Spør våre eksperter

Litt avhengig av alder, men det tar tid å bli helt frisk fra en aktiv cøliaki, ofte mange år (på GFD). Men når du får nye mageproblemer så behøver ikke det være pga glutenforurensninger, du kan få andre mageproblemer pga andre mekanismer i tillegg. Slik som IBS (iritabel tykktarmskatar) pga konsum av ikke-absorberbare karbohydrater (FODMAP). Indisk take away kan inneholde gluten så det bør du spørre spesifikt om det. Marsh 3 betyr bare at du har en cøliaki-lesjon i tynntarmen, og den vil heles på GFD.

Nei det øker ikke risikoen for cøliaki, men å være HLA-DQ2.5 homozygot, øker muligheten, men igjen det er svært mange ikke-cøliakere som også er HLA-dq2.5 (ca 30 % av oss er det).

Det finnes en del glutenfrie produkter uten rismel, men det er kanskje ikke så lett å finne de når man står i butikken. Bruk gjerne nettet og orienter deg på forhånd. Ingredienslistene til alle typer matvarer finner du på nettet.

En del av de glutenfrie melmiksene inneholder rismel, men det finnes også uten. Mikser med hvetestivelse inneholder sjelden rismel, så de kan du bruke. Produsenter som «Det glutenfrie verksted» og «Naturlig glutenfritt» selger naturlig glutenfritt mel som bokhvete, teff, havre, quinoa, amarant, m.fl. De er jo rene og ublandede og inneholder derfor ikke rismel.

De fleste av brødene og bakervarene til Fria inneholder ikke rismel, fordi de har hvetestivelse som hovedingrediens. Les ingredienslistene for å være helt sikker.

Det er også mange ulike typer frøknekkebrød som ikke inneholder rismel.

Ja, og du må nok ikke forvente så veldig sterk fremgang, det tar tid å bli frisk fra sin cøliaki, så forbered deg på at du blir vesentlig bedre de første 3-6 mnd, så langsomt bedring i opptill 3 år før du er "normalisert".

I utgangspunktet ja, gluten må spises for å gi plager hos cøliakere.

Plagene dine er forenlig med cøliaki, men de må sees i  sammenheng med blodprøvene dine, og hvor store forandringene du hadde i tynntarmen (tynntarmsbiopsien).

JA, men for sikkerhetsskyld bør man vaske rotgrønnsaken så det ikke følger brødrester med på rotfrukten.

"Blodprøve på over hundre" kan tolkes som at IgA mot transglutaminase (cøliaki blodprøven) nivået ditt var > 100 U/ml (skal normalt være < 7 U/ml hos f, eks Fürst laboriatorier), og da er den veldig forhøyet og du har cøliaki til det dobbelte er motbevist. Når biopsien er tatt og du har så mange plager, og et såpass høyt blodprøvesvar så ville jeg antatt at man har informert deg om at du kunne starte opp med glutenfri mat. Men det forutsetter at blodprøvesvaret er slik jeg tolker informasjonen fra deg. Det er noen laboriatorier som bruker et annet system og da er 100 ikke så veldig høyt.  Dersom dine plager skyldes cøliaki må du forvente at det tar tid å bli helt frisk, ofte 3 år før man er føler seg helt frisk igjen (og enda lengere før tarmen er helt frisk).

Det kommer nok på hvor lenge du har spist glutenfritt og hvor dårlig du var, da det tar tid å tilfriske fra en cøliaki i voksen alder. Desto mer gluten, desto bedre og 3-4 uker er bedre enn ingenting, men helst ønsker man at man spiser gluten i minimum 6 uker. Mange responderer raskt, men ikke alle så dette blir det en avggjørelse du må ta, om det å spise gluten i 3-4 uker og riskikere at biopsien blir inkonklusiv, evt så kan du øke mengden gluten i tiden fram til du skal ta biopsi for å kompensere for at du "bare" glutenprovoseres i 3-4 uker. Det å få time til gastroskopi med tynntarmsbiopsi kan være vanskelig så det er ikke sikkert du kan flytte den 2-3 uker frem i tid, men det hadde vært det beste.

Poenget med å bli glutenprovosert før man tar tynntarmsbiopsi er å gjøre deg cølikisyk, dessverre. Man må altså bli så syk at biopsien viser det den skal vise ved aktiv cøliaki. Jeg skulle nok tro at "legepåtvunget", glutenfremprovosert cøliaki-sykdom er sykemeldingsgrunn, da du jo er blitt syk, og dette gjøres i forbindelse med en medisinsk diagnostisk prosedyre. Du kan dessverre ikke ta noe for å bli mindre syk, da poenget er at du spiser nok gluten, lenge nok, til at du har forandringer i tynntarmen. Det man av og til ser er at pasienter reduserer på gluteninntaket forutfor tynntarmsbiopsi til en slik grad at man ikke får er konklusivt svar, og da er man nesten like langt for da må man bli glitenprovosert en gang til eller fortsette å spise glutenholdig mat skal man kunne få en sikker diagnose.

Det er ikke så enkelt å svare på hvordan man bør gå frem. Nå virker det som om legen din først vil ha deg syk, for å se om du faktisk reagerer, for så å ta bort det du mener du reagerer mest på. Men, dersom du har en FODMAP-indusert IBS så er det totalmengden av såkalt ikke-absorberbare FODMAP-karbohydrater du spiser i løpet av en ca. 10 dagers periode som avgjør om tarmen "starter å leve sitt eget liv" - at du får diareplager + +. Disse FODMAP-karbohydratene kan komme fra mange ulike kilder, så da må man forsøke en elimineringsdiett med nesten total FOODMAP-fri kost en 10 dagers tid for å se hva som blir igjen av plager (disse endringene går langsomt, ca 10-14 dagers perioder). En slik elimineringsdiett kan f.eks. være å bare (BARE) spise kyllingfilet og ris morgen, middag og kveld (puh), til plagene opphører. Er plagene der fortsatt etter ca 10 dager på denne veldige begrensende dietten så er det neppe en FODMAP-indusert IBS som er årsaken til plagene, og man bør lete etter andre årsaker.

Slike kostendringer bør foregå i samarbeid med legen din og helst styrt via en klinisk ernæringsfysiolog, dersom du har tilgang til dette. Utfordringen kan være at dersom du blir frisk av denne elimineringsdietten, så skal du tilbake på en FODMAP-redusert diett og du må være klar over at symptomendringer kommer langsomt (ca 10-14-dagers perioder), så dersom du igjen får plager så må man redusere de(n) mest FOODMAP inneholdende matingrediensen du har introdusert i kosten (finnes masse lister på internett over hvilke matvarer som er FODMAP-rike). Hos noen er det en kombinasjon av spesifikk intoleranse/IBS så de klarer å identifisere hvilken matvare de reagerer spesielt på, ofte er det også klassisk FODMAP-rike matvarer som løk, hvitløk, sopp, epler etc. 

Selvsagt kan man også ha klassisk matvareallergier, men gjentatte store kliniske undersøkelser har vist at selv om ca 20-25% av befolkningen mener de reagerer på en spesiell matvareingrediens, så er det kun ca 2-2,5% som faktisk reagerer dersom de spiser den angjeldende matvaren uten å vite det (såkalt dobbelt-blindet placebo-kontrollert matvareprovokasjonsforsøk). Så "ekte" IgE-mediert matvareallergi er relativt sjeldent hos voksne.

Håper du og legen din finner ut av det.

Dersom du vet du lever glutenfri, burde man tenke at smertene har annen årsak, og utrede det som om du ikke har cøliakisykdommen (siden du er frisk fra den på GFD).

Mange har IBS-relaterte mageplager/smerter, så legen din og du burde muligens se litt nøyere på denne tilstanden (irritabel tykktarmskatar).

Hvilke andre tester som er relevante for deg som nydiagnostisert cøliaker (antar du ble diagnostisert hos en gastroenterolog, med biopsiverifisering), er avhengig av alderen din og hvor dårlig ernært du evt er. Jernmangel er den vanligeste mangelen man har pga cøliaki, men mange av oss, cøliakere inkludert, har mangel på endel andre vitaminer og sporstoffer som D-vitamin og, viser det seg, jod. Jeg anbefaler alle å ta en multivitamin tablett eller tilsvarende pr dag som sikrer D-vitamin og Jod (+ andre småting som sink, magan, etc), særlig er det viktig å ha god D-vitamin tilgang (tran f.eks er bra) siden D-vitamin brukes i  immunreguleringen og mangel er diskutert å bidra til den høye forekomsten vi i nordeuropa har av autoimmune sykdommer. Cøliakere har, som du kanskje vet, økt tendens til å få andre autoimmune sykdommer.

Jern kan det være vanskelig for kvinner å få nok av, så man bør prøve å bruke naturlig jern-rike matvarer som lever, blodmat og selvsagt kjøtt (jernet i disse tas bedre opp av tarmen). Jernpreparater er ofte det man bruker, men det fører ikke alltid til målet og de kan ha endel bivirkninger (forstoppelse f. eks.).  Legen din bør undersøke din ernæringsstatus og finne ut om du mangler mer enn bare jern, og så får man ta det derfra. Lykke til.

Dersom han skal testes for allergi mot hvete og havre så måles IgE (allergi-antistoffet) mot hvete, og da kan det være en fordel at han ikke har konsumert glutenfrie hvete-bestandeler på en stund, da IgE nivået stiger i blodet etter opphør av konsumering pga redusert forbruk. Men en evt allergi mot andre bestandeler av hvete enn gluten og havre kan neppe forklare hvorfor antistoffnivået hans ikke synker som forventet.

Det kan du. Både kakaomasse og soyalechitin er glutenfritt.

Nei vi har ikke data på dette, men vi antar det er like vanlig å ha en form av havre-intoleranse som i befolkningen og da angis det (uten at jeg har sett noen gode undersøkelser på det) at ca 5-10% av befolkningen reagerer på havre på en eller annen måte. I hvetestivelsen er det andre ting man kan reagere på, inkludert FODMAP-karbohydratene Fructaner som gir en IBS reaksjon, som vi antar er endel av hvete reaksjonen hos ikke-cøliakerer, og muliges også hvetstivelsesreaksjonen hos cølikere. Det er også beskrevet klassisk IgE mediert hveteallergi hos cøliakere så den ene reaksjonsformen utelukker ikke den andre.

Cøliaki og insulinavhengig ungdomsdiabetes (IDDM/diabetes type-1) har en felles risiko i sin tilbøylighet til å utvikle autoimmune sykdommer delvis gjennom felles risko via de samme vevstypene (HLA-DQ2.5 og HLA-DQ8). Man får ikke denne formen av diabetes gjennom å spise sukker, usunt eller å spise mye. Det eneste man kan gjøre er å passe på at D-vitaminnivået er tilfredstillende og det betyr i praksis en multivitamin tablett om dagen (da det styrker reguleringen av immunsystemet = hemmer autoimmun sykdomsutvikling). 

Jeg vet ikke hva som er feil med deg, og jeg kan dessverre ikke diagnostisere deg over nettet. Dette er opplagt en oppgave for legen din, så du må nok ta dette opp med fastlegen din.

Det er et veldig relevant spørsmål du har der! Mange føler seg nok litt «lurt» etter å ha spist glutenfrie brød som man har trodd har vært sunne - men som viser seg å ikke være det. Hvis man har et kosthold som består av en stor andel glutenfritt (usunt) brød, kaker, kjeks og tilsvarende, bør man kanskje tenke seg om og gå inn for en endring.

Å tenke at du er feilernært er kanskje å ta litt i. Husk at brødmaten bare er en del av det totale kostholdet. Frukt, grønnsaker og bær, kjøtt og fisk, belgfrukter, nøtter og frø er også inkludert i de fleste nordmenns kosthold. Det at du tilsetter frø i brødene dine gjør jo at næringsinnholdet øker, men du bør være klar over at fettinnholdet også øker - selv om det er for det meste det sunne umettede fettet det er snakk om. Men ta gjerne en helsesjekk hos legen for å se om du har noen mangler. Det er det lurt å gjøre med jevne mellomrom uansett, og ikke bare for de med cøliaki.

Men tilbake til det med brødene. Glutenholdige brød inneholder som oftest en stor andel fullkorn i form av sammalt mel, noe som er lett å se utfra hvor mange «kakestykker» de får på Brødskala’n. Det er imidlertid ikke et krav fra myndighetene å oppgi mengden fullkorn i brød, derfor er jo Brødskala’n en super og enkel måte å se om et brød er grovt.

Når det gjelder glutenfrie brød er det ikke like lett å se om det er grovt eller ikke. Forskning viser at mange GF brød inneholder mer stivelse, mindre fullkorn (og det er jo der vitaminene, mineralene og antioksidantene befinner seg), mindre protein og mer fett og salt sammenliknet med glutenholdige brød. Dette skyldes at fullkorn/sammalt mel erstattes av stivelse, fortykningsmidler og tilsatt fiber i glutenfritt. Stivelse er en veldig næringsfattig og høyt prosessert råvare som gir rask blodsukkerstigning og et svingende blodsukker, og over tid kan denne typen kosthold gi økt risiko for overvekt.

Det beste rådet jeg kan gi er å bruk mer fullkornsmel når du baker slik som for eksempel glutenfri havre, hirse, teff, bokhvete, quinoa og amarant. Da øker du vitamin- og mineralinnholdet, fiberinnholdet, proteininnholdet og reduserer mengden stivelse. Ellers så er det lurt å spise for eksempel havregryn til frokost, og passe på å spise sunt for øvrig. Grønnsaker, frukt, bær og belgfrukter er fiberrike, og inneholder mye vitaminer, mineraler, antioksidanter og mye annet sunt som kroppen har godt av og er en godt supplement til fullkornet.

Å arrangere et infomøte kan være vanskelig å gjennomføre for såpass mange medlemmer. Men benytt deg gjerne av de tilbudene vi har utenom nettpraten slik som telefon eller e-post og vi svarer deg så godt det lar seg gjøre. Vi har også mange andre gode tilbud som medlemsbladet glutenFRI, digitale foredrag og mye annet.

Cøliakere med migrene har også aura . Av ca 850 cøliakere med hodepine hadde de fleste spenningshodepine (52%), 32% migrene uten, og ca 14% hadde migrene med aura.  Ca halvparten blir bedre på glutenfri kost. (https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30893404/)