Spør våre eksperter

Det beste er nå (tror jeg) å be sykehuset prioritere ham slik at han får tatt en tarm biopsi ASAP (mens forandringene fortsatt er der), så får han diagnosen på tradisjonelt vis. Informer dem om hvordan han nå reagerer (og det er vanlig å reagere kraftigere når man har gått på glutenfritt).

Så beklager jeg på standens vegne at ikke alle leger vet hvordan man får en godkjent cøliakidiagnose uten biopsi.

Det er helt trygt å spise mat som er naturlig fri for gluten, og man har ikke lov til å merke f. eks. en appelsin som "glutenfri", for det er den "by nature".  Det er kun produkter som i sin ingrediensliste kunne ha inneholdt gluten, som kan merkes "glutenfritt". All annen mat, inkludert tørket frukt og nøtter er glutenfri, og kan spises av cøliakere.

Noen er veldig påståelige og overfører sin engstelse for at det "kan inneholde..." til andre ved å påstå at det er utrygt å spise. Men man skal tross alt leve et så normalt liv som mulig, og det gjør man best ved å unngå mat som opplagt kan inneholde gluten og som derved har dette i ingredienslisten sin (det må de). "Spor av" er en merking som primært er for å dekke seg i forhold til amerikansk erstatningsrett, der man har undersøkt har det ikke vært så mye gluten å finne i disse produktene, så de fleste cøliakere kan spise slike produkter uten problemer. 

De aller fleste med cøliaki tåler produkter merket "kan inneholde spor av". Så hvis du ikke reagerer, tåler du den.

Når det gjelder smågodt, og om det blir forurenset ved å bruke samme spade, så er det gjort en undersøkelse på det i Sverige. De konkluderte med at smågodt, som er glutenfri, og som selges i løsvekt kan inkluderes i et glutenfritt kosthold da risikoen for kontaminering mellom spaden og godteriene er svært liten. Det er imidlertid viktig at godteriene ligger i den riktige boksen slik at innholdsfortegnelsen stemmer med innholdet.   

Det er et vanskelig spørsmål du stiller, og mest sannsynlig er det foreløpig ingen som kan gi et godt svar. Det som Systembolaget skriver, er bare en «teoretisk øvelse» der de har laget et worst case scenario-regnestykke. Det er riktig at cøliakere ikke bør få i seg mer enn 30 ppm daglig, det er det forskning som viser, men mest sannsynlig inneholder ikke spesialprodusert glutenfri øl så mye som 20 ppm – trolig under 10 ppm.

Det er to måter å fremstille glutenfritt øl; enten å bruke bare glutenfrie råvarer, eller å rense en tradisjonelt brygget øl for glutenproteiner. Dette gjøres ved å tilsette et klaringsmiddel til ølet som klipper opp glutenproteinene i mindre biter og dermed uskadeliggjør dem. Men hvor mye de blir uskadeliggjort, og hvilken betydning det har for en med cøliaki, er forskerne ikke helt sikre på, derfor er det noe de ser på for tiden. Det blir spennende å se hva forskerne kommer fram til.

Da glutenfritt øl er betraktet som trygt for en med cøliaki, er det ikke satt en øvre grense for inntak. Samtidig bør man kanskje bruke sunn fornuft og ikke få i seg altfor mye, både med hensyn til et mulig gluteninntak, men også alkoholinntaket generelt. 😊  Men jeg tenker at mer enn 1 liter i løpet av en kveld innimellom er nok ikke noe problem.

Meg bekjent er det ingen kokesjokolader på det norske markedet som inneholder gluten, men nesten alle er merket "kan inneholde spor av gluten". De aller fleste med cøliaki tåler godt produkter merket "spor av", og de fleste produkter merket "spor av" inneholder mindre enn 20 ppm gluten (den offisielle grensen for glutenfritt). Spør din svigerdatter om hun tåler produkter merket "spor av". Hvis det er greit, kan du trygt bruke disse. Tåler hun ikke spor-merkede produkter kan du bruke Dr. Oetker sine kokoesjokolader, de har ingen spormerking.

Nå har jeg aldri brukt en airfryer, men har sett den i bruk, og det som kan være en mulig kilde til glutenkontaminering er varmeelementet og vifta over "skuffen". Hvis det området er rent, dvs. uten synlige spor av gluten, skal det ikke være noe problem å bruke samme airfryer. Det er kanskje mulig å åpne opp og rengjøre varmeelementet og vifta, og da er det jo helt topp! Skuffen må selvfølgelig være ren før du tilbereder glutenfritt. Hvis du skal lage glutenfri og glutenholdig mat i en airfryer samtidig, er det lurt å tilbrede den glutenfrie maten først. Da slipper du å være så nøye med renholdet når du tilbereder det glutenholdige. Ikke tilberede glutenfritt og glutenholdig i samme skuff samtidig, det er for stor risiko. 

Glutaminat kjenner jeg ikke til, men hvis du mener glutamat så er det glutenfritt. Glutamat, eller monosodiumglutamat (MSG) som er den kjemiske benevnelsen, er en smaksforsterker og brukes som et slags krydder. Smaken kan minne om kjøtt. 

Vi anbefaler moderat inntak av gluten fra 4 mnd alder. Glutenfri mat det første året gir ingen endret forekomst av cøliaki utover i barneårene. Selv om mengden gluten barn spiser påvirker forekomsten av cøliaki i barneårene, er det viktig å huske at cøliaki er en spesiell autoimmun reaksjon på gluten, og desto mer gluten man spiser, desto kraftigere blir reaksjon hos de som utvikler cøliakisk autoimmunitet og desto lettere blir det å diagnostisere cøliakien. Men, kun en mindre prosent (fra 10-20%) av "risiko"-barna får cøliaki. 

De leddplagene ubehandlete cøliakere får er oftest diffuse generell symetriske (begge sider) leddsmerter i flere ledd. Det gutten din beskriver er forenlig med "Corpus liberum", oftest en avreven bit av menisken som flyter fritt rundt inne i i kneleddet og som fører til periodevise låsninger av benet (får ikke strukket ut kneet fordi bruskbiten setter seg i veien), med smerter. Man kan lirke benet opp, eller det forsvinner over natten, men bruskbiten er der fortsatt og vil kunne gi nye låsninger. Kan finne ved undersøkelser, og bruskbiten kan, ved mye plager, fjernes via et kikkhullredskap.

Det tar lang tid fra et forsøk viser "lovende" resultater til et produkt kommer i handelen, det er fordi man må være sikker på at det faktisk virker. Det er ofte mye penger involvert, så ett lovende resultat fra en gruppe forskere er bare et lite steg på veien til et faktisk produkt. Foreløpig vet vi lite om hvordan denne varianten av "cøliakipillen" vil kunne tillate cøliakere å spise gluten , og hvilken glutenmengde den klarer å nøytralisere. Det er mange ulike prinsipper av "cøliakipillen" som det forskes på, men ingen har vist at de fungerer på cøliakere med et "normalt" gluteninntak. I all overskueliig fremtid er det glutenfri kost som gjelder.

Vanlig havre, kan være forurenset av glutenholdige kornsorter - enten på åkeren, ved innhøsting eller når den videreforedles i mølla. Derfor anbefaler vi alltid cøliakere å velge spesialprodusert, glutenfri havre. Fjordland sin havrelunsj er laget av vanlig havre, derfor har de skrevet "kan inneholde gluten" på nettsidene sine. De burde kanskje gjøre det på emballasjen også, men "spor av" er en frivillig merkeordning. Om det er mer enn 20 ppm gluten (glutenholdig) i havrelunsj er vanskelig å si. Mest sannsynlig er de fleste batch trygge, men det er en sjans å ta når man ikke vet. 

Det kommer an på om produsenten dyrker og videreforedler (kutter) steel-cut havren uten fare for kontaminering av glutenholdige kornsorter. Så her må du høre med produsenten.

Slik vi har fått det forklart så tilsettes Corona enzymer for å unngå at øllet blir blakket. Ingen, hverken vi eller svenskene har noen gang kunnet påvise gluten i Corona, og ikke har vi fått noen tilbakemelding på at man reagerer på det. Selskapet som lager Corona "gidder" ikke proklamere det som glutenfritt, men det er nok det. 

Dette går den riktige veien, ser fint ut. Nivået TG2-IgA faller langsomt, dels har IgA en lang halveringstid, og dels har immunsystemet hukommelse. Så dette klarer dere fint.

Barn bør intoduseres for fast føde mellom 3/4 og 6 mnd. Dette inkluderer også glutenholdig mat som grøt og brød. Lurt å begynne med små mengder i begynnelsen for så å øke gradvis. Det er ingen mat som forebygger cøliaki, men forskning viser at det er ingen fordel å utsette introduksjonen av glutenholdig mat.  

Å ha noen laster er helt innafor, bare det ikke tar helt overhånd :-) For mye av noe er aldri bra! Både pepsi og melkesjokolade er glutenfritt. Freia melkesjokolade kan inneholde "spor av" gluten, men dette tåles godt av de aller fleste med cøliaki. Det er bare å kose seg videre, men innen rimelighetens grenser selvsagt.

Skal i utgangspunktet ikke bety noe, om du da ikke spiser de. :-)

Hovedregelen er at autoimmune sykdommer/tilstander, som cøliaki, dempes under en graviditet pga hormonnivået. Det er mange andre potensielle årsaker til akutt diare, selv for en cøliaker. Det behøver ikke bety at du har spist glutenholdig mat (om du da ikke vet at du kan ha fått i deg noe, spist på resturant etc). I utgangspunktet kan du betrakte dette som et engangstilfelle, og ikke tegn på at cøliakien din er blitt "forverret".

Du kan godt ha felles takke til dere begge bare du passer på at den er ren for synlige glutenrester/-smuler før du bruker den til glutenfritt. Du kan tørke over den på vanlig vis. Glutenrester er synlige, så det vil ikke være noe problem med noen skjulte rester.

HLADQ2.5/8+ jente i en familie med mange cøliakere har høyere sannsynlighet for å ha/utvikle cøliaki. Men for å kunne diagnostisere en cøliaki må den være aktiv, og det forutsetter at man spiser nok gluten (lenge nok) til aktivere (reaktivere) cøliakien. Jeg antar at hun ikke har fått påvist autoantistoffer (IgA) mot Transglutaminase-2 (cøliaki-testen), men denne forutsetter at hun spiser nok gluten. I familier med cøliaki vil en med magevondt ofte redusere mengden glutenholdige produkter, noe som vanskeliggjør diagnostiseringen. Man kan kun diagnostisere en aktiv cøliaki, og detso mer gluten man spiser, desto høyere aktivitet har cøliakien og desto lettere er det å diagnostisere den. Men det er mange andre årsaker til magevondt, selv om tretthet, økt søvnbehov kan, men behøver ikke være, cøliakiassosiert. Er det andre tegn til cøliaki som jernmangel etc.?