Spør våre eksperter

"Blodprøve på over hundre" kan tolkes som at IgA mot transglutaminase (cøliaki blodprøven) nivået ditt var > 100 U/ml (skal normalt være < 7 U/ml hos f, eks Fürst laboriatorier), og da er den veldig forhøyet og du har cøliaki til det dobbelte er motbevist. Når biopsien er tatt og du har så mange plager, og et såpass høyt blodprøvesvar så ville jeg antatt at man har informert deg om at du kunne starte opp med glutenfri mat. Men det forutsetter at blodprøvesvaret er slik jeg tolker informasjonen fra deg. Det er noen laboriatorier som bruker et annet system og da er 100 ikke så veldig høyt.  Dersom dine plager skyldes cøliaki må du forvente at det tar tid å bli helt frisk, ofte 3 år før man er føler seg helt frisk igjen (og enda lengere før tarmen er helt frisk).

Det kommer nok på hvor lenge du har spist glutenfritt og hvor dårlig du var, da det tar tid å tilfriske fra en cøliaki i voksen alder. Desto mer gluten, desto bedre og 3-4 uker er bedre enn ingenting, men helst ønsker man at man spiser gluten i minimum 6 uker. Mange responderer raskt, men ikke alle så dette blir det en avggjørelse du må ta, om det å spise gluten i 3-4 uker og riskikere at biopsien blir inkonklusiv, evt så kan du øke mengden gluten i tiden fram til du skal ta biopsi for å kompensere for at du "bare" glutenprovoseres i 3-4 uker. Det å få time til gastroskopi med tynntarmsbiopsi kan være vanskelig så det er ikke sikkert du kan flytte den 2-3 uker frem i tid, men det hadde vært det beste.

Poenget med å bli glutenprovosert før man tar tynntarmsbiopsi er å gjøre deg cølikisyk, dessverre. Man må altså bli så syk at biopsien viser det den skal vise ved aktiv cøliaki. Jeg skulle nok tro at "legepåtvunget", glutenfremprovosert cøliaki-sykdom er sykemeldingsgrunn, da du jo er blitt syk, og dette gjøres i forbindelse med en medisinsk diagnostisk prosedyre. Du kan dessverre ikke ta noe for å bli mindre syk, da poenget er at du spiser nok gluten, lenge nok, til at du har forandringer i tynntarmen. Det man av og til ser er at pasienter reduserer på gluteninntaket forutfor tynntarmsbiopsi til en slik grad at man ikke får er konklusivt svar, og da er man nesten like langt for da må man bli glitenprovosert en gang til eller fortsette å spise glutenholdig mat skal man kunne få en sikker diagnose.

Det er ikke så enkelt å svare på hvordan man bør gå frem. Nå virker det som om legen din først vil ha deg syk, for å se om du faktisk reagerer, for så å ta bort det du mener du reagerer mest på. Men, dersom du har en FODMAP-indusert IBS så er det totalmengden av såkalt ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater du spiser i løpet av en ca. 10 dagers periode som avgjør om tarmen "starter å leve sitt eget liv" - at du får diareplager + +. Disse FODMAP-karbohydratene kan komme fra mange ulike kilder, så da må man forsøke en elimineringsdiett med nesten total FOODMAP-fri kost en 10 dagers tid for å se hva som blir igjen av plager (disse endringene går langsomt, ca 10-14 dagers perioder). En slik elimineringsdiett kan f.eks. være å bare (BARE) spise kyllingfilet og ris morgen, middag og kveld (puh), til plagene opphører. Er plagene der fortsatt etter ca 10 dager på denne veldige begrensende dietten så er det neppe en FODMAP-indusert IBS som er årsaken til plagene, og man bør lete etter andre årsaker.

Slike kostendringer bør foregå i samarbeid med legen din og helst styrt via en klinisk ernæringsfysiolog, dersom du har tilgang til dette. Utfordringen kan være at dersom du blir frisk av denne elimineringsdietten, så skal du tilbake på en FODMAP-redusert diett og du må være klar over at symptomendringer kommer langsomt (ca 10-14-dagers perioder), så dersom du igjen får plager så må man redusere de(n) mest FOODMAP inneholdende matingrediensen du har introdusert i kosten (finnes masse lister på internett over hvilke matvarer som er FODMAP-rike). Hos noen er det en kombinasjon av spesifikk intoleranse/IBS så de klarer å identifisere hvilken matvare de reagerer spesielt på, ofte er det også klassisk FODMAP-rike matvarer som løk, hvitløk, sopp, epler etc. 

Selvsagt kan man også ha klassisk matvareallergier, men gjentatte store kliniske undersøkelser har vist at selv om ca 20-25% av befolkningen mener de reagerer på en spesiell matvareingrediens, så er det kun ca 2-2,5% som faktisk reagerer dersom de spiser den angjeldende matvaren uten å vite det (såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrollert matvareprovokasjonsforsøk). Så "ekte" IgE-mediert matvareallergi er relativt sjeldent hos voksne.

Håper du og legen din finner ut av det.

Dersom du vet du lever glutenfri, burde man tenke at smertene har annen årsak, og utrede det som om du ikke har cøliakisykdommen (siden du er frisk fra den på GFD).

Mange har IBS-relaterte mageplager/smerter, så legen din og du burde muligens se litt nøyere på denne tilstanden (irritabel tykktarmskatar).

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Dersom han skal testes for allergi mot hvete og havre så måles IgE (allergi-antistoffet) mot hvete, og da kan det være en fordel at han ikke har konsumert glutenfrie hvete-bestandeler på en stund, da IgE nivået stiger i blodet etter opphør av konsumering pga redusert forbruk. Men en evt allergi mot andre bestandeler av hvete enn gluten og havre kan neppe forklare hvorfor antistoffnivået hans ikke synker som forventet.

Det kan du. Både kakaomasse og soyalechitin er glutenfritt.

Nei vi har ikke data på dette, men vi antar det er like vanlig å ha en form av havre-intoleranse som i befolkningen og da angis det (uten at jeg har sett noen gode undersøkelser på det) at ca 5-10% av befolkningen reagerer på havre på en eller annen måte. I hvetestivelsen er det andre ting man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene Fructaner som gir en IBS reaksjon, som vi antar er endel av hvete reaksjonen hos ikke-cøliakerer, og muliges også hvetstivelsesreaksjonen hos cølikere. Det er også beskrevet klassisk IgE mediert hveteallergi hos cøliakere så den ene reaksjonsformen utelukker ikke den andre.

Cøliaki og insulinavhengig ungdomsdiabetes (IDDM/diabetes type-1) har en felles risiko i sin tilbøylighet til å utvikle autoimmune sykdommer delvis gjennom felles risko via de samme vevstypene (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8). Man får ikke denne formen av diabetes gjennom å spise sukker, usunt eller å spise mye. Det eneste man kan gjøre er å passe på at D-vitaminnivået er tilfredstillende og det betyr i praksis en multivitamin tablett om dagen (da det styrker reguleringen av immunsystemet = hemmer autoimmun sykdomsutvikling). 

Jeg vet ikke hva som er feil med deg, og jeg kan dessverre ikke diagnostisere deg over nettet. Dette er opplagt en oppgave for legen din, så du må nok ta dette opp med fastlegen din.

Det er et veldig relevant spørsmål du har der! Mange føler seg nok litt «lurt» etter å ha spist glutenfrie brød som man har trodd har vært sunne - men som viser seg å ikke være det. Hvis man har et kosthold som består av en stor andel glutenfritt (usunt) brød, kaker, kjeks og tilsvarende, bør man kanskje tenke seg om og gå inn for en endring.

Å tenke at du er feilernært er kanskje å ta litt i. Husk at brødmaten bare er en del av det totale kostholdet. Frukt, grønnsaker og bær, kjøtt og fisk, belgfrukter, nøtter og frø er også inkludert i de fleste nordmenns kosthold. Det at du tilsetter frø i brødene dine gjør jo at næringsinnholdet øker, men du bør være klar over at fettinnholdet også øker - selv om det er for det meste det sunne umettede fettet det er snakk om. Men ta gjerne en helsesjekk hos legen for å se om du har noen mangler. Det er det lurt å gjøre med jevne mellomrom uansett, og ikke bare for de med cøliaki.

Men tilbake til det med brødene. Glutenholdige brød inneholder som oftest en stor andel fullkorn i form av sammalt mel, noe som er lett å se utfra hvor mange «kakestykker» de får på Brødskala’n. Det er imidlertid ikke et krav fra myndighetene å oppgi mengden fullkorn i brød, derfor er jo Brødskala’n en super og enkel måte å se om et brød er grovt.

Når det gjelder glutenfrie brød er det ikke like lett å se om det er grovt eller ikke. Forskning viser at mange GF brød inneholder mer stivelse, mindre fullkorn (og det er jo der vitaminene, mineralene og antioksidantene befinner seg), mindre protein og mer fett og salt sammenliknet med glutenholdige brød. Dette skyldes at fullkorn/sammalt mel erstattes av stivelse, fortykningsmidler og tilsatt fiber i glutenfritt. Stivelse er en veldig næringsfattig og høyt prosessert råvare som gir rask blodsukkerstigning og et svingende blodsukker, og over tid kan denne typen kosthold gi økt risiko for overvekt.

Det beste rådet jeg kan gi er å bruk mer fullkornsmel når du baker slik som for eksempel glutenfri havre, hirse, teff, bokhvete, quinoa og amarant. Da øker du vitamin- og mineralinnholdet, fiberinnholdet, proteininnholdet og reduserer mengden stivelse. Ellers så er det lurt å spise for eksempel havregryn til frokost, og passe på å spise sunt for øvrig. Grønnsaker, frukt, bær og belgfrukter er fiberrike, og inneholder mye vitaminer, mineraler, antioksidanter og mye annet sunt som kroppen har godt av og er en godt supplement til fullkornet.

Å arrangere et infomøte kan være vanskelig å gjennomføre for såpass mange medlemmer. Men benytt deg gjerne av de tilbudene vi har utenom nettpraten slik som telefon eller e-post og vi svarer deg så godt det lar seg gjøre. Vi har også mange andre gode tilbud som medlemsbladet glutenFRI, digitale foredrag og mye annet.

Cøliakere med migrene har også aura . Av ca 850 cøliakere med hodepine hadde de fleste spenningshodepine (52%), 32% migrene uten, og ca 14% hadde migrene med aura.  Ca halvparten blir bedre på glutenfri kost. (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30893404/)

Du kan prøve revet pære (en fast sort), eller revne rotgrønnsaker som pastinakk eller kålrot. Du kan jo prøve å kutte det ut, men jeg er ikke sikker på om det vil påvirke kvaliteten på baksten. 

Prinsippielt må hvete/korn-støv bli konsumert (spist) for å skape problemer. Melstøv som innhaleres har andre utfordringer (astma), selvom noen har funnet luftveisreaksjoner fra melstøvinnhalasjon i luftveiene hos cøliakere, men det har vært hos ubeskyttede melarbeidere, som eksponeres for mye melstøv. Det er vanskelig å vite hvor mye potensielle glutenforurensninger det kan være snakk om. Dersom f. eks epler på et fat i stuen ender opp med et tynt mel-støv lag som spises uten forvasking, hvor mye gluten kan det da være snakk om? Dersom overflater tørkes/hender vaskes og mat ikke ligger fremme i lang tid (som epler), så bør ikke dette utgjøre et stort problem. Men spørsmålstillingen er interessant og vanskelig å gi eksakte svar på uten målinger.

Flott at du ønsker å vite mer om surdeig. Mulig vi kan ha en ny artikkel med oppskrifter i glutenFRI i nærmeste framtid, ellers så finnes det mye nyttig informasjon om glutenfri surdeig på nettet. Vi har også flere oppskrifter med surdeig på nfc.no som for eksempel denne https://ncf.no/mat-oppskrifter/oppskrifter/glutenfrie-surdeigsbagetter

Du har cøliaki. Du bør spise GFD og ikke slurve! Det at du ikke reagerer akutt på glutenholdig mat, er svært vanlig, Du kan derfor få problemer med å motivere deg til å spise GFD (det går jo greit å ta en donut, en kake, et pizzastykke), men over tid påvirker det hele kroppen og siden dette er en autoimmun reaksjon på gluten, så får du like mye en systemsykdom som en tarmsykdom av å spise glutenholdig mat. Plagen kommer ofte snikende og er ukarakteristiske og ikke nødvendigvis preget av tarmplager, men mer av tretthet/slitenhet, ubehag i mageområdet, evt jernmangel, noen kan i ettertid, etter at de har stått på GFD en stund fortelle at de er blitt mer emosjonelt stabile. Dette varierer mye fra person til person, men statestikken sier klart at cøliakere som fortsetter å spise glutenholdig mat, og som derved har aktiv cøliaki, har økt dødlighet. 

Det var lang ventetid på et biopsisvar, men sykehusene har vel vært veldig Corona-belastet. Har du såpass høy IgA anti-TG2 (6,5 X over øvre normalområde) så har du cøliaki (til det motsatte er dobbelt bevist). Her må du ta et valg, dersom biopsien ikke viser tydelig nok en klassisk cøliakiforandring (Marsh-3a eller mer), men kun økt mengde hvite blodceller i overflateepitelcellelaget (såkalt Marsh-1 forandringer) så kan det være spesialisten må argumentere ovenfor NAV at du faktisk har cøliaki og må få grunnstønad for fordyrende kosthold (det lille som er igjen), men du bør nok spise glutenfri kost uavhengig av hva NAV sier (og da klager du vedtaket, og gir de deg ikke medhold så ta kontakt igjen så vi kan se om saken din bør inn til trygderetten, ikke gi deg),

Du bør nok spise GFD, særlig dersom du merker at du blir bedre (og det antar jeg du vet du blir siden du nå vil starte opp med GFD). Oftest står tarmforandringene lenge hos voksne med alvorlige tarmforandringer (mnd - år), og mange responderer raskt på glutenholdig kost etter en kort periode med GFD, mange innen 3 uker, de fleste innen 6 uker på glutenholdig kost (2 brødskiver om dagen eller 2 glutenholdige måltider pr dag). Så.. ja, men det er du som må ta det valget :-).

Nei, vi har ingen holdepunkter for at en enkelthendelse (med gluten inntak) får noen konsekvenser for gravidieten eller for barnet.

Det er ikke klassisk cøliakireaksjon på gluten, men er forenlig med klassisk (IgE mediert) allergisk reaksjon på det du spiste (med mulig svelling i halsen (angioødem) som gjorde det tung å puste). Hvilken diagnose fikk du i sin tid da du startet opp med glutenfri diet, hadde du da tegn (prøvesvar) som var forenlig med cøliaki?