Spør våre eksperter

Når du skriver at blodprøven var 13, så er det vanskelig å vite hvilken blodprøve det er du sikter til. Om IgA mot TG2 (cøliakiprøven) er 13 og man har øvre normale område på 7 U, så er det forhøyet, og man må da utføre videre underssøkelser med tanke på cøliaki. Problemet nå er jo at han ikke spiser pga kvalmen, og da spiser han heller ikke gluten, og da ville man forventet at evt cøliaki ville klinge av. Man bør ikke kjøre seg fast i ett diagnostisk spor, men dette vet nok legen hans også det jeg antar man undersøker flere alternative forklaringer. Forstår godt at dere er fortvilet.

Kriblende føtter er, som du sikkert vet, et ganske vanlig fenomen som man ikke har en fullgod forklaring på. Det diskuteres på mange ulike faktorer, som magnesium mangel, begynnende polynevropati, etc. Det er mye diskusjon og mangel på eksakt data når det gjelder ubehandlet cøliaki og ulike neurogene plager. De aller fleste familiemedlemmer til cøliakere har ikke, og får ikke selv  cøliaki. Når dine blodprøver er normale og du ikke har andre tegn til cøliaki, så er det lite sansynlig at du har cøliaki. Din fastlege kunne tatt en HLA-DQ-2.5/DQ8 status på deg, og mangler du disse HLA-genvariantene så er det svært lite sansynlig at du har cøliaki. Når kriblende føtter er så vanlig og ikke et karakteristisk funn beskrevet ved cøliaki-assosiert nevrologiske plager så er det lite sansynlig at en overgang til glutenfritt kosthold vil bedre tilstanden din. Men, det er ikke noe problem i dagens Norge å spise glutenfritt. Det meste av maten vi har tilgang til er i utgangspunktet glutenfri, men man må nok forlate det tradisjonelle norske brød-baserte kostholdet og finne alternativer. Det er helt greit å bare kutte ut all gluten i kosten for å se om det påvirker tilstanden din, men jeg antar du må spise glutenfritt en god stund før du kan forvente endringer (Uten å vite ville jeg anta at du må spise glutenfritt i minimum 3 mnd før du gjør opp status.

Takk, er Rema lettkokte havregryn laget av spesialdyrket (glutenfrie) havre? Dersom det ikke er eksplisitt skrevet på pakken så kan det inneholde inntil 5% andre (les hvete) kornsorter og da er den ikke glutenfri.

Vi jobber med saken om å få til et uavhengig testsystem slik at vi kan teste matvarer man mistenker urettmessig inneholder ikke proklamert gluten.

Jeg har ikke eksakt kunnskap om lichenoide reaksjoner ved lichen planus genitalis, men prinsippielt vil man måtte se på medikamentinntaket og se om man kan endre inntaket for å se om årsaken var i dette.Ved orale lichenoide reaksjoner er det flere medikamentgrupper som er sett assosiert med tilstanden, inkludert NSAID, og særlig naproxen (Napren-E f.eks) har vært knyttet til idiopatisk lichenoide medikament utbrudd.

Litt vanskelig å forstå hva du mener på påvist intoleranse mot gluten på bakgrunn av "gliadin-test i blodet". Vi har alle antistoffer mot gliadin/gluten i blodet, noen mer enn andre, men det har aldri blitt vitenskaplig vist at antistoffnivåene samsvarer med å reagere på gluten. Mange som har høye nivåer tåler det helt fint, mens andre som reagerer på brødmat har lave verdier etc. Det har heller aldri vært vist at hvete/gluten påvirker lichen planus, uavhengig av hvor den måtte være. Derimot kan medikamentbruk være en (av mange) mulige årsaker til det som derved blir kalt lichenoide reaksjoner i bl.a. munnhulen.

DH ser ikke ut som psoriasis, og det du beskriver som kløende (?) små blemmer i grupper som kommer symetrisk på albue, knær, rompe etc er klassisk DH. En biopsi av frisk hud som sendes (på saltvann) til immunhistokjemisk påvisning av granulære IgA immunkomplekser i hudens papiller er mer diagnostisk enn en vanlig biopsi av blemmene.

Takk for at du delte din historie med oss. Vi vet at noen ytters få cøliakere kan ha problemer også med havre, men for de aller fleste så tolereres glutenfri havre godt. Mulig vi burde teste den glutenfrie havren på det norske markedet for skjult gluteninnholde så vi vet at det ikke er kommet inn glutenholdig kornsorter i produksjonen av havren. Husker du hvilket merke du spiste?

Tror du er i feil forum: Dette er legen som svarer, andre cøliakere bruker andre plattformer for kommunikasjon. Hold deg unna kumelk og evt se litt på FODMAPinnholdet i maten og reduser dette så går det muligens lettere.

Flott at dere alle spiser glutenfritt for å støtte henne!

Som du sikkert kjenner til inneholder mye av de «tradisjonelle» glutenfrie produktene mindre fiber og fullkorn, vitaminer og mineraler og protein og mer næringsfattig stivelse og mettet fett enn tilsvarende glutenholdige produkter. Dette kan man bøte på ved å bake med sunne ingredienser som naturlig glutenfritt fullkornsmel/gryn, meieriprodukter, egg, frukt og grønt, frø og nøtter og belgfrukter. Hvis man i tillegg spiser sunt utenom brødmaten, vil man ha et sunt kosthold og trenger ikke ta tilskudd (hvis man da ikke har mangler). Unntak er tran i måneder med bokstaven R i, for den generelle befolkningen.

Så for de som har et varierende og sunt kosthold og baker selv med mye sunne ingredienser skal det ikke være nødvendig med tilskudd. Spiser man mye stivelsesrike glutenfrie produkter, og man er usikker på om man får i seg nok, skader det ikke med en multivitamin i tillegg til tran.

Oksalatinnholdet i matvarer påvirker nyrestendannelsen, men bevisene for at okasalsyre påvirker de andre sykdommene du tok opp er heller sparsomme. Vi skal få sett på matvaretabellen om det er ting der som burde avklares, takk for tipset.

Ja, men det er uvanlig og som oftest har man da ett av de 2-genene som gir økt cøliakiriskiko.

Diskusjonen blir da hvor mye gluten er det i/på det glutenholdige godteriet?

Det hele dreier seg om mengder da du tåler 20-100mg gluten pr kg vare. Jeg tror (men vet ikke) at den glutenmengden vi her snakker om ikke er på disse nivåene. Godterier skal uansett merkes og da det må stå i innholdbetegnelsen at varen inneholder hvete.  

Jeg oppfatter spørsmålet som: "Hvilke blodprøver skal taes i oppfølgningen av en cøliaker på GFD". Her betyr alder, alvorlighetesgrad og assosierte sykdommer endel for svaret. Barn har andre utfordringer en f.eks. eldre med nyoppdagete cøliaki. Omleggingen av GFD er utfordrende for mange så i begynnelsen ønsker man å se at nivået av IgA mot autoantigenet Transglutaminase-2 (TG2) faller slik det skal på GFD (selvom det varierer veldig med hvor raskt det faller), at eventuelle vitamin- (f. eks. D-vitamin og B12) og mineral-mangler (f.eks jern, sink) blir normalisert på GFD, evnt som følge av ekstra tilskudd. Man må vurdere utgangspunktet til pasientene, så hyppigheten av kontroller varierer fra hver 3dje månede i begynnelsen til årlige kontroller hos barna-ungdommer som mestrer sin GFD. Mange som takler sin GFD og som tilheler vil etter 2-3 år på GFD betraktes som friske fra sin cøliaki og ikke lenger kontrolleres ekplisitt da pasientene kontrollerer sin egen cøliaki med glutenfri kost. Dersom de voksne med behandlet, innaktiv cøliki får fornyet problemer eller andre helseutfordringer så skal de tilbake til legen å få dette utredet, men i Norge ser man ikke behover for årlige kontroller av en velbehandlet cøliaki pr se. Ofte vil legen også undersøke om man har andre assosierte autoimmune sykdommer som stoffskifteproblemer i oppfølgningen av cøliakien, men når alt er normalisert og plagene er forsvunnet så ansees man som frisk fra sin cøliaki. Man kan lese mer om både diagnostiseringen og oppfølgningen av voksne cøliakere på NCF sin hjemmeside (https://www.ncf.no/hva-er-coliaki/for-helsepersonell/diagnose_-behandling-og-oppfolging-av-voksne-med-coliaki) og av barn https://www.ncf.no/aktuelt/nye-norske-retningslinjer-diagnostikk-og-oppfolging-hos-barn

Mange måter å få dette avklart. 1) øk mengden gluten og glutenholdig mat du spiser "lemp på", spagetti, pizza, hveteboller/loff brød til frokost, lunsj og kvelds etc, så mye som mulig, desto mer desto bedre: Etter ca 2-3 mnd på dette ta ny blodprøve. Har IgA mot TG2 gått mye opp, foreslå ny tynntarmsbiopsi (og spis om mulig ennå mer gluten fram til biopsien tas). Da bør du få konklusjonen din, og har du cøliaki så går du over til GFD. Jobben som kokk kan du beholde, bare du er bevist på hva du spiser /smaker og svelger på på jobb.

I utgangspunktet har du: forhøyet IgA mot TG2 + flekkvis tottatrofi i tynntarmen + HLA-DQ2.5 = cøliaki til det motsatte er dobbelt bevist.

Det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, og særlig voksne som får diagnosen kan bruke lang tid å bli helt slimhinnefriske (3-5 år), så du kan fortsatt ha plager etter bare ett år på GFD. På den andre siden så har mange IBS i tillegg til sin cøliaki, så må man spise en FODMAP fattig, glutenfri kost, som nok kan være utfordrende. Dersom det er mulig bør du få en evt. IBS tilstand avklart og om det finnes i din nærhet få hjelp av kostomlegging av en klinisk ernæringsfysiologi, helst en med erfaring i å behanlde IBS med lav-FODMAP diet. Utfordringen er at det er få kliniske ernæringsfysiologer mange steder. Candidaovervekst er en påstand som fortsatt mangler vitenskaplig dokumentasjon så den forklaringen kan jeg ikke anbefale.

Det er vanskelig å gi deg konkrete råd fordi det er flere hensyn du må ta stilling til. Skal du kunne bekrefte/avkrefte at det er cøliaki du har så må du spise nok gluten (minimum 2 brødskiver om dagen /2 glutenholdige måltider om dagen) lenge nok (minimum 6 uker eller lengre),til at sykdommen er aktiv og kan påvises. Det kan være problematisk når man reagerer på brød/korn, og da kjennes det vondt ut å måtte bli syk for å stilt en sykdomsdiagnose (cøliaki) som man pt kun kan stille på aktiv cøliaki som forutsetter glutenspising. Men, det er ingen lov som sier at kun cøliakere skal/kan spise glutenfritt, men du går glipp av grunnstønaden, og den offesielle cøliakidiagnosen. Ideelt så bør alle med tegn på cøliaki diagnostiseres, ved at de spiser gluten. I hvetekornet er det mer enn gluten man kan reagerer på, og oppblåsthet, luftavgang, vekslende diare og forstoppelse sees også hos de med irritable tykktarmssyndrom (IBS), da kan det hjelpe å spise gluten i form av spelt-mel som inneholder mindre av de ikke-absorberbare karbohydratene fruktaner enn de moderne hvetemelsortene man bruker i brødproduksjon. Mulig det gir deg mindre plager på samme eller tilsvarende mengde gluten pr brødskive. Det er bare du som kan avgjøre om plagene med glutenprovokasjon rettferdiggjør målet (diagnosen cøliaki eller ikke).

Cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som man ikke vokser av seg så den blir ikke borte med alderen. Men uten gluten er den inaktiv så man tilfriskner på GFD. Dersom man tester ut om man fortastt har cøliaki og starter opp igjen på vanlig glutenhodlig kost så vil den autoimmune sykdommen reaktiveres og man kan bli temmelig cøliaki syk og da kan det ta ennå lengre tid å bli frisk igjen (på GFD).

Det må i såfall være et svært skjeldent tilfelle, hvor ubehandlet cøliaki har gitt endret mental utvikling (ekstraintestinal manifestasjon) med språkutvikling som symptom. Det er mange andre, mer vanlige årsaker til forsinket språkutvikling, inkludert hos de som senere viser seg å ha dysleksi, og hos mange av de som senere får diagnosenn ADD/ADHD etc. I tillegg er det stor spennvidde på språkutviklingen, og spennvidden i hva som defineres som en normal språkutvikling er vid. Cøliaki er altså ikke en vanlig årsak til forsinket språkutvikling.

Har bare et svar: JA desto før desto bedre, men man er ikke særlig prioritert om man kun har en behandlet cøliaki.

Dette er en vanskelig avveining. På den ene siden så vet vi at gluten som forblir i nærkontakt med slimhinner over en viss tid kan sette opp lokale rekasjoner (gluten klyster i endetarmen gjør det), men slimhinnen i munnen er mye tettere enn slimhinnen  i tarmen. Livet skal leves så normalt som mulig, det er nok begrensninger på det å ha cøliaki til at man skal begrense seg ennå mer. Ingen vet hva som vil skje men teoretisk vil det være avhengig av glutenkonsentrasjonen i det du smaker på, og hvor godt du skyller munnen etter å ha spyttet det ut. Det er bare du som kan ta det valgetet, og risikoen er der for at du både svelger småmengder/ikke skyller godt nok og derved eksponerer deg for litt gluten, og/eller at du får lokale munnhulereaksjoner. Men i utgangspunktet må gluten svelges og komme over i tynntarmen for å kunne fremprovosere/forverre en cøliaki.