Er det fare for glutenproteiner kan sveve opp fra brødrister brukt for vanlig brød tidligere, til glutenfritt brød som tines på rist på toppen av brødristeren?
Spør våre eksperter
Har du spørsmål om glutenintoleranse? Trenger du kanskje noen råd om ernæring – eller tips til hvordan få til den glutenfrie baksten? Send inn spørsmål til nettpraten og få svar onsdager mellom kl. 18.00 og 20.00!
![](/resources/personer/Trond3_300x320.jpg/square)
Trond S. Halstensen er professor dr.med. ved Institutt for oral biologi ved Universitetet i Oslo. Han har også en overlegestilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus hvor han jobber med utredning av glutenreaksjoner. Han har vært medlem av NCFs fagråd siden 1994, og leder siden 2008. Han er en prisbelønt norsk immunolog, og er blant annet kjent for sine studier av cøliaki.
![](/resources/personer/Therese.jpg/square)
Therese Margrethe Lysell Lensnes er klinisk ernæringsfysiolog i NCF og har i tillegg en bachelorgrad i samfunnsernæring. Hun er vikar for Lise Friis Pedersen. Therese har cøliaki selv og hun har blant annet ansvar for ernæringsrelaterte spørsmål og de glutenfrie bakekursene. Hun brenner for at både barn og voksne med cøliaki skal få en enklere og tryggere hverdag.
Spørsmål kan sendes inn når som helst, men for å få svar på ernærings- og bakespørsmål førstkommende onsdag, må spørsmål sendes inn tirsdag i forveien innen kl. 16.00 (gjelder ikke medisinske spørsmål, disse kan sendes inn rett før og under selve nettpraten). NB! Ikke bruk fullt navn og unngå å legge inn personlige opplysninger.
- Alkohol
- Andre sykdommer/tilstander
- Baking
- Barn
- Behandling
- Covid-19
- Cøliaki
- Cøliakipille
- DH
- Diagnostisering
- Ernæring
- Ernæring og baking
- FODMAP-diett
- Forskning
- Glutenintoleranse
- Glutenuhell
- Gravid
- Grunnstønad
- Hveteallergi
- Hvetestivelse
- Håndtering
- Ikke-cøliakisk glutensensitivitet
- Ingredienser
- Irritabel tarmsyndrom
- Kosthold
- Kosthold/mat
- Kosttilskudd
- Laktoseintoleranse
- Medisin
- Medisinsk
- Merking
- Merking av glutenfri mat
- Oppfølging
- Reise
- Sjokolade og godteri
- Skole/SFO/barnehage
- Spise ute
- Symptomer
- Tannskader
- Trening
Kan glutenproteiner sveve fra brødrister?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Jeg tror at faren for at de «svever opp» vil være minimal, så hvis du sjekker for synlige smuler på toppen av brødristeren er nok dette helt trygt.
7-åring med sterke magesmerter på glutenfri mat, hva gjør vi feil?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Min sønn på 7 år fikk cøliakidiagnosen i slutten av mars. Han har slitt med ekstreme magesmerter i 6 mnd før det. Alt av blodprøver hadde utslag, tarmtottene på gastro var fin men prøvene ved gastro viste cøliaki Har spist glutenfritt og laktosefritt siden slutten av mars, han har i tillegg diabetes type 1. Problemet er at han fortsatt har daglig vondt i magen. I kveld var han likblek og hadde ekstreme smerter. Sier han får vondt av glutenfri mat. Vi er kjempenøye med hygienen når vi lager mat til han. Er dette normalt? Bør ikke magen bli bedre ettersom tarmtottene var fine? Legen sa vi oppdaget cøliakien i en tidlig fase. Er så vondt å se han ha vondt i magen daglig. Har du noen tips? Hva gjør vi feil?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Dere gjør nok ingen feil, men spørsmålet er om disse ekstreme magesmertene skyldes cøliakien. Selvom cøliakien forsvinner langsomt, så hadde han antagelig en slimhinneforandring tilsvarende en Marsh-1 (?) på tynntarmsbiopsien, mens IgA anti tTG/TG2 var klart forhøyet så han har cøliaki. Men denne cøliakien kan ha blitt tilfeldig oppdaget og ikke vært årsaken til magesmertene. Da må man tenke "utenfor boksen", og lete etter andre årsaker til så sterke magesmerter. Det blir en diagnostisk utredning som legen hans må foreta.
Er Freia melkesjokolade og firkløver trygt å spise?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Er Freia melkesjokolade og firkløver trygt å spise for de med cøliaki? Tidligere sto det spor av gluten.
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Ja, disse sjokoladene er trygge for de aller fleste med cøliaki. Så hvis ikke du reagerer på "spor av" kan du kose deg med disse produktene :)
Hvordan stille diagnose hos en gutt på 14 måneder?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Vi har en straks 14 måneder gammel gutt som vi lurer på om kan ha cøliaki. Har vært i kontakt med fastlege, men hun virker usikker på feltet, så har foreløpig ikke fått annen beskjed en å «se det an». Håper derfor vi kan få litt råd om veien videre her. Ved første introduksjon av grøt og middagsglass med glutenholdig innhold, hadde han reaksjon med oppkast varierende antall timer etter inntak nesten hver gang, men maksimalt fem timer, minimum to. Så kom det en periode med tenner der han godtok svært lite fast føde, og det han aksepterte var naturlig glutenfritt, f.eks hirsegrøt. Han har med bakgrunn i dette nå vært en lang periode uten gluteninntak og har da ikke hatt oppkast eller gulping, og bleiene har hatt normal konsistens og farge. Nå 17. juni begynte han å godta glutenholdige brødskiver igjen, og har fått inntil to hele skiver daglig fra samme dato. Vi har forsøkt forsiktig introduksjon, så i løpet av denne tiden har han kun fått én glutenholdig middag. De siste dagene har avføringen blitt gradvis blekere uten at dette kan forklares med fargen på noe han har spist. Idag var godt over halvparten av «totalmengden» i bleia gulhvit og myk, men ikke løs. Han virker ikke å ha magesmerter, men har de siste dagene gulpet kort tid etter flere måltider (også glutenfrie), noe han aldri har gjort tidligere etter måltider med fast føde. Nevner også at jeg selv har cøliaki, diagnostisert ved 18 måneders alder etter diaré og vektnedgang siden ni måneders alder. Etter overgang til glutenfri diett har jeg alltid reagert med kraftig og hyppig oppkast fra to timer etter inntak, nå 13 år siden sist jeg fikk i meg gluten ved et uhell. Kosten i huset er derfor glutenfri, noe som også har bidratt til at det har tatt tid før vi har reintrodusert gluten etter første forsøk. Fastlegen har nevnt at han bør få tatt blodprøver, men er usikker på hvor mye glutenholdig mat han bør spise daglig i forkant av dette, og over hvor lang tid. Har dere noen råd i forbindelse med dette? På forhånd takk for hjelpen :)
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det er litt vanskelig å gi et kategorisk svar da reaktiviteten er individuell, men 2 brødskiver per dag er sikkert mer enn nok (alternativt 2 glutenholdige måltider (grøt?) per dag. Problemet med små barn er at så mange cøliakiske barn er negative på blodprøver (ca. 50 % er negative før 2 årsalder, og så øker andelen positive til nesten alle ved 4-5 års alder). Dersom han er positiv etter at du har gjort ham cøliakisyk på glutenholdig kost, så er det uproblematisk, men det er de barna som ikke har en positiv blodprøve som skaper hodebry. Da pleier legene å se etter andre tegn til cøliaki som vekstreduksjon, jernmangel etc., før man tar grepet og gjennomfører en tynntarmsbiopsi i narkose. Som du vet, så må han være cøliakisyk for å kunne bli diagnostisert, og det forutsetter nok gluten, lenge nok. Hos de litt eldre sier man 2 brødskiver per dag i mer enn 6 uker, så skalert ned til din sønn burde det holde med 2 glutenholdige måltider per dag i 6 uker eller til han klart fremstår som cøliakisyk, og så tar man en blodprøve (husk den lokalbedøvende "englekremen"). En negativ blodprøve behøver altså ikke utelukke cøliaki.
Bør min sønn undersøkes nøyere på grunn av emaljeskader?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Min sønn på 8 år har emaljeskader på tennene og får ekstra oppfølging hos tannlege. Han har tatt blodprøve og har vevstyper forenelige med cøliaki, men ikke positiv prøve. Jeg ble diagnostisert med cøliaki for 2 år siden, blodprøvene mine var også negative (vært negativ 3 ganger over 10 år), men havnet på gastro grunnet store magesmerter. Fikk deretter cøliakidiagnose. Bør min sønn undersøkes nøyere mtp cøliaki på bakgrunn av emaljeskader?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det finnes ulike former for emaljeskader. Tannlegen vil kunne fortelle deg om dette er typiske cøliaki-assosierte emaljeskader eller om det er mer MIH (Molar incisor hypomineralisation) som ikke er assosiert med cøliaki. Problemet med negative blodprøver og cøliaki er at man da ofte må være mer cøliakisyk og ha andre tegn til cøliaki for å bli undersøkt med gastroskopi, slik tilfelle var med deg som hadde store plager og som hadde blitt testet 3 ganger før de gjennomføre en tynntarmsbiopsi. Hvor mye gluten spiser sønnen din nå?, med deg som cøliaker på glutenfri kost og du som misstenker at han har cøliaki, går han i praksis på glutenfattig/fri kost? I såfall er dte ikke så rart om han ikke har antistoffene i blodet. Men spiser han 2 brødskiver om dagen eller 2 hvetemelsinneholdene måltider om dagen så bør du la en barnelege stå for utredningen siden du også var "seronegativ".
Hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg fikk blodprøvesvar som viste S-Anti-tTG IgA på 25 og S-Anti-Deam glia IgG på 17, Referanseområde 7 på begge. Jeg er henvist videre til spesialist, men det er jo litt ventetid. Legen mener at det er cøliaki, men nivåene er jo ikke så høye, så hvor stor er sjansen for at det faktisk er aktiv cøliaki? Grunnen til prøvene var mye mageplager og forstoppelse. Vitaminnivåene var over nedre grense på alt, så de var fine. Men jeg har skjønt at tretthet og den tåka jeg går i hele dagen også kan stamme fra dette.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Du har over 3 ganger mer IgA mot tTG enn det som er øvre normale området, og du har økning av IgG mot deamdert gliadin, så du har cøliaki til det motsatte er bevist. Men nå gjelder det å ikke teste ut effekten av glutenfri/redusert kost før du har vært hos spesialist/ på sykehuset og tatt en tynntarmsbiopsi. Som du sikkert har sett fra mine andre svar på nettpraten så ber jeg deg spise minst 2 glutenholdige måltider pr dag eller minimum 2 brødskiver pr dag til du har tatt tynntarmsbiopsien ellers kan du rote til diagnostikken ved at du delvis behandler tynntarmsskaden din slik at prøvesvaret blir inkonklusiv.(dvs at forandringene i tynntarmen er for små/ukarakteristiske til at de vil gi deg cøliakidiagnosen, selvom du har cøliaki, du har bare behandlet deg selv med glutenfri kost. Og ja, diare og avmagring etc er ikke så vanlig lenger hos de cøliakere vi nå oppdager/finner. Dine ukarakteristiske plager som "brain fog" og forstoppelse kan godt skyldes cøliakien, så hold ut, spis det du elsker av kaker og annet glutenhodlig godmat, spis deg cøliakisyk slik at sykdommen slår tydelig ut på tynntarmsbiopsien som du nok må og bør ta.
Er det noe jeg kan gjøre for å lindre plagene litt?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Takk for svar i forrige uke. Jeg skal be om skikkelig utredning når legen min kommer fra ferie. Jeg har 2 spørsmål: - Jeg har spist masse gluten i ca. 2 uker og føler meg virkelig ikke bra. Kan jeg ta blodprøve for å se om jeg har "rett" vevstype uten å vente til jeg har spist nok gluten til å teste meg for cøliaki? Dersom den er negativ, trenger jeg kanskje ikke lide meg gjennom (minst) 6 uker med plager, selv om et positivt svar ikke trenger å bety cøliaki. - Jeg leser man kan få grålig diaré av cøliaki. For min del er det mer gult (ut i fra det jeg leser på Google, kalles det fettdiaré). Kan dette likevel komme av en eventuell cøliaki? Dersom jeg skal fortsette å spise gluten i 4 uker til, er det noe jeg kan gjøre for å lindre disse plagene litt?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ja, du kan ta vevsprøve for å se om det er mulig for deg å ha/få cøliaki. Du vet da tydeligvis at denne testen har best evne til å vise hvem som har liten sannsynlighet for å få cøliaki (de som ikke har de klassiske HLA variantene som er forbundet med cøliaki), men selv om du ikke har en av de klassiske HLA-variantene, så kan du ha cøliaki med noen andre varianter også. Ta det opp med legen din og fortell om plagene. Dette med fettavføring var nok mer typisk i gamle dager hvor cøliakerer bke veldig dårlig før de ble oppdaget. Dette ser man ikke så ofte i dag, så gul avføring kan godt være en cøliaki-assosiert avføring. Det blir en vurdering av plagenes intensitet, om du har "konvertert" til å få positibe blodprøver (IgA anti tTG øker?). Dette er en klassisk doktor utredning som bør følges av legen din.
Hvor lang tid tar det før tarmtottene leger seg?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, fikk vite for to måneder siden at jeg hadde cøliaki. Hvor lang tid tar det før tarmtottene leger seg?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Det er avhengig av hvor gammel du er og hvor syk du var. Desto eldre man er og desto sykere tarmen var, desto lengre tid tar det for tarmtottene å bli normale. Mens barn kan bli normalisert på 1-3 år, tar det for voksen-diagnostiserte voksne med høye antistoffnivåer og helt avflatet tarm, lang tid å bli slimhinnefriske. Det tok. f.eks. finske voksendiatgnostiserte pasienter 10-12 år på glutenfri kost før 90 % av pasientene hadde normalisert tynntarm- Desto oftere man har "uhell" desto langsommer går tilhelingen, og mange voksendiagnostiserte pasienter blir ikke klinisk bra før etter 3-5 år på glutenfri kost, så det kan ta lang tid å bli helt frisk. Men dette varierer mye fra pasient til pasient så det er alltid vanskelig å angi hvor lang tide det vil ta å bli helt frisk.
Bør jeg be fastlegen om cøliakiutredning?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei Jeg er mann i 60-årene som lurer på om jeg bør be fastlegen om utredning i forhold til cøliaki. Vevstype er ikke sjekket, men jeg har to søsken med Dia.1, så kan muligens ha «riktig» vevstype for cøliaki. Har så lenge jeg kan huske slitt med magen, typisk syrlig illeluktende diaré med mye luft om morgenen, tarmen virker ikke «smurt» så blir ofte sårt, og kan veksle til nærmest forstoppelse senere på dagen. Raper veldig mye særlig mellom måltider, men ikke luftplager ut over det, har vanligvis lite smerter fra mage/tarm. Jeg ble pga. de plagene utredet for noen år siden rettet mot tykktarm, konklusjon var at jeg sannsynlig har IBS, da det ikke ble oppdaget «noe annet». I den forbindelse ble disse prøver tatt: I 2010 S-IgA 2,9 og S-Anti-tTG IgA [1, og jeg ser at begge prøver da var negative. Ut over det: MCV (gjensomsnitt på 105) og MCH (gj.snitt 34) har vært forhøyet i alle fall siden 2004, men både B12 og folat er innenfor ref., også HB og ferritin er bra. Jeg valgte for noen mnd siden å gå over til glutenfritt kosthold, og magen roet seg veldig raskt. Kan nå bare tenke meg tilbake på normalkost om jeg bør/skal utredes for evt sikker diagnose. For øvrig er jeg diagnostisert med: polyartritt – behandles med Methotrexate (tabl 1 g/uke) og tar folsyre daglig som kvalmestillende for det, forstørret prostata (godartet) – behandles med Tamsulosin, høyt kolesterol og avleiringer på årer i hals – behandles med Atorvastatin. Har i perioder hvert år intenst kløende utslett som kan ligne DH, vært hos hudlege men ikke blitt diagnostisert. Kan i noe grad unngå de verste utbruddene ved å være i forkant med feit hudkrem og litt Elocon krem når ille. Har nesten alltid tendens til å svimle/svartne når jeg reiser meg opp, samme kan skje om jeg går raskt opp trapper eller ved beinpress på trening er stadig nær besvimelse, har hatt det noen år, men synes det er økende. Det er utredet uten funn. Jeg antar det er ortostatisk blodtrykksfall, og kan evt skyldes medisiner. Tar tran daglig. Mitt ene søsken med Dia. har over mange år hatt ustabilt blodsukker til tross for mange forsøk på justeringer, men er ikke utredet for cøliaki. Min far var veldig plaget med magen, men ble aldri undersøkt/utredet pga. det. Har du noen innspill? På forhånd takk for svar!
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Som du sikkert forstår så kan jeg ikke diagnostisere deg over nettet, og jeg må forsøke å besvare spørsmålene dine på et prinsippielt grunnlag, selv om de er personlige. Det er riktig som du sier at personer med Diabetis type 1 (IDDM) ofte har de samme vevstypene som de som har cøliki, så du kan godt ha det, men det har ca. 30 % av oss så det er ikke så veldig spesielt. I diskusjonen om du kan ha cøliaki (kan er et stort ord) så er det viktigste at du ble utredet for dette mens du spiste vanlig mengde glutenholdig mat (?), dvs minst 2 glutenholdige måltider/ 2 brødskiver pr dag. Du har ikke IgA mangel, og har ikke noe IgA mot tTG som er selve cøliakiblodprøven. Det er noen få, oftest mindre barn, men også voksne som ikke produsrer så mye IgA mot tTG at de får forhøyede nivåer i blodet selv om de har cøliaki, men det er svært uvanelig og da ville man forventet andre tegn til cøliaki slik som jernmangel (som er det vanligste), og det hadde du ikke. Altså er det veldig lite sannsynlig at du har cøliaki som årsaken til dine plager. Plagene du beskriver er typiske for IBS, og hvetemel inneholder mye ikke-absorberende karbohydrater (FODMAP) i form av Fruktaner, og norsk hvete er vistnok spesielt rik på fruktaner (opptil 7 ganger mer fruktaner i norsk hvete enn i europeisk dyrket hvete). Når du da blir bra på glutenfri kost som i praksis betyr hvetefri kost så er det forstålig at du mistenker cøliaki, men det er mye annet i hveten man kan reagere på. Det var derfor man tidligere hadde diagnosen: ikke-cøliakisk glutensensitivitet/intoleranse, men det har vist seg at det ikke er gluten i hveten man da reagerer på, men fruktanene og muligens andre proteiner i hveten. Det finnes ingen andre tester som kan vise denne tisltanden enn via hvetemelsprovokasjon, men det er det ingen som utfører i den daglige diagnostiske rutinen. Muligens er det så nærme du kommer korrekt diagnose og at du må tilpasse kosten til en lav-FODMAP kost som i ditt tilfelle også innebærer å holde seg borte fra hvetemel-basert mat.
Er det slik at jo eldre man er, desto lenger tid tar det å bli frisk?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Jeg leser i noen av svarene at det kan ta mange år (12 år) før tarmen tilheler hos voksendiagnostiserte cøliakiere, mens den tilheler mye raskere hos barn. Men hva med for eksempel 16-17-åringer, eller 19-20-åringer? Er det slik at jo eldre man er, desto lenger tid tar det, eller blir kroppen betydelig "tregere" etter man har fylt 18 år? Jeg er litt nysgjerrig på dette.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Man har ikke gjennomført rutinemessige undersøkelser, men det man ser er at desto sykere tarmen er og desto eldre man er, desto lengre tid tar det å bli frisk fra sin cøliaki, selv på strikt glutenfritt kosthold. Det er en glidende og sikkert individuell tilhelingskurve som er avhengig av sykdomsaktiviteten og hvor lenge sykdommen har stått ubehandlet. Alle undersøkelser ser at de yngre leges raskere enn de eldre, selv om man ser på de >30 år. Det som er viktig i denne sammenhengen er at man ikke kan forvente å bli raskt frisk-frisk på glutenfritt kosthold dersom man er godt voksen når cøliakien oppdages. En 16-17 åring vil da ligge nærmere et barn mhp tilhelingstid enn en 70-åring. Selv Finnen finner at 90 % av deres voksendiagnostiserte cøliakere blir slimhinnefriske først etter 10-12 år. Desto striksere man er med dietten, desto fortere går tilhelingen.
Bør jeg holde meg til bokhvete merket glutenfri?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Med cøliaki skal man jo bare spise havregryn som er merket med glutenfri. Jeg lurer på hvordan dette er med bokhvete? Dyrkes disse i noen land på samme jorder som glutenholdig korn? Bør jeg bare spise bokhvete som er merket glutenfri, eller kan jeg spise all bokhvete (jeg spiser mye bokhvete)?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Norsk bokhvete er dyrket av bokhvetlaget som også dyrker den "glutenfrie" havren. De passer på åkrene sine og holder de frie for andre kornsorter. Jeg vet ikke hvordan dette er med bokhvete dyrket andre steder/andre land. En teoretisk mulighet for tilblanding av kornplanter er det, men bokhveten er veldig ulik kornplantene så jeg skulle tro det ikke er et stort problem. Men for å være på den sikre siden så bør man holde seg til bokhvete som er merket glutenfri, da kan man være trygg.
Er det mulig at prøvene ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, jeg har spørsmål ang diagnostisering av cøliaki. Jeg har hatt store problemer med magen siden jeg var 22 år (nå 29). Kort sagt har jeg kronisk obstipasjon, "gravid"-mage, mye luft, til tider store smerter, kvalme, utmattelse og hyppg forkjølelse/infeksjoner. Avføringsmidler fungerer ikke nødvendigvis alltid. Har ofte hatt lavt jern-nivå og D-vitamin-mangel. Sliter tidvis med ekstrem kløe og rødlig hud, noe jeg har antatt at er atopisk eksem. Jeg har hatt diabetes type 1 siden 1999. Har blitt utredet for "alt" i følge leger. Deriblant cøliaki. Jeg tok gastroskopi for 5 år siden, den viste ingenting. Nylig tok jeg blodprøver for cøliaki som viser at jeg har genet, men ikke antistoffer i blodet. Jeg har i svært lang tid (ca. 15 år) hatt det jeg vil tro er en glutenfattig kost. Grunnen til det er at diabetesen og blodsukkeret mitt har reagert dårlig på brød og andre kornprodukter, både fint og grovt. I forkant av undersøkelsene jeg har gjort (både gastroskopi og blodprøver), har jeg fått beskjed om å spise "som normalt". Så jeg spiste hva som var normalt for meg - dvs. relativt lite inntak av kornprodukter. Vil påpeke at det har vært NOE inntak, men begrenset til kanskje en gang i uken eller så. Jeg har vært forsiktig med, men ikke totalt unngått, andre produkter som inneholder korn, som man spiser i mindre mengder, som f.eks. sauser som inneholder hvetemel osv. Etter å ha lest litt på sidene deres, har jeg forstått at 1) Cøliaki er svært overrepresentert blant diabetikere og 2) For å få utslag på diagnostistikk, må man spise relativt store mengder gluten i lengre tid. Så du hadde skrevet minst 2 glutenholdige måltider og/eller 2 brødskiver daglig i minst 6 uker før undersøkelse. Dette kriteriet har jeg definitivt ikke oppfylt i forkant av mine utredninger. Mine spørsmål: 1. Bør jeg forfølge cøliaki-veien videre? Er det en mulighet for at jeg prøvene mine ikke har slått ut pga. kosthold med lite gluten? Tenker spesielt på det at jeg er diabetiker type 1, som jo statistisk viser høyere risiko for cøliaki (om jeg har forstått det riktig). 2. Hvis ja på spm 1, hva bør jeg gjøre? Som sagt har jeg i følge mine leger fått utelukket "alt" av andre diagnoser. Bør jeg gå til legen og få hjelp til å fremprovosere aktiv cøliaki og ta ny gastroskopi? 3.) Eller bør jeg bare kutte gluten og se om det hjelper? Kan det være at jeg har latent cøliaki eller "bare" glutensensitivitet? Jeg går til en ernæringsfysilog på sykehus nå, og vi har testet ut visse FODMAP-elementer uten resultat. Vi har ikke prøvd å kutte gluten ennå. Jeg kan evt foreslå dette for henne og se om jeg blir bedre. Jeg er desperat etter hjelp :) Problemene har gått så langt at det det går utover dagligdagse gjøremål. Ofte mister jeg nattesøvn pga. magesmerter. Er i full jobb, men på "dårlige magedager" er det umulig å få noe gjort. Føler meg konstant utslitt pga. mangel på søvn og smerter. Uteblir fra sosiale settinger fordi jeg ofte har vondt eller føler meg sliten og syk, og har mistet mye kontakt med venner. Var tidligere ekstrem sosial og et sosialt lim for mange. Har utrolig mange ting jeg har lyst til gjøre, men som jeg ikke orker. Håper jeg kan få noen gode råd ift hva jeg bør gjøre videre :)
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ca 5-9 % av IDDM har også cøliaki, mye fordi de deler felles risikogener for autoimmun reaksjon/sykdom. Genet for cøliaki (HLA-DQ2.5 eller DQ8) er det samme som er risikogenet for IDDM. Men dersom du har spist så lite glutenhodlig mat at din evntuelle cøliaki ikke har vært aktiv (negativ tynntarmsbiopsi) så er det veldig lite sannsynelig at det er dette som er årsaken til plagene dine. Gass, oppblåshet, variasjoner i avføringsmønster/obstipasjon er klassiske plager ved irritabel tykktarmssyndrom (IBS) som ofte lar seg behandle med FODMAP redusert mat (jeg antar du har lest deg opp på dette). Prøv med en test, en enkel elliminasjonsdiet (jeg forutsetter neste at du har sluttet å bruke kumelk da det er det første man pleier å ta bort ved obstipasjon). En slik kostendring bør selvsagt helst foregå i samarbeid med legen din og en klinisk ernæringsfysiolog som har erfaring med IBS behandling, men tilgang/ventetiden hos kliniske ernæringsfysiologer kan være et problem. Spis kun, og jeg mener kun, kylling og ris i minimum 10 dager (la oss si 14 dager). Frokost, lunsj, middag, aftens, nattmat.... Du må se litt på rismengden (bruk naturris) i forhold til blodsukkeret ditt (insulinpumpe?) og regulere insulinmengden deretter. Kyllingfilet og ris er så og si FODMAP fritt, og om du ikke blir bra eller vesentlig bedre etter 10-14 dager på KUN slik mat, så må du og legen din tenke på andre årsaker (f.eks bakteriell overvekst i tarm: SIBO). Litt disiplin kreves og du blir sikkert veldig god i å gi kyllingfilene ulike smaker (men hold deg unna løk/hvitløk etc, klassisk nei-mat mhp IBS). Dersom du blir bra/vesentlig bedre så kan du få hjelp av legen din til å finne en ernæringsfysiolog som kan hjelpe deg med å legge om matvanene dine slik at du unngår å fore opp (med FODMAP-karbohydrater) de gassdannende bakteriene som har kolonisert tarmen din, for det er i praksis det en FODMAP redusert diet gjør, den sulteforer de gass-dannende bakteriene. Men det kan væåre vanskeligere å behandle en obstipasjonsdominerende IBS enn en diare-dominert IBS, så det kan være utfordrende å finne frem til de matvarene du reagerer mest på og fjerne disse. Det er individuelle forskjeller, men mange reagerer på mye av det samme (og det finnes tilleggsmedikamenter mot obstipasjon som ikke er klassiske avføringsmidler som kan benyttes som støttebehandling). Håper du/dere finner ut av det.
Kan det glutenfrie kostholdet føre til forstoppelse?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei! Jeg fikk påvist cøliaki for 7 år siden. Jeg er flink til å passe på hva jeg spiser og at alt er glutenfritt, noen uhell selvfølgelig. Problemet mitt er at jeg er ekstremt hard i magen og vært hos legen og sjekket alt som kan sjekkes, og alt er fint. Så spørsmålet mitt er om det er den glutenfrie kosten som gjør at det er vanskelig å gå på do? Kan gå opptil tre dager uten å få gått ordentlig på do.
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Det kan være flere grunner til forstoppelse og det bør ikke være den glutenfrie maten som er årsaken, men det kan være det. Glutenfrie spesialprodukter er ofte fattige på fiber og fullkorn og for lite av det kan gi hard mage. Spiser du mye glutenfritt brød og knekkebrød er det en fordel å bake det selv for å få det grovt nok. Det finnes mange gode og sunne oppskrifter på nettet.
Mat som får i gang magen er fiberrik mat som alle typer frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter som glutenfri havre, bokhvete, hirse, quinoa og teff. Det er også veldig mye fiber i nøtter, kjerner og frø, men også belgfrukter som bønner, linser og erter. Ikke overdriv fiberinntaket i starten, men la magen bli vant til det og økt mengden etter hvert.
Det er viktig å drikke nok når man har en fiberrik kost. Det anbefales halvannen til to liter om dagen, og vann er den absolutt beste tørstedrikken. Fiber sveller og trenger nok væske for å bevege seg nedover i tarmen. Tillegg til maten så har magen/tarmen godt av at man beveger seg, siden fysisk aktivitet stimulerer tarmens naturlige bevegelser.
Et grovt og fiberrikt kosthold, nok drikke og regelmessig mosjon er de faktorene du kan gjøre noe med selv. I tillegg er det viktig med gode og regelmessige avføringsvaner. Hvis ikke dette hjelper bør du oppsøke lege for å få en utredning. Det kan være andre årsaker til ditt magetrøbbel.
Bør jeg utredes?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Beklager litt lang tekst, men før jeg kontakter min skeptiske (men veldig gode) lege, vil jeg gjerne ha et råd på om jeg bare er "hypokonder" og bør la dette ligge, eller insistere på at hun undersøker meg. Setter stor pris på svar. Jeg har de siste 2 årene slitt mye med løs mage, utmattelse, og det føles som jeg blir voldsomt trøtt etter jeg har spist. Jeg blir også veldig kvalm og ømfintlig for lys, og deprimert. Ved en tilfeldighet spiste jeg noen dager nesten bare rent kjøtt og yoghurt, og kviknet til, og skjønte da det kunne ha sammenheng med maten. Jeg tok det opp med legen, som sa "jeg tror ikke det har sammenheng fordi du har ikke typiske symptomer på det å reagere på mat. Det slår hovedsalig ut i mage-tarm systemet" (jeg fokuserte mest på at jeg ikke kjente meg like tung og utmattet, som var det mest hemmende). Men hun sa jeg kunne prøve selv å eliminere matvarer. Jeg kuttet gluten og laktose (uvitende om at man burde kutte en ting om gangen), og opplevde for første gang på det jeg kunne huske at jeg fikk energi av å spise. Det var som om jeg kjente jeg kviknet til i stedet for å sløves ned under/etter måltider, og jeg klarte til og med å trene. Da jeg innførte det igjen etter noen uker, merket jeg at jeg reagerte på begge deler, og det ble verre og verre uke for uke, til jeg ikke klarte stå oppreist lenge nok til å handle uten sittepauser. Jeg fjernet det fra kosten igjen og har nå levd 6 mnd uten gluten, men fra etter ca 2 mnd har laktose vært problemfritt igjen. Siden jeg ikke har noen diagnose, klarer/vil jeg ikke slå meg til ro med at jeg bare skal leve glutenfritt, og har nå kjørt på med glutenholdig mat siste uken, og ønsker etter hvert å prøve å få en utredning. Om det så er IBS vil jeg vite hva jeg forholder meg til. Men det som er så rart er at det har gått fint å spise gluten i flere dager. Først etter ca. 5-6 dager begynte jeg å reagere i tarmsystemet, og først nå etter ca. en uke begynner jeg å bli veldig kvalm, sliten, vondt i hodet og øynene osv, men er langt fra der jeg var i utgangspunktet. Det er vel rart om jeg virkelig reagerer på maten? Jeg lurer fælt på om hun har rett i at det ikke har sammenheng og at jeg bør gi meg å mase om det, eller insistere på at hun utreder meg. Eller vil hun tro meg ennå mindre når jeg tålte det fint i flere dager? Hilsen forvirret
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Jeg synes du skal utredes, men cøliaki-diagnosen kan kun stilles på en aktiv cøliaki og da må man spise nok gluten og spise det lenge nok til at tarmen viser frem sine forandringer. Man pleier å si at minimum 2 brødskiver eller 2 glutenhodlige måltider om dagen holder mhp mengde, men det skal spises i minimum 6 uker før man gjør en tynntarmsbiopsi. En utredning for cøliaki starter helst med noen blodprøver,men igjen da må cøliakien være aktiv, så desto mer gluten du spiser desto lettere er det å reaktivert cøliakien og bli tydelig cøliakisyk. Klassik matallergi viser seg på mage-problemer, cøliaki derimot har endret kliniske fremtoning da vi nå diagnostiserer andre kliniske cøliaki-varianter enn de som fikk diagnosen før (det er ca 2.5 ganger flere udiagnostiserte enn diagnostiserte cøliakere). Plagene dine er forenlig med cøliaki, så en utredning er på sin plass men først må man passe på at du har spist nok gluten lenge nok til at man kan forvente at du har tegn på cøliakisykdom. Tar men HLA-DQ status på deg og du ikke har de klassisk HLA-DQ2.5 og DQ8 vevstypene som er forbundet med cøliaki så er det liten riskiko for at du har cøliaki. Men har du f. eks. HLA-DQ 2.5 så kan du ha cøliaki, men det er ikke så stor risiko for det siden 25-30 % av oss har denne vevstypen. Deretter er det endel blodprøver (IgA autoantistoff mot tTG (alias mot transglutaminase-2) og IgG mot deamidert gliadin) som kan vise om du har cøliaki. Men overlat dette til legen din, de vet hva de skal gjøre og er det ikke cøliaki så kan du fortsatt spise glutenfritt som delvis behandling for en mulig IBS (mye FODMAP karbohydrater (fruktaner) i norsk hvete). Lykke til
Må jeg leve så "superstrikt"?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, Jeg har cøliaki og har levd superstrikt i to år nå. Men må jeg egentlig det? Kan jeg ikke bruke samme rømme som andre hvis skjeen kom borti tacolefsa? Eller hvis noen tar i salaten med fingrene. Jeg får ingen symptomer hvis det skjer.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Fint du holder en streng glutenfri linje, men du reagerer ikke på mikrospor av glutenholdige produkter. Ta bort synlige smuler fra rømma (smøret) (og bruk din egen skje/kniv). Fingrene roter ikke rundt i salatbopllen, de plukker vel med seg det de skal ha så de som ligger igjen er uberørt. Mange cøliakere reagerer ikke akutt på selv store mengder gluten, men de har cøliaki like mye som de som reagerer akutt. Dersom de som ikke reagerer akutt fortsetter å spise små mengder glutenhodlige produkter (for det kan jo ikke være så farlig fordi jeg reagerer jo ikke) så vet vi at de vil få tilbake sykdommen sin, det tar bare litt tid, og plagene kommer snikende og det behøver ikke være tarmplagen som da dominerer, da kan det være slitenhet, hjernetåken, diffuse plager man ikke ser har noe med en langsom reaktivert cøliaki. Livet skal leves og det kan være vanskelig nok å spise glutenfritt i hverdagen, så for overreaksjoner for å unngå usynlige forurensninger kan gjøre livet vanskelig og muligens er det ikke nødvendig i forhol til de mange som ike klarer å oveholde dietten. Du må nok fortsette med glutenfri kost, men superstrikt må ikke bety at du skal ha en overreksjon mot potensielle forurensningskilder som ikke egentlig betyr noe. Det burde holde at du ikke bevist spiser noe du vet (kan) inneholder gluten. Du kan også anse alt som inneholder eller om du regner det ut som kan inneholde mindre enn 20mg gliadin pr kg//liter vare som glutenfritt.
Forslag på vodka som er potetbasert og 100 % glutenfrie øltyper?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei, jeg har non-cøliakisk glutenenteropati og merker at når jeg drikker alkohol er det ofte jeg får reaksjoner til tross for at det jeg drikker skal være enten destillert til det er glutenfritt eller at det er merket som glutenfri øl. Jeg har derfor funnet ut at jeg må holde meg til de produktene som har 0.00 ppm gluten i seg. Det å finne produkter som oppfyller dette har jeg opplevd som vanskelig. Har dere noen forslag på vodka som er potetbasert og ikke kjørt gjennom samme produksjonslinje som produkter med gluten, og 100 % glutenfrie øltyper? Skulle ønske det var enklere å finne informasjon om dette.
![Lise F. Pedersen](/resources/personer/Lise2.jpg/square)
Vi har dessverre ikke noe kjennskap til dette, da det er ikke pliktig å merke alkoholholdige drikker med ingredienser. Det kan hende det finnes på markedet, eller du kan bestille det via Vinmonopolet. Vinmonopolet er også de som har mest kunnskap om dette. Du kan chatte, ringe eller sende e-post. Her finner du kontaktinfo: https://www.vinmonopolet.no.
Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha cøliaki
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Jeg er 15 år, har HLA DQ2 og anti IgA TG2 på 21, men anti gliadin (IgG) på 7 (alstå negativ tror jeg). Har mye luft i magen og vokser ikke som jeg skal. Har likevell ikke noen klassiske symptomer som diaré eller voldsomme mageplager (er ganske ofte litt hard i magen, men om jeg løper eller er nervøs blir jeg derimot veldig løs som er ganske normalt tror jeg), og andre dager har jeg avføring ofte eller mye. Men det er vel normalt at det varierer litt hos alle? Føler at jeg ikke har vondt nok til å ha det liksom? Men holder på å bli utredet for det.. Er det sansynlig at jeg har det?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ja, du har sannsynligvis cøliaki.
Med en klar positiv IgA anti tTG (3 ganger over øvre normale grense) hos en HLA-DQ2+ 15-åring som ikke vokser som de andre, så er dette veldig sannsynlig cøliaki. IgG mot deamidert gliaidn-peptider er en mer uspesifikk test. Det er ofte ikke magevondten som preger ubehandlet cøliaki i disse dager, selvom det kan være diare som dominerer (noen ganger forstoppelse). Mer vanlig er det at plager som ikke er knyttet til magen dominerer. Diffuse plager som det er vanskelig å sette ord på, som man som oftest oppdager etter at man har startet på glutenfri kost for det er først da man vet hvordan det egentlig skulle vært. Manglende energi, tretthet, "hjerne-tåke", kvalme, uvell, og selvsagt ustabile avføringsvaner, er plager som man oppdager at man hadde som ubehandlet cøliaker siden de pleier å bli borte på glutenfri kost.
MEN, og dette er faktisk veldig viktig, nå må du IKKE redusere mengden glutenhodlig mat du spiser for å teste dette ut. Nå gjør du det motsatte, nå spiser du brød/loff, pizza, boller og spagette etc hver dag, minst 2 ganger om dagen i tiden du nå utredes og kos deg over alt du kommer til å savne når du begynner med glutenfri kost, i tiden frem til du skal ta tynntarmsbiopsi. For du må få fram de karakteristiske cøliakiforandringene i tynntarmen skal de klare å stille diagnosen på deg. Man kan kun stille diagnosen på aktiv cøliakisykdom og det forutsetter at du spiser nok gluten. Mange havner i den frustrerende mellomsituasjonen at de har redusert på glutenmengden de spiser i ventetiden mot tynntarmsbiopsi, som er det samme som å delvis behandle sin cøliaki og tynntarmsbiopsien kan da vise bare svake sykdomsendringer (kalles Marsh-grad 1). En slik svak endring er ikke cøliaki spesifikke og da kan man ikke stille diagnosen cøliaki selvom dine andre plager og klar positiv IgA anti tTG ville gjordt at Marsh-1 forandring i tynntarmen også burde kvalifisere til cøliakidiagnose, men ikke ovenfor NAV og det etablerte medisinske miljøet forlanges det minimum Marsh-grad-2 forandringer i tarmen for å stille diagnosen cøliaki. Det forusetter at du spiser nok gluten til tvinge frem en tydelig cøliaki-sykdoms-prosess i tarmslimhinne. Du må faktisk spise deg cøliakisyk (ja jeg vet det høres ille ut, men slik er det faktisk). Om skulle det vise seg at du, mot formodning, ikke har cøliaki så gjør det jo ingenting om du har fråtset i bakevarer. Informer legen din om at du har forstått at du må spise gluten frem til du har tatt tynntarmsbiopsi, da vil han/hun muligens si at 2 brødskiver om dagen, eller 2 glutenhodlige måltider om dagen minimum 6 uker skal holde, og det er riktig det, det holder for de aller fleste, men for å være på den sikre siden så anbefaler jeg at du spiser så mye glutenhodlig mat du orker/klarer, og blir du syk(ere) av det så si fra til legen din så kommer du muligen raskere til tynntarmsbiopsi. Ventetiden varierer veldig fra sted til sted.
Kan jeg ha cølliaki?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Har forhøyet anti IgA tTG på 3* normal (22) og vevstype HLA DQ2, men anti IgG var normal (men grensehøy 7). Kan jeg ha cølliaki?
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Slik jeg leser spørsmålet så har du IgA anti tTG (alias TG2) på 3 som er normalt siden denne verdien (oftest units pr ml = U/ml) skal være < 22 hos dere, så du har en normal mengde med autoantistoffer mot tTG. Du har HLA-DQ2.5, men som du vet det har 30% av alle så det sier lite, kun om du ikke hadde DQ2.5 eller DQ8 hadde det hatt betydning for risikoen fr\or å kunne ha cøliaki. Du skriver: "anti IgG var normal" og det tolker jeg som at du mener at IgG mot deamidert gliadin peptider var normal, men oppunder normale grense. Og så lurer du på om du kan, og du benytter det store ordet KAN, ha cøliaki. Det enset jeg får vite er at du bærer en bestemt vevstype som veldig mange har, og >90 % av de som har denne vevstypen (HLA-DQ2 eller DQ8) får ikke cøliaki. Så har du heller ingen spesiell økning av de karakteristiske antistoffene man pleier å bruke for å diagnostisere en aktiv cøliaki. Jeg forutsetter at du spiser nok glutenhodlig mat til å kunne ha en cøliakireaksjon, for spises det lite til ingen glutenholdige måltider så behandles cølaikien og de objektive tegnene på sykdom blir mer eler mindre borte. Det er veldig lite sannsynlig at du har en cøliaki, men sikker kan man aldri være siden dette er avhengig av mengden gluten du spiser. Så derfor er det store ordet KAN et vanskelig spørsmålsord fordi du kAN selvsagt ha cøliaki, men sansynelig er det ikke. Du har en veldig liten sjangse til å skulle ha det med de prøvesvarende du har, så i praksis ikke tenk på cøliaki som årsaken til de plagene du eventuelt har.
Kan tarmplagene skyldes DH?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Jeg fikk beskjed for ca 2.5 år siden at jeg har DH. Hudlege jeg har vært hos har aldri klart å påvise sykdommen ved prøver, men jeg tror nok han har rett i og med at jeg får de berømte blemmene og kløen ved inntak av gluten, og noen ganger om jeg får i meg mengder med jod. Jeg har i flere år vært plaget med magen også. Vekslende løs/hard avføring. Like før påske nådde dette problemet nye dimensjoner med lagt hyppigere dobesøk enn noen gang tidligere i tillegg til blodig og slimete avføring. Etter mye om og men måtte legen min ta meg på alvor (tror hun innbiller seg at jeg finner på ting for å være sjuk, så jeg må bestandig krangle meg til å bli tatt på alvor), og jeg fikk levert avføringsprøve. Svaret på prøver jeg fikk var i denne duren: "avføringsprøven på calprotecin viser at betennelsesituasjon i tarmen er kraftig forhøyet 1573." Kan dette skyldes DH eller er det mest sannsynlig en ny sykdom som f.eks. ulcerøs kolitt eller Chrons? Jeg er forøvrig henvist til kolonoskopi. Kan legge til at autoimmune sykdommer i familien er utbredt. Sle lupus, Sjøgrens, MCTC, polymyositt, leddgikt osv.. Håper du kan bidra til at jeg blir litt klokere.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ikke DH eller cøliaki som er årsaken til tarmplagene dine. Du får avvente til kolonoskopien er utført, det gir deg nok svaret.
Kan han spise mat merket med stivelse?
![](/resources/layout/icons/comments.png)
![](/resources/layout/icons/comments-active.png)
Hei. Gutten vår fikk diagnosen cøkiaki for tre år siden. Ved forrige måling var transglutaminverdien på 24. Gangen før på 20. Når han fikk diagnose så var verdien høyere en skalaen viser, så det har vært nedgang selv om vi føler det går sakte og nå litt opp igjen. Et tilbakevendende spørsmål hjemme hos oss og som jeg ser ellers i forum er dette med stivelse. Kan han spise mat merket med stivelse eller hva er greit? Jeg blir så usikker. Hva med spor av gluten eller spor av hvete - bør vi unngå dette når verdiene er slik de er? Legen sier at kanskje disse verdiene aldri vil normalisere seg - det gjør ikke de for alle. Kan legge til at gutten har god appetitt, god vekst i høyde og vekt, men klager en del på magevondt, som ikke er så lett å adressere.
![Trond S. Halstensen](resources/personer/ncf-nettprat.png/square)
Ikke lett å vite, og dette er aldersrelatert, men det er mange frstelser der ute (og det får dere ikke ut av ham) så man må nesten bare akseptere det. Presser man for hardt mhp kosten i pre-pubertet så risikerer man en reaksjon hvor de gir f... senere og det er ikke bra. Så det er ikke så lett. Vi har vel antatt at hvetstivelse ikke inneholder nok gluten til å være årsaken til plager når man spiser hvetestivelse, men at det heller er hvetstivelsen med dets innhold av FODMAP-karbohydratene Fruktaner som kan gi plager hos enkelete, men vi vet ikke siden ingen har testet dette ut ordentlig. Andre kilder til glutenholdig mat?