre vil man kunne stille diagnosen cøliaki på en aktiv cøliaki, som forutsetter at du spiser (nok) gluten (min 2 brødskiver pr dag eller 2 glutemholdige måltider pr dag), helst i minimum 6 uker før man testes. Men, hvor lenge cøliakiforanmdringene blir stående på GFD er avhengig av hvor lenge du har spist GFD og hvor cøliakisyk du var, så det er best å fremprovosere så mye cøliakisykdom du kan for å gjøre det så "enkelt" som mulig å stille diagnosen.