Spør våre eksperter

Beklager forsinket svar (dataproblemer). Du berører et viktig problem innen cøliakidiagnostikken. Cøliaki er tynntarmens reaksjon på glutenholdig kost hos personer med glutenindusert autoimmunitet som da primært forekommer hos HLA-DQ2.5 /DQ8+ individer.  Hvor kraftig cøliaki-immunreaksjoner er er avhengig av mengden gluten man konsumerer (dose) og individets immunreaksjon (som varierer gjennom livet). Desto mer gluten som konsumeres, desto mer intens blir immunreaksjonen og desto lettere er det å stille cøliakidiagnosen på tradisjonell måte. Anti-TransGlutaminase IgA-autoantistoffene  (ATG-IgA; som er IgA mot enzymet transglutaminase-2 (forkortet tTG eller TG2)) som måles i blodet stammer hovedsakelig fra lokal produksjon i tynntarmen, der hovedreaksjonen foregår. Man må ha en aktiv cøliaki for å kunne bli diagnostisert via tradisjonelle metoder, og det forutsetter at man spiser nok gluten (man har antatt 2 brødskiver pr dag og/eller 2 glutenholdige måltider pr. dag som et MINIMUM), lenge nok til at en cøliaki blir reaktivert og diagnostiserbar (særlig dersom man har spist glutenfritt i lang tid. Siden de sykeste cøliakere får en såpass ødelagt tarmfunksjon at de får manglende absorbsjon av næringsstoffer, er det det den manglende tynntarmsfunksjonen man behandler med glutenfri kost. Har man kun tegn på cøliakisk autoimmunitet (glutenindusert autoimmunitet) med påvisbare ATG-IgA over øvre normalen, og kun svake tegn til cøliakisk immunreaksjon i tarmen (Marsh-grad 1 lesjon i tynntarmsbiopsier som er det samme som økt mengde lymfocytter (hvite blodlegemer) i tynntarmesepitelet, men bevart tarmtotter uten tegn til økt celledeling av epitel-overflatecellelaget (ikke noe kryptcellehyperplasi) så ansees dette ikke å være diagnostisk for cøliaki og ofte blir det kommunisert til pasienten at man ikke fant noe galt med biopsien. Selv om dette er det første tegnet til cøliaki-forandringer av tynntarmen, ansees Marsh-1 lesjonen for å være såpass uspesifikk (sees ved mange andre tilstander også) at den alene ikke gir grunnlag for cøliakidiagnosen i henholdt til vanlig aksepterte diagnostiske normer. Tilstanden har fått mange ulike navn som potensiell cøliaki og subklinisk cøliaki, men, og her er vi kommet til kjernen i problemkomplekset: de med potensiell/subklinisk cøliaki blir ikke ansett for å være så tarmsyke at man anbefaler glutenfri kost. Argumentasjonen går på ikke å gjøre folk syke ved å gi de en diagnose/kostrestriksjon dersom det egentlig ikke er nødvendig (fra et tarmfunksjonsperspektiv), til at man ikke synes det er nok data på konsekvensene av å leve med potensiell cøliaki og fortsette å spise den mengden gluten man til da konsumerer (som selvsagt kan variere utover i livet). Problemet med at pasientene ikke får vite at man har en potensiell cøliaki er at glutenindusert autoimmunitet kan gi endel ekstraintestinale manifestasjoner som da ikke blir betraktet som cøliakiassosierte. Nå spises det såpass lite glutenholdige (brød) i befolkningen at de fleste med udiagnostisert cøliaki og med cøliakiforandringer i tarmen ikke selv oppfatter at de er syke før de har blitt friske på glutenfri kost i ett års tid eller mer. Vi har bedre diagnostiske metoder både på blodprøver og med hvordan vi analyserer tynntarmsbiopsiene, men disse har ikke blitt tatt i bruk i rutinen selv om de nå er godt dokumentert at de skiller ut cøliaki fra cøliaki-liknende tilstander inkludert de som har Marsh.1 liknende tynntarmsforandringer uten å ha cøliaki. Mange leger/forskere i dette feltet er da også av den meningen at har man økt ATG-IgA (eller IgG hos de med IgA mangel) og Marsh-1 forandringer i tynntarmsbiopsien, og "riktig" HLA (-DQ2.5/DQ8) +/- selverkjente symptomer og +/- biokjemiske tegn på dårligere tarmfunksjon (jern-mangel etc.), så har man cøliaki og bør anbefales en glutenfri kost. Men de internasjonale anbefalingene fordrer minimum Marsh-2 lesjon før man aksepterer diagnosen cøliaki (som da blir definert som tarmforandringer ved glutenindusert autoimmunitet) selv om også den gluteninduserte autoimmunitet (ATG-IgA/IgG) blir borte på glutenfri kost.

Så til din gode og faglige innsiktsfulle beskrivelse av deg og din families problem.  Mengden ATG-IgA i blodet er avhengig av mengden gluten du spiser og hvor lenge du har spist det. Flere pasienter har her på nettpraten forklart at de til slutt fikk diagnosen ved å spise seg syk før ny biopsi ved å spise så mye gluten de bare orket, for da ble tynntarmsforandringene såpass tydelige at den tradisjonelle patologiske vurderingen kunne stille cøliakidiagnosen. Når du har hatt svakt positiv ATG-IgA (de ulike tallene betyr ikke så mye da det er 2 ulike testsystemer med hver sin indre standard og ulike tall, tallets benevning er "Units pr ml serum, (U/ml) og den er satt i henhold til en standard og avhengig av testsystemets fabrikant). Men begge sier det samme, du har spist akkurat nok gluten til at autoantistoffene øker i blodet, men du har ikke spist nok gluten, lenge nok til å få høyere ATG nivåer og heller ikke nok til å få klare forandringer på tynntarmsbiopsiene. Men du har likevel valgt å spise glutenfritt da du merker at det gjør deg frisk og at gluten gjør deg syk (og ikke brydd deg om NAV sine diagnostiske krav for å kunne få diagnosen og derigjennom få grunnstønad (som ikke utgjør så stort beløp lenger). Det er nesten ingen leger/gastroenterologer/sykehus som faktisk kartlegger hvor mye gluten en pasient faktisk spiser forutfor en diagnostisk tynntarmsbiopsi eller en blodprøve mtp cøliaki. Man spør som oftest pasienten om vedkommende spiser (målbevisst) glutenfritt, og dersom man får nei til svar tar man det forgitt at det spises nok gluten. men det er ofte ikke tilfelle hos vokse, mange har i praksis et veldig lav-gluten kosthold uten særlig mye brød. Typisk er havregrøt til frokost, knekkebrød til lunsj og kveld, og vanlig middag, med glutenholdig pasta/pizza av og til. Et lav-karbo kosthold er i praksis et lav-gluten kosthold. Nivået av ATG-IgA i blodet og endringene i tarmen må sees i lys av faktisk mengde gluten som konsumeres og da må man iallfall spørre pasienten om kostholdet. Ved å undersøke tynntarmsbiopsiene for forekomsten og mengden av noen spesielle hvite blodceller i tynntarmsepitelet, så kan man skille ut de som har Marsh-1 forandringer pga sin cøliaki fra andre årsaker til Marsh-1 forandringer (man gjør immunhistokjemisk farging av biopsiene for noen spesielle T-celler som bruker en annen antigenreseptor: T-celle reseptor (TCR)-gamma-delta+ intraepiteliale T-celler. Dette oppdaget vi og andre i 1989!, og nå er det dokumentert at man kan gjøre disse analysene på tradisjonelle, formalin-fikserte biopsier (som går i rutinen ved de patologiske avdelingene) så nå kan i prinsippet alle patologiske avdelingen gjøre slike undersøkelser og øke den diagnostiske treffsikkerheten, ikke bare hos de som har Marsh-1 forandringer, men også de som har helt flate cøliaki-liknende tynntarmsforandringer (Marsh-3), men som ikke har cøliaki, da det foreløpig kun er dokumentert økning av disse TCR-gamma-delta T-cellene ved cøliaki. Men diskusjonen blir likevel nokså lik: er en person som har cøliakisk autoimmunitet med svake tarmforandringer syk nok til at man skal anbefale glutenfri kost (som kan være problematisk for mange å følge). Her har vi ulike meninger, jeg er av den holdningen at vi selvsagt skal anbefale det vi mener er til det beste for pasienten, så i denne sammenhengen anbefaler jeg glutenfri kost (som jeg selv ville ha valgt om det var meg det gjaldt), særlig dersom man får frem at pasienten i praksis spiser tilnærmer glutenfritt/fattig kost forutfor blodprøvetagning/biopsering. På den andre siden lever vi i et fritt land og enhver kan velge ikke å høre på legen sin, men da må man ta de eventuell konsekvenser det kan føre til dersom man fortsetter å spise glutenholdig mat på tross av anbefaling om det motsatte. Det er, som vi vet, fortsatt lov å røyke tobakk, selv om det ikke er særlig helsemessig lurt.

En IBS har ingen innvirkning på de cøliakiske autoantistoffene, men kan gi endel tarmplager som til forveksling likner det som cøliakere kan ha. Dersom du har lest riktig mellom linjene så var din 4 ukers glutenprovosering for kortvarig og dosen gluten kan ha vært i det minste laget siden du lett blir syk av gluten. Du burde ha spist gluten lengere og evt spist mer slik at du hadde blitt mer cøliakisyk og derved lettere å diagnostisere på tradisjonelt vis. Du kan be om kopi av patologens beskrivelse av din tynntarmsbiopsi og se om det angis antallet intraepiteliale lymfocytter pr 100 epitelcelle. I dag anser man >25 IEL/100 epitelceller som Marsh-1 (her har antallet vandret fra 40 IEL/100epitelceller  i de første publikasjonene til nå 25 intraepiteliale T celler/100 epitelceller, og det er en del diskusjon om hvor grensen skal gå. Dersom man gjør immunhistokjemisk merking av gamma-delta T cellene så er >6.5 gamma-delta T celler pr. 100 epitelceller diagnostisk for cøliaki. Så ja, de diagnostiske teknikkene for å identifisere cøliaki på biopsier er gammeldagse og modne for revisjon ved å inkludere mer avanserte teknikker, men i tillegg må man se på begrunnelsen til mange gastroenterologer om ikke å "dytte en cøliakidiagnose på personer som ikke er syke» dvs som har bevart tarmfunksjon (altså Marsh-1 lesjoner). Dette er en pågående diskusjon: Bør man tilrå at pasienter med dokumentert glutenindusert autoimmunitet, uten klare cøliakiske tarmforandringer, spiser glutenfritt? Eller skal man avvente å se om det blir mer tydeligere / om pasienten blir sykere = får diagnostisk cøliaki.

Var dette bedre? 

De rådene får du best fra behandlende lege, da de har den nødvendige informasjonen. De vurderer nok å gi deg immundempende medisiner. Uansett må du spise strengt glutenfri uten muligheter til å ha uhell. Ingen vil at dette utvikler seg til den andre typen av refraktær cøliaki. Kun spise naturlig fritt for gluten mat høres ut som en klok strategi.

Sterkt forhøyet (ser ut til at øvre normalgrense er 14.9 i denne testen) så 98.1 er tydelig positiv. Du har cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist. Spis glutenholdig mat, så mye du bare orker, benytt muligheten nå, før du skal ta biopsi, til å fråtse i kaker, boller, pizza, nybakt brød, etc så biopsien blir så klar som overhode mulig, så får du en sikker diagnose.

Dette er et klassisk problem, at man ikke orker å glutenprovosere seg nok forutfor en tynntarmsbiopsi når man har spist glutenholdig mat i lang tid. Arveligheten er ikke så høy, ca 85% av alle førstegradsslektninger (foreldre-barn-søsken) av en cøliaker har ikke cøliaki. Dernest vil man diagnostisere barna dine på eget grunnlag, under forutsetning av at de spiser nok glutenholdig mat. Vi pleier å si at et minimum er 2 glutenhodlige måltider eller 2 glutenholdige brødskiver i minimum 6 uker. For voksne vil man nok også helst se at IgA anti-tTG/TG2 øker og blir positiv før man vurderer gastroskopi med tynntarmsbiopsi. For mange må det mer gluten i lengere tid før cøliakien reaktiveres. Man kan bare stille diagnosen på en aktiv cøliaki med de rådende rutineundersøkelsen man bruker. De som tidligere fikk diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet, de antar man at reagerer på noe annet i hveten enn gluten da flere har blindtestet disse pasientene med rent gluten og funnet ut at de ikke reagerer på rent gluten, så diagnosegruppen er fjernet. Når du sier du ike tåler gluten så mener du egenetlig at du ikke tåler brødmat eller annen hvetemelsmat. Man har funnet ut at muligens har disse pasientene en variant av tykktarmskatarr (IBS) som bedrer seg på FODMAP-redusert kost. Dersom du ikke orker tanken på en ny runde med glutenprovokasjon, så kan du bare fortsette å leve glutenfritt og om du ikke blir helt bra på det så kan du vurdere og kutte ut FODMAP-rike matvarer (hvitløk, løk, sopp etc) i kosten. Om du lurer på om restplagene dine er en IBS liknende variant så kan du også gjennomføre en ekslusjonsdiett: spis bare kyllingfilet og ris (morgen, middag kveld) i opptil 10 dager. Dersom du blir helt bra på dette så må vi anta at du har en IBS som skal behandles med kostomlegging. Kunsten er å forsiktig introdusere de andre matvaregruppene tilbake i kosten forsiktig. Mange, men ikke alle trenger hjelp fra en ernæringsfysiolog for å gjennomføre en slik kostomlegging da man må spise den samme maten i ca 10 dager før man kan vurdere om man tåler det nye man har introdusert i kosten. I hvetemel er det komplekse FODMAP-karbohydrater (Fruktaner) som er antatt å gi IBS plager hos de ikke-cøliakerene som ikke tåler hvete. I tillegger det andre hveteproteiner som man mistenker er involvert. Dersom du vil finne ut av det så må nok spise deg syk igjen på glutenholdig kost, og desto mer gluten du konsumerer desto mer cøliakisyk du blir desto lettere er det å diagnostisere din evt. cøliaki.

Nei, dine barn har neppe fått diabetes (og cøliaki) fordi du hadde ubehandlet cøliaki under svangerskapet. Det har vi ikke noe holdepunkter for og veldig mulig så har du hatt cøliaki siden barneårene, som ble mindre uttalt i ungdomsårene pga hormonnivået.

Man har forsøkt å finne ut om det å gå med ubehandlet cøliaki øker sannsynligheten for å utvikle annen autoimmun sykdom, men det har man ikke kunnet påvise. Det man derimot vet er at de med cøliaki har økt sansynlighet for annen autoimmun sykdom mest sannsynlig fordi de deler de vevstypene som er forbundet med cøliaki og diabetes. I tillegg er dte data som tyder p åat de som får autoimmun sykdom har dårligere evne til å hemme immunsystemetsreaksjoner så det lettere overreagerer og man utvikler autoimmun sykdom som cøliaki og diabetes type 1, lettere..

Ja, livet skal leves, så man må finne en gylden middelvei mellom det å holde seg 100% super glutenfri med mye styr i hverdagen og det å finne en praktisk tilnærming som i praksis fungerer. Men i disse rådene ligger det ikke å ta det for gitt at kelnere på resturant vet/bryr seg om hva som er ekte glutenfritt. Da må man være nøye for dersom du spiser en glutenholdig saus så er ikke dette akkurat spormengder med hvetemel. Når du da likevel tar risikoen på å bestille ting man ikke helt vet hva består av siden kelneren sier det er glutenfritt, så utsetter du deg for det du jo tydeligvis vet, å bli gluteneksponert. Hvor skadelig det er, er det ingen som vet eksakt da det ikke er gjennomført noen undersøkelser på dette.  Det er en person i england som har undersøkt hvordan det ser ut nede i tarmen rett etter et glutenmåltid hos en cøliaker og det så ikke så pent ut. I tillegg tirrer du immunsystemt som derved får en immunaktiverings boost, og opprettholder anti-gluten immun-beredskapen lengere enn de ellers ville ha gjort om du aldri hadde uhell. Det tar sin tid å bli helt frisk av en voksen-diagnostisert cøliaki, og vi må anta at det tar ennå lengere tid dersom man til stadighet reaktiverer immunsystemet.

Ja du bør nok spise 2 glutenholdige brødskiver eller 2 glutenholdige måltider pr dag i minimum 6 uker før du kan forvente at cøliakien reaktiveres. Legen din kan da ta cøliakiblodprøver og om de er positive så bør du ta gastroskopi på nytt. Husk bare at du må spise nok gluten lenge nok til at en cøliaki blir aktiv siden man kun kan diagnostisere en aktiv cøliaki. Speltbrød inneholder greit med gluten.

Selvsagt kan det ligge en cøliaki (evt. i tillegg) under mye av dette. Du burde abselutt bli utredet for mulig cøliaki.

Det er veldig stor variasjon på hvordan man reagerer akutt på gluteninntak, og det finnes ingen systematiske undersøkelser på hvordan disse akutte reaksjonene endrer seg gjennom livet. Men det vi vet er at immunsystemet endrer seg gjennom livet, og endel av dette har med hormoner å gjøre. I puberteten vil f.eks. cøliakien bli mindre uttalt ("man vokste cøliakien av seg") mest sannsynlig fordi fordi kjønnshormonene virker immunhemmende. Når man da blir eldre, sånn ca 40 år og utover så synker nivået av kjønnshormoner og mange autoimmune sykdommer blir forverret og/eller blir diagnostisert (fremkommer) i og etter slutten av 30-åtrene. Uten at jeg kan si at dette er årsaken til det du opplever, så virker det som en plausibel forklaring på at du nå reagerer kraftigere på glutenuhell. 

Foprstår problemstillingen, men en HLA-test for å se om han har noen de cøliaki-assosierte HLA-variantene HLA-DQ2.5 eller -DQ8 er kun av interesse dersom han var negativ som er mindre sannsynliog gitt at du har cøliaki, og derved har minst en av disse variantene. Det å påvise at man har en slik variant, sier veldig lite fordi det har 40% av oss, så vanlig er det. Men, dersom du har misstanke om at det er cøliakien som gir ham plager så er en strategi å øke inntaket av glutenholdige produkter for å få frem en tydligere cøliaki, siden vi kun kan diagnostisere en aktiv, ubehandlet cøliaki. En slik glutenprovokasjon med minimum 2 grlutenholdige måltider eller 2 brødskiver pr dag i minimum 6 uker bør få frem/reaktivere en cøliaki hos de fleste, selvom mange må spise gluten i lengere tid enn 6 uker før sykdommen reaktiveres/blir tydelig nok til å bli diagnostisert. I tillegg har vi de som har en seronegativ cøliaki, dvs at de ikke har autoantistoffer i blodet, men biopsien av tynntarmen viser klassiske cøliakiforandringer. Dette er nogså uvanlig, men det forekommer. Da vil man oftest måtte ha andre tegn på cøliaki slik som din sønns jernmangel, og evt. andre ernæringsmangler (folic cid, fettløslige vitaminer som vit. D / vit. A)  før man går til det skrittet å  ta en tynntarmsbiopsi. Cøliaki gir ofte forbausende lite mageplager, iallfall sammenliknet med IBS som gir betydelig mer romling, knipsmerter, gassing og perioder med diare og forstoppelse. IBS behandles med lav-foodmap kost.  Avtal med legen hans at han spiser så mye gluten han klarer i ca 3 mnd, få da ny time til nye blodprøver og er denne også negativ så vil nok de fleste mene at dette ikke er cøliaki, iallfall ikke ennå.

Nei, men har du cøliaki så er du automatisk i gruppen av mennesker med økt risiko for annen autoimmun sykdom som f.eks. Sjøgrens sykdom som gir tørre øyne pga autoimmunt reaksjon mot tårekjertelene. Men dette antar vi er uavhengig av cøliakien. Bare fortsett med å spise gluten til du har tatt tynntarmsbiopsi så får du en sikrere diagnose.

Spis minimum 2 glutenholdige måltider eller 2 brødskiver pr dag til du har tatt biopsi. Muligens har du en IBS i tillegg og da er det noen som takler surgjærsdeig-brød og spelt brød bedre da de inneholder mindre FODMAP-karbohydratene kalt Fructaner, som nok endel reagerer på. Blodprøven du referer til er det vanskelig for meg å vurdere da det er viktig at betegnelsen som brukes er helt riktig. Vanligvis er det IgA mot tTG (alias transglutaminase-2 (TG2), eller ATG-IgA) som er tettes koblet mot sykdom. Vi benytter en annen test som påviser IgG mot DEAMIDERT gliadin (peptider), som påviser antistoff mot en modifisert variant av gluten/gliadin som cøliakere ofte har høyere IgG antistoffer nivåer mot, særlig hos de som har IgA-mangel kan man oppdage en cøliaki på  bakgrunn av disse IgG-anti deamidert gliadin antistoffene siden disse IgA-manglende pasientene ikke har IgA mot tTG (TG2). Derfor er det litt vanskelig å vite om du mener IgG mot deamidert gliadin, IgA/IgG mot nativ gliadin (som er altfor dårlig til å benyttes i diagnostikken), eller om det er en omskriving av IgA mot tTG/TG2. I tillegg har de ulike sykehusene innført ulike tester så nivåene, som måles i units er ikke standardiserte, men siden du er satt opp til gastroskopi så antar jeg nivået ditt var tydelig forhøyet. Høye nivåer av IgA mot tTG/TG2 er en relativt sikker cøliaki-påvisende blodprøve, IgG mot deamidert gliaidn er mye mer usikker. Som du riktig påpeker er det større fare for å spise lite gluten fram til gastroskopien og således delvis behandle seg selv, som hos noen kan føre til inkonklusive biopsisvar. Derfor bør du spise en minimumsmengde gluten og helst så mye du orker utover minimum. Det er viktig å få en sikker diagnose for da kan du bli frisk på riktig kost. 

Ordet "kan" er veldig stort, normalt så blir det ikke smuler fra lefsa i rømmen/på skjeen. Det vi sier, siden livet tross alt skal leves er at man må ta bort synlige smuler i rømma/smørret/på kniven (tørke den godt av når det er en blanding av brødsmuler og smør), men det holder. Trenger ikke bruke egne redskaper og/eller vaske alt som brukes av begge parter så lenge smulene holder seg hoss de glutentolerante. Men igjen er det stor forskjeller på hvor følsom man er og bli det et uromoment så får man heller ta de forhåndsregler man selv følger gir trygghet, men fra et medisinsk ståsted så pleier dette ikke å være et problem eller et vanlig kontamineringssted.

Du kan trygt ta deg jobb på McDonalds!

Cøliakere og andre med glutenintoleranse blir ikke dårlige av hveteprodukter hvis de ikke får det inn i munnen og ned i magen. Man kan bli dårlig av å jobbe i et bakeri med mye melstøv, men bare hvis det kommer inn i munnen eller i nesen og videre ned i magen. Er man bare i nærheten av eller berører mat som inneholder hvete (og rug eller bygg), er det ikke nok til å få skader på tarmtottene.

Ikke annet enn at cøliakere i gjennomsnitt har lavere kolesterol enn de uten cøliaki. Kolesterolet brukes til å transportere fett i blodet slik at det kan leveres til celler som trenger energien fettet representerer. Som gruppe har cøliakere et sunnere kosthold enn resten av befolkningen, som muligens er forklaringen på at de har et lavere kolesterol nivå i blodet.

Mest nærliggende er at du har en skjult glutenkilde i matvanene dine siden den autoimmune cøliakireaksjonen ikke har forsvunnet og/eller kommet tilbake og fortsatt gir deg forhøyet nivå av IgA anti-TG2 og tarmforandringer som ved ubehandlet cøliaki. Det er det tarmbiopsien viser, avflatet tarm med betennelse, slik man ser ved cøliaki og blodprøven bekrefter at tarmforandringene skyldes cøliaki. Siden det er 20 år siden du fikk diagnosen og har spist GFD i så lang tid, vil man klassifisere din cøliaki som refraktær, og utredning og behandling av dette er en spesialistoppgave, selvom den vanligste årsaken er at man spiser noe glutenholdig mat, enten man er klar over det eller ikke. Det pleier å bli avklart etter en konsultasjon hos en klinisk ernæringsfysiolog. Det er denne forklaringen jeg finner mest sannsynlig siden autoantistoffnivået (IgA anti-TG2) også er forhøyet, som er normalt ved ubehandlet cøliaki/cøliaki på glutenholdig mat. Mange av de andre årsakene til slik avflatet tarm hos en med cøliaki på GFD  ville ikke hatt forhøyet antistoffnivåer. Du trenger derfor å bli utredet hos en gastroenterolog med interesse for problemstillingen, foreksempel på poliklinikken ved gastro/indremedisinske avdeling på sykehuset.

De fleste typer glutenfritt mel er uten fruktaner. Du bør unngå melmikser som inneholder hvetestivelse og melk slik som Semper Mix, Semper Mix Fiber, Toro grov melblanding, Elda glutenfri melblanding og Lailas blå melmiks.

Du kan utmerket ha tre barn med cøliaki. Dersom du har fått grunnstønad fra NAV for fordyrende kosthold pga. cøliaki, så har de nok en diagnostisk sikker cøliaki. Det er ingen regel som sier at cøliakere skal reagere akutt på gluteninntak, for svært mange cøliakere på glutenfri kost merker ingenting ved gluteninntak, selv om vi må anta at tarmen reagerer og at de over tid vil få reaktivert den autoimmune reaksjonen cøliaki er, men det kan ta tid. I gamle dager, etter 2 års glutenfrihet og normalisering av tynntarmen, ble alle nydiagnostiserte cøliakibarna satt på glutenholdig kost igjen for å bevise at forandringen skyltes gluten. Så de spiste gluten til de ble cøliakisyke. Nå kan man følge sykdomsforløpet ved å undersøke om antistoffnivået mot TG2 stiger i blodet som tegn på at cøliakien blir reaktivert, noe som for de fleste tar noen måneder, men andre kan spise gluten i opptil 2 år før de blir cøliakisyke igjen. En 4 ukers periode med glutenprovokasjon fremstår som kort, særlig dersom de har spist glutenfritt i 10-11 år. De har muligens også kommer i prepubertet, med noe høyere hormonnivåer som også virker dempende på immunsystemet, og derved lettere skjuler en underliggende cøliaki ved glutenprovosering. Man må også spise nok gluten for å få frem tydelig reaksjon, så 2 brødskiver pr dag eller 2 glutenhodlige måltider er et minimum, og minimum 6 uker, men oftest lengre. Dernest må de muligens ta en ny tynntarmsbiopsi for å se om de har fått en cøliakilesjon i tarmen. Men, dersom NAV har godkjent diagnosen, så ville jeg i utgangspunktet betrakte diagnosen for sikker da NAV er veldig nøye med diagnosen.

Det er litt vanskelig å forstå hvilken test du lurer på og hva man så etter i avføringen din. Dersom man lurer på om du hadde en form av tarmbetennelse og undersøkte på nivået av "Kalprotektin" (Calprotectin) i avføringen, så er den helt normal ved cøliaki eller irritabeltykktarmssyndrom (IBS). Jeg vil vel heller foreslå at du utredes for mulig cøliaki, og er denne negativ, at man antar du har en IBS og har reagert på de ikke-absorberbare FODMAP-karbhydratene som også finnes i brød (Fructaner), og at du da skal på en FODMAP-fri (redusert) diet. Men først, spis normalt med glutenholdig brød/pasta/pizza etc. og bli utredet for cøliaki, først. 

Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer. Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Les mer om diagnostisering av cøliaki her.

Havren du spiser må være dyrket slik at den ikke er tilblandet andre kornsorter (som den ofte er) og da får den betegnelsen "glutenfri", for havre er i seg selv glutenfri fra naturens side. Man må spise gluten slik at den kommer ned i mage-tarmkanalen for at gluten kan omdannes av enzymet Transglutaminase-2, og bli et såkalt deamidert gliadin, for det er det cøliakere reagerer på, ikke gliadin slik det er i hveten. 

Havreprodukter som man bruker utvortes, slik som det hårproduktet du spør om, kan hun derfor bruke.