Spør våre eksperter

Det vil IKKE funke. Man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki og det forutsetter at man spiser (nok) gluten i lang nok tid til å reaktivere sykdommen.

Mange har fått klare svar på gastroskopien og har så blitt overrasket over at biopsien har vist noe annet, så jeg tror det kommer an på legen som gjennomfører undersøkelsen. Ikke alle vil ta den risikoen det er å påstå noe man strengt tatt bare ser når det er veldig uttalte forandringer. Bare vent på svaret, dersom du har cøliaki, så skal du være glad man fant ut av det, for nå har du muligheten til å bli frisk på GFD. 

Spontanabort er egentlig mye mere vanelig enn man tror, så jeg vil ikke spekulere i om din eventuelle ubehandlete cøliaki/DH har hatt betydning for utfallet. Spis vitamintabletter, jernholdig mat og særlig pass på å ta ekstra folsyre, og prøv igjen. Man må dessverre ofte spise GFD i lang tid (3-7 år) før man blir helt symptomfri fra DH, så det er bare å sette igang med produksjonen. 

Du kan bruke fiberhusk fra en annen leverandør, for eksempel Brisk eller Finax. Brisk "Psyllium malte frøskall" selges på Rema 1000, Finax sin "Psyllium" får du tak i hos Allergikost.no, på Meny og utvalgte Coop-butikker. Hvis du allerede har bakt brød med Orkla sin Fiberhusk, så kan du godt spise de. Salmonella-bakterien dør ved oppvarming, og et brød steker ved en kjernetemperatur på ca 100 grader, noe som er tilstrekkelig. 

Dersom hun var 6 år og ble diagnostisert med både blodprøver og tynntarmsbiopsi på sykehuset, så har hun cøliaki. Dersom hun nå har spist vanlig mat i > ett år uten at det har fremkommet noen plager eller positive blodprøver, så står man i et dielemma. Det er nemmelig veldig vanlig at mange med cøliaki ikke reagerer akutt på gluteninntak, cøliaki er en autoimmun reaksjon på gluten som tar tid å utvikle og tid for å avvikle (bli frisk av). Det het jo i gamle dager at cøliaki var noe man vokste av seg, men det er ikke tilfelle, reaksjonen kan bli mindre tydelig, særlig i løpet av puberteten da kjønnshormonene virker dempende på immunsystemet, men prosessen går og pleier å komme sterkere tilbake senere i livet (cøliakien kommer da ofte snikende og ikke nødvendigvis med mage-tarm plager, like mye slitenhet, jernmangelanemi, ukarakteristiske plager). I gamle dager pleide man å gjennomføre en provoseringsperiode med vanlig mat etter at man hadde blitt bedre på GFD for å bekrefte at dette var cøliaki, men med de nye blodprøvene så trenger man ikke det, da de har veldig god diagnostisk treffsikkerhet. Ikke alle ble syke på glutenholdig kost med engang, noen kunne spise det en stund før sykdommen ble reaktivert (opptil 2 år tror jeg noen gikk på glutenholdig kost til de ble syke igjen).

Dette er ikke noe jeg kan anbefale, ikke uten at det er ledd i en bevisst glutenprovosering for å få frem sykdommen igjen fordi man kanskje var i tvil om diagnosen. Økningen av blodprøvene (IgA mot TG2) er ikke alltid tilstede i starten av sykdommen/ved reaktivering av sykdommen, da disse antistoffene lages i tarmslimhinnen og kan bli bundet opp der så lite kommer ut i blodsirkulasjonen. Jeg synes dere skal oppsøke barnelegen som stilte diagnosen og ta dette opp med dem (barneavdelingen?), og så ta det derfra. 

Skjønner at det er vanskelig å finne sunne GF produkter uten rismel. Fullkornsrismel blir ofte brukt i grove glutenfrie spesialprodukter, som erstatning for de glutenholdige kornsortene, og det er ingenting som tyder på at rismelet i glutenfrie produkter er «renset» for arsen.

Ifølge Mattilsynet er det EUs mattrygghetsmyndighet (EFSA), som avgjør hvor mye uorganisk (helseskadelig) arsen det kan være i ris og risprodukter. Hvor mye arsen det er i risprodukt som mel, riskorn, rismelk eller GF produkter, varierer og avhenger av hvor risen er dyrket, dvs hvor mye arsen det er i jordsmonnet og i vannet den vokser i, og hvor stor det av skallet (arsen sitter i skallet) som er med i videreforedlingen.

På grunn av usikkerhet rundt arsen og glutenfrie produkter, analyserte Havforskningsinstituttet, på oppdrag for Mattilsynet, innholdet av arsen og tungmetaller i 29 risprodukter, inkludert glutenfrie produkter. Samtlige viste lave nivåer av uorganisk arsen, bly, kadmium og kvikksølv - og det lå under grenseverdiene i regelverket. Så, ifølge Mattilsynet det skal ikke være en fare for at (voksne) cøliakere skal få i seg for mye tungmetaller.

Ifølge EFSA er ikke ris og risprodukter en viktig kilde til uorganisk arsen blant spedbarn og småbarn. Ris som skal brukes i produkter ment for barn har ekstra strenge krav, og Mattilsynet advarer mot risdrikk, riskaker (og Hijiki-tang) til barn under seks år. Vi har heller ikke data på hvor mye riskaker norske småbarn spiser. Hvis små barn spiser riskaker, kan de likevel være ekstra utsatt. Årsaken er at spedbarn og småbarn spiser mer i forhold til kroppsvekten enn voksne gjør.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sier at personer som spiser glutenfrie spesialprodukter, bør passe på at de ikke spiser for mye ris, rismel, rismelk og riskjeks utenom.

Nei, Alendronat er ikke kjent for å indusere en cøliakiliknende tilstand i tarmen (men noen andre medikamenter kan gjøre dette). Se annet fyldigere svar.

Nei. Alendronat er et bifosfonat som benyttes i behandlingen av benskjørhet. Udiagnostisert, aktiv cøliaki gir ofte redusert opptak av vitamin D og derigjennom kalkmangel som fører til benskjørhet. Dersom en slik pasient behandles med bifosfonater så har man sett at de kan få kalkmangel (lav kalsiumnivåer i blodet) og ved videre undersøkelser oppdager man at de har cøliaki som egentlig var årsaken til benskjørheten, men dette oppdages først etter man har startet behandlingen med bifosfonatet: Alendronat. Da kan man trekke den feilaktige slutningen at medikamentet har utløst eller forverret cøliakien, mens det var cøliakien som medvirket til eller var den viktigeste årsaken til benskjørheten. Når 75% av alle voksne cøliakere er udiagnostisert/ikke oppdaget, så risikerer man å behandle udiagnostiserte cøliakere for benskjørhet og tenker man ikke på at cøliaki kan være en årsak til benskjørhet, så riskikerer man å påføre pasienten kalsiummangel fordi Alendronat øker kalkdeponeringen i benvevet, mens tarmen ikke klarer å ta opp nok kalk og D-vitamin pga cøliakien. 

Som voksen nydiagnostisert cøliaker så  tar forbausende lang tid på GFD før slimhinneskaden/forandringene normaliseres helt.  Desto eldre du er ved diagnosetidspunktet og desto dårligere det stod til med tarmen, desto lengere tar det å blir normalisert på GFD, og her snakker vi år. Finske voksendiagnostiserte cøliakere bruke 10-12 år på GFD før 90 % av dem hadde helt normal slimhinne. Mange opplever nok at det tok minst 3 år på GFD før de følte seg "normale" igjen og det tar ofte enda lengere tid før tarmslimhinnen blir helt normal. Jeg tror nok dette er regelen og ikke en konsekvens av "spormengder" gluten i f.eks. glutenfritt øl.

Man vet ikke, i nok detaljer, hvordan dynamikken mellom autoantistoffnivået i blodet (IgA mot TG2) og slimhinneskaden er. Det meste av anti-TG2 lages i tarmslimhinnen og kun overskuddet sirkulerer i blodet. Det vanlige er at autoantistoffnivået i blodet normliseres før tarmslimhinnen blir normalisert. Men man ser av og til personer med forhøyet autoantistoffnivå som har tilsynelatende normal tarm. Men tarmforandringene ved cøliaki er flekkvis så da vet man bare hvordan det er i den lille biopsien man har undersøkt. Hovedregel er at tilheling av tarmslimhinnen går langsommere enn reduksjonen av autoantistoffene i blodet gjør.

Nei, urkorn er ikke glutenfritt og dermed ikke trygt for de med cøliaki. Så det er ikke bra at selgeren forteller dette. Men urkorn kan være bra for de som sliter med magen av andre årsaker enn cøliaki.

Nei.

Den eneste måten bygg-gress kan inneholde gluten er ved forurensning med glutenholdige kornsorter for halmen (gresset er strået) i bygg er i utgankspuntet glutenfri. Dette er nok industrielt fremstilte produkter og da reduseres risikoen for at det er tilkommet uønskete kornrester fra hvete, bygg eller rug i sluttproduktet. Produsenten vil nok ikke garantere at det er glutenfritt (koster penger), men mange cøliakere konsumerer dette uten problemer. Er man i tvil og føler på det, så bør man avstå fra å bruke det, siden det ikke er garantert glutenfrihet.

Jeg må svare rent prinsippielt. Covid-19 er potensielt veldig alvorlig, og vi har ingen tegn på at en cøliaker har større sannsynlighet for å få en alvorlig bivirkning ved vaksinering. Nå er foreløpig begge vaksinene som bruker forkjølelsesvirus som bærer av corona-spike-proteiner satt på hold pga de alvorlige bivirkningene. Mest sannsynlig så får du derfor tilbud om en av de andre vaksinene som ikke har hatt slike alvorlige bivirkninger  

Her er mye som kan spille inn. Cøliakien utgjør nok det minste problemet og det vil komme seg på GFD. Det barnelegen må forholde seg til er jo hvordan dibetesen kontrolleres og om det foreligger andre årsaker til denne veldige slitenheten, inkludert andre autoimmune tilstander som kan påvirke andre hormon-produserende organer og derved forklare hans tiltagende utmattelse, selvom det er sjeldent. Ta det opp med barnelegen hans. En som blir behandlet for cøliaki pleier ikke å få en slik utmattelse etter oppstart med GFD, som oftest er det de ubehandlete cøliakerene som er slitne, og barn og yngre voksne kommer seg relativt rask (3-6 mnd) på GFD .

Det synes jeg er dårlig gjort! Da bør du ta kontakt med ledelsen. Hvis ikke det fører fram kan du henvende deg til Forbrukerrådet. Lykke til!

Så lenge hun ikke får i seg gluten er det ikke noe problem for en med cøliaki å jobbe i et bakeri. Men hun bør ikke utsettes for mye melstøv som hun kan puste inn.

Det er vanskelig å svare på om det er «spor av gluten» som kan ha forårsaket din reaksjon. De fleste cøliakere reagerer ikke på «spor av», og hvis du vanligvis ikke reagerer er det lite sannsynlig at det er årsaken. Det kan være noe annet i maten du reagerer på. Har du vanligvis en reaksjon på «spor av», og mistenker at det kan være årsaken, kan du prøve å gjøre et eksperiment: Lag og server glutenfri mat til alle rundt bordet i en periode. Da vil du kunne avdekke hva som forårsaker dine reaksjoner.    

Noen er såkalt seronegative cøliakere fordi de autoimmune antistoffene mot transglutaminase-2 (TG2) som man tester på i blodet, de lages i tarmen og der kan de binde seg til TG2 slik at lite slipper ut i blodet. Dette er ikke veldig vanlig, men det forekommer. En glutenfri kost bør gjøre deg vesentlig bedre i løpet av ett år, selvom det kan gå lengre tid å bli helt frisk. Ofte vil man kontrollere at kosten har den tilsiktede effekten med å ta ny biopsi f. eks. etter 2 år på GFD for å bekrefte diagnosen. Det finnes også andre årsaker til en cøliakiliknende slimhinneskade, så alle slike flate biopsier hos seronegative individer er ikke nødvendigvis cøliaki, men cøliaki er det vanligeste. 

Du har en økt tendens til å ha autoimmune sykdommer. Slik jeg forstår det er det veldig lite sannsynlig at noen i Norge blir tilbudt Astra-Zenica vaksinen. Selv i de land som fortsatt bruker denne, har man valgt å primært tilby dette til de over 65 år og snart er alle over 65 år vaksinert i Norge, så da blir det ingen å bruke denne vaksinen på. I tillegg vil nok du som kvinne med annen autoimmun sykdom også gjøre bruk av denne vaksinen mindre aktuelt (les: denne får du ikke).

Ellers anbefaler jeg selvsagt å ta den vaksinen man får tilbud om, foreløpig er det bare denne vaksinen som har hatt disse alvorlige bivirkningene.