Hei. Har en datter på 6 år. Har vært noen få ganger med diare siden hun begynte fast føde. Men siste halvåret har det blitt til flere ganger i uka. Hun har og hatt 3 ganger allergisk reaksjon første gangen var ett bringebærsyltet (ganske sikker) siden der var et nytt merke. Va ca rundt 2 års alderen. Lå og sov da jeg tilfeldigvis skulle se til henne og leppene var helt opphovnet. Og vekte henne og tungen var å opphovnet. Fant ikke ut hva det var hos legen. Bare ikke gi henne det syltetøyet. Den andre gangen var noen år senere, i fireårsalderen, så ser vi tydelig at hun er hoven i lepper og tunge, og følger ekstra godt med på henne. Var og litt småforkjølet da. Tredje gangen var nå når hun er 6 år. Hun våknet opp på morgenen med at halve ansiktet var opphovnet. Legen undersøker å finner ut at det er en opphovnet lymfekjertel. Vi blir henvist til sykehus. Der sier de at lymfeknuten ser fin ut og at den kommer til å gå ned. Vi snakker om allergier og får tett oppfølging med blodprøver. Første blodprøve viser utslag på lgG. Så vi måtte ta flere blodprøver som vi enda venter svar på. Hun begynte å si hun føler seg svimmel, hodepine, kvalm de siste 4 dagene. Snakket med lege for ett par dager siden dem på sykehuset vil vente på blodprøve svarene før vi gjør noe. Jeg har lagt merke til at hun spiser mindre og er lett irritabel, blek, mørkere under øyene. Kan sovne på ettermiddagen noe hun ikke har gjort siden hun var mindre. Jeg ser hun er endel rødlig/sliten inne på øyene spesielt det hvite. Skal til legen imorgen hvis ikke vi finner ut at vi må dra idag. Vil jo helst vite blodprøve svarene. I fjor sommer var vi på ferie og hun ble stukket av mygg og knott. Hun våkner med 2 (blodutredelser?) 1-2cm i ansiktet. Vi valgte å se an formen hennes. Hun var ellers bra form. Spiste bra og alt virket fint så vi dro ikke til lege. Tenkte kansje det var noe stikk men ikke farlig. Og dem gikk bort etter noen dager. Tenkte ikke så mye på det. Nevnt til lege hjemme senere da vi kom inn til time, men han sa det var ikke farlig og jeg viste bildene. Men nå idag sitter jeg og tenker på hva det kan være og går igjennom ting for å ha all informasjon vis lege trenger. Jeg syns det er rart at der hun fikk (stikkene?) i sommer høyre side på ansikte, var der hun hovnet opp i halve ansiktet noen mnd senere, og det er der legen fant den opphovnede lymfeknuten. Kan dette ha noe sammenheng? Hun har og hatt ett pr ganger falsk krupp som legevakten kalte det. Første gang gikk det over at vi gikk ut i frisk luft, andre gangen dro vi til legevakten og hun fikk puste i en maske, 3 gangen viste jeg hva det var så jeg tok å la henne høyt og åpnet soveromsvinduet og hun ble bedre. Hun har hatt noen små hvite prikker på armene av å på spesielt hvis det er kaldt og det mente legen helt siden hun var baby at dem var normal. Tror jeg har oppsummert alt nå. Ble litt fram og til bake her men er så bekymret for hva det kan være. Har dere noe dere tenker vi burde sjekke? Mvh bekymret forelder
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
![](/resources/personer/Trond3_300x320.jpg/square)
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
![](/resources/personer/Therese.jpg/square)
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan allergiske reaksjoner være cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det å være foreldre er å være bekymret for barna sine. Det kan virke som hun har tendens til å få allergiske reaksjoner, og det kan nok være utfordrende i seg selv. Men jeg kan desverre ikke hjelpe dere noe utover den hjelpen dere allerede får. Det er lite sannsynlig at hun får disse fenomenene fordi hun har cøliaki. Håper de finner ut av det og at hun blir bedre.
Sønnen vår er kvalm og orker ikke spise
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Sønnen vår på 9 år var i november kvalm en ukes tid og kastet opp to ganger. Etterpå var han helt fin og spiste som vanlig hele desember. Men på nyttårsaften ble han plutselig veldig kvalm igjen og har vært det siden. Han spiser derfor lite og har lite energi. Det går opp og ned hvor kvalm han er, men han er stort sett kvalm hele tiden. Etter en uke var vi hos fastlegen som tok en utvidet blodprøve og da hadde han en verdi på 13, altså ikke så veldig høy. Men han har nå fått time for gastroskopi. Han hadde ikke jern- og vitaminmangel, høyde og vekt er ok. Bæsjen hans har i det siste vært litt hard, men har vanlig farge. Vi sliter veldig med å få i ham mat, det går stort sett i litt bær, popcorn pga kvalmen og litt middagsmat. Vi prøver å friste med donuts, boller osv, men ingenting frister. Så vi er ganske fortvilet og usikre på hvordan vi skal gå frem. Han har den siste uken gått ned 1 kg fordi han ikke spiser. Humøret er også meget påvirket, da han ikke orker å være så mye med vennene og har mange fraværsdager fra skolen. Det er over tre uker til han har fått time på sykehuset og vi er veldig usikre på hva vi skal gjøre? Er sannsynligheten stor for at han har cøliaki når han hadde så liten utslag på blodprøven eller er dette noe annet?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Når du skriver at blodprøven var 13, så er det vanskelig å vite hvilken blodprøve det er du sikter til. Om IgA mot TG2 (cøliakiprøven) er 13 og man har øvre normale område på 7 U, så er det forhøyet, og man må da utføre videre underssøkelser med tanke på cøliaki. Problemet nå er jo at han ikke spiser pga kvalmen, og da spiser han heller ikke gluten, og da ville man forventet at evt cøliaki ville klinge av. Man bør ikke kjøre seg fast i ett diagnostisk spor, men dette vet nok legen hans også det jeg antar man undersøker flere alternative forklaringer. Forstår godt at dere er fortvilet.
Er kribling i føttene et symptom på cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg har de siste årene hatt problemer med kribling i føttene og har sammen med fastlegen funnet ut at er et symptom på cøliaki kan være nevrologiske problemer. Vi har cøliaki i familien min, men mine blodprøver er fine, og gastroskopien som jeg har tatt var også helt fin. Jeg har lest at det er mulig å få nevrologiske problemer pga. gluten selv uten påvist cøliaki (Gluten neuropathy). Det jeg lurer på er om jeg burde teste ut glutenfritt kosthold en periode for å se om det påvirker mine symptomer, selv om jeg vet at man ikke bør kutte ut gluten uten påvist cøliaki?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Kriblende føtter er, som du sikkert vet, et ganske vanlig fenomen som man ikke har en fullgod forklaring på. Det diskuteres på mange ulike faktorer, som magnesium mangel, begynnende polynevropati, etc. Det er mye diskusjon og mangel på eksakt data når det gjelder ubehandlet cøliaki og ulike neurogene plager. De aller fleste familiemedlemmer til cøliakere har ikke, og får ikke selv cøliaki. Når dine blodprøver er normale og du ikke har andre tegn til cøliaki, så er det lite sansynlig at du har cøliaki. Din fastlege kunne tatt en HLA-DQ-2.5/DQ8 status på deg, og mangler du disse HLA-genvariantene så er det svært lite sansynlig at du har cøliaki. Når kriblende føtter er så vanlig og ikke et karakteristisk funn beskrevet ved cøliaki-assosiert nevrologiske plager så er det lite sansynlig at en overgang til glutenfritt kosthold vil bedre tilstanden din. Men, det er ikke noe problem i dagens Norge å spise glutenfritt. Det meste av maten vi har tilgang til er i utgangspunktet glutenfri, men man må nok forlate det tradisjonelle norske brød-baserte kostholdet og finne alternativer. Det er helt greit å bare kutte ut all gluten i kosten for å se om det påvirker tilstanden din, men jeg antar du må spise glutenfritt en god stund før du kan forvente endringer (Uten å vite ville jeg anta at du må spise glutenfritt i minimum 3 mnd før du gjør opp status.
Oppfølgings
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Her er svar på spørsmålet. Eg har brukt AXA glutenfrie STORE havregryn(gul pose). Og Rema1000 sine lettkokte. Fantastisk om havregrynene på markedet hadde blitt testet.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Takk, er Rema lettkokte havregryn laget av spesialdyrket (glutenfrie) havre? Dersom det ikke er eksplisitt skrevet på pakken så kan det inneholde inntil 5% andre (les hvete) kornsorter og da er den ikke glutenfri.
Vi jobber med saken om å få til et uavhengig testsystem slik at vi kan teste matvarer man mistenker urettmessig inneholder ikke proklamert gluten.
Kan medikamenter forverre lichen?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei igjen. Du nevnte i svaret ditt at medikamenter kan være medvirkende faktorer til (forverring?) av lichen. Kan du komme med eksempler? Jeg hadde i en periode stort inntak av smertestillende (NSAID'er) og også bupropion- er disse innbefattet av det du skrev?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Jeg har ikke eksakt kunnskap om lichenoide reaksjoner ved lichen planus genitalis, men prinsippielt vil man måtte se på medikamentinntaket og se om man kan endre inntaket for å se om årsaken var i dette.Ved orale lichenoide reaksjoner er det flere medikamentgrupper som er sett assosiert med tilstanden, inkludert NSAID, og særlig naproxen (Napren-E f.eks) har vært knyttet til idiopatisk lichenoide medikament utbrudd.
Gluten og lichen planus
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg har nylig fått påvist glutenintoleranse ved gliadin-test i blodet. Jeg prøvde meg på et glutenfritt kosthold i ca 8 mnd ifjor pga en lichen-lidelse. Dette hjalp tilsynelatende lite for øvrig. Så etter dette startet jeg med "vanlig kost" igjen, men tok utvidede blodprøver i desember pga generelt laber fysisk og psykisk form, og da med påvist intoleranse. Kan det at jeg spiste glutenfritt ha "skapt" denne intoleransen? Og vet du om mat man bør/ikke bør spise med lichen schlerosis/planus genital?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Litt vanskelig å forstå hva du mener på påvist intoleranse mot gluten på bakgrunn av "gliadin-test i blodet". Vi har alle antistoffer mot gliadin/gluten i blodet, noen mer enn andre, men det har aldri blitt vitenskaplig vist at antistoffnivåene samsvarer med å reagere på gluten. Mange som har høye nivåer tåler det helt fint, mens andre som reagerer på brødmat har lave verdier etc. Det har heller aldri vært vist at hvete/gluten påvirker lichen planus, uavhengig av hvor den måtte være. Derimot kan medikamentbruk være en (av mange) mulige årsaker til det som derved blir kalt lichenoide reaksjoner i bl.a. munnhulen.
Kan det være dermatitis herpetiformis?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg har idag vært hos hudlege primært for annen auto-immun lidelse enn cøliaki. Men jeg viste frem sår og blemmer på albue, knær og rompe siden jeg av og til har utslett der. Da tok hun biopsi og var bortimot sikker på DH. Jeg ble i 2001 diagnostisert med psoriasis og har siden da trodd disse utslettene var det. Nå blir jeg i stuss: Er DH virkelig så likt psoriasis, eller har jeg vært uheldig med leger hittils? (dersom det viser seg at det er DH- jeg nydiagnostisert med cøliaki/glutenintoleranse)
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
DH ser ikke ut som psoriasis, og det du beskriver som kløende (?) små blemmer i grupper som kommer symetrisk på albue, knær, rompe etc er klassisk DH. En biopsi av frisk hud som sendes (på saltvann) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller er mer diagnostisk enn en vanlig biopsi av blemmene.
Glutenfrie havregryn gjør meg dårlig
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Eg vil bare informere om at eg har fått diagnose cøliaki for 3,5 år siden og har etter dette levd på striks glutenfri kost. Antistoffene mine har gått svært sakte ned og eg har også følt meg syk hele tiden. Etter at de kom ned til 75 begynte dei å gå oppover igjen. Har i alle åra etter diagnose spist 40gram glutenfrie havregryn til frokost. Dette uten unntak. For 8 uker siden med antistoff på 125 sluttet eg 100% med havre i kosten og antistoffa raser no nedover. Formen er no så fin som eg ikkje kan huske den har vært før. Deler dette viss andre sliter som eg har gjort. Mulig det er mengden eg har spist daglig som har vært hovedproblemet. Men no kommer eg vertfall aldri meir til å spise glutenfrie havregryn. Tåkehodet mitt og mange andre fysiologiske plager er helt bortevekk. Eg blei diagnostisert i godt voksen alder for 3,5 år siden.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Takk for at du delte din historie med oss. Vi vet at noen ytters få cøliakere kan ha problemer også med havre, men for de aller fleste så tolereres glutenfri havre godt. Mulig vi burde teste den glutenfrie havren på det norske markedet for skjult gluteninnholde så vi vet at det ikke er kommet inn glutenholdig kornsorter i produksjonen av havren. Husker du hvilket merke du spiste?
Hva slags mat minsker sjansen for smerter og oppkast?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei Jeg fikk cøliaki diagnosen like før Jul. Det jeg lurte på er om noen har brukt Somac i begynnelsen ? Om noen hadde mange episoder med mye vondt? Og hva de kunne spise av glutenfri mat som ikke førte til smerter og oppkast igjen ?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Tror du er i feil forum: Dette er legen som svarer, andre cøliakere bruker andre plattformer for kommunikasjon. Hold deg unna kumelk og evt se litt på FODMAPinnholdet i maten og reduser dette så går det muligens lettere.
Bør jeg, uten cøliaki, ta noen tilskudd når jeg spiser glutenfritt?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Kjapt spørsmål: Dattera mi er 11 år, fikk cøliaki da ho var 1 år. Vi har i den tida prøvd mye forskjellig, og nå har vi gått over til å bake glutenfritt brød til alle i familien da det letter trøkket/nerven for å få i seg gluten fra henne. Er det noe tilskudd til kosten jeg bør ta som ikke har cøliaki, men som spiser glutenfritt? Mvh Erik
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Flott at dere alle spiser glutenfritt for å støtte henne!
Som du sikkert kjenner til inneholder mye av de «tradisjonelle» glutenfrie produktene mindre fiber og fullkorn, vitaminer og mineraler og protein og mer næringsfattig stivelse og mettet fett enn tilsvarende glutenholdige produkter. Dette kan man bøte på ved å bake med sunne ingredienser som naturlig glutenfritt fullkornsmel/gryn, meieriprodukter, egg, frukt og grønt, frø og nøtter og belgfrukter. Hvis man i tillegg spiser sunt utenom brødmaten, vil man ha et sunt kosthold og trenger ikke ta tilskudd (hvis man da ikke har mangler). Unntak er tran i måneder med bokstaven R i, for den generelle befolkningen.
Så for de som har et varierende og sunt kosthold og baker selv med mye sunne ingredienser skal det ikke være nødvendig med tilskudd. Spiser man mye stivelsesrike glutenfrie produkter, og man er usikker på om man får i seg nok, skader det ikke med en multivitamin i tillegg til tran.
Har dere en oversikt over oksalatinnhold i mat?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Har dere en oversikt over oksalatinnhold i mat? Jeg har lest at høyt innhold av oksalater kan virke inn på tarmtotter/lekk tarm og også andre auto-immune hudlidelser. Men på nettet er de listene over ikke-anbefalte matvarene litt uoversiktlige (matvarene står noen ganger både som anbefalt og ikke anbefalt).
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Oksalatinnholdet i matvarer påvirker nyrestendannelsen, men bevisene for at okasalsyre påvirker de andre sykdommene du tok opp er heller sparsomme. Vi skal få sett på matvaretabellen om det er ting der som burde avklares, takk for tipset.
Kan man ha cøliaki uten å ha glutengener?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Kan man ha/utvikle Cøliaki uten å ha noen av de to gluten genene?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ja, men det er uvanlig og som oftest har man da ett av de 2-genene som gir økt cøliakiriskiko.
Hvor mye godteri vil skade tarmen?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei.🙂Jeg har cøliaki. Det jeg lurer på er: hvor går toleransegrensen for skade på tarmen om man spiser av ei skål med glutenfritt/glutenholdige godterier som ikke ‘’smuler’’?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Diskusjonen blir da hvor mye gluten er det i/på det glutenholdige godteriet?
Det hele dreier seg om mengder da du tåler 20-100mg gluten pr kg vare. Jeg tror (men vet ikke) at den glutenmengden vi her snakker om ikke er på disse nivåene. Godterier skal uansett merkes og da det må stå i innholdbetegnelsen at varen inneholder hvete.
Hva slags prøver bør en med cøliaki ta jevnlig?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hvilke blodprøver er viktig å følge med på og hvilke bør taes og hvor ofte?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Jeg oppfatter spørsmålet som: "Hvilke blodprøver skal taes i oppfølgningen av en cøliaker på GFD". Her betyr alder, alvorlighetesgrad og assosierte sykdommer endel for svaret. Barn har andre utfordringer en f.eks. eldre med nyoppdagete cøliaki. Omleggingen av GFD er utfordrende for mange så i begynnelsen ønsker man å se at nivået av IgA mot autoantigenet Transglutaminase-2 (TG2) faller slik det skal på GFD (selvom det varierer veldig med hvor raskt det faller), at eventuelle vitamin- (f. eks. D-vitamin og B12) og mineral-mangler (f.eks jern, sink) blir normalisert på GFD, evnt som følge av ekstra tilskudd. Man må vurdere utgangspunktet til pasientene, så hyppigheten av kontroller varierer fra hver 3dje månede i begynnelsen til årlige kontroller hos barna-ungdommer som mestrer sin GFD. Mange som takler sin GFD og som tilheler vil etter 2-3 år på GFD betraktes som friske fra sin cøliaki og ikke lenger kontrolleres ekplisitt da pasientene kontrollerer sin egen cøliaki med glutenfri kost. Dersom de voksne med behandlet, innaktiv cøliki får fornyet problemer eller andre helseutfordringer så skal de tilbake til legen å få dette utredet, men i Norge ser man ikke behover for årlige kontroller av en velbehandlet cøliaki pr se. Ofte vil legen også undersøke om man har andre assosierte autoimmune sykdommer som stoffskifteproblemer i oppfølgningen av cøliakien, men når alt er normalisert og plagene er forsvunnet så ansees man som frisk fra sin cøliaki. Man kan lese mer om både diagnostiseringen og oppfølgningen av voksne cøliakere på NCF sin hjemmeside (https://www.ncf.no/hva-er-coliaki/for-helsepersonell/diagnose_-behandling-og-oppfolging-av-voksne-med-coliaki) og av barn https://www.ncf.no/aktuelt/nye-norske-retningslinjer-diagnostikk-og-oppfolging-hos-barn
Jeg orker ikke bli glutenfri når spesialisten sier han bare "tror" jeg har cøliaki...
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei 😃 Prøver; IgA:Positiv (21,5)*H ([ 14,9). * undersøkelse DQ2 [2+/5+] Pasienten har vevstypen HLA-D2,5 i form av HLA-DQB1*02 og HLA-DQA1*05. * Gastroskopi; Duodenalslimhinne med flekkvis øket intraepitelial lymfocytose og fokal mulig lett totteatrofi. Forandringene er uspesifikke, men kan være forenelige med cøliaki, marsh grad 1 og fokalt grad 3A. Spesialisten sier at han tror jeg har cøliaki og at han skal sende søknad til Nav. Jeg synes det er vanskelig å akseptere at jeg har cøliaki og gå over på ett glutenfritt kosthold når han sier «tror» og at jeg «ligger på en hårfin grense». Har symptomer som vondt i mage, mye luft, mye diaré, eller forstoppelse, blir fort sliten/tappet for krefter og trøtt. Hva mener du? Eg klarer ikke gå over til glutenfritt kost hvis jeg bare kanskje har cøliaki. Er også utdannet kokk.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Mange måter å få dette avklart. 1) øk mengden gluten og glutenholdig mat du spiser "lemp på", spagetti, pizza, hveteboller/loff brød til frokost, lunsj og kvelds etc, så mye som mulig, desto mer desto bedre: Etter ca 2-3 mnd på dette ta ny blodprøve. Har IgA mot TG2 gått mye opp, foreslå ny tynntarmsbiopsi (og spis om mulig ennå mer gluten fram til biopsien tas). Da bør du få konklusjonen din, og har du cøliaki så går du over til GFD. Jobben som kokk kan du beholde, bare du er bevist på hva du spiser /smaker og svelger på på jobb.
I utgangspunktet har du: forhøyet IgA mot TG2 + flekkvis tottatrofi i tynntarmen + HLA-DQ2.5 = cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist.
Hva er galt når et helt år på glutenfri kost ikke hjelper?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Etter et år på glutenfri kost, føler jeg fremdeles at det er noe som ikke helt stemmer. Er veldig oppblåst, og føler at magen er stor sammenliknet med matinntaket. Spørsmålet er da hva som evt. bør sjekkes? Har jeg irritabel tarm eller candida overvekst i tillegg til cøliaki? Er det vanlig med andre mage-/tarmplager sammen med cøliakien?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, og særlig voksne som får diagnosen kan bruke lang tid å bli helt slimhinnefriske (3-5 år), så du kan fortsatt ha plager etter bare ett år på GFD. På den andre siden så har mange IBS i tillegg til sin cøliaki, så må man spise en FODMAP fattig, glutenfri kost, som nok kan være utfordrende. Dersom det er mulig bør du få en evt. IBS tilstand avklart og om det finnes i din nærhet få hjelp av kostomlegging av en klinisk ernæringsfysiologi, helst en med erfaring i å behanlde IBS med lav-FODMAP diet. Utfordringen er at det er få kliniske ernæringsfysiologer mange steder. Candidaovervekst er en påstand som fortsatt mangler vitenskaplig dokumentasjon så den forklaringen kan jeg ikke anbefale.
Burde jeg spise gluten for å få diagnosen?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Har gjort den velkjente «tabben» med å spise glutenfritt i et halvt år etter at jeg begynte å få symptomer av glutenholdig mat. Jeg blir umiddelbart oppblåst etter inntak. Oppblåstheten består i at magen blåser seg opp til det ikke er plass til mer luft. Etterfulgt av slapphet og ved noen anledninger morgenkvalme og dårlig matlyst dagen etterpå. Blodprøver jeg tok viste noe avvikende verdier da plagene startet, etter at jeg begynte å spise glutenfritt var blodprøvene fine. Har fått beskjed om å spise gluten i 3 mnd for å påvise cøliaki på gastroskopi. Disse 3 mnd vil da bli preget av daglige plager. Ville dere ha gjennomført dette om dere var meg? Hvilke positive og negative sider vil dere trekke fram? På forhånd takk for svar!
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det er vanskelig å gi deg konkrete råd fordi det er flere hensyn du må ta stilling til. Skal du kunne bekrefte/avkrefte at det er cøliaki du har så må du spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen /2 glutenholdige måltider om dagen) lenge nok (minimum 6 uker eller lengre),til at sykdommen er aktiv og kan påvises. Det kan være problematisk når man reagerer på brød/korn, og da kjennes det vondt ut å måtte bli syk for å stilt en sykdomsdiagnose (cøliaki) som man pt kun kan stille på aktiv cøliaki som forutsetter glutenspising. Men, det er ingen lov som sier at kun cøliakere skal/kan spise glutenfritt, men du går glipp av grunnstønaden, og den offesielle cøliakidiagnosen. Ideelt så bør alle med tegn på cøliaki diagnostiseres, ved at de spiser gluten. I hvetekornet er det mer enn gluten man kan reagerer på, og oppblåsthet, luftavgang, vekslende diare og forstoppelse sees også hos de med irritable tykktarmssyndrom (IBS), da kan det hjelpe å spise gluten i form av spelt-mel som inneholder mindre av de ikke-absorberbare karbohydratene fruktaner enn de moderne hvetemelsortene man bruker i brødproduksjon. Mulig det gir deg mindre plager på samme eller tilsvarende mengde gluten pr brødskive. Det er bare du som kan avgjøre om plagene med glutenprovokasjon rettferdiggjør målet (diagnosen cøliaki eller ikke).
Hvorfor må GFD vare livet ut?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Jeg 20 år fikk påvist cøliaki får ett år siden har følgt GFD men hvorfor skal dette vare resten av livet? Omd😩
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som man ikke vokser av seg så den blir ikke borte med alderen. Men uten gluten er den inaktiv så man tilfriskner på GFD. Dersom man tester ut om man fortastt har cøliaki og starter opp igjen på vanlig glutenhodlig kost så vil den autoimmune sykdommen reaktiveres og man kan bli temmelig cøliaki syk og da kan det ta ennå lengre tid å bli frisk igjen (på GFD).
Kan dårlig språkutvikling hos barn skyldes cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Har hørt at dårlig språkutvikling hos barn kan skyldes cøliaki. Stemmer det?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det må i såfall være et svært skjeldent tilfelle, hvor ubehandlet cøliaki har gitt endret mental utvikling (ekstraintestinal manifestasjon) med språkutvikling som symptom. Det er mange andre, mer vanlige årsaker til forsinket språkutvikling, inkludert hos de som senere viser seg å ha dysleksi, og hos mange av de som senere får diagnosenn ADD/ADHD etc. I tillegg er det stor spennvidde på språkutviklingen, og spennvidden i hva som defineres som en normal språkutvikling er vid. Cøliaki er altså ikke en vanlig årsak til forsinket språkutvikling.
Skal jeg ta koronavaksinen eller ikke?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Koronavaksine til personer som har cøliaki, er det ok?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Har bare et svar: JA desto før desto bedre, men man er ikke særlig prioritert om man kun har en behandlet cøliaki.