Spør våre eksperter

Beklager litt sent svar, men det var visse problemer med datasystemene.

Gluten induserte magesmerter hos cøliakere kan ha flere årsaker enn bare overaktivitet av tarm-motorikken/peristaltikken, som er det Busopan virker på (antikolinergika). Betennelsen som glutenuhellene dine utløser kan ha flere virkningsmekanismer og økt tarmkramper kan godt være en av smerte-årsakene men selve betennelsen vil også kunne tenkes å gi mage-tarm smerter (litt avhengig av hvordan smerte er). Men Buscopan er reseptbelagt av en grunn, så jeg kan ikke anbefale at du benytter det "of label". Paralgin-forte i normal dosering vil også kunne tenkes å avhjelpe krampene, dels via opiatvirkningen og dels via tarm-motorikk hemming ("alle" får forstoppelse av paralgin forte). Potensielt vil også Imodium tbl (reseptfritt) som man benytter ved ufarlige diare tilstander kunne hemme en økt tarmperistaltikk (muligen er de ikke kraftige nok). Men, og dette vet du sikkert, dette må du få kontroll på. For, som du har merket, dette blir bare verre og verre, og du reaktiverer din cøliaki. Vær mer forsiktig og du må unngå lettvinte forsikringer om at maten er glutenfri av personer som enten ikke vet bedre eller ikke bryr seg (resturanter). Mulig noen av de dokumenterte gliadin-nedbrytende tablettene kan avhjelpe din reaksjon på slik forurensning (men de kan ikke bryte ned så mye gliadin så du kan ikke slutte med å være forsiktig). 

Vanskelig å svare fordi jeg ikke helt vet hva du feiler. Men om matprovokasjonen gjør at tynntarmen tømmer seg raskere eller at du får dårlig absorbsjon så kan dette påvirke medikament oppsugingen. Dersom du ikke får kontroll med grunntilstanden din på medikamentdosen du benytter så bør du diskutere dette med legen din og evt. øke dosen.

Dersom det viser seg at du har en cøliaki i tillegg så blir forklaringen mer kompleks, men det viktigeste er at du får en dosering som avhjelper grunntilstanden din.

Du må nok bare vente på prøvesvarene, og er alt negativt så tror jeg du må få en ernæringsfysiolog til å hjelpe deg med å finne fram til en FODMAP-redusert diett for en IBS tilstand (irritabel tykktarmskatar på norsk), slik jeg skrev til deg sist.

Cøliaki har hun resten av livet, men sykdommen er avhengig at man spiser gluten. Gjør man ikke det så er man fri fra sykdommen cøliaki, men har potensialet til å bli syk dersom hun spiser glutenholdig mat (kommer ofte snikende og hun reagerer ikke nødvendigvis akutt). Hun skal spise glutenfritt resten av livet.

Det er ikke så arvelig. Det er størst sannsynlighet for at ditt andre barn ikke får cøliaki. Du kan gi henne glutenholdig grøt fra 4 mnd alder, men det anbefales å være litt forsiktig med mengden i begynnelsen. 

Ikker lurt å droppe vaksinen mot Covid-19, sykdommen kan være veldig mye mer alvorlig enn vaksinen.

Endel cøliakere har høye leverprøver, men de cøliaki-assosierte leverforndringen pleier å gå tilbake på GFD. Men du kan ha andre årsaker til de forhøyete leverprøvene dine, inkludert annen autoimmunitet, og det bør du få undersøkt (om du ikke alt har gjort det).

Det går fint, Hvetemelet/brødet må du spise for å aktivere cøliakien hos deg. Så det går greit å håndtere det, bære det ta å det, bare ikke spis av lasten (:-)).

Tja, idielt muligens, men det har blitt mindre vanlig nå, som nok henger sammen med kapasitet og at man vet det tar tid for en voksen cøliaker å bli frisk. Dersom IgA mot TG2 faller gjevnt og trutt og du takler GFD, og alt virker å gå den rette veien så er man nok blitt tilbakeholden med å ta kontrollbiopsi. Men ernæringsstatus, bør følges (jern, zink, vitaminer etc) og man bør bli undersøkt med tanke på stoffskiftesykdommer med gjevne mellomrom (ca. med 5 års intervaller) da cøliakere har økt risiko for stoffskiftesykdommer og annen autoimmunitet.

Dersom prøven din sikter til serum IgA så er referanseområdet for hans alder 0,3–1,9, så 0,6 er i nedre området og kunne muligen tyde på lave IgA verdier og derved ville en "cøliaki" blodprøve (IgA mot TG2) vanskeligere bli positiv, så han kan godt ha cøliaki. Men da ville man nok sett etter andre tegn på dårlig tarmfunksjon, og noe av det vanligeste er at man får jernmangel (i tillegg til å falle av sin høyde/vekt kurve (percentil) slik du antyder han har gjordt). Det er også mulig å teste for IgG mot TG2 som er positiv hos cøliakere med IgA mangel. Men man må huske på at det er mange andre årsaker til mageplager og løs avføring hos barn, så dette kan utmerket godt være noe helt annet. Dette er legen hans bør finne ut av og/eller formidle problemet til en spesialist, om nødvendig.

Dersom det er blodprøvesvaret med IgA mot TG2 du referer til så er det vanskelig å forstå at den stiger såpass kraftig uten at du har fått i deg gluten, i en for deg skjult glutenkilde. Selv om det kan ta tid å få ned serumverdien for disse autoantistoffene på GFD, så pleier de ikke å gå opp av seg selv. Mulig du burde oppsøke legen for å sikre at det ikke var en målefeil (som også er mulig). En gjennomgang av kosten din hos en ernæringsfysiolog kan muligens også være nyttig. Muligens må legen din også undersøke deg med tanke på uspesifikk immunaktivering/overproduksjon av slike autoantistoffer. 

Noe annet, vi vet at noen reagerer på fruktaner (en ikke absorberbar karbohydrat, FODMAP) i hvetemelet, men det er også andre deler av hvetemel man kan reagere på. Men hvetestivelsen som inngår i glutenfri kost er nok glutenfri ( <20ppm).

Forskning viser at som oftest går det greit - men ikke alltid. I en amerikansk pilotstudie (en liten forstudie) ble pommes frites kokt i frityrolje som var forurenset av gluten. Gluteninnholdet ble testet med to ulike metoder. I den ene testmetoden (Sandwich ELISA) ble det oppdaget gluten i fire av 20 tilfeller (28-80 ppm), i den andre testmetoden (Competetive ELISA) ble det oppdaget gluten i to av 20 tilfeller (29 og 270 ppm). Dette er en liten studie, men likevel relevant. Den viser jo at det kan forekomme glutenforurensing i «uren» frityr, og at det dermed ikke er helt trygt for en med cøliaki. Samtidig er det ikke mye forurensing det er snakk om, i hvert fall ikke i denne studien.

Andre studier viser at de fleste cøliakere har en viss toleransegrense for glutenforurensing, omtrent 30 ppm gluten daglig, men hvis det blir for mye og for ofte vil de reagere.

Jeg tenker at man unntaksvis kan tåle en mindre forurensing som tilsvarer det som studien viste, men at man bør ha som målsetting å unngå det så godt det lar seg gjøre. Man kan ha uflaks!     

Vanskelig å rådgi deg da dette muligens mest dreier seg om angst. Det er klart man kan argumentere, gi ham mat som er naturlig fri for gluten, men jeg tror ikke det hjelper for dette dreier seg primært om hans redsel for uhell. Muligens er det det man må snakke om, ta han med på matlaging, nistelaging. Vise ham og forklare ham hvilke matvarer han får og hva gluten egentlig er. Muligens vil kunnskap gi ham kontroll over angsten.

De fleste (>80%) av barna til cøliakere får ikke cøliaki, så det er ikke så "arvelig". Man kan starte meg glutenholdig mat når som helst etter 4 mnd, men i moderate mengder.  Dersom det tilkommer problemer så vet man hva man skal se etter. De fleste barna utvikler ikke cøliaki. Den arvelige faktoren betyr lite for cøliakirisikoen siden 30% av oss har denne markøren, og kun ca 4-12% av de som har denne markøren utvikler cøliaki. Ikke overtest barnet, er det ingen plager så vent til hun er minst 2 år siden blodprøvene er litt unøyaktige før 2 årsalder (det er visst hun ikke har plager). 

Litt avhengig av alder, men det tar tid å bli helt frisk fra en aktiv cøliaki, ofte mange år (på GFD). Men når du får nye mageproblemer så behøver ikke det være pga glutenforurensninger, du kan få andre mageproblemer pga andre mekanismer i tillegg. Slik som IBS (iritabel tykktarmskatar) pga konsum av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Indisk take away kan inneholde gluten så det bør du spørre spesifikt om det. Marsh 3 betyr bare at du har en cøliaki-lesjon i tynntarmen, og den vil heles på GFD.

Nei det øker ikke risikoen for cøliaki, men å være HLA-DQ2.5 homozygot, øker muligheten, men igjen det er svært mange ikke-cøliakere som også er HLA-dq2.5 (ca 30 % av oss er det).

Det finnes en del glutenfrie produkter uten rismel, men det er kanskje ikke så lett å finne de når man står i butikken. Bruk gjerne nettet og orienter deg på forhånd. Ingredienslistene til alle typer matvarer finner du på nettet.

En del av de glutenfrie melmiksene inneholder rismel, men det finnes også uten. Mikser med hvetestivelse inneholder sjelden rismel, så de kan du bruke. Produsenter som «Det glutenfrie verksted» og «Naturlig glutenfritt» selger naturlig glutenfritt mel som bokhvete, teff, havre, quinoa, amarant, m.fl. De er jo rene og ublandede og inneholder derfor ikke rismel.

De fleste av brødene og bakervarene til Fria inneholder ikke rismel, fordi de har hvetestivelse som hovedingrediens. Les ingredienslistene for å være helt sikker.

Det er også mange ulike typer frøknekkebrød som ikke inneholder rismel.

Ja, og du må nok ikke forvente så veldig sterk fremgang, det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, så forbered deg på at du blir vesentlig bedre de første 3-6 mnd, så langsomt bedring i opptill 3 år før du er "normalisert".

I utgangspunktet ja, gluten må spises for å gi plager hos cøliakere.

Plagene dine er forenlig med cøliaki, men de må sees i  sammenheng med blodprøvene dine, og hvor store forandringene du hadde i tynntarmen (tynntarmsbiopsien).

JA, men for sikkerhetsskyld bør man vaske rotgrønnsaken så det ikke følger brødrester med på rotfrukten.