Spør våre eksperter

Nei, da du kan spise mat som inneholder hvetestivelse som er merket: glutenfrie. De som reagerer på hvetestivelse tror vi faktisk reagerer på andre bestandeler av hveten enn gluten slik som fruktaner (ikke absorberbar karbohydrat ofte kalt FODMAP) eller andre komponenter. 

De fleste cøliakere tåler hvetestivelsen, men noen reagerer og da bør de holde seg unna, men vi antar at dette er en FODMAP reaksjon i samme landskap som irritabel tykktarmssyndrom (IBS).

Det finnes en del naturlig glutenfritt i markedet, men noen sliter litt med å bake med det uten en gjennomarbeidet oppskrift. Denne typen oppskrifter kan du finne mange av i kokebøker og på nettet, både på norsk og engelsk. I medlemsbladet glutenFRI har vi publisert denne typen oppskrifter ved flere anledninger – både i form av grøt og bakst, men også som tilbehør til middagsmat. Hvis du er medlem, kan du gå tilbake i gamle utgaver av glutenFRI for å finne disse. Vi har også skrevet flere artikler om temaet. Du finner også gode oppskrifter på https://ncf.no/mat-oppskrifter/oppskrifter på både grøter og brød med litt andre mel og kornsorter.

Spørsmålet er om det har endret seg, eller var det bra for så å bli dårlig igjen? Vi antar at de fleste barn blir bra innen det første året (ca 10 % må gå intill 2 år på GFD før de friskner til). Har det aldri egentlig vært bra så kan dette være etterslep fra den aktive cøliakien, men har det tilkommet samme type magesmerter så må man vurdere hva disse smertene består i. Er det knip og luftsmerter med bedring ved luftavgang eller mer kontinuerlig murring. Noen reagerer på havre så en runde med redusert mengde/opphør kan testes ut. Andre igjen reagerer på hvetestivelse og vi tror det er pga at de reagerer på ikke absorberbare karbohydrater (Fruktaner i hvetemelet som er et såkalt FODMAP karbohydrat) og dersom de gjør det så er det i landskapet med det vi kaller irritabel tykktarmskatar (IBS), Så det er mange alternativer til magevondt hos barn (inkludert matallergier). Det er til og med mulig at magesmerten egentlig kom fra noe annet (f. eks. matallergi) men så oppdages cøliakien i utredningen, og det andre med cøliaki bedres, men magesmerten som ikke var cøliakiassosiert blir ikke borte. Så det er mange ulike mulige årsakssammenhenger, inkludert at det er vanskelig å si nei til mat/kjeks etc ute blandt venner. Blir ikke magesmertene borte så bør dere iallfall ta det opp med legen hennes og så ta det derfra.

Dette er litt vanskelig fordi halvparten av alle syke, udiagnostiserte cøliakibarn under 2 år ikke har IgA antistoffer mot TG2 i blodet, vi antar de er for små og at all antistoffproduksjon bindes opp lokalt i tarmen, bundet til TG2 i tarmen. Vanligvis så pleier man ikke å glutenprovosere såpass små barn pga risikoen for emaljeskader, selvom det er uvanlig.  Ved negative blodprøver, men positive klinikk så må barnelegen evt. bestemme seg for om man skal gjennomføre gastroscopi med tynntarmsbiopsi (i narkose) for å undersøke om det kan være cøliaki. Jeg synes muligens han reagerte veldig raskt på brødintroduksjonen, så her må man vurdere alle data mhp cøliaki før man tar en avggjørelse om evt tynntarmsbiopsi. Man pleier å angi minimum 6 uker med glutenprovosering før man kan forvente endringer av tarmslimhinnen, og har man symptomer etter ca 6 uker med glutenholdig kost så burde det foreligge forandringer i tarmslimhinnen. Alternativt er at han spiser glutenfritt som dere andre til han er eldre (7-8 års alder) og man da reindtroduserer glutenholdige mat som en glutenprovosering og ser hva som skjer. Ved fornyet symptomer så ville man forventet at nivået av IgA mot TG2 i blodet ville være økt slik at man da kan gjennomføre en mer tradisjonell cøliakidiagnostikk. Men dette må nesten bli opptil legen hans å styre da det er mange hensyn å ta.

Nei, ikke som vi vet. Selv om mekanismen for de akutte plagene cøliakere kan få ved  glutenuhell (ikke alle får det) ikke er kartlagt, er det ikke en allergisk reaksjon hvor histamin formidler reaksjonen (det er derfor anti-histamin virker ved klassisk allergi). Cøliaki er i utgangspunktet en autoimmun reaksjon på gluten hvor man lager autoantistoffer (IgA) mot et enzym i kroppen, transglutaminase-2 som det finnes mye av i tarmen (men også alle andre steder i kroppen). Dette antistoffet binder seg til aktiverte enzymer og roter til den normale funksjonen. De akutte reaksjonene antar man skyldes akutt betennelse og kraftig produksjon av signalsubstanser fra betennelsesceller i slimhinnen, men ikke som ved klassisk allergi hvor man har IgE-antistoffer mot allergenet som sitter på overflaten av histaminholdige mastceller som blir aktivert når allergenet kommer i kontakt med dem . Da slipper de ut histamin som fører til hevelse, kløe og de andre plagene man kjenner til ved klassiske IgE-medierte allergiske reaksjoner. Derfor virker ikke allergimedisiner ved akutte glutenreaksjoner.

Først må jeg spørre om hvordan cøliakidiagnosen ble stilt, siden du skriver at du fikk diagnosen etter blodig diare. Cøliaki gir ikke blodig diare, men det gjør ulcerøs kolitt. Men ja, det er ca 9 ganger økt sannsynlighet for å få tykktarmbetennelse (ulcerøs kolitt og Mb. Crohn) hos de som har cøliaki. Likeledes er en annen tykktarmstilstand, lymfocytær kolitt som gir vandige diareer, også vanligere hos de med cøliaki. Man vet ikke hvorfor, men anter det skyldes en generelt økt tendensen til å få autoimmune sykdommer hos de med cøliaki.

De permanente tennene dannes fra ca 3-4 mnd alder og frem til og med 7-8 års alder og så dannes visdomstennene. Det meste skjer mellom 1-2 til 5-6 års alder. Ubehandlet aktiv cøliaki i den tiden man lager tennene kan, hos noen, men ikke alle cøliakibarn, resultere i emaljeskader. Ofte bryter tennene ut, med evt emaljeskade, først etter at barnet har fått sin diagnose og er på GFD. På GFD normaliseres emaljedannelsen. Et viktig protein i tanndannelsen: Amelogenin, er veldig likt gluten-proteinet og antistoffer mot gluten kryssreagerer med viktige områder i amelogenin. Vi tror, uten å ha vist dette ennå, at ubehandlete cøliakibarn med aktiv tanndannelse som har veldig høye antistoffnivåer mot amelogenin, får hemmet emaljedannelsen og kan få emaljeskade på sine permanente tenner. Ikke alle cøliakibarn får dette, men det er en økt hyppighet av slike spesielle emaljeskader hos cøliakibarn som var udiagnostiserte og ubehandlete i 1-6 år alderen.

Dersom man er i tvil, så kan man selvsagt ta bort alt som kan mistenkes å kunne inneholde spor av gluten, selvom vi mener at de nivåene man tillater i de glutenfrie hvete-produktene (som hvetestivelse merket glutenfritt) er såpass lave at det neppe spiller noen rolle. Når det er sagt, så kan det være problematisk for en 15 åring å holde seg til dietten, så om det er andre ting han spiser, så er det mulig han spiser noe som faktisk inneholder gluten (en skjult glutenkilde), enten du vet det eller ikke. Men, dersom han var veldig syk og hadde veldig høye IgA-TG2 verdier, så kan det være at det er helt greit da det tar tid å falle i TG2 verdier, så dersom han har falt hele tiden så må man nesten bare se det litt an. Denne trettheten han har kan godt ha andre forklaringer enn cøliakien, men det må nesten fastlegen finne ut av.

Du vet sannsynligvis ikke hvordan det er å være helt frisk, da du nok har hatt cøliaki i lang tid. De klassiske cøliakikplagene som man leser om, er ikke det voksne med uoppdaget cøliaki sliter med, det er mer tretthet, og ukarakteristiske mageplager. Du er sterkt positiv for IgA anti-TG2 (240,3) og for IgG anti deamidert gliadin peptider (GGP) + marsh 3a/b på tynntarmsbiopsi så joda, du har cøliaki uansett hvor mye du selv merker når du spiser glutenholdig mat. Dersom du har vært inne for magesårskontroller så har man nok konsentrert seg om magesekken og ikke tatt prøver fra tynntarmen din. Svært mange med cøliaki har en lymfocytær gastritt i magesekken (tegn på kronisk betennele), som delvis bedres på GFD. Du bør gi deg selv en mulighet til å kjenne på hvordan det er å være helt frisk, men det tar fort noen år på GFD før du er helt normalisert så vær tålmodig. Snakk med moren din, jeg tror hun vil du skal begynne å spise GFD og ikke tulle med den økte dødligheten man har påvist hos cøliakere som spiser gluten. Det spiller ingen rolle om du merker noe subjektive plager når du spiser gluten eller ikke, tynntarmens slimhinne reagerer og de antistoffene du lager mot transglutaminase-2 (TG2), sirkulerer i blodet og binder seg til dette enzymet i hele kroppen, inkludert i hjernes blodkar, noe som man antar spiller en rolle i diskusjonen rundt mage-mat og hjerne aksen. Blir man påvirket av det man spiser, og er det pga at blodkar i hjerne blir "lekk" slik at ting som vanligvis skal være i blodet kommer over til hjernen (vanligvis er det veldig tett mellom blodet og hjernen: blod-hjerne barrieren). Jeg skal ikke engang starte med å nevne de andre riskoene du løper ved ikke å bry deg om at du har cøliaki. Dersom du gjør et aktivt valg, så ikke kom i ettertid og beklag deg, dersom du får noen av de kjente cøliaki senvirkningene, for du vet hva du gjør, gjør du ikke?

Kort sagt: Aksepter at du har cøliaki, og gå glutenfri. Det er det beste.

Maltekstrakt kan inneholde gluten, og hvis teksten maltekstrakt er uthevet (med kraftig skrifttype) så er den nok ikke "glutenfri". Uansett, mest sannsynlig er det så lite gluten at når buljongen blir "utvannet" blir sluttproduktet glutenfritt, og det er jo det som er viktig, men siden vi ikke er helt sikre anbefaler vi at cøliakere å bruke glutenfri buljong. 

Kroppen har immunologisk hukommelse som er bedre for IgG antistoffene enn for IgA, så man ser ofte at IgG mot deamidert gliadin henger i, og noen blir ikke negative, men det betyr ingenting, han spiser jo ikke gluten (og denne prøven er mer uspesifikk enn IgA mot TG2).

Gjelder nok primært ubehandlete cøliakere. Risikoen for at man oppdager en ubehandlet cøliaki hos de med infertilitet er ca 3x høyere (OR=3.09) enn i befolkningen ellers. Det er ingen økt risiko for infertilitet blandt behandlete cøliakere.  

Ja i utgangspunktet er det få ubehandlete cøliakere som kun har økt nivå av IgG anti demidert gliadin, og ikke samtidig økt IgA anti-TG2, Men det forutsetter at du ikke har et lavt IgA nivå (IgA-mangel). De med helt eller delvis IgA mangler har økt risiko for å få cøliaki, og de oppdager vi fordi da har de høye nivåer av IgG anti-deamidert gliadinpeptider (GDP) og lave nivåer av IgA-anti TG2. Men igjen, du er i utgangspunktet en behandlet cøliaker, og så mye skjult gluten får du vel ikke i deg at du har fått reaktivering av din cøliaki og ikke har du vel heller en IgA mangel (medfødt). Da må man neste lete etter andre årsaker til at du har fått denne økningen og samtidig har en sykdomsfølelse i kroppen. Mulig dette ikke har sammenheng med cøliakien din, men henger sammen med generell immunaktivering, men det blir spekulasjoner og da burde andre prøver (senkningsreaksjon (SR, nivået av CRP etc vise det). Plager etter glutenuhell pleier å gå over i løpet av en uke, så om dette skulle være glutenassosiert, og ikke vart lenge nok til at IgA anti TG2 har kommet opp,  så må du ha fått en ny matkilde som du tror er glutenfri, men som ikke er det.

Det vil IKKE funke. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser (nok) gluten i lang nok tid til å reaktivere sykdommen.

Mange har fått klare svar på gastroskopien og har så blitt overrasket over at biopsien har vist noe annet, så jeg tror det kommer an på legen som gjennomfører undersøkelsen. Ikke alle vil ta den risikoen det er å påstå noe man strengt tatt bare ser når det er veldig uttalte forandringer. Bare vent på svaret, dersom du har cøliaki, så skal du være glad man fant ut av det, for nå har du muligheten til å bli frisk på GFD. 

Spontanabort er egentlig mye mere vanelig enn man tror, så jeg vil ikke spekulere i om din eventuelle ubehandlete cøliaki/DH har hatt betydning for utfallet. Spis vitamintabletter, jernholdig mat og særlig pass på å ta ekstra folsyre, og prøv igjen. Man må dessverre ofte spise GFD i lang tid (3-7 år) før man blir helt symptomfri fra DH, så det er bare å sette igang med produksjonen. 

Du kan bruke fiberhusk fra en annen leverandør, for eksempel Brisk eller Finax. Brisk "Psyllium malte frøskall" selges på Rema 1000, Finax sin "Psyllium" får du tak i hos Allergikost.no, på Meny og utvalgte Coop-butikker. Hvis du allerede har bakt brød med Orkla sin Fiberhusk, så kan du godt spise de. Salmonella-bakterien dør ved oppvarming, og et brød steker ved en kjernetemperatur på ca 100 grader, noe som er tilstrekkelig. 

Dersom hun var 6 år og ble diagnostisert med både blodprøver og tynntarmsbiopsi på sykehuset, så har hun cøliaki. Dersom hun nå har spist vanlig mat i > ett år uten at det har fremkommet noen plager eller positive blodprøver, så står man i et dielemma. Det er nemmelig veldig vanlig at mange med cøliaki ikke reagerer akutt på gluteninntak, cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som tar tid å utvikle og tid for å avvikle (bli frisk av). Det het jo i gamle dager at cøliaki var noe man vokste av seg, men det er ikke tilfelle, reaksjonen kan bli mindre tydelig, særlig i løpet av puberteten da kjønnshormonene virker dempende på immunsystemet, men prosessen går og pleier å komme sterkere tilbake senere i livet (cøliakien kommer da ofte snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarm plager, like mye slitenhet, jernmangelanemi, ukarakteristiske plager). I gamle dager pleide man å gjennomføre en provoseringsperiode med vanlig mat etter at man hadde blitt bedre på GFD for å bekrefte at dette var cøliaki, men med de nye blodprøvene så trenger man ikke det, da de har veldig god diagnostisk treffsikkerhet. Ikke alle ble syke på glutenholdig kost med engang, noen kunne spise det en stund før sykdommen ble reaktivert (opptil 2 år tror jeg noen gikk på glutenholdig kost til de ble syke igjen).

Dette er ikke noe jeg kan anbefale, ikke uten at det er ledd i en bevisst glutenprovosering for å få frem sykdommen igjen fordi man kanskje var i tvil om diagnosen. Økningen av blodprøvene (IgA mot TG2) er ikke alltid tilstede i starten av sykdommen/ved reaktivering av sykdommen, da disse antistoffene lages i tarmslimhinnen og kan bli bundet opp der så lite kommer ut i blodsirkulasjonen. Jeg synes dere skal oppsøke barnelegen som stilte diagnosen og ta dette opp med dem (barneavdelingen?), og så ta det derfra. 

Skjønner at det er vanskelig å finne sunne GF produkter uten rismel. Fullkornsrismel blir ofte brukt i grove glutenfrie spesialprodukter, som erstatning for de glutenholdige kornsortene, og det er ingenting som tyder på at rismelet i glutenfrie produkter er «renset» for arsen.

Ifølge Mattilsynet er det EUs mattrygghetsmyndighet (EFSA), som avgjør hvor mye uorganisk (helseskadelig) arsen det kan være i ris og risprodukter. Hvor mye arsen det er i risprodukt som mel, riskorn, rismelk eller GF produkter, varierer og avhenger av hvor risen er dyrket, dvs hvor mye arsen det er i jordsmonnet og i vannet den vokser i, og hvor stor det av skallet (arsen sitter i skallet) som er med i videreforedlingen.

På grunn av usikkerhet rundt arsen og glutenfrie produkter, analyserte Havforskningsinstituttet, på oppdrag for Mattilsynet, innholdet av arsen og tungmetaller i 29 risprodukter, inkludert glutenfrie produkter. Samtlige viste lave nivåer av uorganisk arsen, bly, kadmium og kvikksølv - og det lå under grenseverdiene i regelverket. Så, ifølge Mattilsynet det skal ikke være en fare for at (voksne) cøliakere skal få i seg for mye tungmetaller.

Ifølge EFSA er ikke ris og risprodukter en viktig kilde til uorganisk arsen blant spedbarn og småbarn. Ris som skal brukes i produkter ment for barn har ekstra strenge krav, og Mattilsynet advarer mot risdrikk, riskaker (og Hijiki-tang) til barn under seks år. Vi har heller ikke data på hvor mye riskaker norske småbarn spiser. Hvis små barn spiser riskaker, kan de likevel være ekstra utsatt. Årsaken er at spedbarn og småbarn spiser mer i forhold til kroppsvekten enn voksne gjør.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sier at personer som spiser glutenfrie spesialprodukter, bør passe på at de ikke spiser for mye ris, rismel, rismelk og riskjeks utenom.

Nei, Alendronat er ikke kjent for å indusere en cøliakiliknende tilstand i tarmen (men noen andre medikamenter kan gjøre dette). Se annet fyldigere svar.