Spør våre eksperter

Neppe! Ser ikke helt den logiske immunologiske sammenehengen at det skulle bety noe, men ingen vet, for det er det neppe forsket på.

Vi må nok alle bruke ekstra tilskudd av D-vitamin, særlig dersom man er glad i solfaktorer. Du har vel tegn på lavt stoffskifte i tillegg (litt avhengig av hvilket laboriatorium prøvene dine kommer fra). Dette må du ta opp med legen din så du kan unngå å bli for lav før du får hjelp. Dersom det kun er D-vitamin som er lavt og ikke også andre næringemner som jern, så er det nok primært et D-vitamin inntaksproblem og ikke et cøliaki-tarmproblem.

Begge er glutenfrie. Peachtree inneholder vann, sukker, brennevin, ferskenaroma, ferskendestillat og matsyre og Concorde brandy inneholder kun druer. Omtrent all alkoholholdig drikke, unntatt (glutenholdig) øl, er glutenfri. Noen få merker kan være tilsatt glutenholdige smaksforsterkninger etter destillering, men der snakker vi om så små mengder at det er trygt for de aller fleste med cøliaki. Lurer du på hva de ulike drikkevarene inneholder finner du informasjon om dette på Vinmonopolets nettsider.

Huff da, dette høres ikke greit ut og må være slitsomt å stå i. Ja, ubehandlet cøliaki kan ha ulike emosjonelle og kognetive ekstraintestinale tilleggssymptomer (les: ja du kan bli lett glemsk, sliten, ha "ammetåke" og være følelsesmessig "ustabil", etc. som ubehandlet cøliaker). Mulig blir endel av dette borte på glutenfri kost (GFD), men det tar tid så du må være tålmodig (vi snakker fort om 1-3 år, litt avhengi av din alder). Hva som er cøliaki-assosiert av dine plager og hva du har i tillegg vil fremkomme ettersom de cøliakiassosierte plagene forsvinner på GFD. Det som nok er sikkert er at om du ikke spiser glutenfritt så blir du iallfall ikke bedre, heller verre. Glutenfri kost er ikke så ille. Prikking i bena, endret følsomhet, og hudforandringene kan, men behøver ikke være koblet til cøliakien. Muligens har du annen autoimmun sykdom som må utredes uavhengig av din cøliaki, men først etter at du har blitt helt glutenfri og vært det lenge nok til å ha blitt frisk fra din aktive cøliaki. Du har neppe rett på fri privatpsykolog pga. mistenkte ekstraintestinale cøliaki plager, men ta dette opp med fastlegen din så kan du muligens få hjelp via voksenpsykiatrien. Bentetthet er noe noen, men ikke alle, sykehus måler rutinemessig hos nydiagnostiserte cøliakere så det er avhengig av hvor du bor i landet. Ta kontakt med NCF sitt lokallag så vil du få hjelp til å mestre et glutenfritt kosthold.

Vi vet strengt tatt ikke hva som faktisk skjer ved glutenuhell, og om de som er veldig plaget har større skader enn desom ikke merker noe eller om det er andre deler av immunsystemet som formidler plagene. Vi antar endel, men vet lite. Men uhell som skjer via personalet skal ikke skje, så om de er for lettfeldige med dette så kan du muligens få noen fra ditt lokallag av NCF til å ta det opp med barnehagepersonalet. Det personalet ikke klarer er å unngå er at barnet spiser andres mat, og det skjer ganske ofte. Uansett bør man unngå uhell da cøliakien restimuleres ved hvert uhell.

De blodprøvene ser fine ut. Du holder dietten godt. Imunsystemet har hukommelse, og en liten restproduksjon av IgA mot TG2 (du har 8 U/ml)  må du nesten regne med. IgG mot deamdiert gliadin holder seg på 20, men immunhukommelsen er bedre for IgG systemet og IgG mot deamidert gliaidn betyr lite (du spiser ikke gluten) og er bare en rest på tidligere tiders immunaktivitet. Dette er det ingen grunn til å bekymre seg om, Det tar tid (år) for en voksen å bli frisk av sin cøliaki på GFD.

Tja. Amerikanske CD pasienter har en nesten dobbelt så høy risiko for hjerte-kar sykdommer som ikke-cøliakere, og de undersøkte ca 59000 pasienter mot ca 48.000.000 ikke-cøliakere (controller: publikasjonen kan man lese her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5539680/ ). Dels er dette hjertespesifikke sykdommer og dels sykdommer som er assosiert med åreforkalkning. Men, cøliakerene i USA har det vanskligere mhp GFD enn i Europa, noe som gjenspeiles at mens 90% av finske cøliakipasienter er slimhinnefriske etter ca 10 år på GFD (holder altså dietten godt) er kun 60% av amerikanske cøliakipasienter slimhinnefriske. Vi må derfor anta at flere amerikanske cøliakere sliter med å holde en strikt GFD. Økningen av hjertesykdom kan derfor være en konsekvens av pågående betennelsestilstand i kroppen pga rutinemessig inntak av gluten, da vi vet at økt inflammasjon i kroppen (CRP>5 (>2)) øker risikoen for hjerte-karsykdom. Men utover dette er det ingen som har en god forklaring på disse funnene.  

Beklager litt sent svar, men det var visse problemer med datasystemene.

Gluten induserte magesmerter hos cøliakere kan ha flere årsaker enn bare overaktivitet av tarm-motorikken/peristaltikken, som er det Busopan virker på (antikolinergika). Betennelsen som glutenuhellene dine utløser kan ha flere virkningsmekanismer og økt tarmkramper kan godt være en av smerte-årsakene men selve betennelsen vil også kunne tenkes å gi mage-tarm smerter (litt avhengig av hvordan smerte er). Men Buscopan er reseptbelagt av en grunn, så jeg kan ikke anbefale at du benytter det "of label". Paralgin-forte i normal dosering vil også kunne tenkes å avhjelpe krampene, dels via opiatvirkningen og dels via tarm-motorikk hemming ("alle" får forstoppelse av paralgin forte). Potensielt vil også Imodium tbl (reseptfritt) som man benytter ved ufarlige diare tilstander kunne hemme en økt tarmperistaltikk (muligen er de ikke kraftige nok). Men, og dette vet du sikkert, dette må du få kontroll på. For, som du har merket, dette blir bare verre og verre, og du reaktiverer din cøliaki. Vær mer forsiktig og du må unngå lettvinte forsikringer om at maten er glutenfri av personer som enten ikke vet bedre eller ikke bryr seg (resturanter). Mulig noen av de dokumenterte gliadin-nedbrytende tablettene kan avhjelpe din reaksjon på slik forurensning (men de kan ikke bryte ned så mye gliadin så du kan ikke slutte med å være forsiktig). 

Vanskelig å svare fordi jeg ikke helt vet hva du feiler. Men om matprovokasjonen gjør at tynntarmen tømmer seg raskere eller at du får dårlig absorbsjon så kan dette påvirke medikament oppsugingen. Dersom du ikke får kontroll med grunntilstanden din på medikamentdosen du benytter så bør du diskutere dette med legen din og evt. øke dosen.

Dersom det viser seg at du har en cøliaki i tillegg så blir forklaringen mer kompleks, men det viktigeste er at du får en dosering som avhjelper grunntilstanden din.

Du må nok bare vente på prøvesvarene, og er alt negativt så tror jeg du må få en ernæringsfysiolog til å hjelpe deg med å finne fram til en FODMAP-redusert diett for en IBS tilstand (irritabel tykktarmskatar på norsk), slik jeg skrev til deg sist.

Cøliaki har hun resten av livet, men sykdommen er avhengig at man spiser gluten. Gjør man ikke det så er man fri fra sykdommen cøliaki, men har potensialet til å bli syk dersom hun spiser glutenholdig mat (kommer ofte snikende og hun reagerer ikke nødvendigvis akutt). Hun skal spise glutenfritt resten av livet.

Det er ikke så arvelig. Det er størst sannsynlighet for at ditt andre barn ikke får cøliaki. Du kan gi henne glutenholdig grøt fra 4 mnd alder, men det anbefales å være litt forsiktig med mengden i begynnelsen. 

Ikker lurt å droppe vaksinen mot Covid-19, sykdommen kan være veldig mye mer alvorlig enn vaksinen.

Endel cøliakere har høye leverprøver, men de cøliaki-assosierte leverforndringen pleier å gå tilbake på GFD. Men du kan ha andre årsaker til de forhøyete leverprøvene dine, inkludert annen autoimmunitet, og det bør du få undersøkt (om du ikke alt har gjort det).

Det går fint, Hvetemelet/brødet må du spise for å aktivere cøliakien hos deg. Så det går greit å håndtere det, bære det ta å det, bare ikke spis av lasten (:-)).

Tja, idielt muligens, men det har blitt mindre vanlig nå, som nok henger sammen med kapasitet og at man vet det tar tid for en voksen cøliaker å bli frisk. Dersom IgA mot TG2 faller gjevnt og trutt og du takler GFD, og alt virker å gå den rette veien så er man nok blitt tilbakeholden med å ta kontrollbiopsi. Men ernæringsstatus, bør følges (jern, zink, vitaminer etc) og man bør bli undersøkt med tanke på stoffskiftesykdommer med gjevne mellomrom (ca. med 5 års intervaller) da cøliakere har økt risiko for stoffskiftesykdommer og annen autoimmunitet.

Dersom prøven din sikter til serum IgA så er referanseområdet for hans alder 0,3–1,9, så 0,6 er i nedre området og kunne muligen tyde på lave IgA verdier og derved ville en "cøliaki" blodprøve (IgA mot TG2) vanskeligere bli positiv, så han kan godt ha cøliaki. Men da ville man nok sett etter andre tegn på dårlig tarmfunksjon, og noe av det vanligeste er at man får jernmangel (i tillegg til å falle av sin høyde/vekt kurve (percentil) slik du antyder han har gjordt). Det er også mulig å teste for IgG mot TG2 som er positiv hos cøliakere med IgA mangel. Men man må huske på at det er mange andre årsaker til mageplager og løs avføring hos barn, så dette kan utmerket godt være noe helt annet. Dette er legen hans bør finne ut av og/eller formidle problemet til en spesialist, om nødvendig.

Dersom det er blodprøvesvaret med IgA mot TG2 du referer til så er det vanskelig å forstå at den stiger såpass kraftig uten at du har fått i deg gluten, i en for deg skjult glutenkilde. Selv om det kan ta tid å få ned serumverdien for disse autoantistoffene på GFD, så pleier de ikke å gå opp av seg selv. Mulig du burde oppsøke legen for å sikre at det ikke var en målefeil (som også er mulig). En gjennomgang av kosten din hos en ernæringsfysiolog kan muligens også være nyttig. Muligens må legen din også undersøke deg med tanke på uspesifikk immunaktivering/overproduksjon av slike autoantistoffer. 

Noe annet, vi vet at noen reagerer på fruktaner (en ikke absorberbar karbohydrat, FODMAP) i hvetemelet, men det er også andre deler av hvetemel man kan reagere på. Men hvetestivelsen som inngår i glutenfri kost er nok glutenfri ( <20ppm).

Forskning viser at som oftest går det greit - men ikke alltid. I en amerikansk pilotstudie (en liten forstudie) ble pommes frites kokt i frityrolje som var forurenset av gluten. Gluteninnholdet ble testet med to ulike metoder. I den ene testmetoden (Sandwich ELISA) ble det oppdaget gluten i fire av 20 tilfeller (28-80 ppm), i den andre testmetoden (Competetive ELISA) ble det oppdaget gluten i to av 20 tilfeller (29 og 270 ppm). Dette er en liten studie, men likevel relevant. Den viser jo at det kan forekomme glutenforurensing i «uren» frityr, og at det dermed ikke er helt trygt for en med cøliaki. Samtidig er det ikke mye forurensing det er snakk om, i hvert fall ikke i denne studien.

Andre studier viser at de fleste cøliakere har en viss toleransegrense for glutenforurensing, omtrent 30 ppm gluten daglig, men hvis det blir for mye og for ofte vil de reagere.

Jeg tenker at man unntaksvis kan tåle en mindre forurensing som tilsvarer det som studien viste, men at man bør ha som målsetting å unngå det så godt det lar seg gjøre. Man kan ha uflaks!     

Vanskelig å rådgi deg da dette muligens mest dreier seg om angst. Det er klart man kan argumentere, gi ham mat som er naturlig fri for gluten, men jeg tror ikke det hjelper for dette dreier seg primært om hans redsel for uhell. Muligens er det det man må snakke om, ta han med på matlaging, nistelaging. Vise ham og forklare ham hvilke matvarer han får og hva gluten egentlig er. Muligens vil kunnskap gi ham kontroll over angsten.

De fleste (>80%) av barna til cøliakere får ikke cøliaki, så det er ikke så "arvelig". Man kan starte meg glutenholdig mat når som helst etter 4 mnd, men i moderate mengder.  Dersom det tilkommer problemer så vet man hva man skal se etter. De fleste barna utvikler ikke cøliaki. Den arvelige faktoren betyr lite for cøliakirisikoen siden 30% av oss har denne markøren, og kun ca 4-12% av de som har denne markøren utvikler cøliaki. Ikke overtest barnet, er det ingen plager så vent til hun er minst 2 år siden blodprøvene er litt unøyaktige før 2 årsalder (det er visst hun ikke har plager).