Hei. Jeg var hos legen for ca 1.5 år siden med det jeg antok var atopisk eksem (det går i familien). Legen tok da også blodprøver fordi hun mente jeg kunne ha cøliaki og laktoseintoleranse, og ba meg kutte begge deler fra kosten i 3 måneder. Det gjorde jeg, merket ingen forskjell (jeg hadde jo ingen plager). Blodprøvene sa jeg hadde laktoseintoleranse og rett vevstype for cøliaki. Da det ikke kom noen oppfølging fra legen kutta jeg "dietten" når de 3 månedene var passert og tenkte ikke mer over det. Etter det reagerte jeg på melk (løs i magen av for mye) og har levd laktosefritt siden, men ellers normalt. Har i det siste slitt med mye oppblåsthet, det er vondt og jeg ser gravid ut. Kan det være at jeg har "aktivert" cøliaki/ trigget det på noen måte ? Bør jeg kontakte legen for å få avklaring, eller er det mest sannsynlig noe annet urelatert?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan jeg plutselig ha aktivert cøliakien?
Det å ha "riktig" cøliaki-vevstype betyr lite da 30% av oss har det. Dersom du tror du kan ha fått cøliaki så kan en tur til legen og nye blodprøver (IgA anti-TG2) som oftest avklare det. Plagen kan, men behøver ikke være cøliakirelaterte. Har du genetisk laktoseintoleranse så tåler du litt melk, men kan nok lett bli oppblåst + diare av for mye, tilsvarende de som har FODMAP-indusert irritabel tykktarmskatar, som ofte blir oppblåst med mye gassing. Men spis normalt og oppsøk legen for å få cøliakimistanken din undersøkt.
Må jeg ta ny gastroskopi?
Hei igjen! Jeg som stilte spørsmål forrige uke også da jeg fikk vite at det var funnet tegn til cøliaki ved biopsi av tynntarmen. Nå fikk jeg svar på blodprøver og begge to var klart positive og på prøvesvarene sto det at jeg sannsynligvis hadde cøliaki og at jeg måtte henvises til spesialist for å få diagnosen. Betyr det at jeg nå må på ny gastroskopi? Eller er det nok med svarene på den første og blodprøvene? Og er det da sånn at det nå er 100% sikkert at jeg har cøliaki? Vil jo helst starte på glutenfri diett i dag i så fall, i håp om å bli bedre, men har skjønt at jeg må vente enda litt til.. Legger ved prøvesvarene fra både gastroskopi og blodprøver: Biopsier viste duodenalbiopsier med lymfocyttøkning i dekkepitelet(over 30 lymfocytter per 100 epitelceller) men normal tottestruktur. Funnet kan være forenelig med cøliaki. Blodprøver: Anti-tTG og anti-deamidert gliadin verdien er klart økt og aktiv cøliaki er sannsynlig. Verdier: S-anti-tTg IGA: 7 S-Anti-deam glia IgG: 10 Har enda ikke fått snakket med en lege og er usikker på om jeg har cøliaki eller ikke, og om jeg må vente på ny sykehustime om flere mnd før jeg starter på evt diett. Hva er dine tanker rundt dette?
Du har en cøliaki med lette tarmforandringer og lett økning av autoantistoffnivået, så NAV ville betvilt diagnosen, men medisinsk har du en cøliaki som jeg antar du har delbehandlet med å redusere inntaket av gluten. Dersom du nå starter med glutenfri kost, så må du godta at du ikke får en helsevesen-/NAV-godkjent diagnose (man ville kalt det en potensiell cøliaki) og derigjennom ingen grunnstønad.
Du må få diagnosen hos en spesialist i indremedisin, og da må du faktisk gjøre deg ennå mer cøliakisyk, og kanskje må du igjennom en ny gastroskopi for å se om økt gluten inntak har fremprovosert tydeligere cøliakiforandringer i slimhinnen (Marsh 3 forandringer) Du må minimum spise 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider pr dag i minimum 6 uker. Desto mer gluten, desto bedre. Du må faktisk spise deg cøliakisyk på all den gode bolle-pizza-spagetti-loff-kake-maten du kan komme på, slik at du er veldig glutenprovosert når du kommer til spesialisten (la fastlegen bestille/ta blodprøve ca. en uke før du har time hos spesialisten så spesialisten har IgA-TG2 og IgG-DGP verdiene (+ jern, folinsyre, ++ etc) når du kommer til timen. Jeg anbefaler at du gjør det og i samarbeid med fastlegen/spesialisten (Blir du dårlig mens glutenprovoseringen foregår, så kontakt fastlegen din slik at du kan bli undersøkt før.
Vil hvetestivelse skade tarmtottene på samme måte som gluten gjør?
Eg lurer på om dersom man har en allergi mot hvete og då kanskje ikkje tåler hvetestivelse, I TILLEGG TIL CØLIAKI, og antistoffa derfor øker ved inntak av t.d glutenfritt brød med hvetestivelse som hovedingrediens. Vil dette då skade tarmtottene på samme måte som inntak av gluten gjør? Eller blir det bare økning i antistoff samt sykdomsfølelse som hodepine m.m?
En IgE-mediert allergisk hvetereaksjon vil ikke skade tarmen på samme måte som gluten gjør ved cøliaki, men vil skade tarmen via andre mekanismer og gi til dels sterke plager. Da må du evt. leve helt hvetefritt, ikke bare glutenfritt (naturlig fri for gluten-mat)
Reagerer på både mat og drikke, men prøvene viser ikke noe
Hei. Har forstått det slik at når man går til fastlegen for å ta test, at man skal være på glutenholdig diett før man tar prøver. I fjor når min prøve ble tatt ( vanlig allergiprøve, inkl gluten) så hadde jeg vært på gluten og melkefri diett siden 2011. Det var ingen spørsmål fra fastlege om diett og mat i forkant, heller ikke info om at jeg ikke skulle ta anthistaminer før blodprøven. Så, testen som ble tatt i fjor ( vanlig allergi prøveskjema) ble utført mens jeg både gikk på glutenfri diett, og tok antihistaminer. Prøvene slo negativt ut på alt, selv der jeg vet jeg har hatt positive før. Etter å tatt opp tema med legen, avviser han at ting er ukorrekt gjort, og at prøvene er 'skråsikre'. Likevell allergerer jeg, både på mat/ drikke/ dermatologisk. I tvil om hva jeg skal gjøre videre nå, tenkte jeg dere kanskje har gode råd. Legen er flink ellers, utenom dette med allergi, dom ikke er hans helt store interessefelt. Hva kan jeg gjøre videre selv? Har hatt gjennomgående dårlig mage nå siden november, og tenkte kanskje det finnes private, eller at regionale/ lokale sykehus går å kontakte. Men hvordan går jeg fram, for å finne noen som kan allergi?
Som du sikkert vet ,så kan man kun diagnostisere cøliaki om den er aktiv og det forutsetter glutenspising, så dersom du har spist glutenfritt siden 2011, så ville du evt. vært en frisk diettbehandlet cøliaker (om du hadde hatt cøliaki). Dersom man tok en blodprøve for å undersøke om du hadde IgE mot matvare og luft allergener så er en slik prøve uavhengig av om du spiser antihistaminer, men om du gjennomførte en prikktest på f,eks underarmen så ville vabbelstørrelsen være påvirkbar av evt. antihistaminer.
Men det er mange årsaker til mageplager, inkludert FODMAP-indusert IBS (tykktarmkatar) som vel er det neste man ville ha undersøkt om du har.
Kan sønnen min ha cøliaki selv om blodprøvene ikke viser det?
Hei! Min sønn på 9 år har fryktelig mye vondt i magen. Han har bekreftet vevstype, men iflg blodprøver er det ikke trolig at det er aktiv cøliaki. Hvor mye vekt kan vi legge på resultatet av blodprøvene? Finnes det tilstander som kan ha lignende symptomer? Jeg har cøliaki selv, i tillegg til blant annet diabetes 1 og astma. På forhånd takk!
Man kan bare stille diagnosen (cøliaki) på en aktiv, ubehandlet cøliaki som forutsetter at man da spiser nok gluten (og har spist det lenge nok) til at man er cøliakisyk. Mange som lever i en cøliakifamilier spiser i praksis lite glutenholdig mat, så det kan være de ikke spiser nok til å få frem autoantistoffene i blodet. Det finnes cøliaki som er negativ på blodprøver, men da vil man helst se andre tegn på en cøliaki-syk tarm (som f.eks jernmangel) før man går til det skrittet å legge en 9-åring i narkose for å ta tynntarmsbiopsi. Magevondt har mange årsaker, cøliaki er ikke den vanligeste årsaken til mage-vondt hos barn. Jeg kan ikke diagnostisere over nettet, så du må nesten overlate dette til legen hans som sikkert vurderer mange andre årsaker en cøliaki.
Kan depresjon være årsak til tarmplagene?
Hei! Jeg har cøliaki som sannsynligvis er refraktær. Fikk diagnosen for snart 3 år siden og har aldri blitt bra. Tarmtottene var flate ved gastroskopi i april 2020 og jeg har kronisk diaré (når jeg bruker Immodium 2 mg/dag er det kun én tømming per dag) og utmattelse. Nå har jeg i 5 mnd holdt meg unna havre og laktose, og skal om to uker til ny gastroskopi. Tanken med å kutte havre var at kanskje tarmtottene skulle komme tilbake. Men hvis tarmtottene nå er like mye borte, hva anbefaler du da mtp havre? Jeg syns det er en ytterligere kompliserende faktor å ikke spise havre. Jeg har ikke merket noen endring ved å kutte laktose og havre. Til info har jeg nå gått i 6 uker på strikt lavFODMAP og dette har heller ikke gjort noen endring. Skal til klinisk ernæringsfysiolog i morgen og regner med at jeg da skal kutte lavFODMAP da dette indikerer at jeg ikke har en fodmap-indusert irritabel tarm. Jeg har depresjon - tror du det er mulig at alt dette har sammenheng med psyken min?
Man har antagelig undersøkt deg mtp refraktær cøliaki type I/II (?), så du vet om du har en virkelig refraktær cøliaki eller om det bare fremstår som en refraktær fordi den ikke responderer på GFD. Er det det siste man tenker seg, så bør man nok fjerne havren, iallefall for en stund for å sikre seg at du ikke er av de ytterst få som reagerer på havre. Dette kan være en vanskelig diagnostisk oppgave og selv medisiner kan gi en cøliaki-liknende forandring i tynntarmen (som man da må tenke på som alternativ årsak). Nei, selve depresjonen er nok ikke årsaken til din cøliaki/tarmplager, men cøliaki gjør det ikke lettere å leve med en depresjon.
Er det mulig å bli syk av å være nær et barn som har spist babygrøt?
Vår svigersønn har cøliaki. De har et barn på ett år. Vår datter får ikke ha mat som inneholder gluten i huset. Det medfører at det lille barnet får grøt osv. hos oss hver dag. Barnet må også være hos oss et par timer etterpå for at alle spor av gluten skal være borte. Vår svigersønn sover stort sett hele dagen fordi han er dårlig. Friskner til på kvelden, gamer om natten og legger seg på morgenkvisten. Han kan heller ikke være tilstede der hvor andre spiser noen som inneholder gluten. Mitt spørsmål: er det mulig å bli så syk av å være i nærheten av et lite barn som har spist babygrøt? Blir man friskere om natten fordi man da ikke spiser?
Dette høres unektlig litt spesielt ut og er vanskelig å forstå utfra vår medisinske forståelse av cøliaki. Dette har nok ikke så mye med cøliaki og gluten å gjøre, som det har med spilling og endret døgnrytme å gjøre. Man bør nok søke hjelp for å få avklart hva som kan gjøres med tilstanden og hvilke deler av dette som er kost-relatert og hva som er noe annet. Det masse naturlig glutenfri mat som en 1-åring kan kose seg med, dersom det er argumentasjonen.
Gir surdeigsbrød meg nok gluten før gastroskopien?
Hei. Skal inn til en gastroskopi for utredelse av cøliaki. Etter mye om og men fikk jeg avbestilt den første avtalen jeg hadde. Skal nå om ca seks uker inn til ny gastroskopi. Jeg ble fortalt at jeg skulle spise et par brødskiver per dag i seks uker. Det jeg lurer på er om jeg kan spise surdeigsbrød laget av spelt? Mtp om jeg får i meg nok gluten mtp gastroskopien?
Spelt er så og si like gluteninneholdende som moderne hvete, og vanlig surgjærsbrød klarer ikke å bryte ned så mye av gluten at det får dramatiske følger, men da ville jeg forsøkt å øke mengden brød i tiden før biopsi til minimum 3 brødskiver/dag så man ikke begynner å lure på om du har hatt en for lav effektiv glutendose (dersom forandringene i tynntarmsbiopsiene ikke er konklusive)
16-åringen klarer ikke gå på skolen
Sønnen min på 16 år har nylig fått cøliakidiagnose, spist glutenfritt siden midten av desember. De siste månedene har han vært mye syk, av typen sår hals, tung pust og slapp, og har i lange perioder ikke greid å gå på skolen. Dette startet i begynnelsen av desember, og har vedvart etter kostomlegging. Lege har lyttet på lungene, tatt lungerøntgen og div prøver (2 negative coronatester i perioden). Ble bedre og så syk igjen etter 2 uker på skolen, samme symptomer. Kan dette skyldes cøliakien, at kroppen og immunforsvaret er «sliten» og ikke tåler så mye ? Når bør vi forvente bedring? Usikker på om vi skal se an eller be om flere undersøkelser. På forhånd takk for svar!
I utgangspunktet ville jeg undersøkt tenkt på andre forklaringsmekanismer enn et "utslitt immunsystem pga cøliaki", dels vet vi at det er økt forekomst av personer som har IgA-mangel hos de som har cøliaki og IgA antistoff-mangel kan gi økning av infeksjoner i luftveiene. Dels er det andre virussykdommer bortsett fra COVID-19 som kan gi langvarig sykdomsfølelse som "kyssesyke" og CMV-infeksjoner, men dette må du overlate til legen hans å finne ut av. Det tar endel mnd (om ikke år) på GFD før man blir helt frisk fra sin cøliaki så vær tålmodige og glutenfrie. (Det kan også være psykisk utfordrende å få en slik kronisk sykdom, som 16-åring så det kan også spille inn)
Kan jeg fortsatt ha betennelse i tarmen selv om jeg lever helt glutenfritt?
Hei, ser i nyeste glutenfri at noen har fått påvist betennelse i tarmen til tross for glutenfri kost. Det er mulig at de med litt restverdier på blodprøver kan ha betennelse i tarmen. Jeg har P-Transglutaminase (tTG) IgA:Negativ (2,3) P-Deamidert gliadinpeptid IgG:Negativ (4,1). Skal ikke disse prøvene være under 2? Legen sa de var ok. Er det mulig at jeg har litt betennelse i tarmen? Om betennelsen er så liten som i forskningsprosjektet til Stamnæs (at de ikke vises med vanlig biopsi), vil det utgjøre en større risiko for negative konsekvenser? Som tarmkreft, beinskjørhet, vitaminmangel. Blir man sett på som frisk med denne lille betennelsen? Eller vet de ikke det enda?
Den betennelsen man ser etter en viss tid på GFD ser man antagelig hos svært mange voksen-diagnostiserte cøliakere og er godt kjent. I finske undersøkelser fant man at det tok >10 år på GFD før 90% av cøliakerene hadde normal slimhinne. At immunsystemet har hukommelse og plasserer seg der man tidligere har hatt reaksjoner er også godt kjent. Det tar tid å bli helt bra av sin cøliaki på GFD, et har vi sagt i mange år nå. Mange føler seg "normalisert" først etter ca 3-5 år på GFD så det er betydelig rest-betennelse i tarmen, selv på GFD. Vi har ingen holdepunkter for at dette skal gi noe økt risiko for noe da dette nok er et generelt fenomen avhengig av hvor syk og hvor gammel man er på diagnosetidspunktet, desto eldre og desto sykere man er, desto lengere tid tar det å bli frisk. Det viktigeste risikomomentet for de tingene du nevner, er hvor lenge man har hatt udiagnostisert aktiv cøliaki.
Blir ikke dårlig av litt glutenholdig sjokolade, men kan det være skadelig likevel?
Jeg fikk cøliaki for 10 år siden, og jeg er 21 år idag. Fikk også laktose intoleranse for 5-6 år siden. Levd på glutenfritt kosthold i 10 år, men kanskje 1-4 ganger i året koser jeg meg ekstra med enten en Kvikklunsj eller Twix-sjokolade som det er gluten i. Merker ingenting av dette, men i større mengder som jeg heller aldri gjør, kjenner jeg kun kvalme. Det jeg lurer på er om det er skadelig i de små mengdene jeg inntar noen ganger i året? Siden jeg tåler litt mengde med gluten, så bruker vi heller ikke å bytte ut kniv, brødfjøl, brødrister osv hjemme. Er det også noe som kan skade tarmen, selv om jeg ikke merker noe?
Ikke alle cøliakere reagerer akutt på gluteninntak, men det er visstnok ingen forskjell på de som reagerer og de som tilsynelatende ikke reagerer når det kommer til slimhinnereaksjoner. Man kan påvise betennelsesreaksjoner i slimhinnen i lang tid etter at man har startet på GFD, noe som selvsagt reaktiveres hver gang man spiser gluten. Det kan ta >10 år før 90% av voksendiagnostiserte cøliakere blir slimhinne-friske på GFD, så dine små utskjeielser har nok konsekvenser og tarmens immunsystem får ikke roet seg, men holdes i beredskap. Det er ikke å anbefale. Du kan dessverre ikke bruke din subjektive opplevelse av akutt glutenreaksjon som mål på hvor mye du reagerer, tarmslimhinnen kan se veldig skaded ut uten at du føler deg direkte syk,mens det for andre er kraftige reaksjoner i dager-uke ved gluteninntak. Dette er veldig individuelt og vi vet ikke helt hva som gir de ulike plagene. Muligens er det andre deler av immunsystemet som er aktivert hos de som reagerer akutt på gluten i forhold til de som ikke er så reaktive.
Så svaret er ja, dette skader tarmen selvom du ikke merker så mye til det.
Kan cøliaki gi milier i ansiktet?
Hei Trond. Kan det stemme at man kan få en rekke milier i ansiktet når man har cøliaki? Jeg har over årene merket at jeg kan få noen milier i pannen, på øyelokk, rundt nese og under øynene som kommer og går, men i de siste månedene har jeg merket at det har kommet fler og fler spesielt på pannen og mellom bryn som ikke går bort. Jeg har lest at milier kan blant annet være tegn på dårlig fordøyelse og allergi, og lurer derfor på om jeg får i meg gluten uten og være klar over det, eller bør være enda strengere på kjøkkenet? Hvis du tror gluten kan være synderen, har du noen tips til hvordan jeg bør gå frem? Hilsen Iselin
Milier er veldig vanlig, ufarlige, og primært av kosmetisk betydning. De har ingenting med din cøliaki å gjøre, og de kan fjernes mekanisk (forsiktig), da de består av ansamlig av døde hudceller, under overflatehuden. De kan forsvinne spontant. Siden det er så vanlig og kosmetisk skjemmende, er det mange påstander der ute og mange "alternative" behandlingstilbud. Ingenting utennom mekanisk fjerning (alt fra pirke bort med nål, svi bort med laser, hudsliping etc) har vist seg effektivt.
Det er ikke tegn på at du får i deg gluten.
Hva betyr det at jeg har begynnende cøliaki?
Var på gastro i sept pga langvarige plager fra øvre del i magen, sår hals, magesmerter ol. Hørte ikke noe mere og glemte alt og tenkte alt var ok. Var til fastlege i dag og spurte om det var noe funn på gastroskopien. Da sier fastlegen at det kan se ut som jeg har begynnende cøliaki utifra prøvene gjort på gastro. Og at det står i epikrisen at det er begynnende tegn på cøliaki, Og at de anbefalte meg å ta blodprøver om en liten stund for å se om det er utslag der. Siden undersøkelsen var i september så mente fastlegen jeg kunne ta blodprøver nå. Så de skal jeg ta denne uken. Men, det jeg lurer på, hva menes med begynnende cøliaki? Har jeg cøliaki? Vil jeg få cøliaki? Eller er det noe som kan gå over av seg selv? Uavhengig av hva blodprøvene evt sier? Mange spørsmål og lite svar å finne på nett. Har forøvrig vært plaget med mangler på på både jern fra tidlig tenår, b12, folat og d-vitamin de siste 12-13 årene. Jernmangel ble bedre etter jerninjeksjoner i 2007, men b12 må jeg ta jevnlig via sprøyter da det ikke holder seg oppe uten sprøyter og tabeletter. Har også ME diagnose og fastlegen har tidligere sagt at jeg sannsynligvis har IBS pga plager fra magen med forstoppelse/diaré/luft som sitter fast/rielignende smerter som kommer og går i perioder. Så, har jeg da cøliaki eller er det andre ting det betyr når det står begynnende cøliaki? Mvh Hanne 40 år.
Det er vanskelig å vite hva de har lagt i begrepet "begynnende cøliaki". Det kan høres ut som en lett forandring i tarmslimhinnen slik man ser i starten av en cøliaki (Marsh grad 1). Hvor forandret tynntarmsslimhinnen er avhengier av hvor mye gluten man spiser. Du bør derfor spise så mye brød og glutenholdige produketer som du kan i håp om at blodprøvene dine blir tydligere på omdu har cøliaki eller ikke, da vil man forhåpentligvis få et svar. Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som er avhengig av at du spiser gluten for å bli synlig. Desto mer gluten du spiser, desto mer synlig blir det og man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki på glutenholdig kost (desto mer desto bedre). Gjør dette i samråd med legen din - for blir du dårlig av det, så er det greit at du får tatt en blodprøve for å undersøke om du har IgA mot vevtransglutaminasen (TG2) som de med cøliaki har, og evt at man får deg inn til fornyet tynntarmsbiopsi mens du ennå er cøliakisyk. Men det er mange andre årsaker til å ha for mange lymfocytter (hvite blodceller) i tynntarmens overflatecellelag (slik man ser ved Marsh-1), slik at legen din må se på de andre prøvene (vevstype, total serum IgA og nivået av serum IgA anti-TG2), for å kunne vurdere sannsynligheten for om du har cøliaki.
Sammenheng mellom cøliaki og hyppige luftveisinfeksjoner?
Hei. Jeg har hatt cøliaki i mange år, og lever på streng diett. Har ofte/langvarige luftveisinfeksjoner av ulik grad. Er testet med tanke på allergi, ble utelukket. Leste på Facebookgruppe at en cøliaker der var plaget av det samme, og lurte på om det kunne ha sammenheng med cøliakien. Et av svarene hen fikk var at det burde undersøkes om det kunne være Selektiv IgA-mangel. Synes dette var interessant, og har lest litt om det. Har jeg skjønt det riktig er det også en autoimmun sykdom, og lite å gjøre med. Kan du si litt om det er kjent om det er "vanlig" ved cøliaki, og om det er noe jeg kan vurdere å få undersøkt med tanke på stadige plager med luftveiene. Vet ikke om det er flere ting som må testes for å få svar via blodprøver, men IgA hos meg var [1 da den ble målt i høst. På forhånd takk for svar. Mvh Heidi
Tanken på at du kunne hatt en IgA mangel, er god. Dels har de med IgA mangel mye høyere forekomst av cøliaki, og dels har man ofte øvre luftveis infeksjoner når man har IgA mangel. Du skriver at IgA ble målt til: "[1 " og da er det litt vanskelig å tolke tegnet før 1 = [, om det er en klammeparentes eller et annet tegn. Litt avhengig av alder, men Fürst lab. angir at serum IgA nivå skal være mellom 0,7 - 3,7 g/L for kvinner < 50 års. Dersom jeg tolker målingene dine så har du ikke en IgA mangel. Muligens har du ikke noen spesiell grunn til ofte å være snufsete, men har du tilbakevendende bakteriell luftveisinfeksjoner så bør man (legen din) muligens undersøke deg for andre risikotilstander. Men, mange er ofte forkjølet, særlig i før-Covid-19 tiden og når man har barn i barnehage/småskolen, da får man alt. Det er ingen kjent statistisk sammenheng med cøliaki og hyppige luftveisinfeksjoner, dersom man ser bort fra de voksen-diagnostiserte cøliakerene som har en økt risiko for lungebetennelse. Men bortsett fra sammenhengen mellom cøliaki og IgA-mangel og at IgA-mangel ofte gir hyppige luftveisinfeksjoner, er det neppe din behandlete cøliaki som er grunnen til at du har hyppige luftveisinfeksjoner siden du er en frisk cøliaker på glutenfri kost.
Kan man få tynntarmstottatrofi av å inhalere melstøv?
Jeg har et spørsmål som jeg håper noen hos dere kan besvare. Finnes det studier/kunnskap/erfaring som viser at pasienter med cøliaki kan få tarmtottatrofi ved å inhalere gluten/glutenstøv? For eksempel pasienter som jobber på bakeri og baker glutenholdige brød?
For at du skal kunne få tarmtottatrofi av gluten MÅ den komme i kontakt med tarmtrottene. Man kan ikke få tynntarmstottatrofi av å inhalere melstøv.
Jeg har mistet matlysten og lurer på om cøliakien er årsaken
Hei! Jeg har hatt cøliaki i 2 år nå og de siste månedene har jeg ikke hatt matlyst. Mat generelt bare frister ikke og kan bli kvalm av å spise hva som helst av mat. Er det noen forklaring på dette?
Nei, og det behøver ikke ha noe med cøliakien din å gjøre. Ta det opp med legen din. Litt avhengig av din alder og situasjon, så er det mange andre forklaringer enn cøliakien som kan gi deg dette, om du spiser glutenfritt.
Er cøliakien skyld i mine sure oppstøt og halsbrann?
Hei. Jeg har cøliaki siden jeg var barn og er blitt voksen nå. Jeg har i de siste mnd slitt mye med sure oppstøt, men også litt halsbrann til tider, mest sure oppstøt. Jeg vet ikke helt hva som forårsaket det, men det ble hvert fall så ille at jeg ble satt på medisiner av legen, noe som har hjulpet mye selv om jeg fortsatt i perioder får det tilbake. Senest i forrige uke da det føltes som om jeg skulle kaste opp, men da fikk jeg litt halsbrann i tillegg, heldigvis hjalp medisinene slik at det ikke ble så ille som første gangen. Mitt spørsmål er om dette med sure oppstøt kan ha noe med cøliaki å gjøre? Er det "vanlig" for cøliakere å få slike problemer eller er det totalt urelatert? Det siste året har jeg også hatt mageproblemer (diffuse magesmerter, kvalme, dårlig matlyst, oppblåst mage, forstoppelse, men hadde også en periode med løs mage). Dette var før problemet med sure oppstøt/halsbrann oppstod, men gikk ut ifra at dette skyldes at jeg må ha fått i meg gluten/hvete uten å visst det selv . Må sies at jeg er nøye med hva jeg spiser og hvordan det tilberedes hvis jeg ikke gjør det selv. Jeg er også nøye med å alltid lese hva alt av mat og drikke inneholder før jeg spiser/drikker det. Jeg kan også reagere på melkeprodukter i perioder der jeg inntar veldig mye av det, men ikke alltid. Derfor er det vanskelig for meg og vite eksakt hva jeg reagerte på, men jeg går heller ikke bort ifra at mageproblemene også kan ha noe med laktoseintoleranse å gjøre ettersom magen reagerte slik i perioder hvor jeg inntok veldig mye melkeprodukter, men ikke alltid. Kan det være laktoseintoleranse? Til informasjon har jeg også personer i nær familie som har diagnostisert laktoseintoleranse, så derfor lurer jeg på om jeg også kan ha dette. Hva tror du? Jeg har nemlig lest at noen cøliakere kan få laktoseintoleranse, er det da større sjanse å få det hvis man har cøliaki? Og kan mageproblemer gi sure oppstøt/halsbrann?
En glutenfri cøliaker er fri fra cøliakisykdommen, og når du har vært glutenfri så lenge så - er nok halsbrannen urelatert til cøliakien. Det må legen din finne ut av uten å tenke på at du har en (velbehandlet) cøliaki (klinisk frisk fra cøliakien). Personer med aktiv cøliaki som har endringer av tarmoverflaten kan ha sekundær intoleranse for melkesukker (laktoseintoleranse), men sure oppstøt er ikke de typiske plagene, de er mye mer plager av diare og luftplager. Denne sekundære laktoseintoleransen blir borte hos cøliakere på glutenfri kost (ofte innen 3-6 mnd på GFD).
Er det vanlig å bli dårlig i mange dager etter glutenuhell?
Sønnen vår på snart 10 år har akkurat fått diagnosen cøliaki med Marsh klasse 3b/c. Før gastroskopien for 2 uker siden var han veldig plaget av konstant kvalme og var veldig sliten. Vi begynte med glutenfritt kosthold rett etter gastroskopien og etter 5 dager var kvalmen nesten borte og han hadde fått tilbake energien. Han hadde tre fine dager, men så fikk han på en restaurant ved et uhell pannekaker med gluten. Etter en time/ halvannen, ble han veldig kvalm igjen og har nå vært det i 4 dager. Han har også vært mye sliten. Er det vanlig at det tar så lang tid å bli bra etter et uhell? Vil det være sånn fremover at han blir helt utslått i mange dager? Vi er veldig nøye med kostholdet hans nå og vi spiser alle glutenfritt. Kjøkkenet er vasket og alt mat med gluten er gitt bort. Veldig frustrende for både ham og oss at han allikevel er så dårlig nå.
Dessverre ja, mange blir veldig dårlig av glutenuhell, så da må man være veldig påpasselig med feilspising på resturanter eller liknende. Fordelen når man er en som reagerer kraftig er at man blir veldig nøye med å holde dietten. Mange cøliakere reagerer ikke akutt og da er det vanskeligere å holde dietten. Antar det er. over nå, det blir som oftest borte i løpet av 5-7 dager, selvom det sitter i lengere
Skal jeg spise gluten før gastroskopien?
Hei! Fikk innkallelse til gastroskopi men det stod ikke noe om å spise eller ikke spise gluten før undersøkelsen. Jeg ringte til sykehuset og spurte om det ikke var sånn at man skulle spise mat med gluten i noen uker i forkant men hun sa at jeg IKKE skulle spise gluten før gastroskopien? Kan dette stemme? Hvordan da påvise om jeg ikke tåler gluten? Huff ble så usikker og vil helst avbestille undersøkelsen, for jeg orker ikke om jeg må ta den enda en gang pga rot igjen.
Dersom du har fått time til gastroskopi for å diagnostisere cøliaki skal du /(må du) spise gluten i tiden før undersøkelsen (men du skal selvsagt faste fra kvelden før selve undersøkelsen). Minimum 2 brødskiver/2 glutenholdige måltider i 6 uker (eller så mye glutenholdig matvarer du kan få ideg, detso mer desto bedre). Man kan kun stille cøliakidiagnosen på en aktiv cøliaki, og da må det spises gluten.
Kan dere hjelpe meg å tolke blodprøvene?
Hei! Min sønn på 10 år har den siste tiden vært mye sliten, trøtt og klager ofte på vondt i magen. Blodprøver hos lege oppsummeres følgende: Hematologianalyser: Maskinell leukocyttelling - ingen patologiske celler påvist. Laktoseintoleranse: Gentest - pasienten har en genetisk variant som utelukker at primær laktosemalabsorpsjon foreligger. Det kan derimot ikke utelukkes at pasienten har sekundær laktosemalabsorpsjon som følge av andre tilstander som f.eks. cøliaki, inflammatorisk tarmsykdom mm. Cøliakianalyser: Pasienten har en vevstype som gjør det mulig at cøliaki kan foreligge eller utvikle seg. Normal verdi av anti-tTG og anti-deamidert gliadin gjør det lite sannsynlig at pasienten har aktiv cøliaki. Videre viser blodprøver d-vitaminnivå på 42 og "MCV" på 96. Kan du forklare hva disse prøvene egentlig betyr i praksis? Relevant info: Barnets far har svært mange allergier, men han har ikke cøliaki. Cøliaki påvist hos min brors barn, ellers ingen kjent cøliaki i familien. Håper på svar. Mvh. bekymret mamma
Ingenting her tyder på aktiv cøliaki. Det som står om cøliaki er såkalt sikkerhetstekst som bare er tatt med til informasjon, da sekundær laktoseintoleranse kan forekomme ved cøliaki. Dette med gentesten betyr lite da ca 30% av oss har det samme, men uten de (vevstype) genene så får man ytterst skjeldent cøliaki.